Gå til innhold
Hundesonen.no

Tabris

Medlemmer
  • Innholdsteller

    4,007
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    9

Innlegg skrevet av Tabris

  1. Takker alle for svar fremdeles, bare å fortsette. Men jeg synes det er litt uinteressant å diskutere mitt forhold til å påføre hunden ubehag, ekke det som er saken. Jeg kommer til å ta i bruk ubehag om jeg må, men kjekt med andre alternativ også :)

    Jeg har ikke prøvd dette selv enda, men fikk tips om å bruke den såkalte "kindereggmetoden". Det er en måte å avlære bjeffing på (og andre ting, som f.eks trene passering) ved hjelp av positiv innlæring.

    Her er lenke til en artikkel som beskriver metoden i detalj.

  2. Det trenger ikke en gang være mynder eller andre avlede jakthunder for at slikt kan skje. En gang jeg gikk tur med en schäfer unghund, så vi en liten fugl trippe i grøfta. Før jeg forsto hva som skjedde, så hadde schäferen bykset frem og klakket tennene over fuglen. Jeg hadde aldri i mitt lov trodd at en stor og tung schäfer noen gang ville klare å ta en fugl!

    Min mor er vokst opp på gård, og de hadde en collie (ikke BC, men vanlig collie) som gårdshund. En kveld snek det seg en røyskatt inn på gården. Min morfar skulle ut og ta den, men collien pilte forbi ham, grep røyskatten over ryggen og knuste ryggraden på den i løpet av et øyeblikk. Disse instinktene ligger der også hos de rasene hvor vi ikke forventer det.

  3. Jeg forstår godt hva Sandy og Hermes mener, jeg. Vi mennesker går jo selv på jakt (med hund, i tillegg) og dreper dyr vi ikke har behov for. Vi avler opp og dreper dyr hver dag for kjøttet deres, og de lever under forhold som så absolutt kan diskuteres, dyrevelferdsmessig. I denne sammenhengen klarer jeg ikke reagerere så voldsomt på at en hund gjør hva som er naturlig for den og en fugl eller hare må bøte med livet på grunn av det. Det en due går gjennom i det den blir bitt i hjel av to hunder er ikke særlig verre enn hva kyllinger og høner går gjennom hver dag hos oss mennesker. Eneste forskjellen er at dua faktisk har en sjanse, og at den har levd et naturlig liv før den døde.

  4. Vi fikk Ozu som valp i høst, og naiv som jeg var, så var jeg redd for hvordan han ville takle den kommende vinteren med valpepels og alt. Men det viser seg jo at han er en skikkelig polarrev som leker jordrotte i snøen når gradestokken viser tolv blå, og har aldri brydd seg om verken snø, hagl, regn eller vind. Og når vi kommer inn fra en kald tur i minusgrader og rim på alle trærne, så legger han seg helst for å sove der det er kaldest og mest trekkfullt (som f.eks ved ytter- eller terrassedøren).

    Så da har jeg fått en annen bekymring - hvordan i alle dager vil han takle sommervarmen? Nå bor jeg langs kysten, så vi har jo aldri de ekstreme temperaturene. Men vi kan fort få en varmebølge på 20-25 grader i et par uker sommerstid. Jeg vet jo fra tidligere hunder at jeg forsøker å unngå tur når solen er på det varmeste, (jeg liker selv ikke å være for mye ute når det er for varmt, så det blir ikke aktuelt for min del heller). Men jeg har jo lyst til å gå noen fine sommerturer når været er pent (og ikke for varmt).

    Dere andre som har japanere - hva er deres erfaringer med hvordan de takler varme?

  5. Jeg har lenge hatt lyst på sheltie, og jeg sto egentlig mellom dem og japaner når vi skulle ha valp nå. Men samboer er ikke så begeistret for dem, så det blir nok ikke så aktuelt.

    Angående lapphund, så er jeg solgt når det gjelder svensk lapphund.

  6. Selvsagt Tabris! :) :)

    Da legger jeg ut noen bilder av min første hund, Vinnie. Litt info:

    - Jeg fikk henne gjennom FIDO som valp. De fikk inn tispemor med valper.

    - Jeg har dermed sett moren, og vet èn rase hun garantert er blanding av og to raser som FIDO gjettet på utenom

    - Hint om rasen jeg vet om: Vinnies farger er fra morsiden. Moren var lik henne, men mer langstrakt, mindre kompakt og mer elegant. Ikke en veldig utbredt rase, og en jeg sjelden har hørt om blandinger fra.

    - Jeg har truffet ene broren til Vinnie, og han var langhåret

    - Av gemytt var Vinnie svært energisk, skikkelig "gladhund", veldig leken og hadde masse energi. Hun var lettlært og veldig oppmerksom på meg. Kunne ha henne løs overalt, adlød på sekundet, men stakk av og streifet gjerne hvis jeg ikke fulgte med henne. Hun ga meg den oppmerksomheten jeg ga henne.

    - Hun var mellomstor. Jeg målte mankehøyde en gang. Husker ikke helt, men hun var 40-noe.

    - Siden moren var mer høyreist enn Vinnie, så gjetter jeg på at faren ikke kan være høyere enn middels stor.

    Her er noen bilder:

    196297_18081521720_6622_n.jpg

    1977_61033576720_3563_n.jpg

    190727_18081581720_7211_n.jpg

    Noen som har noen forslag? :)

    • Like 1
×
×
  • Opprett ny...