Tabris

Forsøker å se hvilket spill det er, men får det ikke til.

The Others. Beste skrekk/thrillerfilm jeg har sett.

Denne diskusjonen blir litt enten/eller, synes jeg. Det er jo ikke slik at enten får ikke hunden markere i det hele tatt eller så får den markere ukritisk overalt til enhver tid med eier på slep. Debatten blir mer interessant hvis vi kan holde oss mer i realiteten som vi skriver om enn i ytterpunktene.

Den mentale stimulien for min valp de første ukene var som regel på turene. Jeg lekte inn småtrening også, men ellers var turer i nabolaget nok. Lære å kjøre bil, se på alle folkene som går forbi, treffe noen hunder, lære seg luktene i nabolaget, se på alle bilene som kjører forbi, alle folkene som går inn og ut av butikken... slike ting var nok til at han sloknet i flere timer etter en 15-minutters runde ute.

Jeg ville trodd snusing, markering og slikking var en del av trivselen for en hannhund. Det å trimme bena (og kanskje også hodet) er jo bare en del av kosen med turen for en hund.

Jeg begrenser også min hund på dette, fordi vi ellers ville stoppet annenhver meter, men synes jo han skal få lov til å være hund også. For hans egen trivsel, rett og slett.

Spørsmålet er jo om dette får negative konsekvenser. Vil han f.eks bli tøffere mot andre hunder hvis han får markere seg ofte? Jeg lurer også på hvorfor de markerer revir når de på turer som langt hjemmefra. Selv om vi kjører to mil for å gå tur et annet sted, så markerer han der også. Hvordan skulle han klart å holde kontroll på reviret sitt når ALLE steder han går skal være hans revir?

Jeg er vel egentlig litt forvirret over hele markingsopplegget, kjenner jeg.

Jeg lurer fortsatt på - hva er det som er galt med markering og slikking av tisseflekker? Hvorfor skal det slås ned på?

Men hva er det som er galt med at hunden markerer eller slikker tisseflekker?

Ozu tisser fra seg det meste (men antagelig ikke alt) i begynnelsen av turen, og han er generelt sett glad i å markere. Hadde det vært opp til ham så hadde vi stoppet for snusing og markering annenhver meter. Jeg lar ham snuse og markere innimellom, det er jo litt av kosen for ham. En tur er jo mer enn bare å trimme bena for ham. Men blir det for ofte så drar jeg ham med meg.

Hvis han går løs, så ordner det seg selv. Da svinser han rundt der han vil, og blir han stoppende et sted så går jeg bare videre - han kommer når han er ferdig.

Helt enig med bloggeren (selv om han har ett litt skarpt språk som kan føre til mer avstand enn forståelse hos de som tror på dette). Jeg har venner som har vært hos dyretolkere som forteller at "hunden deres vet at den heldig som bor hos dem, i motsetning til andre hunder som ikke har det så bra." Hva slags menneskeliggjøring av hund er dette?!

Det verste var en tvserie om hunder hvor en gammel og syk labrador ble tolket av en ring damer for at hunden selv skulle avgjøre om den skulle operere eller ikke. Det er på nippet til å være dyreplageri.

Takker for flere svar. Angående avstand så er noe av problemet at disse to hundene ofte blir satt sammen i ringtreningen, siden de er samme størrelse. Så da har jeg ikke mulighet for å holde spesiell stor avstand.

Les mest mulig.

Japansk spisshund kan også passe, bortsett fra at de kan være bjeffete. Men ellers vil jeg si de passer alle punkter.

Jeg setter skålene i oppvaskmaskinen når jeg kommer på det.

Ja, selvsagt. Jeg mente vel heller at erfaringen er forskjellig fordi hundene er forskjellig, siden jeg og andre jeg kjenner ikke har det problemet.

Den sitter godt her, men vi måtte justere den litt til og begynne med for den var litt stor/slakk til å begynne med. Min venninne har to glatthårete hunder i forskjellige størrelser og er også Men det vil jo være forskjellig smak her som på alt annet.

Jeg har kjøpt en ny sele for bare noen dager siden som jeg er superfornøyd med. Den er lett å ta på, har brede stropper som støtter godt og ingen gnagepunkter. Den har innebygget refleks på sidene og mulighet for å kjøpe små kløvpakker utenom som kan festes på. Merket heter Karlie No Limit.

Blir rørt av slikt, jeg.

Det jeg ikke liker med mange miniatyrhunder, chi spesielt, er det nærmest deformerte hodet. "Eplehode", som nevnt ovenfor, med en svært kuleformet og utstående panne. Det ser for meg noen fosteraktig ut, og jeg kan ikke forstå at det anses som søtt. Jeg ser til og med at Ozu og andre japanere også har preg av dette, og jeg liker det ikke i det hele tatt.

Samojed er en av rasene jeg kanskje kunne tenke meg om noen år. Håper det er greit at jeg også stiller et spørsmål selv om det ikke er min tråd.

Jeg kommer ikke til å drive hundekjøring - vil det da være mulig å ha en samojed? Jeg forstår selvsagt at dette er en hund som krever en del mosjon, men jeg vil i stedet da drive med lengre skogsturer, kløv, enkel lydighet og aktivisering osv. Vil det kunne fungere med en samjoed? Vil den kunne f.eks gå pent i bånd selv om den har instinkt til å trekke?

Signerer de andre, utrolig vakker hund! Skikkelig kosebamse!

Kjenner SÅ godt til det, Ozu er helt lik. Nå har snøen blitt gammel, kram, hard og full av hard is på bakken - men rulle seg i dette skal han lell!

Ozzy er utrolig søt, da.

Takk for svar! Ja, jeg holder også mest på at vi bør fortsette å trene. Hilsing på sheltien blir litt vanskelig, siden sheltien er grinete bare Ozu kommer innenfor en meter radius, så ikke en gang rolig hilsing er et alternativ - likevel har han altså dette ivrige opphenget.

Jeg ser godt hva du mener med å finne balansen. Som jeg nevnte i første innlegg, så var jeg litt sløv med å lære ringtrening alene med ham først, så han kom dit med en haug andre hunder og skulle gjøre noe han aldri hadde gjort før. Det var min feil, og skapte nok mer frustrasjon og stress hos ham enn det hadde trengt å være. Men det er jo kun selve oppstillingen som er ny - når vi løper i ringen, så går han jo automatisk "fot" som vi har trent veldig mye på. Ja, de gangene jeg har kontakt, that is.

Mulig det er altfor lenge siden jeg har hatt hund og ikke husker hvordan min forrige var. Eller mulig dette er en hannhundting (min forrige - og første - hund var en tispe). Men jeg kjenner at ungdomsnykkene, som jeg håper dette er, kan være temmelig frustrerende.

Ozu er nå syv måneder, og vi har begynt på samletreninger hver onsdag. Da trener vi hovedsaklig ringtrening samt noe lydighet. Det skal sies at ringtrening er det jeg har trent desidert minst på før vi begynte, så det skal jeg ta på min kappe. Jeg skal bli flinkere på å trene utenom samletreningene slik at han vet mer hva som ventes av ham.

Men hovedproblemet mitt er mangel på fokus. Han har av en eller annen grunn fått helt dilla på en (dvs to) sheltier som er på treningen. Han er ikke mer enn vanlig interessert i de andre hundene, men akkurat de sheltiene får ham helt på tuppa, og jeg aner ikke hvorfor. Ikke er det snakk om tisper i løpetid - han ene er en unghund på vel ni måneder.

De lekte sammen etter første trening, men Ozu ble nok litt for frekk og vill, så sheltien ga beskjed. Da de møttes neste gang, var det bare glefsing og utfall fra shelties side og etter det har han ikke tålt Ozu - men det har ikke latt en millimeter demper på Ozus iver etter hils og lek! For han drar ikke mot sheltien med bust og knurr fordi han er provosert - nei, han pistrer, logrer og er superivrig, selv om den andre har gitt klar beskjed at han ikke ønsker nærkontakt.

Jeg aner ikke hvorfor han er så gal etter den andre hunden. Ikke en gang pølsebiter (som han ellers aldri får) er nok. Dvs, når jeg først får oppmerksomheten til Ozu, så er han kjempeflink. Han jobber med meg, forsøker å forstå hva jeg vil og kan gå som en prins i ringen og se opp på meg - når jeg har fokuset. Så han er slett ikke dum, men han oppfører seg som en komplett tulling og jeg har til tider null kontakt. Det er rett og slett pinlig å komme der med en hund så totalt borte i nøtta, men jeg ser (heldigvis, må jeg nesten si) at andre også har hunder som ikke er ferdig utlærte.

Kan noen fortelle meg at dette går over? Er dette typisk ungdomsnykker? Er det lurest å droppe samletreninger til de verste hormonene går over, eller er det kanskje da det er viktigst å opprettholde treningen? Bør jeg bare bite tennene sammen og fortsette?

Som sagt - det skal sies at han ER flink når jeg får kontakt. Da er han interessert i godbit, han følger med meg, jobber med meg og kan vise seg fra sin godside også. Men med så mange hunder, så mange lukter på bakken, og - ikke minst! - hans oppheng i den sheltien, så er jeg bare interessant i korte perioder av gangen.

Noen som har lignende erfaringer, evt kan forklare hans ivrige besettelse med den andre hunden? Det skal sies at han også har overført denne hangupen til sheltiens eier - når hun kommer (uten hunden) for å hilse, så er han som en klegg på henne, står på to, fester seg om bena hennes og er rett og slett helt på styr. Han er en gladhund som gjerne hopper og hilser på de fleste, men han vil ikke gi henne fred. Jeg aner ikke hva som foregår i hodet på den gutten noen ganger, og har aldri sett et slikt oppheng før.

Hehe, grundig risting må til! Også blir man trøtt av slikt...

For noen herlige bilder. Og Ozzy-kopp, så genialt. Jeg vil også ha sånn, bare med min pels på! Hvor fikk du kjøpt den?