Tabris

Dette med løpetid er ikke lett. Det er en fyr her som går med ei ung jrt-tispe. Hun og Ozu leker når de treffes (tispa går alltid løs, og jeg slipper Ozu når vi møtes). Jeg traff ham igjen her om dagen, og i det hundene løper og leker så spør jeg "Hun har ikke løpetid enda?", sånn bare for å starte en konversasjon. "Jo, det har hun faktisk", var svaret. Fikk Ozu med meg temmelig kjapt etter det.

For det første så er mennesker generelt, enten man tror på alternativ medisin eller ikke, svært dårlig på å tolke og analysere omverden på en objektiv og nøytral måte. Eksempel på dette er forskning på om sukker gir energikick hos barn. Mange foreldre sverger til at det er tilfellet, men forskning har ikke klart å finne en sammenheng. I et studie fikk noen barn snop med sukker, andre fikk snop uten sukker. Foreldrene til barna som fikk snop uten sukker rapporterte at barna fikk sukkerkicket de forventet å se. Vi ser det vi vil se, confirmation bias er like menneskelig som å gjespe. Det gjelder meg like mye som deg, skeptikere og forskere er ikke skjermet fra dette. For det andre er det sjelden man i slike situasjoner som dette betviler at dyret ble bedre. Man betviler tolkningen av hva som var årsaken til at dyret ble bedre. (Det samme har vi i diskusjoner om tolkning av hundens atferd og menneskeliggjøring - som regel er man ikke uenig i selve atferden man ser, man er uenig i tolkningen).

http://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%A5mann#Retorisk_.28og_uformell.29_logikk I retorikk og logikk er stråmann eller stråmannsargumenter en tankefeil som består i å lage seg en stråmann av motstander ved å tillegge denne meninger som det er lett å tilbakevise, dernest tilbakevise dem, og endelig skape inntrykk av å ha tilbakevist noe motstanderen faktisk står for. Også om det å tilbakevise et argument med et enda svakere argument. Å «sette opp en stråmann», eller «et stråmannsargument» kan betraktes som en avledningsmanøver, ved at man ikke angriper motstanderen for det han faktisk står for, men skaper inntrykk av at motstanderen står for noe han faktisk ikke står for. Det er flere måter å sette opp en stråmann på: Gjengi bare en del av motstanderens argumenter, tilbakevise dem, og lat som alle argumentene til motstanderen dermed er tilbakevist. Gjengi motstanderens argumenter i svekket form, tilbakevise dem, og lat som originalargumentet har blitt tilbakevist. Gjengi en feilaktig utgave av motstanderens argumenter, avblås dem, og lat som at motstanderens posisjon i diskusjonen har blitt redusert. Velg ut en person som forsvarer dårlig som «forsvareren», avblås denne personens argumenter, og lat som at alle argumenter på denne siden av diskusjonen har blitt slått. Finn opp en fiktiv person, hvis handlinger eller trosretninger er sterkt kritisert, og lat som om denne personen representerer gruppen som er «motstanderen» i diskusjonen.

Jepp. Malle, belgisk schäfer og belgisk svart schäfer. Regner med man da blir superpoppis i belger-kretser.

Groendal, Tervuèren og Malinåi. På norsk-wanna-be-belgisk.

Men noen ganger er det gøy å klage.

Det er èn fordel med at mange har fordommer mot schäfere. Jeg regner med det er færre som "må hilse" når jeg en dag får meg en schäfer fremfor den lille pelsdotten jeg har nå.

Nei, jeg tror ikke man har begynt å bruke det plutselig. Mitt inntrykk er at det har vært brukt lenge. Hvis man stadig vekk beskylder andre for hersketeknikk når de ikke bruker dette, så er det jo enten en misforståelse av hva hersketeknikker er, eller en hersketeknikk i seg selv. Hvis man stadig vekk beskylder andre for å bruke hersketeknikker når de faktisk gjør det, så er det jo de man beskylder som "stadig vekk" bruker hersketeknikker. Men nå blir dette veldig off-topic. Tar gjerne en ny runde med deg angående diskusjonenen her på sonen hvis du ønsker det, men det bør vel nesten bli i en annen tråd enn denne.

Vi gjør det det sånn at når vi ser at vi bruker siste delen av en pølse, så tar vi opp en ny. Den er da tint til neste måltid (eller i hvert fall tint nok i endene). Jeg ga ham en gang en bit som var godt frossen inni. Han ga den en prøvende slikk før han ga meg det mest anklagende blikket jeg har sett. Var lite populært.

Som jlkm sier - at dette har blitt så populært sier mer om diskusjonsteknikkene her inne enn noe annet. Det er ikke en hersketeknikk å beskylde noen for å bruke stråmann hvis de faktisk bruker stråmann, eller hvis det var en ærlig feil gjort av den som kommer med beskyldningen.

Jeg funderer ofte på rare småspørsmål, og noen av dem har antagelig ganske enkle svar. Jeg synes derfor det blir litt bortkastet å starte ny tråd for hver av dem. Så jeg tenkte å samle dem alle her. Her kan alle komme med småspørsmål og funderinger relatert til alt som har med hund å gjøre. Her er det jeg lurer på for tiden: 1. En hund blir brakt inn til veterinæren. Det er ikke et tvilsspørsmål - det er ingenting veterinaæren kan gjøre, og det er tydelig at hunden lider/har smerter. Avliving er eneste alternativ, men hundeeier nekter og tar hunden med seg hjem igjen. Kan veterinæren ta denne saken videre som en dyrevernssak? Er det noe han kan gjøre når det tydelig at hundeeiers valg fører til mer lidelse for hunden? 2. En hundeeier går tur med sin hannhund i bånd. En høyløpsk tispe kommer løpende, hun er løs og eier er ikke å se. Til tross for at hannhundeieren forsøker å stoppe dem, så ender det med parring. Hvem er økonomisk ansvarlig for å følge opp valpekullet, evt betale for abortsprøyten? 3. En eier av en stor hund går tur med sin i bånd. En miniatyrhund kommer løpende løs, eier er ikke å se. Miniatyrhunden er svært aggressiv og går til angrep på den store hunden. Den store hunden forsvarer seg og pga størrelsesforskjellen blir miniatyrhunden stygt skadet. Hvem er økonomisk ansvarlig for å betale dyrlegeregningen for operasjon av miniatyrhunden? Vil bare understreke at alle situasjonene er hypotetiske, jeg liker bare å lure på rare ting.

Så har vi igjen dette med "unødig". Å klippe klør er sånn sett ganske nødvendig for hunder som bor inne. Når det er sagt så gjør jeg også det jeg kan for å gjøre kloklipping mindre ubehagelig for hunden, noe andre her på sonen vel har kalt for "dilling". Så folk har definivt forskjellige meninger om det å påføre hunden ubehag. Jeg for min del vil redusere hundens ubehag hvis jeg kan, andre synes ikke det er så viktig.

Jeg drømte i natt om Leo og Krilo. Dvs, egentlig drømte jeg at Krilo spilte FP og hadde laget seg en Leo der, fikk valpekull og hele smøla.

Fikk endelig litt flaks. FIkk adoptert ei pomme-tispe med de høyeste stats jeg hadde sett så langt (ikke at det sa så mye, men det er dårlig pomme-kvalitet ute og går). Hun var 99 dager i dag, så jeg parret henne med den beste lala-hannen jeg hadde. De fikk bare to valper, men den ene var ei tispe med 9HH, EGEG og lala! Så henne skal jeg beholde. Selv om det bare ble to valper så fikk jeg det beste jeg kunne forvente i den tispa med det utgangspunktet jeg hadde. Dette er gøy.

Synes du overtolker det vi har skrevet ganske kraftig her. Jeg kjenner meg ikke igjen i dette.

Jeg ser den. Jeg hadde - nesten - en lignende erfaring på turen i dag. Vi er ute og går tur og det kommer noen med hund bak oss. Da begynner Ozu og bare stirre bak seg og vil ikke gå. Jeg må gå fort i kort bånd og han hopper og hinker baklengs for å stirre på hunden bak. Jeg går raskt og begynner å bli irritert, Ozu bakker, hopper og tuller. I forvirringen klarer jeg med et uhell å tråkke ham på labben (som nevnt tidligere i tråden ). Ozu hyler og går pent resten av veien. Han gikk nesten fot, faktisk, og fokuserte kun på meg etterpå og brydde seg ikke lenger om hunden bak. Det kunne likevel ikke ramle meg inn å tråkke på ham bevisst som straff for å lære ham å ikke fokusere på hunder som kommer bak, da hadde jeg følt meg som et monster. Men når det først skjedde ved et uhell, så håper jeg sånn sett at han lærte av det til neste gang (noe jeg tviler på).

Jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver! Jeg angrer som en hund (pun intended) på at jeg lot Ozu hilse på andre hunder i bånd da han var valp. Nå har jeg fått en 1,5 år gammel ungdom med passeringsproblemer. Jeg gjør omtrent som deg - godsnakker med ham på vei mot den andre hunden, ignorerer ham og går raskt videre hvis han blir tulling, og roser med godbit med en gang han tar kontakt igjen. Jeg føler det blir langsomt, veldig langsomt, bittelitt bedre. Men det er også veldig varierende hvordan han reagerer på passerende hunder og jeg har ikke helt klart å finne et mønster enda. Men egentreningen blir gjort veldig vanskelig av de andre hundeierne, som enten slipper sin hund helt bortpå min eller har hunden i så langt bånd at den kommer nær min og det blir tullball. Jeg føler jeg går et skritt frem og to skritt tilbake pga dette. (Hvor vanskelig er det å forstå at når jeg har 110% fokus på egen hund, holder ham på motsatt side av din hund og går hele tiden og jobber med hunden - da ønsker jeg ikke kontakt!) Beklager, det var min lille utblåsning. Vi har meldt oss på passeringskurs i januar. Men jeg skal være enda mer konsekvent med neste hund og ikke hilse i bånd.

Jeg får stats opp og bad. I dag endret den ene hunden min personlighet. Hva betyr bad egentlig?

Jeg spiser julesjokolade og julebrus i november, men jeg hører ikke på julesanger før 1. desemeber. *konsekvent*

Heter Kira, ja. Vet ikke hva kennelnavnet er.

Det er ikke bare en skikkelig julebrus, det er den BESTE julebrusen. Også har jeg knerta to sjokoladekalendre... (Beste smileyen, btw!)

Hvis dere går inn på FB-gruppa Canis avd. Stavanger og ser på bilder, så vil dere se noen bilder av ei lys lappejente. (Gruppa er åpen, så skal ikke være noe problem at dere ser på bildene).

The privilege of being an adult.

Ikke alltid lett å få riktig inntrykk på bilder. Hadde vært gøy og truffet de to guttene en dag, og sett hvordan de så ut.

Nei, Leo virker ikke så veldig stor, faktisk. Thorvald virker mye større og kraftigere.