Tabris

Ja her var det litt av hvert skjønner jeg..ikke alt som var like positivt nei. Godt jeg ikke leste dette før vi skaffet oss Mira da! ;-) Vi kunne ikke vært mer fornøyd, så jeg håper ikke noen som vurderer denne blandingen lar seg skremme! Faren til Mira (golden) er tolv år og frisk som en fisk, og mora også. Så man må jo se på opphavet også selv om det er blanding. Nå er vi på Skrim, og Mira og barna storkoser seg i snøen :-)

Bare for å understreke - innlegget mitt var kanskje noe negativt, men jeg mente ikke å implisere noe som helst om din hund. Mira er sikkert nydelig, alle hunder er forskjellige.

Jeg har låst alle tre kennelene i jula, så henger litt etter, jeg også.

Jeg har alltid sett på BC/labrador som verdens "kjedeligste" blanding, for jeg følte alle blandingshunder i nabolaget da jeg vokste opp var det.

Var en slik blandingstispe som var veldig... rar. Dyrlegen mente visst hun hadde hundeversjonen av hyperaktivitet/ADHD, og at det var noe i blandingen av de to rasene som ikke funket, mentalt sett. Høres snodig ut i mine ører, men var nå det han sa. Og tispa var rar, den.

Har du sett på Firbent Terapi?

Nå blir dette litt skudd i løse luften siden vi, som andre sier, ikke har sett dette, men:

Har du bygget en forventning til klikkeren? Og kanskje bryte de eventuelle mønstrene du ubevisst gjør som sier "nå skal vi trene". Ha supergode godbiter eller en spennende leke klar. Belønn kontakt -med en gang han ser på deg, klikk - også er det julaften! Hopp opp og ned, kast godbitene i lufta, la ham løpe etter deg, dra frem filla og tenn ham på den. Gjør det slik at det å se på deg og ha kontakt er kjempepositivt, og bygger opp en forventing hos ham.

Hei og velkommen hit! Nydelig kar du har fått deg!

Jeg må skryte videre. Til kveldsturen i går endte jeg opp med en ordentlig joggeintervall - jeg jogget fra en lyktestolpe til neste, så gikk jeg til neste lyktestolpe, jogget til neste osv. I hele 1,8 km! For et års tid siden, og antagelig mindre enn det også, hadde noe slikt vært fysisk umulig. Ny pers på snitt-tid: 12,05 per km!

Og da jeg sto opp i morges så hadde jeg gått ned en hel kilo! Selvsagt for det meste vannvekt, men snakk om kickstart på det nye året!

Kjempebra, Poter! Så kjekt når ting begynner å fungere igjen.

Jeg er superfornøyd. Hadde første mosjonsrunde etter jula. En runde rundt bygda på 3,17 km hvorav 1 km er en eneste lang, bratt bakke. Ny pers - klarte for det første å gå opp hele bakken uten pause (og da gikk jeg fort!), og jeg gikk hele runden på 39 minutter, dvs en gjennomsnittsfart på 12,3 km! Det er rekord for lille meg som har hjertefeil, er overvektig, har elendig kondis og korte bein! Er så fornøyd!

Merker også at formen er bedre, for jeg trenger kortere tid for å restituere meg når jeg er andpusten. De siste hundre meterne opp den bakken så trodde jeg at jeg skulle svime av eller kaste opp - eller begge deler samtidig. Var helt ******, men opp skulle jeg! Hjelper heller ikke at Ozu av og til bremser med alle fire for han finner noe han bare MÅ snuse på, så jeg får 10 kg motvekt på armen plutselig. Men er jo god trening det også, får litt styrketrening samtidig.

Men etter en kort pause på under et minutt etter den heftige bakken så gikk jeg avgårde igjen - og noen minutter senere jogget jeg likeså et par hundre meter også. Awesome! Ja, nå babler jeg, men er så happy!

Jeg var SÅ >-< nær å få meg en hvit salukihann for en god del år tilbake. En oppdretter, tror jeg, som av familiesituasjon skulle omplassere alle hundene han hadde. Venninna jeg leide hos overtok to tisper, og forsøkte å få meg til å overta hannen. Jeg hadde SÅ lyst, men ung og uselvstendig som jeg var ringte jeg min mor for å få råd fra henne (var 21 år og hadde nettopp flyttet hjemmefra). Hun anbefalte meg om å la være, og da fulgte jeg det. Til både lettelse og anger i dag. Fortsatt blir jeg lettere henført når jeg ser en hvit saluki, himmel noe så vakkert!

Høres veldig ut som alderen, ja. Røytinga kan selvsagt ha andre årsaker, men kan det være han mister valpepelsen? At han blir mer selvstendig, tøffere og mer interessert i omverdenen er veldig typisk i den alderen - og verre skal det bli.

Stakkar liten! Så bra hun ble funnet!

Hos min rase er det vanlige 2000 for parring + 2000 for hver valp som lever etter tre uker.

Jeg har ikke så mange nyttårsforsetter. For meg blir det å sette opp en liste over ting jeg gjerne ville ha forbedret, men uten å vite om jeg klarer å gjennomføre det eller ikke. Så det eneste jeg har er:

- Fortsette med vektnedgangen jeg hadde i høst (hadde planlagt pause i desember).

- Debuttere i LP med pelsen (Uæh, skummelt!)

Klarer jeg de to, så er jeg skikkelig fornøyd! Alt annet blir bonus.

Harry Potter-marathon!

Og Thorvald er, som alltid, altfor bamsesøt!

God bedring!

Ozzy blir bare søtere og søtere - tror jeg også skal prøve meg på litt Ozzy-napping...

Jeg har holdt meg stabil i hele desember, noe som var planen min. Jeg ville kose meg ordentlig i juletida, uten å ta HELT av i fråtseri, dermed satte jeg vektnedgangsprosjektet mitt på pause. Men var bevisst på å ikke gå opp masse igjen, jeg hadde ikke tenkt å begynne fra scratch i januar. Har jo gått ned 5 kg i høst, og vil ikke spise dem på meg igjen i jula.

Det har nok også hjulpet at jeg har gått en del i jula. Ozu må jo ha tur selv om det er juledager, og med fri hele romjula har jeg fått gått noen gode turer i dagslys også. Nå er det tilbake til hverdagen, og jeg har ingen revolusjonære og omveltende nyttårsforsett som jeg ikke klarer å holde - jeg skal bare gå tilbake til det jeg gjorde i høst, og fortsette min langsomme vei nedover på vekta.

Så bra at det løste seg! Min forrige hund hadde sensitiv mage, og kunne kaste opp magesyre rett som det var. Da visste jeg ikke om V&H en gang. Ozu går nå på dette, og han kaster opp svært sjelden. Jeg kan huske èn gang for en uke eller to siden, noe magesyre som kom opp. Ellers er det veldig sjelden - en gang annenhver måned kanskje, hvis det er så ofte.

Jeg vet jo selvsagt ikke om det har med fôret å gjøre, kan være en tilfeldighet.

Liar, Liar må være min favoritt. (Lystløgneren på norsk).

Postet på FB.

I stedet kan du jo svare på hva du mener er løsningen? Fortsette å støtte lavpriskjeder og tro at det fikser ting? Hvorfor er det forskjell på klesprodusenter vs. f.eks boikott av angorapels? Det er jo like underarbeidede barnearbeidere som jobber på pelsfarmene. De mister jo jobbene når dyremishandlingen stopper. Hvorfor er det bare de som skal boikottes, og ikke de som jobber direkte på klærne til oss?

Det er strukturelle endringer som må gjøres i disse landene. Jeg har ikke alle løsningene - hadde jeg hatt det så hadde jeg kanskje vært politiker, eller jobbet der nede.

Ellers så må vi alle ta valg utfra hva vi selv mener er riktig. Vi kan stille etiske spørsmålstegn med omtrent alt vi kjøper og foretar oss. F.eks så kan man stille etisk spørsmålstegn med at jeg deltar på fellestrening med Ozu hver uke - er det riktig at jeg skal forsure miljøet med eksos bare pga noe som uviktig som hundetrening? Men stiller vi et slikt spørsmålstegn med absolutt alt, så må vi enten flytte inn i skogen og foreta oss ingenting (og antagelig kunne stille spørsmålstegn med det også), bli helt handlingslammet (som mange blir) eller ta noen valg basert på hva som er viktigst for oss.

Vi snakker ikke om unntak, vi stiller spørsmålstegn til premisset om at det vil medføre de resultater man ønsker å boikotte billige klær.

Velkommen hit! Og vi vil gjerne se bilder av nurket! :Grin:

Problemet, som andre har vært inne på, er at per i dag så er det ingen alternativ for de fattige enn barnearbeid og dårlige vilkår. Vi kan synes barnearbeid er forkastelig og boikotte klær som stammer fra slikt - med det resultatet at barna mister jobben og dermed inntekten familien trenger for i det hele tatt å overleve.

Jeg er enig i at slik det er nå er langt fra optimalt, men jeg vet ikke om boikott av klær er veien å gå. Fordi resultatet av en slik boikott antagelig ikke blir det vi ønsker at det skal bli. Vi må ha strukturelle endringer i deres samfunn for at det å slippe barnearbeid faktisk er en positiv ting. Og akkurat det vet jeg ikke om forbrukere kan gjøre så mye med.

Bare for å oppdatere status her, så reduserte vi frokosten til 50 g, og økte kveldsmaten til 150 g. Det så ut til å gjøre susen - nå går frokosten også ned litt kjappere. Fortsatt ikke like entusiastisk som kveldsmaten, men mindre nøling enn tidligere. Pelsen er ikke en frokosttype.

Kveldsmaten - som da er hovedmåltidet - får han rett før leggetid. Da er det tydelig at han er sulten, og kan legge seg og sove og fordøye maten etterpå.

Ozu er også en dilter. Han heller ikke spesielt stor radius når han er løs ute - han vil avbryte jakt på både katt og rådyr helt av seg selv etter noen få meter og komme tilbake til meg. Jeg har alltid tenkt det er fordi han er en selskapshund, og dermed har stor tilknytning til sin familie og liten jaktlyst.

Men diltingen ser jeg varierer etter hvor alert eller sliten han er. Hvis vi ikke har vært på turen vår enda, så er han etter meg for hver meter jeg går, og vil gjerne bli med på toalettet, på kjøkkenet - overalt. Men har vi gått en lang tur, han er sliten og fornøyd og kvelden nærmer seg, da er det ikke så farlig. Da kan han gå og legge seg i yttergangen og sove og bryr seg døyten om hvor jeg beveger meg (så lenge det ikke er ut, selvsagt).