Margrete

Jeg tør ikke å dra oppover der nå. Hun slenger jo spader i øst og vest den der Orakel: En ting jeg har lurt på lenge nå, hvorfor i all verden blir jeg fortere sulten etter frokost når jeg har spist to grovbrødskiver med syltetøy, enn når jeg har spist to grove med nugatti?

Ja, jeg bare tulla så klart. Mine har alltid vært høflige og trivelige, så lenge det ikke er kjente hunder. Da forsvinner den mye omtalte høfligheten som dugg for solen. Tre store og en liten blir i meste laget det, så skjønner Oppe jeg.

Nei, nå har du nok misforstått. Schæfere er alltid rolige og behagelige i møtesituasjoner de. Aldri voldsomme what so ever! Så du må ikke la dine fordommer ødelegge nå da. Var nok heller en av de to andre som var litt voldsomme. Stakkars lille schæferen som ikke fikk leke mer. Den var jo bare snill, og ville jo bare leke litt! Schæfere er ikke voldsomme *lalle seg tilbake til fornektelsesskapet sitt* Jeg har ikke så mye på hjertet sånn utover det at man må forsvare rasen sin, når man kommer med direkte løgner assa!

Pris?

Jepp, Asti tar alt svært personlig. ALT! Ros, mat, kjeft og innkalling. Alt gjelder han, han kan hete akkurat det jeg vil han Særlig Nix, så Nix gå å tiss betyr at man går å tisser da. Nix kom hit, betyr at Asti kommer først. And so on. Det verste er når Nix får kjeft (noe som utrolig nok skjer relativt ofte) Hun har det med å tro at "her" gjelder bare i tre sekunder, og det gjør det jo ikke, så 2 gangen blir jeg sur og da har Asti gått å trykket på "her" lenge han stakkars. Så må jeg forsikre han om at han er flink og dermed forsvinner drittungen og da blir Asti lei seg igjen. Det er hardt å være Asti, ta alt personlig og i tillegg være en følsom kar I dag skal jeg klippe meg, det tenker jeg dere lurte veldig på!

Ja, nå begynner det å bli tregere og tregere hos meg også, og jeg har ennå ikke hatt problemer. Så her gikk det fra problemfritt, til ja, begynnelsen på noe.

Ja vi har jo snakket litt om det Takk for klem! Takk takk Ja, jeg går nok alt for langt med han, det skal innrømmes og jeg har vært litt slepphendt med friløping. Nå skal jeg bli flinkere til å ta hensyn til skrotten og lufte han litt alene før jeg tar med Nix på en lengre tur. I dag skal han få ligge i bilen med back on track og være brøleape, mens Nix får jobbet litt og Axi får seg en lekedate med jevnaldrene og ett helt jorde til disp. Passer alle kroppene godt det.

Kapers er vondt! Karve er å vondt! Sutre masse over smertefull kropp og forbanna at det ene avlaster det andre, + at foten til Asti aldri blir bra! Han må jo ha ett tilpasset liv selv en blanding og mops og bulldog med oksygentank ville synes vært kjedelig *sukk*

@HHH har jobbet veldig godt med han Han hadde nok neppe vært like søt om han ikke var i ett riktig hjem. Ja, beundrer HHH litt for at hun har to (3?) digre hannhunder som oppfører seg så fint med hverandre, og den stålkontrollen hun har på det meste. Smisk? Næh, bare slik det er

Hadde selv ett slikt møte i går ... Jeg var ikke like søt og snill som TS kan du si. Litt annen setting siden jeg trente, men det var så himla demonstrativt hele greia, så jeg lot meg ikke pille på nesen. D Nei, du gjorde ikke noe galt overhodet!

Fine bamsen! Eneste rottisen jeg føler meg relativt trygg på

@Siri Mor dyrker tomater og har alltid store og fine. Hun tar de av og legger de i vinduskarmen til siste modning, vi har noen der nå, som var litt smågrønne og harde, men straks er de røde fine og søte Så prøv det med de andre du har på planten din.

Husker ikke om noen har sagt noe om det, men hva med å få hjelp fra noen? Ser du bor i Buskerud og det er jo ikke så ille langt fra Nina Haaland som bor i Nedre Eiker. Jeg vet du ikke vil snakke om valpen, men klarer ikke å la det være. Husk at din hund er diger og slik atferd smitter lett, så få hjelp eller fiks så fort som mulig, så dere ikke har to brøleaper i huset. Ikke noe annet enn ett velmenende råd

Atte, hvorfor går du om hunden ikke er klar eller vant til å gå med deg, eller kan alle øvelsene eller som ikke har impulskontroll? Det høres ut som raka vegen til katastrofe som er helt unødvendig. Hilsen hun som nekter å gå inn på en bane uten alt klart og til max poeng på trening ... Sånn apropos det, jeg har nå gått tilbake til lp-tanter for å få hjelp der. RIK-folket er svært gode på motivasjon og alt det der, men løsninger på problemer kan de ikke Før noen ryker i strupen på meg, de har prøvd i ett år nå, med div metoder, men få ville høre på meg som sa det var psykisk sist og vi måtte gjøre noe annet enn å trø henne over det høye hinderet gang på gang, hvor hun slo seg mer og mer. Så da reiser jeg på Marenkurs og håper hun kan hjelpe Nix (og meg) til å få tilbake selvtilliten ved hinderet Det har blitt vår akilleshæl og vi trenger litt hjelp til å komme oss ut av det. Jeg vet hva jeg skal gjøre, men er redd for å gjøre feil, samt at jeg gruer meg til å trene hinderet, alt i alt en svært dårlig følelse å gå til hinderet på. Gleder meg! Såh, kanskje det er håp om prøve på nyåret?

Trodde jeg å, til en tulling sa noe annet

Jeg har vært superduper flink i dag og ryddet og støvsugd bilen! Det ble den glad for tror jeg, for det har ikke skjedd på en veldig god stund. Bilen er nhu klar for å fylles opp igjen av pels, stasj, klær, sko, sand, tomme røykpakker, parkerinslapper og skitne hundeting! Det ble fint inntil videre i det minste At det skal være så vanskelig å brette klær, så vanskelig at jeg faktisk velger å rydde og vaske stor bil i stedet. Nå spiser jeg browniesdeig og drikker kaffe, mens jeg gauler opp til ungen som synes det er helt greit å sove bort fine solskinnsdagen. Nå går hun glipp av sola gjennom vinduet og d-vitaminene sine! Det betyr broccoli og lammestek til middag. Straffer seg å ikke stå opp.

Klar for tur jeg, men mangel på diesel på bilen, bråkete Nix og Asti som du garantert ikke vil leke med på en søndag, så utgår slikt (som jeg hadde synes vært veldig hyggelig) med høye kneløft!

Det forteller bare litt om hvor vanskelig det er å vaske en vegg det

Åh se der ja! Hva skulle vi vel gjort uten slike som deg som gidder å google OG lese artiklene litt mer nøye. Takk takk MEN, er ennå ikke helt fornøyd. Hvor fikk de bedøvelsen fra?

Men altså, har viltnemnda bedøvelseutstyr i bilen? For to ting stusser jeg litt på her som gjorde at saken ble løst slik den ble. 1. Noen klarte å binde opp hunden. 2. Har viltnemnda muligheter til å gi hunden bedøvelse? Hvordan fikk de til dette om hunden var så aggressiv at det ikke gikk an å nærme seg den? Jeg bryr meg fint lite om hva som skjedde, om det som står i avisen stemmer og hunden fikk en kule i nakken så den døde momentant, så er det like bra som en hvilken som helst annen avlivingsmetode når ting er akutt.

Jeg kan love deg at jeg aldri mer skal ha det slik, ALDRI!

Asti har to slike han og det er såååå stas å klemme på dem! De fylles igjen og igjen, så jeg har alltid noe å klemme på

Det er jo fortsatt en iscenesatt situasjon tenker jeg. De er ikke dumme disse hundene våre. Vi skiller jo blant annet ut stresshormoner vi mest sannsynlig ikke skiller ut når vi vet at noe skal skje.

Kan du gi en liten beskrivelse av hvilken hund du har og hvordan den er? Jeg har schæfere, begge fra showlinjer. Den ene har litt mer krutt og fart i seg enn den andre. Hvorfor valgte du den rasen du har? Skal vi nå se, det var over ett glass med vin for ca 20 år siden Siden så jeg meg vist aldri tilbake, ett ørlite blikk mot BC, men den epoken gikk fort over. Hvordan ser en normal dag ut, mtp trening/aktiviteter? Tur, min halvannen time + trening. Treningstiden kommer an på hva jeg holder på med egentlig. Hannhunden er bare med som en kjempestor bråkete maskot han: Hva er planen med hunden din fremover? IPO1 og SL1, ingen med hannhunden. Hvordan er hunden din i hverdagen? Både hjemme og ute? Hjemme er de stille og rolige, men skygger om jeg beveger meg. Ute er en helt annen historie, da er de ikke stille og rolige lenger. Hvordan er hunden din ovenfor mennesker? Snille, men uinteresserte. Nix kan bli veldig gjetete rundt små barn. Og hunder? Asti er snill mot det aller meste, men høy og mørk hannhund om andre hunder er høye og mørke mot han. Nix er uinteressert i andre hunder som ikke er hennes faste "venner" Kan du ha med deg hunden din over alt? Er den trygg i nye miljøer? Ja og Ja Noen helseproblemer? Nix frisk og rask, hadde litt hormondritt som ung, men vokst det av seg nå. Asti har en ryggvirvel for mye, og slitasje i ett kne, ellers frisk og rask Hvordan er mentaliteten på din hund? Begge to er strengt tatt stødige, men begge to har raske reaksjoner på ting. Avreagerer raskt. Nix har litt mer dramatiske reaksjoner, mens Asti ofte er mer laidback. Har hunden din mye drifter? Asti, not so much. Glad i damene og maten sin han, og synes trening er gøy inntil konsentrasjonen hans svikter etter 10 sekunder. Nix er nok en light-versjon med litt småbrister av en hund fra brukslinjer. Er det mye alvor i hunden din? Asti; Ja, han tuller ingen med og han mener det når han først kommer dit. Det er en grunn til at han ikke får leke med figurant. Han mener alvor og det klarer jeg ikke håndtere. Slik jeg leser han så er det lite mot i han også, og det er en litt teit kombinasjon. Nix: Her må jeg nok grave dypt for å finne noe som kan minne om alvor. Har dere hatt noen spesielle ting som dere har slitt med? Asti: Stress, stress, stress og atter stress. Nix; Nei, hun har vært en veldig enkelt hund for meg. Sliter litt med at hun jakter og gjeter på kjente hunder, men det er ikke noe jeg gidder å jobbe så veldig mye med. Hva er det du liker aller best med gjeteren din? Asti: bare glede meg over at vi har kommet dit vi har Nix: Trene med henne gir meg enormt mye glede. Hun er lett å jobbe med, prøver å løse problemer så godt hun kan og lukker seg ikke inne, hun er den første hunden jeg har skikkelig god kjemi med.

Svarer for Faro og Zizco. Zizco var en dritt mot Faro omtrent fra dag 1. Det var aldri noen direkte smell, men det var alltid på tå hev og jeg måtte tilrette legge ALT, det måtte aldri være trangt, aldri inn døra samtidig, Z måtte inn i bilen først, buret hans måtte dekkes til og så kunne Faro få komme inn. Det var altså tilrettelegging slik at Z aldri følte seg presset og i en situasjon der han følte han ikke hadde noen utveier. De kunne likevel spise på samme rom, få mat sammen og være i samme rom uten at jeg trengte å bekymre meg der, de barket sjeldent sammen på tur og sånn sett var det ett helt ok hundehold Måtte jeg gripe inn, så var det alltid jeg som ble skadet og aldri de (jeg var alltid forkant og de begge reagerte med overslag). Aner ikke hva som skjedde dem i mellom, om det var Faro som provoserte, eller om Z bare hadde bestemt at Faro var farlig i trange situasjoner. Lettelsen var stor når Z døde, og det er faktisk ikke lei meg for å si heller. Jeg var lei meg for at det hundeholdet var slik, og jeg var lei meg for at jeg håndterte ting veldig galt til tider.