Sofie & Aska

Jeg kjøpte disse, virker ganske bra: https://www.dogbooties.com/shop/1000-denier-cordura®-booties/

Må legge til at jeg kaster selvsagt i rett dunk. De gamle naboene mine var helt utrolig rare i mine øyne. En gang jeg hadde full papirsøppel (delte med huseierne) la jeg to aviser i naboene sine (de bodde i 1.etg altså delte vi hus) og får så melding gjennom huseierne om at de hadde oppdaget fremmed papirsøppel i dunken sin som de ba oss om å fjerne. Jeg synes det er helt utrolig hva folk henger seg opp i. Det viktigste er jo at folk faktisk kaster søpla i søppeldunken. Når vi har et "kollektivt" problem med for få søppeldunker burde menneskene kunne hjelpe hverandre.

Ja. Jeg skjønner ikke problemet. Eller, jeg kan vel være tilbøyelig til å skjønne det, men jeg driter i.

Jeg har ikke så mange tips å komme med men vil bare si: det kan bli bedre! Det kan gå over. Jeg kjenner meg igjen i alt det dere skriver, og ungdomskolen var den verste tiden for meg. Da hadde jeg null selvtillit. Det hjalp å bytte skole og begynne på videregående, og siden da har livet bare bedret seg i positiv retning. Jeg kan fortsatt ha veldig tunge dager, og jeg føler meg ofte ikke tynn nok, men jeg har helt sluttet å tenke at jeg ikke er bra nok for vennene mine for eksempel, og den følelsen av at alle rundt meg baksnakker meg når jeg ikke hører på er så godt som forsvunnet. Jeg har alltid slitt med å snakke foran folk, type presentasjoner og taler, jeg får hjertebank bare ved tanken, men på de siste to årene mine på kunstskolen gjorde jeg det opptil flere ganger. Noen ganger var det forferdelig, noen ganger gikk det helt ok. Hjertet banker, men opplevelsen av aksept fra de som hører på hjelper. Man blir eldre, de rundt oss blir også eldre. Under siste muntlig eksamen, da vi skulle presentere avgangsutstillingen vår, knakk jeg riktignok sammen, jeg begynte å gråte under eksamen, tenk det! Jeg begynte å hyperventilere og stakk mot døren for å stikke av fra hele greia, men rektor kom etter meg og sa at dette skulle jeg klare, dette skulle jeg gjennom, pust, og du klarer dette, og så måtte jeg inn igjen med tårer i øynene og snakke om arbeidet mitt. Det var helt forferdelig men jeg overlevde! Og en uke senere, på opptaksintervju til kunstakademiet i trondheim opplevde jeg for første gang i mitt liv at en muntlig presentasjon gikk bra! Jeg kom inn også! På to skoler! Livet blir bedre.

Jeg tenkte litt som deg før jeg fikk Aska. Jeg hadde så kjempelyst på hund, jeg var på hundeforum, jeg leste hundebøker, jeg leste alt jeg kom over på canis, jeg så på opprettere osv osv osv. Men jeg skulle egentlig ikke ha hund ennå, for jeg studerte jo og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre etterpå og mamma sa at jeg måtte ikke finne på å få meg hund. Så var det en helg jeg var på telttur, og satt ved bålet sammen med Zeppelin, som jo fortsatt levde. Han var 10-11 år på dette tidspunktet og jeg visste det ikke da men det ble vår siste ordentlige fjelltur sammen, og jeg bare skjønte skjønte at jeg må ha hund. Så tenkte jeg og på fordelene ved å få valpen med en gang, mens jeg fortsatt bodde i Stavanger. Så fikk jeg meg valp da, og selv om mamma og pappa syntes jeg skulle vente så var de jo veldig glade da hun kom likevel, og har stilt opp som hundepassere når jeg har trengt det. Og det var lurt for meg å få valpen på det siste året hjemme i Stavanger der jeg har hatt foreldre og venner og er kjent selv. Nå har jeg en venn, en voksen (nesten da) schæfer å ta med meg til Tromsø. Det er kanskje litt på grunn av henne at jeg ikke har funnet meg plass å bo ennå men jeg angrer ikke. Jeg kan godt bo i telt og lavvo for hennes del. Det er verdt det! Jeg angrer ikke. Jeg tenkte, hvorfor vente. Jeg elsker også å reise og da jeg fikk henne visste jeg ikke hvor jeg skulle studere. Men jeg tenkte, hvorfor utsette det jeg ønsker skal være hverdagen min. Hun er hunden min, om jeg må bli hjemme når de andre skal på ferie så gjør det ingenting.

Ja den er nok det. Vanskelig dette, da selen måles i hals, brystlengden og vekt. Tror jeg går for en annen sele jeg.

Jeg vet. Derfor jeg spurte om noen her hadde noe konkret å komme med om hvor feilen ligger.

Jeg er også litt av og på på den selen - passer den eller passer den ikke liksom. Jeg skal ta nye bilder på mandag med litt trekk i selen. Jeg får jo bytte den uansett, de har sånn fornøyd-garanti også. Jeg tror den trekanten sitter på brystbenet ja. Skal prøve å måle hunden jeg. Ang kløven - det hadde jeg ikke tenkt på haha, du har rett. Jeg skal bytte den ja. Det virker som en fin kløv.

Jeg er usikker på om jeg kanskje skulle hatt en vanlig nomesele heller. Jeg synes det er noe rart med passformen her.

Hei! Hva tror dere? Jeg er usikker på om den kanskje er litt for liten. Synes den ligger litt rart. Men vet jo at den skal være stram i halsen. Men skal den være så stram? Og skal den ikke komme litt videre/lengre bak ut bak albuene? Spurte på "hundehjelpen" på FB og får delte svar. Ei som mener den passer bare jeg strammer noen stropper og noen andre som sa den var for trang over skuldra. Dette er størrelse 8 og jeg kan bytte til størrelse 9. Kjøpt på "feelingen". Og kløven. Jeg hadde egentlig tenkt å ha L men så hadde de ikke den i butikken så da kjøpte jeg XL for å prøve. Den ser ok ut i brystet men den er nok litt for lang både i albuene og ryggen. Hva tror dere? Kan bytte å få pengene tilbake eller få de til å bestille L til meg også sikkert.

Jeg har tenkt å kjøpe den. Står mellom den og Leika-kløven, men tror kanskje denne vil passe bedre størrelsesmessig, i L.

Ble denne solgt? Hvis ikke tar jeg den!

Det tror jeg går heeelt fint

Har du den ene i springeren da? Eller begge?

Min luktet veldig halm men jeg ville ikke bade henne den første uken så jeg valgte å leve med kennellukten. Hun hadde sikkert taklet badet men jeg valgte å vente for å bygge tillit først.

Hei! Jeg har begynt å sykle med schæferhunden min Aska som blir et år denne måneden. Det går veldig bra og jeg har blitt veldig gira på å sykle mer med henne. Jeg har veldig lyst å kjøpe meg terrengsykkel (når vi flytter til tromsø?) så jeg kan sykle enda mer med henne med, da kan hun jo løpe løs ved sykkelen i skogen og fjellet når det ikke er båndtvang. Men nå sykler vi tur i nærområdet, prøver å sykle mest på grus og går på gresset om vi kan, men i går syklet vi da vi skulle besøke ei vennine med hund. Dette er 8 km en vei, så tilsammen syklet vi jo 16 km og det meste av turen gikk på asfalt... "/ Jeg syklet innom en dyrebutikk for jeg ville kjøpe potesokker, men de hadde bare sånne store tykke for vinter, så det enste jeg gjorde var å smøre potene med fett da vi kom hjem. Potene ser helt fine ut altså men jeg skal fortsette å smøre for å forebygge og kunne tenkt meg å finne noen gode potesokker for grus/asfalt. Noen tips? Og så er jeg jo litt redd for ledd og sener i forhold til denne asfaltsyklingen. Hvor ille er det? Hun er jo ikke rønktet for HD/AD ennå men det er ikke lenge igjen. Burde jeg strengt tatt ventet med syklingen med unntak av småturene? Jeg tror jo ikke hun har plager, men ville kanskje vært greit å vite HD-status først. Samme tenker jeg jo med kløvbæring, men der har jeg ikke startet tilvenningen ennå. Om noen har tips til god kløv til schæfer tas dette og imot med stor takk forresten. Så om noen har erfaringer de vil dele ang hvordan de sykler med hunden så skriv det gjerne Jeg har gjort det slik: Har henne i bånd som jeg holder, har festet ene enden av båndet i selen (hutra y-sele) og andre enden i halsbåndet. Følte det var en liten sikkerhet å ha henne også i halsbåndet da jeg i begynnelsen var redd hun skulle få for seg å stupe uti grøfter feks. Båndet blir perfekt lengde når jeg har det slik, så det er jeg fornøyd med. Hun trekker ikke. Men når jeg holder båndet i hånden slik "må" jeg ha henne på venstre side av sykkelen fordi jeg trenger tilgang til bakbremsen (Som brukes flittig da jeg sykler i hennes tempo, dvs mest rolig trav). Dette blir jo feil i forhold til møtende syklister og i forhold til biler om vi skulle sykle langs vei. Har syklet mest på sykkelstier så dette har ikke vært et stort problem. Men jeg har jo hatt springer i tankene og også å feste henne i magebelte. Men må si jeg liker tanken på å kunne slippe båndet om noe skulle skje. På vei hjem her sist så hun en katt (jeg har ventet på denne..) Hun satte avgårde og dro meg overende, jeg sa øøøøy og veltet idet jeg slipper båndet. Hun ble litt skremt av sykkelen som veltet (ikke på henne, hun var allerede et par meter på vei mot pus), men hun tenkte seg tydelig om og kom tilbake til meg istedenfor å stikke etter pus. Men ja, OM noe helt uforutsett skulle skje er det jo bra å kunne slippe båndet. Eller finnes det gode festeordninger som kan løse ut? Så oppsummert: potesokker erfaringer med sykling hvor ille er det å sykle på asfalt

Jeg gadd ikke betale for annonse nei, så jeg følger heller med hver dag + har fått et hett tips av søskenbarnet til mamma. Håper det ordner seg, jeg og Aska kommer hvertfal til Tromsø i september, om vi så må sove i telt

Takk for svar! Jeg får vel legge ut en annonse på finn ja, selv om jeg grøsser litt over å selv skulle skrive en sånn "jeg er ei snill jente"-greie. Får gi det et forsøk!

Hei! Fra september av skal jeg studere ved Kunstakademiet i Tromsø og med meg har jeg selvsagt schæfertispa mi Aska som blir et år i sommer. Hun er en veldig snill hund, bjeffer ikke, lydig og grei, går godt med andre hunder. Pus blir forresten også med. Er det noen som vet om noe ledig hybel/leilighet? I og med at jeg flytter til Tromsø uten å kjenne et menneske er jeg veldig glad for å treffe andre hundemennesker! Aska elsker å leke med andre likesinnede hunder, og det hadde vært kjekt å ha noen å gå litt tur med. Jeg ønsker også å begynne å trene rundering og spor, og vil gjerne komme i kontakt med andre som lever et aktivt liv med hund. Om noen her bor i Tromsø så ta gjerne kontakt her på tråden, om så bare for å fortelle meg litt om byen eller hvor jeg kan ta Aska med meg for å trene Mvh Sophie

Dette var bare den peneste tolleren jeg har sett hvertfal Er den renraset? Mørk snute og ikkeno hvitt, de øynene!

Jeg ville ha en schæfer. Jeg ville ha en schæfer som ser ut som det i mitt hode er sånn en schæfer skal se ut. Jeg ville ha en frisk schæfer. Jeg ville ha en schæfer med stor leklyst og gode bruksegenskaper som også evner å slappe av når passiv. Jeg vil trene lydighet men har ingen ambisjoner om å reise land og strand for å konkurrere og bli verdensmester. Jeg ville ha en trygg hund, en stabil hund. Jeg kunne ikke hatt en bedre hund enn Aska. Hun er med meg overalt. På skolen, på jobb av og til, på cafe, til venner osv osv osv. Hun tar alt med knusende ro men er lett å gire opp og leke med om man ønsker det. Vi trener LP og skal prøve oss på litt agility også fordi hun blir så gira på det. Jeg lette lenge og sendte mange mailer før jeg fant en oppretter, og fortalte åpent om mine planer for hunden. Jeg tror ikke de solgte den til meg fordi de hadde problemer med å få valpene solgt altså.

Å hellandussen så nydelig! Lyst på!

Jeg har bruksschæfer. Hun er mye mer kose/familiehund enn brukshund igrunn, selv om det er lydighet jeg skulle/skal bruke henne til. Og jeg har lyst å trene spor og redning med henne. Nå er hun vel ikke helt familiehund heller i og med at jeg har henne alene og bor sammen med en venn bare. Men mer avbalansert hund skal du lete lenge etter. Hun har ikke blitt et monster selv om hun er bruksschæfer og jeg ikke har konkurrert og gått kurs med henne. Jeg endte med å dra til sverige, hun er fra Kustmarkens.

Å hallemåne så nydelig!

Jeg fikk også tilbud om valper på 4 måneder men valgte å vente på at det rette kullet skulle dukke opp for å få hente valpen 8 uker gammel. Angrer ikke på det. Tiden fra 8-13 uker er viktig!