Hellhounds

Jeg har en sånn løs plan om å reise rundt i landet med hundene mine, delvis fordi jeg har lyst å oppleve mer, delvis fordi yngstebikkja på 4 er helt koko på tur enda og må få et mer stabilt syn på hva det innebærer å gå rolig i bånd, men jeg er så uheldig å ikke ha bil (og har vært koronapermittert siden november, så økonomien er ordentlig dritt for tida). Så jeg lurer på: hva er den billigste måten å reise noe sted på? Planen er "enveisbillett" også å gå tilbake til Trøndelag etterpå. Første tanke var haiking, men det er litt skummelt, og hvem plukker opp noen med tre store hunder, liksom ? Andre tanke var returbil.no, men de er blitt hacka, så hjemmesiden deres er for tida nede. Har prøvd å spørre i Facebookgrupper før, men selv når jeg skal reise alene får jeg ikke napp, og når jeg blar nedover ser jeg at det er regelen heller enn unntaket. Tog tillater ikke mer enn én hund per passasjer, fly er dyrt og jeg har solgt flyburet mitt fordi jeg ikke har plass til det hjemme ? Noen lure tips? ?

Dagbok var lurt, det skal jeg gjøre! Og smertestillende. Hvor lenge bør hun gå på det før jeg vet? 14 dager?

Jeg har da hatt endel gamle hunder tidligere, uten at jeg har følt at noe har vært galt med dem av den grunn. Vortene er ikke det som bekymrer meg mest. Prata akkurat med en jeg kjenner som har litt mer greie på veterinærmedisin enn meg (har jobba på klinikk), han synes det høres ut som det er vondt i rygg og/eller mage ut fra hengebuk, dårlig bakpart og at hun stivner under håndtering og legger seg på måten hun gjør. Han anbefalte kiropraktikk, så jeg får prøve og se litt om hun blir bedre av det. Det er jo ikke akkurat sjeldent gamle trekkhunder får en eller annen type ryggvondt, så for meg høres det fornuftig ut.

Hei! Jeg har en alaskan husky som fyller 11 i juni i år, og sånn generelt er hun en sånn lykkelig, veldig søt og kosete hund. Jeg overtok henne da hun var 10, altså for litt over ett år siden, og har hele tiden syntes hun er fryktelig gammel i forhold til min snart 10 år gamle AH. Individuelt sett er de ganske ulike, og 10-åringen som har vært hobbytrekkhund i en liten kennel og egentlig bodd mer inne enn ute har levd et ganske skjerma liv ift 11-åringen som jo har vært "proff" løpshund i en stor folkehøgskolekennel. Da jeg overtok henne var tanken at hun skulle gå i spann med resten av mine, men jeg så raskt at selv om hun hang med og gjorde jobben sin, så hadde hun null glede av å gå i spann, og dermed ble hun sofapensjonist. Da jeg fikk henne lukta hun ganske betent, og jeg vaska henne med allergishampoo ei stund for å roe ned huden, som overproduserte fett og dermed ble betent. Den er fin nå, men jeg legger stadig merke til flere og flere svulster og vorter som dukker opp på ubeleilige steder (f.eks har hun ei vorte mellom tærne, men den er ikke til plage). Veterinær sier alle svulstene er godartede, så jeg trenger ikke bekymre meg (men jeg gjør det selvsagt likevel). Veterinær har også sjekka tunga hennes (som er høyere på den ene sida enn den andre) uten å finne noe galt, sjekka huden uten å finne noe galt (men hun har rødmusset hud på magen og i ører, og tidligere har hun ikke klødd, men i dag så jeg at ørene stod ut til sida, som om hun plagdes med ørene). Potene ser fine ut, med unntak av at hun klør på ene bakpoten, hvor hun nå har fått samme hud oppover baksiden som hun har på poteputene, sånn svart, ru hud. Det er såpass mye at jeg ikke tror det kan opereres vekk. Hun har alltid spist potesokker, halm osv (jeg hadde henne som elevhund på FHS da hun var 2 år gammel), og hun spiser fortsatt alt hun kommer over, hovedsakelig tøybiter. Hun river opp pledd og svelger det, og ingen har funnet noe galt med henne, meeeeen jeg synes jo det er litt rart at hun gjør det + at hun har dårlig ånde. Var hos veterinær og trakk 11 tenner nå på høsten + skrapte tannstein, og hun hadde fortsatt dårlig ånde etterpå. I tillegg legger hun seg rett ned på brystkassa med beina under seg istedet for å bruke beina til å legge seg rolig ned. Det ser ut som om hun prøver å unngå å bruke forbeina til det. Litt vinglete i bakparten, men det hører liksom med å bli gammel, synes jeg. Og hengebuk, uten at hun noensinne har fått valper, og det er øyensynlig ingen grunn til pløsete mage. Som sagt så virker hun glad og sånn, hun logrer og er blid og kosete, men hun er også ekstremt klengete og løper aldri tulling. De andre hundene kan sprinte avgårde mens hun faller av og legger seg bak meg på tur (hun er forøvrig opplært til å gå pent bak gjennom 10 år som folkehøgskolehund, men jeg synes det er rart at hun VELGER dette når hun får lov å løpe fritt). Sånn økonomisk er jeg student og har dermed veldig begrensede midler til å utrede henne stort mer enn jeg allerede har gjort, og hun var selvsagt ikke forsikra da hun kom til meg, ergo får jeg ikke dekt noenting på forsikring. Problemet mitt er at jeg ikke har noen måte å vite om hun har smerter nok til at jeg bør avlive eller ikke på. Jeg føler det er ubehagelig å gå rundt i uvisshet, for på den ene siden får jeg utrolig dårlig samvittighet over å se på den vakre, snille, søteste og blide hunden min og tenke "Burde du egentlig vært avlivet, du? Har du det bra, sånn helt egentlig?", men på den andre siden har jeg ikke noe lyst til å la henne lide, om hun lider? Problemet mitt er rett og slett at jeg ikke vet noenting. Det virker som om hun hadde vært blid uansett hvor ****** hun hadde det, samtidig som jeg ser jo at enkelte ting er smertefulle pga ting hun unnlater, og at hun stivner under håndtering. Når alt i tillegg er så diffust, og veterinæren ikke egentlig finner hold i ting, så vet jeg ikke hvor alvorlig det er. Man kan si det sånn at en død hund lider ikke, men jeg greier ikke å ta lett på å avlive likevel, ikke når hun er så snill og søt og viser at hun er glad så lenge jeg er hos henne og gir henne oppmerksomhet. Sånn utenom når hun får oppmerksomhet ligger hun bare og sover, egentlig. Hun gjør aldri noe med de andre hundene. Er det noen som har noe god input til meg her?

Haha, jeg bomma visst litt med overskrifta, skjønner jeg Men ja, jeg venta noen ekstra uker!

Hei! Nå er det 12 dager siden kastrering av ene huskytispa mi, og hun er full av energi! I dag fikk hun av seg bodyen og stingene tas, også har hun fått gå litt løs i hagen igjen (endeliiig!). Men, jeg lurer på, når er det greit for henne å bli med på løpeturer, i spann og slikt igjen? Har googla og googla, men får ikke opp noe fornuftig angående hvor mye aktivitet de kan få når. Om dere har kilder til det dere svarer, post dem gjerne (jeg er alltid litt skeptisk til å spørre om helse online, men veterinæren min er borte fra kontoret i noen dager til).

Hei! Jeg har pussa tenner på mine fire hunder med Petosan, og pga sykdom hos ene tispa har jeg tatt masse blodprøver, der det vistes at hun hadde veldig lavt blodsukker, men alt annet var kjempebra. Veterinæren lurte da på om hun hadde fått i seg søtstoff som suketter eller xylitol, noe jeg ikke kunne se for meg at hun hadde. Det jeg derimot fant ut, er at det er sorbitol i tannkremen. Veterinæren mener at siden jeg ikke pussa på morgenen før hun tok blodprøver (kom fastende til time i tilfelle operasjon) så var det sannsynligvis ute av kroppen før blodprøvene ble tatt, men hun anbefalte meg likevel å kaste denne tannkremen ettersom sorbitol ikke er bra for hunder. Så det jeg lurer på er om det er flere som har noe informasjon om Petosan? Skal jeg bare kaste den, eller er det greit å bruke opp tuben (jeg tenker på hvor stor mengden av sorbitol er, og hvilken effekt det har, det står jo ikke på tuben hvor mye det er, og om egentlig tannkremen har så mye for seg i første omgang)? Og hvilke tannkremer til hund inneholder ikke søtstoff? Den ene hunden min får også helt sinnsyke mengder tannstein (belgisk fårehund, 2 år), og jeg har skrapt og pussa og styra, men det kommer likevel. Har tenkt å kjøpe Plaque off, men det er litt uenighet i forskjellige forum om hvor mye det hjelper. Det er mildt sagt frustrerende. De tre huskyene har flotte tenner, de to eldste på 9 og 10 år har såvidt litt tannstein på de bakerste jekslene som jeg tar selv når det dukker opp (som er sjeldent, så lenge jeg er flink med tannpussen), den yngste på 3 har ingenting. Belgeren sin tannstein kommer først som en tynn, gul film på tennene, også blir den verre etterhvert, og pussing ser ikke ut til å gjøre noen forskjell. What to do?

Ordentlig nese tror jeg betyr "ikke inntrykt" i denne sammenhengen. Hun synes pommer ofte har litt korte neser, og jeg er jo forsåvidt ikke helt uenig med henne (men så har jeg alaskan husky og belger, alle neser blir korte i forhold!). Hun har funnet oppdretter nå, og venter spent på valp! Ordentlig nese = litt lengre, om jeg forstår henne rett Hun vil ikke ha sånn snorking (jeg vet ikke om det er en vanlig pommeting, men jeg vet chihuahuaer sliter med det). Så kjedelig at de skal gjøre agility så utilgjengelig for småhunder Hun kommer nok til å trene mye for morro skyld, jeg tror ikke hun er helt klar for å konkurrere (men håper jo hun kommer dit), så da kan man jo sette hinderne litt lavere før man starter konkurransetrening, i alle fall. Hun har en pomeranian fra før, og det er grunnen til at hun ønsker å fortsette med dem Den bor nå hos mora hennes, da den ikke likte å bo her vi bor (veldig, veldig mange jakthunder overalt, chihuahuaen jeg hadde slet også veldig med å bo her). Hun har funnet valp på, hun måtte litt opp i pris, ja. Hun fant en tidligere i vinter og, avtalte henting og betaling og greier, men oppdretteren sendte henne melding da vi hadde dratt om at mens hun var der, så hadde noen betalt depositum, så hun fikk ikke valpen likevel! Utrolig useriøst (men jeg så mange varselflagg mens vi var der også, og prøvde å få venninna mi til å finne en annen oppdretter, første cluet var at valpen var 4mnd gammel, og ikke sosialisert overhodet, ikke engang med husets hunder...). Men nå har hun funnet en oppdretter som virker kjempebra, så nå håper vi det går veien!

det vet jeg ikke noe om, men synes det virker vanskelig å finne bra valp når du ikke er i miljøet, hvertfall!

Ja, hun har altså sett etter valp i 2 år nå, så hun er veldig klar for å finne "den rette" Det er derfor jeg spør for henne her Nei, i Norge koster den visst vanligvis 30k, men de oppdretterne i Sverige som har pommer hun liker er dyrere... Men da snakker vi om agilitychampionforeldre og sånt, da.

SFX: jepp, har kikka, men det er visst vanskelig å finne noe der og, utifra det hun sier De hun virkelig liker koster 35k eller over, og hun har sagt at 30k egentlig er maksgrensa økonomisk, hun er student (sisteåret bachelor), så lommeboka er ikke akkurat smellfeit, kan du si, så skal hun jo ha råd til andre startkostnader, henting og forsikring også... Barbro: Hun vil ikke vurdere det engang, vil kun ha pomme, selv om jeg sier det er samme rase, bare litt større!

Hei! Jeg har ei venninne som leter etter en pomeranianvalp. Hun har vært gjennom alle oppdretterne på raseklubbens side, men hun finner ikke valpen for seg / får ikke svar av de oppdretterne hun prøver å kontakte der. Hun ønsker en tispevalp med litt ordentlig nese, som hun ønsker å bruke til agility, lydighet, spor og muligens ettersøk. Hun er også glad i rød/orange/sobel farge, så den optimale valpen er jo det Jeg har prøvd å få henne interessert i mittelspitz, siden hun sliter med å finne valp, men det var ikke aktuelt, mener hun. Noen tips? Er i så fall evig takknemlig

Tja, det er jo ikke dumt å sikte på eliteøvelsene når man trener inn ting hos valp, tenker jeg, da. Det viktigste hun lærer nå er at det er gøy å jobbe, og hvordan jeg kommuniserer hva som er rett å gjøre, samt å tenke litt selv (det er hun flink på helt av seg selv, hehe!). Jeg tror jeg kommer til å trene ruta med henne ganske tidlig, for jeg ser stor forskjell hos dem som trener det inn hos valper og dem som gjør det hos voksne. Nå er det jo individuelt for alle ekvipasjer hvor gøy ruta er, men de hundene som har fått det inn fra de var små er jo mer sånn at du må jobbe med å få dem UT av ruta, og jeg ser for meg det er en enklere jobb enn jeg har hatt med den eldste, som er veldig energieffektiv (les: gjennomskuer alle former for luring, og er for lat til å gjøre ting hun ikke ser noe poeng i å gjøre). Der må jeg jo være ærlig med bikkja hele veien, og siden hun er bestemor til valpen jeg har nå så tenker jeg at det sikkert blir litt sånn med valpen og. At hun gjennomskuer meg, altså For å trene ruta (i alle fall for de instruktørene jeg har brukt) med voksne hunder er jo stort sett luring til å løpe ut, også kommer belønninga fra uventet hold. Da vil jeg heller shape det inn fra hun er valp

Hehe, nei, det forventet jeg ikke! Men det er jo knall å trene med, da! Må se på Brandel sin, den visste jeg ikke om Er den fra Canis jeg har brukt tidligere, men den mangler jo f.eks. dette med å løpe rundt, selv om det i bunn og grunn bare er fremadsending rundt en target. Oh, høres ikke dumt ut! Må sjekkes ut

Skjønner greia der, jeg er veldig for å lære dem å lære foran å trene kun teknisk. Men jeg tenker at jeg plukker øvelsene jeg vet "rasen" sliter mest med (de elsker fart, så det er definitivt de rolige øvelsene de går ned i motivasjon på, spesielt fri ved fot), og bygger opp mest mulig motivasjon og en best mulig konkurransebelønning. Har noen teknikker på låste bein, men av ren nysgjerrighet: hvordan gjør du det?