Navnløs

Den nuffen var herlig! Vi har såvidt prøvd oss på litt freestyle som et tillegg til lydigheten. Foreløpig har vi riktignok ikke så mange elementer i repetoiret Snurre rundt på fire og to bein, hoppe, bukke, slalåm. For tiden prøver jeg å lære Mira å rygge rundt meg, men vi sliter litt. Gøy er det likevel.

Vi har brukt Labb på Mira fra dag én, hovedsaklig fordi vi fikk det anbefalt og ikke visste bedre selv I ettertid hadde jeg kanskje valgt annerledes, men kvier meg litt for å bytte fôr. Det er jo en jungel av produsenter og varianter å orientere seg i. Prøving og feiling frister lite når Labb funker helt ok (i alle fall for oss). Siden vi ikke har det store sammenligningsgrunnlaget er det vanskelig å si hvilken effekt fôret har på hunden, men noen ting har jeg lagt merke til. Hun røyter i overkant mye. Avføringen lukter ikke akkurat godt, og den er litt løsere enn jeg liker. Dette bedret seg etter at vi begynte å fôre halvt om halvt med rått. De siste par ukene har det dessverre bare blitt tørrfôr, og jeg synes pels og avføring er verre enn noengang. Men iom. at vi er innstilt på å holde deler av kostholdet rått, tror jeg ikke vi kommer til å bytte tørrfôr. Det ble ikke noe direkte svar på spørsmålet ditt, men forhåpentligvis noenlunde relevant likevel

Der er vi enige. Men jeg er overbevist om at man kan gi valpen et fullgodt liv uten å behandle den som et spedbarn. Jeg tror ikke fasiten på en velfungerende hund er å vende den til å ha eiers oppmerksomhet nærmest døgnet rundt. Ikke at du gjør noe feil, altså, men jeg tror det finnes andre måter å gjøre det på

Nå er tråden i ferd med å spinne litt bort fra trådstarter, men jeg må likevel spørre; hadde du latt være å selge valp til noen som var innstilt på å gjøre valpen husrein og vant til å være aleine en arbeidsdag før den var 7-8 måneder? Forventer du at valpekjøper skal lufte hunden annenhver time (slik du skriver at du gjorde med dine) helt frem til den alderen?

Har du noe navn på denne? Fantastisk uttrykk.

Vil slenge inn, igjen, at det ikke er et vilkår at hunden passer for rundering. Hvis jeg får en hund som viser seg å ha gode forutsetninger for dette, hadde det vært kjempegøy. Men det er ingen nødvendighet.

Godt å høre! Men hva er egentlig en bra MH?

jma: Dette er akkurat hva jeg var ute etter da jeg startet tråden, tusen takk! Slik du beskriver din hund, er i stor grad hva jeg ønsker meg. Jeg har ingen illusjon om at dypt forankret instinkt kan trenes bort, men at det kan kontrolleres og utnyttes. Det er tross alt de iboende egenskapene som fascinerer meg ved gruppen. Kan du si noe om forskjellen på presa og dogo canario? Du nevner skillet mellom show- og brukstyper, hvilken kategori vil du si din hund tilhører? Vi vil i utgangspunktet ha en tispe. Er det noen typiske kjønnsforskjeller i gemytt hos disse hundene? Spørsmålene vil ingen ende ta

Opplevde det samme ganske nylig, i et relativt trafikkert strøk. Hadde attpåtil to hunder med meg. Ikke noe gøy! Det kan nok lønne seg å gå over utstyret innimellom. Edit: Pistolhake er denne typen: http://www.google.no/imgres?um=1&hl=en&biw=1280&bih=709&tbm=isch&tbnid=6kOWg34dBSsG9M:&imgrefurl=http://www.biltema.se/sv/Bat/Monteringsdetaljer/Karbinhake/Pistolhake-25325/&docid=lEZyPVN9ZXPRdM&imgurl=http://www.biltema.se/ProductImages/25/large/25-325_l.jpg&w=600&h=358&ei=ZCF3UJG7K8KA4gTO0ID4DQ&zoom=1&iact=hc&vpx=253&vpy=213&dur=1451&hovh=173&hovw=291&tx=108&ty=103&sig=116736749956853300631&page=1&tbnh=124&tbnw=207&start=0&ndsp=20&ved=1t:429,r:1,s:0,i:72

Kjempefin, hun ser ut som et prakteksemplar De bildene ved fjæren var herlige.

Hvis det virkelig hører til unntakene at vokterraser er istand til å gjennomføre en MH, tipper jeg veldig mange unngår å mentalbeskrive hundene sine. Hvordan skal man da få oversikt over linjene? "Alle" sier at KO i Russland er noe helt annet enn KO i Norge og Norden forøvrig, men jeg skal ærlig innrømme at raseforbudet i Danmark skremmer meg. Jeg er veldig innstilt på å få en hund som må jobbes ned eller opp. Men jeg vil ikke ha en hund som ikke kan jobbes med i det hele tatt. Her ligger hele dilemmaet i rasevalget.

Hehe, nei, jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere. En del av meg lurer på om det ikke er safest å kjøre på med en fårehund til. Men magefølelsen protesterer. Jeg ønsker meg så inderlig en stor, sterk og stødig hund med beina på jorden og GUTS. Vokteren har lagt i bakhodet mitt i årevis, men nå begynner jeg virkelig å stusse. Gleder meg til den dagen man kan plotte ønskede kvaliteter inn på en datamaskin og få en sprell levende, spesialdesignet valp i retur ...

Kjempefint innspill, Marie! Du ga meg litt å tenke på. Dette visste jeg ikke, ganske dramatisk hvis det stemmer.

Monsteralderen er en prøvelse, men den går over - hvis dere takler den på riktig måte. Kurs er en god idé. Ellers har jeg en tro på at hvis du er konsekvent og terper, terper og terper litt til, så knekker valpen koden tilslutt Lykke til.

Trist å høre, siden jeg har fantasert litt om corsoen. En usikker hund med sterkt vaktinstinkt er jo marerittet. Deprimerende at det skal være så mye useriøs avl på 'tøffe' raser. Jeg har opplevd min dose usikre hunder, og det er det aller siste jeg vil ha. Noe av det som tiltrekker meg med KO er nettopp den urokkelige selvsikkerheten. Jeg vil ikke gi inntrykk av at vokt er noe jeg tar lett på, men jeg vil heller ha en hund som er vaktsom og skarp enn en hund som er nervøs og myk. Forutsetningen, og den aller største prioriteringen, er selvfølgelig at hunden er stødig og trygg. Fint at du poengterer realitetene ved å leve med en vokterhund, her skal ikke finnes naivitet. Det er en stor avgjørelse å ta. Kjekt å lese, takk for at du tok deg tid Canarioer er flotte hunder. Spørsmålet er i hvilken grad de lider av samme problem som cane corso; useriøs avl? Krever det mye tid og energi å finne gode linjer og eksemplarer? Ellers er jeg helt enig i alfa og omega er å finne rett individ, men det er jammen ikke lett! Webtjenesten er utilgjengelig pga vedlikehold, hm. Får prøve igjen på et mer kurant tidspunkt Takk for link. Morsomt at det blir litt diskusjon mtp. forskjellene mellom rasene. Fint å få litt perspektiv og sammenligningsgrunnlag. En ting jeg lurer på, er hvor/hvordan jeg skal henvende meg hvis jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med en rase. Hovawart, feks. Raseklubb? Oppdretter? Soniser? Tips mottas med takk

Takk for interessant innspill. Hva med cane corso, noen erfaring med dem?

Jeg kjenner godt til det du nevner her, og det er også noe vi har erfart med vår nåværende hund. Vokt i seg selv er likevel ikke noe jeg anser som problematisk. Vi har som innstilling at vokt er naturlig for hunden, og at det er noe vi må jobbe med, ikke mot. Det høres kanskje kryptisk ut, men det er i alle fall en fremgangsmåte som har fungert for oss Takk for utfyllende svar, fint å høre fra noen med "primitiv" rase Jeg synes du er i overkant bastant når du avfeier KO som en hund som begrenser seg til å 'lunte rundt og passe på territoriet sitt'. Globalt er rasen representert i flere hundesporter, til og med som terapihund. Jeg skal ikke påberope meg noen videre kunnskap om KO (det er blant annet derfor jeg startet denne tråden), men påstanden om at de totalt mangler samarbeidsvilje og førerorientering har jeg med mine egne øyne sett dementert.

Jeg sa at jeg ønsket meg en hund som kunne egne seg for rundering og eventuell redning. Jeg kjenner ikke miljøet, og ville forhøre meg om hvilket potensiale en KO eller annen molosser kunne hatt på dette feltet. Derfor ble jeg litt oppgitt når det antydes at jeg kommer til å sabotere NRH sitt arbeid med en hund som uansett aldri vil kunne bli godkjent. Hensikten min var virkelig ikke å påstå at jeg skulle gjøre godkjent ettersøkshund av en vokter. Dagens dose kverulering, der Setter stor pris på ditt og alle andres svar, i alle fall!

Jeg var ikke klar over at det var en så enorm forpliktelse å ha et ønske om å prøve seg på litt rundering med tanke på eventuelt redningsarbeid at man må velge en hund som er genetisk skreddersydd for dette. Jeg har ingen ambisjon eller behov for en A-godkjent redningshund. Jeg synes feltet er interessant og vil gjerne være med på et kurs en gang, men hvis det er sånn at man enten må satse 100% eller gi ****, så gir jeg heller ****. Sukk... Nei, nå ble det litt grettent her. Beklager. Jeg er i utgangspunktet ikke ute etter en brukshund slik jeg har inntrykk av at mange her inne definerer kategorien. Det handler ikke om eliteklasser eller championater på liv og død. Jeg er ingen proff. Jeg vil ha en hund som har lyst og kapasitet til å trene med meg, på hobbybasis, men gjerne aktivt. Lydighet på bronsemerkenivå, spor og feltsøk på, forhåpentligvis etterhvert, et viderekomment nivå. Målet mitt er egentlig ikke å oppnå noe annet enn mestringsfølelse. Jeg synes det er kjempegøy å utnytte de kvalitetene hunden har fra naturens side. Det er alt.

Riesenschnauzer er en rase jeg alltid har vært litt betatt av. Dessverre har jeg ikke truffet så mange, og min oppfatning av rasen er i stor grad bygget på hva jeg har lest. Blir ikke de også betegnet som skeptiske til fremmede? Mira har forøvrig en lekekamerat som er halvt riesen og halvt rottweiler, og FOR en fantastisk hund det er. Rottweiler har jeg utelukket litt, overfladisk nok fordi jeg har lyst på en mer spesiell rase. Hovawart har jeg tenkt en del på, men har fremdeles til gode å treffe et eksemplar. Boxer og helse er et felt jeg ikke orker å begi meg ut på. Godt å høre at det finnes berniser som kan brukes Samboer er som sagt veldig forelsket i rasen, og det spørs om vi ikke må tenke litt mer på det. Ellers er leonberger er en av de vakreste rasene jeg vet om (de minner jo tross alt litt om KO), men som brukshund er kanskje ikke det noe reelt alternativ? *Edit, ble skrevet før jeg så Snøfrost sin post. Har du muligens en kilde på det?

Tusen takk for gode svar! Dere har selvfølgelig rett i argumentene mot å bruke KO til redning. Jeg er forberedt på å jobbe hardt for å få en hund som kan forholde seg til fremmede på en ordentlig måte, men det er tross alt snakk om instinkter som er avlet på og forsterket i hundrevis av år. Nå er ikke aktivt redningsarbeid i seg selv et mål for meg, men jeg synes som sagt det virker veldig interessant. Jeg må vel finne ut av hva som frister mest; redning eller KO. Kanskje noen har andre tips til driftige molossere som kan passe for oss? Eller må vi leite i helt en annen gruppe?

Nå er det ett år siden vi mistet den eldste av våre to hunder, og savnet etter en duo forsvinner ikke. Selvom Mira er en fantastisk dame som oppfyller alle våre ønsker for en gruppe 1-hund, klarer vi ikke helt å legge fra oss ønsket om "noe mer". Og dette "noe mer" er en molosser. Min samboer har alltid hatt lyst på berner sennen, men min erfaring med rasen sier at det ikke er noe for meg - lav levealder, lite drifter og labert temperament. Jeg er klar over at dette er en grov forenkling av en flott rase, men poenget er at en run-of-the-mill berner sennen ikke er den typen hund jeg vil ha. Gjennom studier i Russland ble jeg introdusert for kaukasisk ovtcharka, og fascinasjonen var et faktum. Den rå kraften, selvsikkerheten, driftene ... alle egenskapene som er perfeksjonert i denne urtypiske brukshunden. Jeg har selvfølgelig fått min dose skrekk og advarsel - kun for spesielt interesserte, ikke typiske familiehunder, skarpe, mistroiske til fremmede, osv. Men drømmen er der fortsatt. Vi har, litt tilfeldig, kommet i kontakt med en av de få oppdretterne her i landet. Dette er en oppdretter helt etter mitt hjerte, både med tanke på generelle prinsipper for avl og holdning til rasen. Han har spurt oss om vi kunne tenke oss å være forverter for en tispe fra et framtidig kull, og drømmen begynner å bli til alvor. Men er KO et riktig valg? Ønsket vårt er en kraftig hund som kan og vil jobbe på egenhånd. Mira er ekstremt førerorientert og lydhør, men hun mangler selvstendigheten og lysten til å jobbe godt alene. Dette er altså egenskaper vi håper å få i hund nummer to. Mor til det fremtidige KO-kullet gjør det skarpt i viltspor, og dette er noe vi synes er veldig spennende. Jeg har også lyst på en hund som kan egne seg for rundering og redningstjeneste. Spørsmålet er om en rase som betegnes som mistroisk til fremmede vil passe for dette? Det vi kan tilby en hund nummer to er landlige omgivelser, en aktiv hverdag med kløv og trekk, daglige mentale utfordringer og masse kjærlighet. Vi er veldig bevisste på hva vi ønsker oss av en ny hund, og føler selv at vi har mye erfaring. Men har vi gode nok forutsetninger for å skaffe oss en KO? Kommer vi noen gang til å ha det? Tankene spinner (spesielt i de sene nattetimer), og noe klart svar regner jeg ikke med å få. Forhåpentligvis kan noen med erfaring fra KO eller lignende raser bidra med sine tanker om denne typen hund, og hva den krever av sin eier. Kan det være rasen for oss?

Av de typiske allergivennlige rasene er det vel ingen som avles for jakt. Hva med strihåret dachs? Strihår skal visstnok være mer allergivennlig enn andre typer pels.

Så utrolig trist å lese. Nydelig siste hilsen i minnelunden, hun var heldig som hadde deg! Sender masse gode tanker.

Dex/Shanti er bra fin! Skikkelig solskinnshistorie, dette. For en jobb dere gjorde. Vi har også vært fosterhjem for K9, om enn i litt mindre skala Fantastisk når det ordner seg for disse hundene.