Enits

Høres ut som irritert tarm eller alvorlig allergi av noe slag, Om det da ikke er en sta bakterie/virus, håper prøvene til Tyskland kan si noe om det. Har han blitt testet flere ganger for Giardia? Det dukker ofte ikke opp på de første prøvene, nettopp fordi hunden tømmer tarmen så ofte og kraftig. Der kan det lønnes å samle inn prøver i flere dager (fra forskjellige tidspunkt på dagen) og teste.

han skal testes for giardia på prøvene som er sendt til tyskland. er avføring fra 3 dager. Så får vi se.

Mulig det er forallergi, mulig det er irritabel tarm, mulig det er virus/bakterie som bare ikke vil dø. Ikke godt å si.

Jeg skal lese meg opp etter jobb, men en tanke slår meg: kan han ha irritert tarm syndrom, fôrallergi el. For han har jo spist dårlig fra børjan og har hatt uggen mage hele veien. All medisinen har heller ikke gjort mage/tarmmiljøet noe bedre.. Han har kanskje spist litt av hvert av forskjellig fôr også?

Har han gått lengre tid på skånekost, dvs overkokt ris og kylling/hvit fisk? Hva med speialfôr, dvs i/d el?

Vi har prøvd forskjellig for. Alt fra vanlig tørrfor, til v&h, norwegian polar osv. Nå går han på spesialfor, intestinal etellerannet for mage/tarm. Når vi er ferdig med den forsekken skal han over på spesialfor der det er noe med proteiner sånn at ikke kroppen oppfatter at det er protein. Så får vi se.

Skånekost har han gått på over lengre tid uten effekt, samme med spesialforet.

Er han sjekket for EPI?

Jeg er nok litt opphengt i slike mage-tarmproblemer for tida, siden vi har hatt noen tilfeller av det på rasen vår i det siste . Kanskje de sjekker det på prøvene som er sendt til Tyskland. Det er jo en defekt i bukspyttkjertelen som gjør at hunden ikke omsetter fettet i maten (om jeg husker riktig) og det kan medføre kraftig diarè, ofte lys avføring.

http://www.epi4dogs.com/

Nei det tror jeg ikke de har sjekket for! Skal ta det opp med de

Hva er det som er i veien med ham? Har han hatt langvarig diarè?

Ikke godt å si han har en haug med symptomer.

Diare siden han kom, har opphold på noen dager mellom hver runde. Begynner da som bløt bæsj (som tilsier problem i tynntarm) og går så over i sprutbæsj ( som tilsier problem i tykktarm) Han må da innom dusjen etter hver runde ute, som kan bli opptil 40 ganger i døgnet. (han hater vann, så å gå innom dusjen er døden for han). Men den er blitt ekstremt mye verre siste tiden. Avføringsprøver er sendt til tyskland for å se om de finner noe der.

I tillegg peser han noe helt forferdelig, som om han ikke får nok oksygen. Han tåler ikke lange turen før han flater helt ut. Han har dårlig kondis, men den har ikke vist noen tegn til bedring til tross for mye mosjon og økt trening. Han hoster og nyser mye, brekker seg og periodevis kaster han opp. Han renner også mye fra nesen, uten at jeg kan si at det er et sykdomstegn sånn sett.

I tillegg har vi den adferdsproblematiske biten, som biting blant annet.

Jeg ville ventet med å ta en beslutting til jeg fant ut hva som er galt med han. Han har jo bare vært syk siden dere fikk han, og hvis dere finner ut hva det er, og han blir behandlet så kan det jo gjøre at han oppfører seg annerledes også. Syke hunder oppfører seg ofte ikke normalt. 

 

Men klem til dere!

Ja det har du jo rett i. Men de vet ikke hva det kan være og prøver bare behandlinger iforhold til synsing.

Er nå snakk om å ta biopsi fra tynn og tykktarm om han ikke responderer på antibiotika for eksempel.

Spørsmålet er jo hvor mye han skal gå gjennom før vi gir oss. Å gå inn og ut av veterinæren så mye som han har gjort er jo ikke normalt det heller. 4,5 mnd uten å finne ut av det til tross for alle tester osv.

Får høre med veterinær imorgen iforhold til chipen og ta det derfra. Takk for hjelpen

det var ikke noe som hjalp her heller annet enn alder. Det var 4 mnd med stress h****, ingenting jeg lunne gjøre med det, men plutselig en dag så satt jeg der med en annen hund, en voksen behagelig en

hvor gammel var han når det skjedde? altså når hormonene sluttet å være så teite?

det var min også, det er en av grunnene til at jeg aldrig noen gang skal ha hannhund igjen. Det var et reint h***** både for meg og bikkja, men samtidig så var de årene vi fikk etterpå absolutt verdt de 4 mnd med stress. Jeg sier ikke hva du skal gjøre, jeg sier bare at akkurat hormonbiten kan forandre seg mye. Om du velger og avlive så skal ikke jeg klandre deg. Jeg er absolutt enig i at hundehold skal være koselig, både for hund og eier. Jeg er nok av de som prøver mye før jeg gir meg men det er jo i all hovedsak egoistisk, og først og fremst fordi jeg ikke klarer og avlive hunder før jeg føler at det er eneste utvei.

Er jo litt sånn vi er også. Men nå er vi kommet til et punkt hvor vi ikke vet hva mer vi kan gjøre/prøve

Han brukes både fysisk og mentalt. Går med kløv, trekker kjetting, går spor, trener lydighet og triks. Men det ser ikke ut til å ha noen påvirkning overhodet.

Helt seriøst, hundehold skal være en berikelse og glede i hverdagen. Ikke en belastning for dere og hunden. Hvis hunden ligger og knurrer når han skal slappe av inne i en trygg og rolig setting, så har han det ikke godt med seg selv altså. Chip kan fjernes, men jeg har ingen tro på at det forandrer situasjonen deres.

Det er jeg enig i. Og har alltid vært veldig bestemt på det. Men nå når jeg brått står i det selv med alle følelsene det innebærer er det ikke så lett likevel

Aner ikke hvordan det er med chippen, men hormoner i puberteten bør man gi en sjanse. Kodak til meg var et h**** og ikke noe hverken jeg eller han kunne levd med på sikt, herre Jesus den hunden var stresset og det var han i kanskje 4 mnd, men så landet han og etter det var han så behagelig. Så forandringer kan absolutt skje, men kanskje dere må tåle at det er litt stress en stund.

Litt stress hadde ikke vært noe problem. Men dette er mer enn litt stress. uten chip er han syk. med chip er han et nervevrak. vi er virkelig veldig rådvill!

Hvor gammel er han? Hva gjør dere for og vise at ting ikke er skummelt? Varga er jo ikke verdens tøffeste, hun hadde blant annet store problemer med at jeg eller andre hever stemmen til andre (mennesker eller hunder), brå bevegelser etc, jeg har ikke gjort noen verdens ting annet enn og ignorere henne, om jeg kjefter på noen andre så gjør jeg det og tar ikke hensyn, hun får rett og slett bare erfare at verden ikke går under og ingen kommer og tar henne selv om stemmen heves. Hun har blitt mye bedre. Så når hunden opplever ting som den reagerer på så overse den totalt og la den takle det på egen hånd.

Ang det og ligge og knurre/bjeffe, varga kan gjøre det når hun hører lyder etc i oppgangen, da går hun beskjed om og holde kjeft.

Ang alder så spør jeg fordi at om han er ung (noe jeg innbiller meg at han er) så kan jo den ekstreme oppførselen ha vært påvirket av litt ekstra hormoner, og den kan være bedre når chippen går ut. Klare rammer og et tilfreds sinn vil jo også hjelpe til en viss grad

han er 2 år. Og alder har nok mye å si, sammen med livserfaringsgrunnlaget han har.

Vi har prøvd litt forskjellig. Alt fra timeout i bur, til ignorering, til å snakke til han, sitte med han. Egentlig alt vi har kommet på. Uten at noe viser tegn til å ha noe som helst effekt. Å ignorere er rett og slett umulig for han gir seg ikke. det blir bare mer og mer og mer og mer og mer.

Han får også oppleve at ting ikke skjer, at han ikke dør selv om noen går forbi for eksempel, men det har ingen påvirkning på han annet enn at han blir verre og ikke bedre.

Vi har forsøkt å ha han i forskjellige rom blant annet, uten at det har vist noen effekt.

Ting kan mirakuløst bli bedre når chip'en går ut, men det er flere mnd frem i tid da det bare er gått 2 mnd. Er det noen mulighet for å fjerne chip'en igjen? Men om han går tilbake til sånn han var er ikke det heller et akseptabelt liv for han.

Nei de finner jo ikke ut hva som feiler han heller. går på antibiotika igjen, bæsjeprøver er sendt til tyskland så vi venter på svar på de.

før han fikk chip spiste han ikke, drakk ikke, umulig å få kontakt med, intens jakt etter andre hunder til enhver tid, når han kom nær en annen hund, samme om det var tispe eller hannhund var han oppå ryggen på 2 sekunder for å jukke.

Det var ingenting annet i hodet hans enn denne evige jakten, og det gikk utover helsen hans.

Kan det være chipen som har utløst dette? Er det ikke sånn at litt "svake" hunder (mentalt) ofte kan bli reddere osv. Når de mister testosteronet sitt?

Vi hadde problemene før han fikk chip, men de er definitivt mye mer fremtredende nå. Så chipen kan være årsaken til den voldsomme forverringen. Så er jo evt en mulighet å vente ut virkningen av den og se hvordan det påvirker. Men han har jo chip'en for en grunn..

Det går ikke så bra med mezzi.

Han er fryktelig fryktelig redd, og fungerer ikke i hverdagen.

Han blir redd om en pinne blåser på bakken, en hjort knekker en kvist, om vinden tar tak i veggene, om vi tilfeldigvis kommer borti bordet og det kommer en lyd.

Han har det ikke godt med seg selv. Vi gjør så godt vi kan å trygge han på at ingenting er farlig, viser han at det ikke er noe skummelt, jobber med han daglig for å få det bedre for han. Men vi ser ingen tegn til bedring, snarere tvert imot. det eskalerer og eskalerer. Nå er vi kommet til et punkt der han ligger å knurrer mens han "slapper av". Ikke lett knurring, men dyp knurring fra nederst i magen. Dette er noe vi ikke har sett på han tidligere. Som vi pleide å si, tror ikke han vet hvordan han knurrer.

Han er blitt bra på så utrolig mange måter. Han er blitt en kosehund uten like, han elsker å jobbe for oss, vise oss hva han kan, gå på tur, ja, u name it. Men så er det den usikkerheten, den redselen hans. vi har 5-10% med gode stunder. Der han ikke er påvirket, og lever i nuet. resten er det stress, eller redsel, eller eller eller.

Så nå er vi kommet til et punkt der noe må gjøre, men vi vet ikke hva. Er det håp? Vil han kunne lære seg å fungere? eller er starten hans på livet så godt innarbeidet i ryggraden at han ikke kan reddes?

Hjelp?

 

Er ikke sikker på om jeg er allergisk, men klør omtrent ved tanken på å ta på meg ullundertøy. Devolds ulltøy tåler jeg og det er merinoull. Så da må jeg prøve det

Jeg klør lett på det meste men godt merinoullgarn klør ikke jeg av. Synes det er mye mykere og deiligere enn babyull også

Jeg vil strikke lue, men har ett problem. Jeg reagerer veldig på ull og klør for ett godt ord. Noen råd om hvilke type garn jeg kan bruke?

Allergisk eller bare veldig sensitiv hud? Merinoull er deilig mykt og kløfritt med mindre du er allergisk. Evt kan du prøve alpakka ull

Planlegger bursdag for amalie. Hun blir 8 år om en mnd. Men usikker på hva vi skal velge! Står mellom tre ting. Bursdag på gård med riding eller kjøre hest og vogn, hilse på andre dyrene og spise hotdogs på låven. Her vil vi kunne invitere hele klassen.

Bowlingbursdag med bare jentene i klassen. 2 serier hotdog og brus.

Bursdag på Bergen kino med bare jentene. Her får de pølser og brus og godteri som de har 45 minutter på å kose seg med før filmen begynner.

Hva ville dere valgt?

Skal høre med hun hva hun selv vil også. Men kanskje dere har noen synspunkt jeg ikke har tenkt på

Får ingen kommentarer

Jeg har god erfaring med finn. Ja det koster penger men er også mer mennesker innom der. Hybel.no er det ikke alle som vet om

Er det noen som vet om en ledig bolig/rom i kollektiv for en student i Bergen med hund til max 5000 i måneden?

Vil gjerne høre andres erfaringer med å skaffe seg bolig med hund, da det ikke ser ut til å være helt enkelt. Hvordan gikk dere frem for å skaffe bolig?

legg ut ønskes leid annonse på finn.no

Ja det gjør jeg så lenge de står langs veien.

Bra dere kom dere på sporkurs. Spor er en helt fantastisk aktiviseringsmåte hvor hundene virkelig får brukt seg uten at det er noe særlig press eller krav. Det er SÅ mye positivt med det! De lærer seg å mestre utfordringer, blir mer harmoniske, gjør de mer fokuserte osv. Hvis jeg var deg ville jeg prioritert å bruke mye tid på spor framover. Det kan nok hjelpe dere i andre situasjoner også.

Ja, spor skal det bli mye av, om vi bare kan få bukt med helsen hans. Håper de kan finne ut av det snart

Lenge siden jeg har oppdatert noe her så er vel på tide.

Forrige helg var vi på vårt første sporkurs. Det stod i fare for å ikke skje da mezzi hadde diare i nesten en uke, men heldigvis ble bra til kurset skulle starte. Og det er jeg glad for. Han gikk som en drøm, skulle tro han ikke har gjort annet i hele sitt liv, og dette var hans aller første gang. Godt sporarbeid og dyktig med nesen. Trenger erfaring i å jobbe med sporet og ikke skulle gå å markere og slikt når vi kommer ut av skogen og går langs stien/veien. Det må vi jobbe med.

Ellers er det ny veterinærtime imorgen. han har diare igjen. Og sånn skal det ikke være. Han har mer diare enn han har normal avføring, og det til tross for spesialfor som inneholder zoolac og kull... I tillegg sliter han med pusten. Han peser mye mer enn før i tillegg til en "klikkelyd" ved innpust.

Så selv om allmenntilstanden virker å være grei er det på tide å finne ut av dette en gang for alle. Så imorgen skal han inn til en annen veterinær enn vår faste, da hun dessverre har fult. Men de skulle passe på å samarbeide om utredningen og se på dette med 4 øyne og ikke bare 2. Så får vi håpe de kan finne ut av noe som kan hjelpe han.

Iforhold til adferdsproblemene hans varierer det veldig iforhold til hvordan det går. Noen dager er han veldig flink, mens andre dager er det skikkelig ille. Men vi fortsetter å jobbe med det. Fikk en del gode tips på sporkurset fra andre som har vært borti noe lignende. Så får vi se.

ikke frekt i det heletatt Rak!