Enits

Har full forståelse for valget deres

Jeg ville tatt det opp med henne først og spurt om hun selv hadde lyst å bli med. Forklar henne hva som kommer til å skje hos vetrinæren, og la henne vurdere om hun vil bli med eller ikke.

Ja, det blir vel sånn vi gjør det. Mannen har ikke lyst å være med. Han kunne hvis jeg trengte å ha han der, men han ønsker det ikke.

Får ta meg en prat med min datter ikveld, snakke om hva som skal skje osv, og høre hva hun selv vil.

Da er time bestilt. Imorgen kveld halv 7 skal han sovne inn. Bare den ene telefonen gjør at tårene triller som en foss. Vondt er det! Jeg hadde ikke trodd han skulle krype så langt inn i hjerteroten på 5 mnd..

Er også helt surrealistisk å skulle avlive han akkurat nå, når han ligger avslappet ved siden av meg. Ingen redsel, ingen nykker, bare er tilstede. Men, det er på morningen bare, jo lengre utover ettermiddagen vi kommer jo verre får han det jo.

Og så er spørsmålet, skal man ta med datterbarnet? Eller skal man bare forklare hva som skjer og la henne være hjemme?

Så leit å høyre! Det (lille) eg har sett av han var jo heilt fantastisk. Fine, glade, flinke sporhunden. Og kalkunen da, søtingen!

Jammen har de gått gjennom mykje på kort tid, det fortener ingen av dykk.

Ja, tror han var i hundehimmelen på sporkurset. Han virkelig elsket det!

Men den hunden du så der, er ikke den hunden vi bor med til daglig, for å si det enkelt

Det må være ekstra hardt for deg når dere ikke er enige, vet ikke hva som kan hjelpe men eventuelt be han tenke på hvordan Mezzi har det når han er dårlig

Er det jeg gjør, så får vel bare fortsette med det.

Charlotte dekker det det koster, uansett valg sier hun. Det er vi som sitter på avgjørelsen her.

Jeg mener nok er nok, hver eneste utredning er et skudd i blinde da de ikke har noen som helst formening om hva det kan være. Så bruker vi 10 000 på ct, så finner de ingenting. Hva blir det neste?

Men, jeg har en samboer som mener vi ikke har prøvd nok, han er ikke klar til å si at nå er vi nådd grensen for hva vi kan utsette både han og oss for.

Så det er vel her problemet nå ligger, iforhold til å bli enige om veien videre. Noe som fungerer for oss alle 4. (meg, samboer, datter og hund)

Vi hadde han med oss på grusbanen igår mens min datter var på turn. Han løp og løp og løp og var så lykkelig med pipekalkunen sin i munnen. Når han er sånn, så er han i sitt ess. Da lever han livet og ingenting annet betyr noe.

Men etterpå, da er det noe helt annet. Da er han dårlig, og det virker å være da all annen adferd kommer til syne.

Jeg får bare diskutere med min samboer, og håpe han ser det jeg ser.

Begynt på quick knit igjen! Ble lue i fjor, så satser på 1-2 meter skjerf innen vintern! Har kommet 30 cm nå, godt på vei! Kanskje jeg greier vanter og!

Hva er quick knit?

Prøvesvarene fra tyskland er negative.

Nå er evt neste steg å ta ct av lunger m.m for å se om det er noe fremmedlegeme osv som forårsaker problemene. Koster intet mindre enn 10 000 kr..

Venter på tilbakemelding fra charlottes omplassering iforhold til hva hun tenker.

Hva tenker dere?

Jeg bestilte 1 hvit, 1 svart og 3 orange. Tok 3 orange da jeg var usikker på om 2 ville holde *preget av å strikke med supertykt garn på store pinner*

Da trenger jeg kanskje ikke 6 nøster med orange da Takk!

Takk!

ingen problem Hekling på engelsk er crochet. finnes mer videoer om du søker på det og ikke norsk

Susselussa: Jeg lærte meg å hekle ved hjelp av youtubevideoer, og garnstudio sine instruksjonsvideoer.

http://www.garnstudio.com/lang/no/video.php?sort=2&thumbnails=on&categoryid=2

Hvor mange nøster med garn trenger jeg av big merino for å hekle den reveluen tro? Finner ingen sted, og dumt om jeg bestiller for lite, men kjipt å bestille for mye også :/

Takk takk!

Er egentlig ikke overtroisk, men mamma er født den 4.03, eldste bror er født i den 4. Mnd, jeg og mellomsre bror er født den 4. I hver vår mnd.. Og forløpig termin for meg er 4.mai, evt i slutten av april, den 4. Mnd.. Helt sikkert tilfeldigheter, men klamrer meg til at det derfor må holde heke veien denne gang

Og veldig rart å ha sagt det "høyt", ble plutselig mer virkelig.. Skummelt!

Min mor er også født 4.3, og min samboer er født 4.3 så da satser vi på det!

Send me your mail gurl

Done

Her!

I dag må jeg få kjøpt Drops Big Merino. Tenkte det hadde vært et fint garn til den lua Men de har det ikke i Ås, så da må jeg bare finne ut om de har det i Ski.

Edit: Anette, om du gir meg e-post adressen din kan jeg bare sende deg oppskriften Er i det gode gi-humøret i dag kjenner jeg

oh oh oh oh oh!! Det er HEKLING jo! Jeg vil også gjerne ha *smile pent*

Denne var veldig skjønn i disse revetider:

http://www.ravelry.com/patterns/library/willy-the-wily-fox

min absolutte dealbreaker om man ser vekk fra barnemishandler, rusmisbruker og de tingene der er røyking!

Jeg kan inngå kompromisser på mye, men ikke det. Selv samboeren min som jeg er forlovet med ryker på hodet og ræven ut om han begynner å røyke igjen (han røykte før jeg traff han)

Snus kan jeg heller ikke fordra, men det går enn så lenge (men han har lovet å slutte innen året er omme)

Jeg kunne heller aldri vært sammen med noen som har barn (sier hun som har barn selv)

Du er virkelig knallflink! Jeg må kjøpe meg ny garderobe selv. Nesten alt tøyet mitt ble kjøpt nytt i New York for ca. 6 måneder siden og nå passer ingenting lenger (heldigvis, men likevel - er ikke billig). Så når jeg får større rumpe (for det får alle styrkeløftere på et eller annet tidspunkt) så skal jeg kjøpe meg en sånn image.jpg

Den er dyr, så jeg kjøper ikke noe som kanskje ikke passer om 3-8 måneder!

wow for en lekker bukse! link!!!!????

Jeg har lite bilder av meg selv, siden jeg overhode ikke trives på bilder... Men. Her kommer to:

Dette er meg i juni i år. Shopping for begravelse. Jeg måtte gå en størrelse opp på skjorta, fordi dere ser denne strammer kjekt over magen. Skjorta jeg kjøpte er nå telt, og sitter overhode ikke pent på meg lengre.

Dette er meg i dag:

Jeg har fortsatt mye mage å miste, men den er betraktelig mindre. Samt et par haker mindre er jeg.

Der datt haken i gulvet! Steike du har gått ned i vekt da! Vanvittig stor forandring! Stå på! (bare ikke forsvinn helt da )

Et av de gode øyeblikkene:

Ugh. Sånne diskusjoner er skikkelig, ordentlig fæle. Håper du har en litt mer fornuftig samboer som er litt enklere å diskutere med enn det jeg hadde.

Jeg hadde også ventet på prøvesvar. Men jeg er ellers helt enig med Gråtass og SiriE, her er det lov å ta det tøffeste valget.

Stor, stor fra meg også, jeg har ordentlig vondt av dere, kjenner jeg.

Jeg har en veldig fornuftig mann. Jeg må bare få han til å tenke med hodet og ikke hjertet i denne saken. Han er så inderlig glad i mezzi, og så knyttet til han. Så når jeg nevner de tingene jeg gjør så får han så vondt så vondt. Og jeg tør ikke tenke på hvordan min datter vil ta det om mezzi ikke er mer. Men den sorgen får vi ta når det evt er et faktum. Nå får vi vente på prøvesvarene og ta det derfra

Takk for klemmer og gode ord jeg har nesten bestemt meg, men skal vente på resultatet av prøvene i Tyskland. Men jeg har en samboer som ikke er enig med meg. Så er vel der diskusjonen kommer til å ligge..

Vent, hvilken kontrakt har dere med Charlottes ettersom det er hun som står ansvarlig? Er ikke helt oppdatert på situasjonen deres, men er det fordi sykdommen oppsto før dere overtok han? Charlottes tar jo fullstendig eierskifte fra tidligere eier, så hvorfor skulle h*n ha noe økonomisk ansvar?

Hun tar ikke imot omplasseringshunder igjen, med mindre du har tenkt å betale for ny omplassering. Skjønner frustrasjon altså, hun er ikke den enkleste å føre dialog med...

Håper dere finner ut av det, og at fine pelsballen får det godt til slutt, uansett avgjørelse

Hun dekker sykdom som oppstod før overtagelse. Derfor er det hun som står økonomisk ansvarlig for utgiftene. Og så har hun en kontrakt med tidligere eier at de må dekke utgiftene på sykdom som var tilstede når hun overtok han fra tidligere eier og som oppstår innenfor 1 mnd. Men de blånekter jo for at han var syk.. Selv om han var så syk når han kom at det er hinsides all tvil at han bar på sykdommen. i tillegg ble jo charlotte sine hunder syke av samme sykdom som mezzi har noen uker etter at han kom til oss. Så er helt klart at han var smittet før charlotte overtok han.

Hun er ganske ok å kommunisere med. Først stilte hun seg på bakbeina, men jeg slo i bordet med kontrakten og siden det har hun vært grei å forholde seg til. Hun vil bare det beste for mezzi. Og det vil vi også.

Helt ærlig, så skjønner jeg at dere er glad i hunden og vil prøve å finne ut hva som feiler han, men det er jo ikke bare lommeboka til Charlotte som avgjør, når syns dere det er nok? Jeg hadde avlivd hunden, alternativt levert han tilbake til Charlotte og funnet meg en ny hund.

Er jo det vi sitter å vurderer nå. Han har gått gjennom mye, har ikke en ok hverdag og hvor mye mer skal man gjøre før man sier nok er nok?

Å levere han tilbake er ikke et alternativ. Hun vil ikke ha han, og han fortjener ikke det. Når han ikke fungerer her vil han ikke fungere et annet sted. Så de to alternativene vi har er å avlive, eller fortsette å prøve. Finne ut hva som feiler han og jobbe med problemene.

Huff det kan da ikke være godt for han heller å ha det slik.

nei, er det jeg er mest bekymret for

Var han redd før han fikk chip?

Er nok kynisk nå, men dette er da virkelig ikke hunden dere ønsket dere. Selv om han er en herlig hund...

Ja det var han, dog ikke i de ekstreme mengder vi ser nå. Han blir redd om samboeren min slipper en fis..

Issi har jo irritable bowel syndrome + ymse betennelser, hun blir bare kvalm, aldri diare, men til slutt tok vi bipopsi og fant masse betennerlse i magen osv. Om ingen vanlige prøver gir utslag ville jeg tatt en biopsi. Issi har tatt bæsjeprøver, blodprøver og den siri nevnte med bukspyttkjertel og alt. Absolutt alle blodprøver og alt til sier at hun er frisk. MEn det er hun ikke, hun får kortison og vom og hundemat kylling og er blitt friskere igjen.

Hun gikk lenge syk og til slutt spydde hun blod, da ble det massivt med kortison og diverse annet for å dempe betennelser og slikt i magen, og det tok tydeligvis knekk på en god del.

Så gastroskopi ville jeg vurdert om ingenting annet løser noe...

de har hatt slange ned i hals/lunger osv. Men ikke andre veien. Vi får se hva prøvene sier og hvordan han responderer på antibiotika.

Er en utenforstående faktor her også, hvor mye er charlottes villig til å dekke av kostnadene. Er hun som står ansvarlig iforhold til kontrakten, og så skulle hun fått pengene tilbake fra tidligere eier men de nekter å betale. Så jeg vet ikke når charlotte sin lommebok sier stopp..