Balrog

Jeg er ingen ekspert, så at jeg sitter på noen "sannhet" har jeg aldri påstått. Men jeg har prøvd og dele mitt inntrykk av rasen. Synd deres erfaringer er dårlige, men i fare for og gjenta meg selv i det uendelige så slutter jeg her. Agree to disagree

Håper ikke jeg høres ut som en av de, for det prøver jeg virkelig ikke. Staffen har sine lyter, og det må man respektere. Men mitt poeng med disse innleggene var og prøve og vise en litt mer nyansert side av diskusjonen. De kan være strie og ingen såkallt hundeparkhund. Men det går fortsatt fint an og ha vanlig omgang med andre hunder, med hilsing og lek i kontrollerte omgivelser. Ikke i alle tilfeller selvfølgelig, men jevnt over. Man bør være forberedt på at de kan være strie med andre hunder, men man bør kunne forvente at de tåler og hilse på en annen hund uten at det går galt. Staffen får ufortjent mye pes...ikke her på forumet heldigvis, da det virker som hundefolkene her er oppegående. Men ellers møter man på endel fordommer (blandt annet i hundegrupper på facebook osv), og det er veldig trist for oss som faktisk prøver og ha et ansvarlig hundehold. At folk nekter for at de kan være aggressive er veldig synd, for JA de kan være sinte. Og nannydog argumentet er jeg selv veldig lei av. Staffene er fantastisk menneskekjære og tolmodige med barn, men "nannydog" blir i mine øyne helt misvisende. Ingen rase bør omtales som en barnevakthund. Dette uttrykket har ført mer negativt med seg en godt, der foreldre forventer at hunder skal finne seg i all mulig behandling og gjerne lar de være alene med småbarn. Vi har jo skrekkeksempler fra blandt annet england på hvor ille det kan gå. Og det er ikke fordi staffen er utrygge rundt barn, men uansvarlige foreldre stoler blindt på hundene på grunn av nannydog stempelet. Jeg har selv kun hatt terriere, og har derfor aldri vært vandt til og ha en hund jeg kan slippe når som helst og hvor som helst. Så derfor har jeg aldri oppfattet rasen som krevende, ig det har selvsagt farget mitt syn. Men for noen som er vandt til en veldig sosial hund kan det nok være et kultursjokk. Så man må sette seg inn i rasen før en skaffer seg, og ta hensyn. Men staffer er fortsatt trivelige hunder når man tar hensyn og behandler de rett. Så jeg tror vi i bunn og grunn er enige; vi vil det beste for rasen (eksempel; slippe et forbud) og unngå at de havner i feil hender (eksempel; de som spesifikt søker de negative sidene eller folk som fornekter de). Håper dere forstår at vi av og til kjenner på et behov for og forsvare rasen vår. For oss som er entusiastiske for rasen er det veldig synd når folk automatisk dømmer oss ute blandt folk. Før jeg fikk problemer med min hund var hun veldig omgjengelig. Vi hadde aldri noe bråk, men alikevell kunne folk slenge stygge kommentarer om henne helt uprovosert. Det er synd noen staffeeigere drar diskusjonen for langt, til at de absolutt ikke kan være ille, for det ødelegger kredibiliteten til oss andre som prøver og rette på inntrykket på en litt mer nyansert måte. Men alt i alt, så håper jeg at folk ikke automatisk tenker noe negativt når dere ser en staff. men om dere vil la dem hilse på deres hund er selvsagt noe dere selv må bestemme?

Ja det er noe med det; at det smeller kraftig når det først smeller. Men når det er sagt, så er det ikke nødvendigvis etter bare en liten beskjed fra den andre hunder. Jeg har etterhvert blitt kjent med ganske mange staffer, og synes ikke nødvendigvis det er en rase man skal være MEGET forsiktig med i omgang med andre. De har som nevnt stort skadepotensiale, som andre sterke hunder. Men man må jo selvsagt se an kjemien på hundene før man slipper de. Det ser jeg på som en selvfølge med alle hunder. Og staffene er ikke av de mest omgjengelige rasene, det skal jeg ikke skryte på dem. Min er nok ikke helt rasetypisk, det er jeg enig i. Men det er ikke rasetypisk for staffen og "klikke" etter kun en liten beskjed heller. Selvsagt er det store forskjeller innad i rasen, men den har fått litt ufortjent dårlig rykte, mye på grunn av uansvarlige eigere ? Edit; Jeg må bare få sagt at jeg på ingen måte prøver og rosemale problemene de har. Det er jo en kjent sak at denne rasen og lignende har endel samkjønnsagressjon og kan være vanskelige med andre hunder. Men jeg synes bildet vi får framstillt, i blandt annet media , kan være misvisende. Man skal vite hva man har med og gjøre og være forsiktig med en staff. Men i rette hender er de somregel greie hunder. På tross av probleme min har, er hun aldri i bråk. Nettopp fordi hun ikke oppsøker det, og jeg lar henne aldri være med hunder jeg ikke stoler på.

Jeg tror det er lettere for en staff og lignende raser og bli agressive, nettopp på grunn av opphavet deres. De er lettantennelige terriere. Men jeg synes det er trist at staffen blir omtalt som at den er så veldig agressiv. For det er absolutt ikke mitt inntrykk av rasen. Faktisk er det et kjent uttrykk om staffen at "den starter ikke bråk, men den avslutter det" De har sterke kjever og stort skadepotensiale. I feil hender kan det bli en farlig hund, men det kan jo en labrador, border collie og andre raser bli også. Forskjellen er at disse dårlige eigerene ofte tiltrekkes av den type hunder. Min staff er dessverre nervøs, og dette utrykker hun med og virke agressiv. Men dette jobber vi enormt masse med, og jeg merker bedring sakte men sikkert. Så naturligvis dømmer folk oss når vi kommer med munnkurv hos dyrlegen o.l. Men hadde folk visst bakgrunnen hadde de nok skjønt hvorfor hun er som hun er. Vi var veldig uheldige en dag vi var ute og gikk tur, hun ble angrepet helt uprovosert av en annen hund. Dette i seg selv greier mange hunder og komme over, da det dessverre ikke er helt uvanlig og oppleve. Men denne hunden (som forøvrig ikke var en muskelhund/såkalt "kamphund"-rase) var helt tydelig trent til dette formålet. Min staff gjorde det den skal, la seg ned og prøvde og roe ned den andre hunden. Når det ikke funket svarte hun naturligvis på samme måten. Det som var horribelt var at den andre eigeren stod og hisset opp hundene og "ville se hva hunden hans var god for". DET er ille. Så og løse to hunder, mens en annen eiger står og motarbeider deg, er ikke så lett. Så begge fikk dessvere endel skader etterpå. Jeg vil helst ikke utlevere den andre eigere for mye, da han ikke var mental frisk (tydligvis). Men kort fortalt, hunden hans er avlivet og han har ikke dyr lenger. Men dette satte en virkelig støkk i jenta mi, og jeg merket umiddelbar forskjell på henne. Over natta ble hun helt umulig med andre hunder, og "jeg angriper før de får angripe meg" tankegangen slo inn for fullt. Så dere kan jo tenke dere selv, om dere ble uprovosert angrepet av noen når dere gikk tur, hadde ikke dere fått angst etterpå? Dette ble kanskje litt avsporing, men poenget mitt er at staffen ikke nødvendigvis blir en vanskelig hund. Du kan ikke forvente og få en hundepark hund som elsker alle, men det kan en egentlig ikke forvente av noen rase da alle hunder har sin egen personlighet. Og RIKTIG og tidlig sosialisering er veldig viktig. Men sett bort i fra nervøsiteten hennes er hun helt perfekt. Hun er utrolig menneskekjær, liker og trene lydighet og nesearbeid, kan være med på toppturer, ha en rolig innedag om nødvendig. En flott allrounder som er med på det meste. Og nå etter endel jobb tolerere hun andre hunder sånn noenlunde. Vi kan passere andre hunder på tur uten styr og hun leker fint med hunder hun kjenner og kommer overens med. Men i situasjoner der hun må være tett på andre hunder (foreksempel hos veterinær) må vi ta forholdsregler. Så jeg vil ikke fraråde folk og få staff, men en må så langt en kan unngå sånne dårlige erfaringer. Og er uhellet ute, ver raskt tilbake på hesten og sosialiser hunden med andre hunder som er stabile og trygge. Lær den so fort som mulig at ikke alle hunder vil den vondt.Jeg har sett hvor mye en kan forbedre en hund om man jobber nok med den, gjerne med hjelp. Såkalte "harde metoder" vil bare gjøre ting verre, det er bare ros, godbit, leking og mestringsfølelse som funker

Hva i alle dager... jeg syns damnark begynner å bli liiiitt for frie i tøylene nå. Skal jo være "nye nederland", men der bruker de i det minste sunn fornuft

På tross av at jeg har små hunder liker jeg virkelig ikke å ha dem i senga når jeg sover. Det blir slev og rusk i senga, de snorker og sist men ikke minst; det er ikke alltid liiiike moro å våkne til to våte snuter i ansiktet sitt

Jeg kjenner ganske mange som ble mødre i ung alder (14-19år gamle), og det har dessverre ikke gått så bra med noen av de unntatt en. Av rundt 15 unge mødrene og et par fedre, har ei jeg kjenner kommet godt ut av det. Og hun var de eneste av dem som aldri kunne tenke seg barn, hehe. Så det virker som det dessverre er en stygg trend. Det er blitt "inn" å få barn, hus, mann, stasjonsvogn og alt det der, og tror de færreste har et realistisk bilde på hvordan det egentlig er. Men selvsagt, det der er så forskjellig. Det fins mange dårlige mødre på 30-40 og mange gode mødre som er unge, det er det ingen tvil om. Det virker bare som det å få barn tidlig (at noen har 3 "uhell" på et par år burde man ta med ei klype salt) appellerer til de som ikke har så stor selvinnsikt.

Det gjør det

Så kjekt! Mange med spillinteresse ser jeg Noen som har prøvd League of Legends? Vurderer å begynne med det, hehe Diablo 3 gleder jeg meg til å prøve! Må dessverre vente litt, da jeg ikke har pc som duger til anna enn word hehe... Hører det skal være vanskligere enn de forrige (?). Gleder meg til å se hvordan demon hunter er!

Se der ja! Er visst ikke så flink å lete Mye spennende der, takk skal du ha!

Jeg fant ingen tråd om det, og som gameren jeg er måtte jo jeg opprette en! Det jeg lurer på er da; er det noen som spiller her? Alt fra Wii Fit til The Sims til World of Warcraft! Selv spiller jeg følgende, sporadisk (hehe): The Elder Scrolls: Oblivion The Elder Scrolls: Skyrim Alt av The Legend of Zelda Assassins Creed spillene Dead Space 1 og 2 Dragon Age serien Mass Effect serien ALT av Mariospill! ... Og selvsagt, min store guilty pleasure - The Sims 2: Pets Kom gjerne med anbefalinger av spill viss du har!

haha, det er lov å håpe ...men tviler sterkt, hehe. Er ikke så mange andre der inne man kan feste blikket sitt på, for å si det sånn

Jeg syns viirkelig Andreas kunne gått ut i dag. Er max lei gnålet hans om kjøtthue-ditt og camilla-er-awzuuum-i-senga-datt

gratulerer med dagen ja! her blir den tilbragt på sofaen med paracet og otrivin, hehe. Men det er jo egentlig ganske koselig, med to små snuservoffser på fanget, kakao og koslige filmer på tv

og en knæsjfarga blomst i håret!