Annegru

Så moro! Det er bare å si fra om du trenger å trene på massasje fem-seks uker etter de er født, altså!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Herlig avsnitt du har skrevet, @Bones

Sent from my iPhone using Tapatalk

De første Shibaene jeg møtte var @SandyEyeCandy sine, og de er jo bare herlige. Og så møtte jeg fleeceballvalpene til @Kiyomi, og de var veldig veldig søte og snille.. Men, alle andre shibaer (kanskje 5-6 stykker) jeg har møtt har overhodet ikke vært hyggelige i det hele tatt. Det bor en nedi veien her, og han bjeffer forbi huset vårt og snerrer hvis han ser våre bikkjer ute i hagen. Jeg vet ikke om det er deres eventuelt dårlige språk eller holdning eller hva det er, men jeg synes ikke de har vært noe sympatiske.. Så jeg har et litt ambivalent forhold til Shibaer. Men pene, det er de.

Afghanske mynder... de er sære de Nå har jeg hatt begrenset omgang med dem, men jeg har møtt noen, og de er så rare... Veldig egne og det virker som om de driter i alt og alle

Endelig er tråder festet! Mangler bare knapper

Marius selekjole i str 2 år i en blanding av Smart og Karisma, restegarn

Sent from my iPhone using Tapatalk

Å kjære vene, de er så søte!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Robert er hvit med brunt hode og en brun "flekk" på skulderen. Han kler rødt veldig godt, så da har han rød sele og rødt kobbel. Jesper kler grønt godt, så han hadde en olivengrønn y-sele med matchende kobbel. Men så ble den selen for liten, så han har fått en annen som er rød og brun. Han kler denne godt, men kobbelet matcher ikke lenger...Så det er mulig jeg må ut og kjøpe nytt kobbel til ham....

Korthår vorstehhund

Fantastiske hunder! Jeg liker best de som er litt større og "firkanta". Faren min hadde ei tispe som var det nydeligste man kan tenke seg. Muskuløs, sterk som et udyr og rask som et lyn. Det er fryktelig synd at jeg aldri kan ha en vorsteh (jeg kan nok ikke gi dem nok fysisk trim, og jeg jakter ikke) Men: Jeg har en lillebror som skal ha hund etterhvert og det står nå mellom setter og vorsteh. Jeg pusher vorsteh alt jeg evner.

Dansk svensk gårdshund?

Jeg er litt inhabil her, men jeg liker dem veldig godt (rart om jeg ikke skulle gjort det når jeg har to stk... ). De kan brukes til mye mer enn man gir dem kred for, mange er ypperlige sporhunder og kan fint også brukes til lydighet. Min ene har en arbeidslyst som er helt fantastisk, og blir jeg god nok kan vi nok nå et stykke i agility.

De kan varsle en del, men det er ikke sånn at det ikke går an å få bort, men det må jobbes litt for det. Det er også noen som er i overkant tjukke, og det er en del som tror de kan få bikkja til å se mer korrekt ut om den er feit. Dette er bare tull, og jeg synes det har blitt litt bedre. Det er fler og fler som skjønner at for å få hunden til å se "bondig" (altså, bondig på svensk.. litt sånn.. stutt og kompakt), så hjelper det bedre med trening, aktivitet og korrekt fôrmengde enn å fete opp unghundene. Selv om en oppdretter rådet en bekjent til å tvangsfôre juniortispa hennes for å få henne til å bli mer riktig så hun kunne vinne på utstilling! Det er helt hårreisende, og min bekjente skjønte heldigvis at hun ikke skulle høre på denne oppdretteren.

Morsomme og sosiale hunder, verdens beste turkammerater som fint kan være med på langtur flere dager i strekk, men som samtidig kan ligge under dyna og "være syk" med matmor om hun ikke skulle være i form. Faren min (han gamle ihuga vorstehmannen som rynket litt på nesen da vi skulle få oss "liten" hund) sa her at han var så imponert, for de var jo akkurat som store hunder, var med på det samme og hadde det gøy ute

Lancashire heeler, da?

Jeg har litt begrenset erfaring med dem, men den er utelukkende positiv. Herlige herlige små arbeidsjern

Labrador: Jeg vil ha en labrador en dag. Jeg tror labrador og DSG går utmerket sammen. Herlige hunder som har en sånn hengivenhet overfor eierene sine som er helt utrolig. Det er mange tjukke labradorer rundt omkring, men min fremtidige skal være i god form. Da er de helt nydelige.

Mops: Skulle ønske de hadde en annen kroppsform og MYE mindre sykdom, for de er jo helt fantastiske! Iallefall de jeg kjenner. De har noen festlige personligheter og er herlige vesner.

Vi har En Ranchillio Silvia med egen kvern:

Den er på ingen måte automatisk og kan ikke lage fancy smak. Ikke er den billig heller. Men den har melkesteamer, og har man de rette bønnene lager den himmelsk kaffe og espresso

Edit: Det blir slitsomt å lage kaffe til mange i en sånn, så om vi er mange blir Moccamasteren brukt.

Og det minner meg om en ting. Da jeg begynte på jobben min for et år siden var det så mange som klaget på kaffen. Vi hadde Moccamaster og Evergood kaffe. Det går MYE kaffe på jobben, men ingen visste om noen renset trakteren. Så jeg bare gjorde det, jeg. To ganger i uken blir den nå renset, og ingen legger merke til det, annet enn at det går mye mer kaffe og kontordamen får spørsmål om hun har byttet kaffeleverandør eller om vi har fått ny trakter

Mamma laget en utrolig kul adventskalender til oss et år. Vi fikk billetter til Hair som gikk på Det Norske Teatret, tror det var rundt den 20. desember. Hver dag fikk vi små hint som f.eks. sangstrofer, og måtte gjette oss frem til hva vi skulle. Det var litt synd, for jeg skjønte det på hint nr. 2, mens det var gøy med søsteren min som ikke tok den før rundt 15. Broren min skjønte ikke før vi sto utenfor teateret hva vi skulle. Tantene mine hadde gjort det samme for kusinene og fetrene mine, så det var en hel familiebegivenhet.

Ellers har hun pleid å lage koselige pakkekalendere med småting til oss helt frem til i forfjor (da var jeg 30...). Ingen store, dyre ting, men småting som tannbørste, tannkrem, strømpebukser på julaften (det har det vært i julekalenderen helt siden jeg var liten. Veldig praktisk, for man kommer alltid på at man mangler strømpebukse når man egentlig ikke har tid til å dra og kjøpe...), en liten sjokolade, eller en koselig håndskrevet oppskrift fra mormors oppskriftsamling (f.eks. sjokolade- eller karamellpuddingen hennes).

Sukk, stønn og dobbeltsukk. Jeg tenkte at jeg skulle være så flink og nøye til å gå etter strikkefasthet på dette votteprosjektet mitt, men da jeg begynte så synes jeg at votten var litt trang så jeg rekket opp og gikk opp en pinnestørrelse. Nå er jeg nesten ferdig med første vott, men har konkludert med at den fremdeles er for liten. Både lengde og rundt tommelområdet. Gjennomsnittlig damestørrelse my ass.

What to do?

1. Lage ferdig paret, kjøpe mer garn til et nytt par og se om jeg kan finne noen med små hender som har lyst på votter?

2. Rekke opp alt og begynne på nytt?

3. Rekke opp ned til hovedmønsteret begynner(trekløverne, det er der det er trangt), bytte til større pinner og strikke resten på nytt?

Imponert over "nybegynner"prosjektet ditt! Du må legge ut bilder!

Jeg ville valgt alternativ 1. Bare fordi jeg synes det er mer motiverende å strikke et nytt par enn å rekke opp

Sent from my iPhone using Tapatalk

Sånn, da har jeg strikket to uglevotter. Det eneste som er litt dumt da er at jeg ikke kjenner noen som har to høyrehender.

Får vel strikke to venstrevotter nå da, det er bedre enn å begynne å rekke opp.

Det der skjer hver gang jeg strikker votter...

Det er svært uvanlig ja, men det kommer jo an på om dere kjente den underveis. Altså om den var i buken, eller om den bare var litt oppi der.

 

Er den i buken er sjansen minimal, mens er den mulig å kjenne er sjansen noe større for at den detter ned. Det er ihvertfall det jeg har lært til nå, men fra litt kilde her og der, så jeg tørr ikke stå 100% bak det.

Jeg kjente den ikke, men vet kjente den "oppi der" (som hun sa) på tremånederskontrollen.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Oi! Er det virkelig så liten sannsynlighet for at den kommer ned etter 6 måneder?! Da er Robert nesten å regne som en mirakelhund siden han fikk ned nr 2 når han var 13 måneder

Sent from my iPhone using Tapatalk

Takk for lykkeønskninger. Etter et besøk hos fastlegen er jeg nå på vei til sykehuset for innleggelse og operasjon. Jeg håper det går bra med lillemann og. Han blir i første omgang lagt inn sammen meg pga ammingen, så får vi se hva som skjer etterhvert. Kjenner jeg gruer meg, men det går nok helst bra. Heldigvis har jeg både en mann og en familie som hjelper meg.

Lykke til! Hadde samme type operasjon i januar, og det var "fort gjort" (men jeg hadde ikke noe barn å skulle passe på, da), om det er noe trøst hvis det er Bærum du er sendt til ble jeg iallefall behandlet veldig fint av sykepleiere og leger der selv under hysterisk anfall av å skulle legges i narkose. Usedvanlig hyggelig anestesilege og gode, varme, omtenksomme, men bestemte sykepleiere

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg strikket nordkappkofta mi på 10 dager, men da var jeg litt lite mobil og lå på sofaen etter en operasjon... Min egen Marius med rundfelling i str. XL tror jeg tok 3 uker. Men Marius i str. 1 år kan jeg få til på 2 dager, om jeg går inn for det

Jeg angrer... Jeg sa ja til å strikke Mariusgenser til onkelen min i Amerika for Farmor, siden hun ikke orker å strikke annet enn oppskrifter hun har i hodet (sokker, f.eks. hun lager verdens beste sokker!), for onkel Mike må jo ha Mariusgenser siden han har vært gift med tanten min i snart 30 år uten å ha en eneste tradisjonell norsk genser Jeg målte arbeidet nå og tenkte at det jo ikke kunne være lenge til jeg skulle begynne på mønsteret, jeg hadde strikket 32 cm og var kjempefornøyd. Men så leste jeg oppskriften, og så skal jeg ikke begynne på mønsteret før etter 47 cm eller noe slikt! Jeg strikker aldri Mariusgenser i str. XL igjen!

Hjemmelaget guacamole og/eller salsa er alltid en hit

 

Det er ganske mange nye strikkebøker ute no i haust, dersom du vil ha noko kjapt og smått har nøstebarn ny bok ute no for eksempel. Ellers er det og kjem det nokre koftebøker, og facebook si strikkeside har eiga bok, og og og! Det er mange.

Og sannsynligvis har Ark mange av dei inne, eller kan skaffe. Og om ikkje, så får du nok heilt sikkert bytta boka i ein vilkensomhelst annan bokhandel og. :]

Den kofteboka har jeg lyst på!

Tenk så mye garn jeg kan kjøpe da! :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Gratulerer så mye!

Sent from my iPhone using Tapatalk

@Annegru

Islandsk strikk (!!) fineste strikkeboka som har kommet i år. Boka "strikk til mamma og mini" virker også veldig fin, spesielt siden du strikker til småttiser

 

 

Stort sett syns jeg de første par rutene man lager til hekleprosjekter blir de minst pene, så de er prøvelapper, på lapp 3-4 sitter det, og fastheten endrer seg, så de blir mindre/større enn de første. Kan være greit å ta de første til sides og ikke bruke de i det ferdige prosjektet. Evt prøve deg på å feste de sammen, vaske de og se hvordan de tar den ferdige behandlinga.

Kuli! Jeg sjekker dem ut! Takk

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg har begynt på et par votter som Pippin&Symra la ut link til her for noen uker siden. Har forsøkt flere pinnestørrelser og tror jeg har landet på rett i forhold til oppskriften nå. Oppskriften sa 2.5mm, men jeg måtte ned til 2.0mm.

 

Kjempefin!

Takk det samme! De vottene ser ut til å bli nydelige!

Sauegenseren var gøyal å strikke. Tror jeg skal prøve meg på en til, til niese nr 4 som enda ikke har fått noe tantestrikket. Eller så skal hun få Marius-genser slik som søsteren og broren har fått før henne.. Men samtidig... Hun arver jo de etterhvert... Valgets kvaler..

Har noen noen gode tips til gode strikkebøker som man kan kjøpe hos Ark? Jeg fikk først 2 eksemplarer av Strikk med raske pinner til bursdagen min. Byttet den ene til Den store guttestrikkeboka. Så kom svigerforeldrene mine innom med forsinket bursdagsgave: Strikk med raske pinner! Så den må også byttes!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Nå er jeg ferdig med Sinnasau-genser til niesen min i str. 3 år. Den skal hun få til jul

Sent from my iPhone using Tapatalk

Så moro! Gratulerer! Berner Sennen-bebsier er virkelig verdens nest søteste bebiser (etter gårdshundbebiser, selvfølgelig! )!

Og det er bare å si fra om du trenger å få sosialisert dem med fremmede når den tid kommer

Advarsel: gårdshundspam! Dette gjør meg glad fordi jeg er så glad for at de er så gode venner: Dette gjør meg glad fordi Jesper er så morsom og rar Dette gjør meg glad fordi han er glad: Jesper passer på søsteren sin: Rare lille Jesper-klumpen var lei av å posere etter å ha blitt beste juniorhannhund på rasetreffet i fjor: Robert-bebis! Verdens beste Robert! Han passet på meg da jeg var sykemeldt etter operasjon i 14 dager i januar. Han lå under dyna eller pleddet sammen med meg og passet på meg Og beste gutta på høsttur på hytta: Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg tror kanskje jeg parkerte ved siden av JeanetteH i dag, og så så jeg Siri med briardene (bare en, da) i ringen når hun fikk reserve-CERT. Jeg føler meg litt som en stalker når jeg ser folk jeg har sett bilde av på Sonen og kjenner den igjen og så kjenner de ikke meg igjen fordi jeg hverken er veldig aktiv eller har lagt opp mye bilder av meg selv eller er så fryktelig sosial av meg

Blå på Robert i dag. Merkelig dommer mente han var for høystilt. Det har jeg aldri hørt om ham før. Og så har han "for grovt snuteparti i forhold til neseparti".......

Sent from my iPhone using Tapatalk