Annegru

Da er det enda en grunn til å kjøpe Klomelompe-bøkene! Takk skal du ha

Men herlighet, så mye fint! Hva heter dinosaurgenseren og brudepike/brudesvennkoftene? Jeg tror de må på listen min...

Du må nesten vurdere selv om du vil til veterinæren da, om hevelsen har gått ned. Jeg tror nok jeg hadde dratt om min hund hadde fått slik hevelse som valp, men han er min første hund, og jeg var litt "hysterisk" (altså, ikke ment som kritikk mot noen, bare at jeg selv føler at jeg var litt hysterisk selv som fersk hundeeier). Min fikk en flått nå i sommer, det var en stor hevelse (jeg har ikke opplevd slik hevelse på tidligere flåttbitt), og jeg ringte faktisk veterinær ang. det. De sa jeg skulle se an hevelsen, den gikk ned, og jeg klemte ut litt puss og skylte det litt, og det gikk fint

Kattemat funker sikkert kjempebra. Mine hadde elsket det Jeg bruker tørrfôr. Det fra Royal Canin med en sheltie som hopper over et hopphinder foran på posen

Dersom barn har en tilknytning til den som skal begraves synes jeg de skal være med. Det går vel som regel greit? I begravelsen til farfar for 6 år siden var niesen min nyfødt (typ 1 måned eller noe). Hun begynte å bli urolig så lillesøsters samboer tok henne med og trillet utenfor kapellet. Da det var på det aller tristeste begynte hun å hyle så høyt som bare små barn kan, og søsteren min ble kjempestresset. Men det gjorde ingen verdens ting. Det gikk liksom et sånn lettelses sukk gjennom forsamlingen, og alle smilte. Det var liksom litt symbol på livet, ett langt og gammelt avsluttes mens et nytt blir til. Folk snakket om at det var så fint i minnestunden etterpå. I farmors begravelse nå i vinter var den samme niesen med, hun har hatt et godt og nært forhold til sin oldemor, og satt faktisk helt stille under hele begravelsen. Hun var veldig lei seg og gråt mesteparten av begravelsen. Men hun satt mellom meg og lillesøster, og vi trøstet hverandre alle sammen. Det var veldig fint. Og i minnestunden var det en befrielse å ha med en liten spretten jente som var i godt humør og snakket med alle

Jeg tror at hvis jeg skulle bodd i et annet land, hadde det nok blitt Danmark. Jeg vokste opp der og har flere ganger lekt med tanken om å flytte tilbake. Danmark (Nordsjælland) hadde nok vært det mest realistiske. Men jeg kunne nok sikkrer godt bodd i Sverige også. Sånn urealistisk kunne jeg bodd i Montmartre i Paris, bare fordi det er så vanvittig koselig der. Det samme med Firenze. Men det blir nok urealistisk da jeg, med mine begrensede skole-fransk-egenskaper og meget begrensede italienskkunnskaper ikke kunne lært meg språket godt nok til å holde på en interessant jobb Jeg kunne aldri bodd i USA, ikke permanent i alle fall. Og ikke som arbeidstaker. Det er så utrolig uaktuelt for meg å jobbe og kanskje ha 2 uker betalt ferie (hvis man har en "snill" arbeidsgiver). Dersom jeg hadde blitt sendt av en norsk arbeidsgiver og hatt norske forhold å jobbe under (ferie, arbeidstid osv.) kunne jeg vurdert det om det var i en trivelig by som f.eks. Seattle eller San Francisco. Jeg kunne godt bodd i San Francisco med norske arbeidsforhold, selv om det er ufyselig dyrt der, men det hadde vært gøy å være der en lengre periode uten studentøkonomi (var på utveksling der et semester). Men jeg hadde aldri giddet å bodd f.eks. i Orlando (bodde der i ett år, jobbet for Mikke Mus da jeg var 20). Det er et ultrakjedelig sted.

Jeg er veldig fornøyd med Inov8-skoene mine (Xtalon 212, mener jeg de heter). Det er de jeg har funnet som sitter best. De finnes visst i to modeller, en for vanlige, og en for brede føtter. Jeg har de vanlige nå, men lurer på om jeg skal prøve de for bredere føtter også, bare for å teste. De sitter veldig godt på alt underlag, brukte dem i lagfinalen i NM i fjor, hvor det var sykt gjørmete, og jeg skle bare én gang De har ikke voldsomt med demping, men jeg har løst det med innleggssåler. Har brukt Speedcross en stund, men foten min passer ikke helt i den, så de gikk faktisk i stykker i stoffet oppå etter bare et halvt år. Og det er ikke i mitt budsjett med et par-tre par agilitysko i året (selv om skoshopping er den beste shoppingen). Har også prøvd fotballsko. De funka forsåvidt, men jeg fikk beinhinnebetennelse av å bruke dem, så de funka egentlig heller ikke de..

Jeg har bodd i Orlando i ett år (det begynner å bli lenge siden... gurimalla... 15 år siden... *insert gammel dame emoji*) og det er varmt der i Oktober, hvis det var det du tenkte på.. Men ikke så intenst som midt på sommeren. Da er det i perioder uutholdelig varmt og veldig høy luftfuktighet. Orlando i seg selv er ikke en spesielt spennende by, hvis man ser bort fra fornøyelsesparkene litt utenfor byen. Men om man skal på fornøyelsesparkferie er det jo topp! Og så kan man ta roadtrips til forskjellige strandbyer, enten på atlanterhavssiden eller Mexicogulfsiden. Det er varmere i vannet i Mexicogulfen, og ferre haier i vannet. Men vi dro ofte til Cocoa Beach på atlanterhavskysten for der var det alltid masse fester og utrolig kjekke surfergutter (jeg var 20 og singel :p). Tipper det vil være fint å reise f.eks. til Clearwater Beach eller området rundt der hvis man har barn med seg, litt roligere på stranden og ikke så voldsomt med bølger i vannet og sånn. Og så Kennedy Space Center om man har litt større barn, det er veldig spennende. Og så kan man komme til å se alligatorer på veien dit, det gjorde vi i alle fall de 2 gangene jeg var der.

Jeg liker å kalle opp hundene etter folk, jeg visst... Robert er "oppkalt" etter Bob Dylan (min favorittmusiker/låtskriver/tekstforfatter), mens Jesper er "oppkalt" etter nabogutten fra jeg var liten, en utrolig søt og snill gutt, men ganske rampete (sånn som Jesper var når han var valp) Min fremtidige puddel skal hete Éponine, etter karakteren i Les Misérables. Det kan jo forkortes til mye rart om jeg vil forkorte det også. Alternativt Antoinette. Fremtidige gårdshundnavn er muligens Gregers (Gramm, men jeg kjenner allerede en gårdshund som heter Gramm, så det får bli Gregers), Ida (Emils lillesøster), Tiril eller Siri (fordi det er fine navn), Gordon, Roar eller Truls. Gårdshunden passer liksom best til skandinaviske navn, synes jeg, så Gordon hadde kanskje heller passet til en litt mer engelsk rase..

Fy søren, det var vanskelig å lese farger! Jeg tok meg selv i å begynne å oversette ordene til norsk

Her er et par amerikanske brunostlinker: http://www.igourmet.com/gjetost.asp https://www.amazon.com/Gjetost-Ski-Queen-Cheese-Norway/dp/B015X2RNVI Ski Queen var den jeg spiste da jeg bodde i Florida og California, den er god. Hvis du har en sjømannskirke eller et konsulat i nærheten kan de kanskje hjelpe. Sjømannskirken i Miami kom i alle fall til Orlando da jeg bodde der (det er 15 år siden, så det er ikke sikkert de er så hjelpsomme lenger, og vi var en stor norsk "koloni" i Disney World, kan ha hatt noe med det å gjøre), med lokalaviser, geitost og makrell i tomat.

Åh, jeg gleder meg! Det er mye belastning på få personer, det er det. Akkurat nå skulle jeg ønske vi heller ikke hadde stand i år, men det begynner å komme seg, heldigvis. Nå er det bare ett tidspunkt jeg ikke har dekket opp med folk. og det er mange dager igjen

...er det sant?! Jeg har hatt en crush på Casper siden jeg ble medlem her for... tja.. 5 år siden ca.! Da skal jeg smyge meg rundt og titte på ham på ordentlig siden jeg skal være hele søndagen på rasestand.. Jeg har jo forsøkt å smyge meg rundt for å hilse på Willy et par Dogs4All også siden han virker så kul på måten @Siri beskriver ham på, men han har aldri vært der. Så da har jeg måttet nøye meg med Yasmine. Men hun er ganske kul hun også, da. Jeg begynner å få alt på stell til Dogs4All her, mangler også slideshow, men har kontroll på det meste utenom. Bortsett fra noe standbemanning. Men det ordner seg sikkert. Phew. Og så må dere slutte med puddelbilder. Jeg blir helt grønn av misunnelse!

Jeg har en hund med haleknekk. Det fikk jeg opplyst om i samtalen jeg hadde med oppdretter da vi fikk tilbud om valp, samtidig som vi fikk et symbolsk prisavslag. Det er bare rett og rimelig, synes jeg. Størrelsen på prisavslaget kan jo diskuteres, selvsagt, men slikt skal man opplyse om, hvis ikke blir det useriøst etter min mening.

Min erfaring er også at dette er veldig vanlig. Min ene er veldig sånn, og spesielt når vi er på stevner eller trener agility en stund. Det virker som en blanding av bevegelse og mosjon utløser løsere og løsere mage. Vi gikk til veterinær med vår da han var yngre, og de sjekket litt frem og tilbake men konkluderte med at det ikke var noe i veien med ham. Etter det har jeg hørt at mange også er slik. Fikk ikke intrykk av at dette var uheldig for hunden av veterinæren.