calypso

Jeg er i kontakt med henne nå, og skal kanskje nedover på besøk til våren Har du hørt om kennel Lilla Piröns fra Sverige? Jeg har fått god kontakt med henne, og hun skal ha kull på et tidspunkt som for oss passer veldig bra med tilsynelatende flotte hunder. Hun virker seriøs så langt. Har du noen tanker om hvorfor det virker som veldig mange oppdrettere er inaktive? Har vært innom flere kennelsider der det ikke er blitt oppdatert på noen år, og flere som sier de ikke skal ha kull i nærmeste fremtid. Rattenjäger fortalte meg litt om at det er mange som ikke gidder å holde på så lenge, da man ofte får minst en valp fra hvert kull i retur, når hunden er mellom 1- 1,5 år gammel?

Dette hørtes jo ikke dumt ut nei. Jeg vet jo at det har mye med eiers treningsinnsats, treningsmetoder og også individ å gjøre også Så jeg satser jo på at det vil klaffe bra om jeg velger valp med omhu, pluss legger ned nok innsats i treningen som jeg har gjort med portisen. At de ikke er kjent for å være matkresne hunder gir også et veldig stort pluss Vet du hvor hunden er fra btw?

Hadde håpet du skulle svare, hehe Kennel Dijontoma var den første jeg kontaktet, inntrykket mitt av henne er at hun er veldig seriøs og flink! Og jeg skulle gjerne hatt fra det kullet hun skal ha nå, men det passer elendig med tidspunkt, og tispene hun skal bruke senere er i minste laget utifra hva jeg leter etter størrelsesmessig... Kennel Rattenjäger har jeg ikke kontaktet, ser de skal ha et kull i 2015, kjenner du noen av de hundene? Skal i hvert fall sende henne en mail og høre litt Jeg håper ikke pinscheren er vanskeligere enn cc treningsmessig nei!! Hahah. Var vel portisen jeg sammenlignet med her da, som er noe ganske annet enn cc Og det jeg håper pinscheren er mer lik sånn ift. førervennlighet.

Noen husker kanskje at jeg postet et innlegg for en goood stund siden dere jeg ønsket en sammenligning mellom rasene manchester terrier, dvergpinscher og pinscher. Vi hadde egentlig landet på manchester terrier som neste hund, men etter en ny diskusjon kom vi frem til at vi synes den blir for liten. Vi ønsker jevnstor hund med vår portugisiske vannhund, og valget falt derfor heller på pinscher Jeg er allerede i kontakt med flere oppdrettere og håper det blir valp i løpet av sommer/høsten. Det jeg derimot lurer litt på, som jeg håper noen kan svare meg på her, er; hvor har folk kjøpt hund fra, og hvordan står det EGENTLIG til med rasepopulasjonen når det gjelder både fysisk helse og gemytt? Er det mye usikkerhet i hundene, i form av aggressjon/utaggering? Jeg synes det er vanskelig å få noen god oversikt og ordentlige svar så langt, det virker ikke som oppdretterne har så mye innsikt i hverandres avl, og sier derfor heller lite om dette. Om noen vil komme med anbefalinger/advarsler til spesifikke oppdrettere fra både Sverige og Norge, mottar jeg gjerne disse på privat melding Jeg kommer til å besøke evt. oppdretter jeg vurderer valp fra, før valpene er født, men veldig greit å høre andres erfaringer. Det hadde hjulpet meg veldig. En annen ting jeg også lurer på er hvordan de er treningsmessig. Jeg har selvsagt lest rasestandard og også lest mye inne på pinscher-forumet, men føler ikke jeg har fått ordentlig svar på det jeg lurer på. Hvor enkle er de å motivere med lek og godbiter? Jeg trener agility og vil gjerne konkurrere med pinscheren slik jeg gjør med portisen og puffen, men jeg er noe bekymret for at pinscheren heller mer mot selskapshund enn brukshund på dette området? Eller tar jeg helt feil her nå? Jeg tenker nok å velge den valpen i kullet som viser mest energi og lekelyst, og ikke en valp som er mer bedagelig og rolig av seg. Fart er avgjørende i ag, så om noen trener ag med sin pinscher eller trener sammen med og har observert noen som trener ag; så vil jeg veldig gjerne høre detaljert hvor enkelt det lar seg gjøre Så en video av en pinscherhannhund på youtube som trente lp med stor iver, men jeg må vel egentlig vite om dette er mer unntaket enn regelen.

Det er herlig å høre! Jeg føler jo selv at man kan forme en valp i ganske stor grad selv, et godt eksempel er jo dette med når man får besøk. MT er jo en vakthund, og jeg er forberedt på å jobbe målrettet med bjeffing på lyder og når noen banker på døra fra første dag. Og jeg har masse erfaring med dette fra før med minien jeg har. Hun har jo i tillegg et svakt gemytt med en heftig dose usikkerhet i seg, så jeg tror ikke en MT vil være verre å trene enn henne på det punktet, eller på andre punkt, sett at valpen har et godt grunnlag "genetisk sett". Og dette blir det jo understreket kraftig i rasestandarden også. De kan være reserverte, men skal aldri være redde eller aggressive. Og at en MT med mye god sosialisering skal kunne fungere i alle situasjoner Så det er vel egentlig alt jeg trenger å høre for å være solgt

Har du truffet hunder fra deres oppdrett? Kan jeg spørre hvor du har hund fra? (hvis det er din hund du la ut bilder av da)

Ååååå, så fin!! Jeg får helt hjertebank Jeg snakker med Kirsti som du viser til ja Simira Hun virker superflink og mange har tipsa meg om henne! Jeg snakker også med Grete fra RennChester Send gjerne en pm om anbefalinger.

Ja, alle som skriver noe er til hjelp Og jeg blir bare mer og mer sikker på MT, det blir også sambo som skal eie hunden sammen med meg Han vil kjøpe hund i morgen liksom!! Så det blir suuperspennende å skje hva vi ender opp med i 2015 Tusen takk for alle innspill!

8, 5 kg Oi! Men han er like høy som min ccpp da ser jeg, selv om han er 3, 5 kilo tyngre. Kan ikke se bildet ditt forresten Garp, står jeg ikke har tilgang. Jeg skal jo ha tispe da, så jeg tviler på at den blir noe særlig større enn ccpp jeg har fra før, selv om den kanskje kan være litt tyngre. Pinscher skulle jeg gjerne valgt hadde det ikke vært for at jeg synes den blir for stor, dvs. jeg vil ha en hund som defineres som liten foran mellomstor. MT appellerer til meg på alle måter, utenom jaktinstinktet. Likevel har alle MT-eiere jeg har snakket med, bortsett fra oppdretteren i går, sagt at de har hunden sin løs uten problemer. Både i skogen og på fjellet. Og jeg vet ikke hvor ille det er når alle sier de har de løse og jeg ser bare bilder av hunder uten bånd på MT-facebookgrupper Jeg hjernevasker jo mine med både kontakt og innkallingstrening, og får tilbakemeldinger på at da er det ikke noe stress. Og jeg er jo egentlig stupforelska i MT allerede... Så avgjørelsen ender nok på MT når jeg får snakka ordentlig med MT-eiere om det og evt. sett selv at det ikke er noe å bekymre seg så mye for. Jeg vurderte jo faraohund ganske mye både i fjor og tidligere i år, før jeg fant ut at jeg egentlig synes portisen er stor nok hund. Da med tanke på hva jeg ønsker å bruke hunden til og hvordan hverdagen vår er. Og den har jo per. def. mye mer jaktinstinkt enn MT, likevel sa folk jeg snakket med (inkl. en oppdretter jeg fortsatt har kontakt med), at de har dem løse i skogen uten noe problem. Nevnte oppdretter møtte også på elg i skogen med 3 løse farao, og filmet møtet, der de holdt seg nær eier og bare var nysgjerrige uten å følge etter når elgene forsvant Så jeg bør vel kanskje høre mer på de som faktisk lever med dem, enn å henge meg for mye opp i hva som står i rasestandarden?

Hvor tunge er deres dp? Jeg er kjempeinteressert i en dp som er trygg og sosial og ellers fungerer Likevel er MT mer tiltrekkende fordi det blir et "mellomledd" til de to jeg har i str, og kan derfor leke med begge mine i voksen alder. Jeg har også snakket med en oppdretter av MT i kveld, og hun sa at jaktinstinktet vil være ganske sterkt i rasen generelt. Hun fortalte at hun hadde en hund som løp etter rådyr og ble borte i en time. Det er det eneste jeg finner mindre attraktivt hos MT, ellers stemmer ALT etter hva jeg vil ha... Er det noen som vil utdype dette og har erfaringer med hvor sterkt jaktinstinktet ligger i dem? Jakt på fugler og mus kan jeg leve med, men å oppleve at jeg ikke kan ha hunden løs i skogen fordi den drar på rådyrjakt... Hmm, daaa blir jeg usikker ja

Tusen takk for engasjementet!! Akkurat nå heller jeg mest mot MT, har tatt kontakt med et par oppdrettere med spørsmål jeg har Dp er ikke av banen dog! Høres ut som en fantastisk liten lykkepille

Noen som kan sammenligne disse rasene for meg? Jeg ser på dvergpinscher, pinscher og manchester terrier som mulig neste rasevalg. Angående fysikken ser jeg forskjellene selv, men hva med mentalitet og helse på de tre? Blir supertakknemmelig om noen har en eller flere av de nevnte selv, eller som de kjenner til, og kan utdype litt hvordan en hverdag ser ut Jeg er ute etter en sosial, rask og energisk hund som kan fungere godt til tur og agility. Er det noen som har meninger om hvem av de tre som røyter mest? At hunden er reservert mot fremmede er flott, så lenge det er i den forstand "uinteressert" og ikke "skeptisk". Jeg vet alle tre er vakthunder.

Hvor tungt er det? Dyr frakt? Jeg bor i Ålesund og er intr. hvis det går inn i bilen. Skal ta mål etterpå, men vil vurdere noe annet hvis frakten blir veldig dyr.

Passering av mennesker er aldri noe problem Jeg kan ha henne løs og hun går frivillig fot og er ikke videre interessert i å hilse på noen sånn sett. Det er når noen vil hilse på henne jeg synes det oppstår problemer med at hun går opp i stress fordi hun blir så glad. Da tar hun tak i armen på folk - når folk prater lyst og klapper på henne. Det er ikke sånn at hun er usikker til folk på noen måte, men det er tydelig at det skal veldig lite til før hun har behov for å bære noe. Vi har faste leker liggende på gulvet til enhver tid, og jeg har fast kommando der jeg sier "ta leken" når noen kommer på døra. Utifra svarene så kanskje jeg har uttrykt litt dårlig hva jeg egentlig ønsker hun skal gjøre; nemlig hilse uten å måtte gå vekk og komme tilbake med noe i munnen. At hun kan stå rolig og bli klødd uten å ta rundt armen til folk. Men kanskje dette er noe som bare kommer med tiden, kanskje ikke. Skal i hvert fall be alle om å overse henne, og PRØVE å nå gjennom om at hunden faktisk er under trening. Kommer langt bare ved å få henne til å slutte å hoppe på folk i første omgang... Likevel har jeg fra tidligere erfaringer opplevd at mennesker har store vanskeligheter med å høre etter når det kommer til sånt.

Oppdretter er i en vanskelig livssituasjon og jeg ønsker ikke å mase på henne om dette sånn som ting er for henne nå. Kan prøve å overse mer ja, men nå er problemet mer med andre enn med oss føler jeg. Vi er jo vant til henne, men kan godt prøve å overse henne mer enn vi gjør nå. Tingen er at hun er egentlig reservert ovenfor fremmede, og ikke videre interessert i dem annet enn at hun er glad generelt og glad i oppmerksomhet uten å ville ha noe særlig fysisk kontakt. Hvis jeg skal lære henne å ligge iro til jeg gir henne klarsignal tror jeg hun blir enda mer stressa av det, eventuelt vil hun skyte opp som en rakett på frisignalet.. edit: ja, hun er sånn om vi overser henne også. Går rundt i sin egen lykkerus, og setter vi oss ned kan hun finne på å slå poter på oss eller stikke nesen i ansiktet vårt mens hun holder noe i kjeften

Min portis på 1 1/2 år har helt siden jeg fikk henne som 10 uker vært av "den energiske" typen når det kommer til hilsing. Hun har sterke apporterende instinkter i seg, og må alltid ha noe i munnen når hun blir glad. Før tok hun alltid tak i armen vår eller klær, men har med tiden blitt flink til å velge andre alternativer. Er det derimot ingenting tilgjengelig, tar hun fortsatt tak i armer og klær - som virker skremmende på de som ikke er vant til sånt. Hun har også lettere for å hoppe når hun ikke har noe i munnen som "demper" henne. Hun går rundt og rundt folk og gjenstander i nærheten (f.eks. stuebord hvis vi er inne) mens hun er i hilsemodus, det er umulig å kose med henne og sjelden noen får klappe henne uten at hun går unna før hun kommer tilbake. Hun er rett og slett litt koko når man hilser på henne, og hun er vanskelig å få "kontakt" med som min andre hund; hun overøser deg med kyss og elsker fysisk kontakt i hilsesituasjoner. Jeg aner ikke hvordan jeg skal trene henne til å hilse mer normalt. Hun blir også enormt ivrig hvis jeg har henne i bånd og hun ser noen hun vil hilse på, og hun går veldig raskt opp i stress med lyd deretter. Så å vente til hun er rolig og belønne for det er vanskelig tror jeg. Noen idéer, kanskje flere har hunder som hilser på denne måten? Oppdretter hadde 7 portiser hjemme hos seg første gang jeg besøkte henne, og INGEN av hundene hilste på den måten min gjør, inkl. moren hennes som er veldig rolig med alle folk. Tror ikke hun har trent noen av sine til å hilse sånn de gjorde på oss når vi besøkte henne. Hadde vært superkjekt å komme dit at hun kan stå iro og bli klødd uten å måtte løpe rundt som en tulling og konstant ha noe i munnen

Likevel vil du ikke si et ord om hva du opplevde og hvordan du taklet det? Hun var ikke bare usikker, hun var livredd. Alt. Og det er IKKE sånn en normal velfungerende valp skal være. Jeg ser jo bare nå hvor enorm forskjell det var på henne som valp og min nåværende valp. Den jeg har nå er sånn som valper skal være - nysgjerrig, åpen, leken og glad. Tar alt på strak arm med logrende hale.

Ja, det er jeg enig i. Man kan ikke være "bestemt og tydelig" på liksom Men nå tør jeg påstå at jeg verken er usikker eller forsiktig av meg som person, jeg tar utdannelse for å bli leder i bedrift, er utadvendt, positiv, mye driv og veldig sta av meg. Ikke redd for å prate høyt i et rom fullt av mennesker. Får andre til å høre etter. Og jeg mener selv jeg er svært konsekvent ovenfor hundene mine Jeg vet godt at det ikke er min skyld at hunden min er som hun er, verken når jeg fikk henne eller sånn hun er i dag. Hun utagerer med alle andre som går tur med henne også feks.

Neida, jeg beklager hvis du oppfattet innlegget mitt sånn. Og at jeg virker krassere enn jeg prøver å være. Men når enkelte påpeker på en så bastant måte at det KUN er MEG som eier det er noe galt med; når enkelte aldri har møtt meg, sett meg eller hunden min, og ikke vet noe om min personlighet osv., så blir man kanskje litt smålig irritert? Essensen er at hunden min utagerer og at jeg føler jeg har prøvd alt. Og at ingenting hjelper. Jeg har brukt kindereggmetoden og godbiter ganske lenge, frem til jeg ble litt mer fysisk og har korrigert henne for utageringen da jeg ikke tror det er usikkerhet hovedsakelig mer. Men at det bare er en veldig, veldig, veldig stygg uvane. Det er ikke sånn at jeg står og vifter med pølse og snakker i lys tone når hun brøler som en sinna sirene heller. Hun har virkelig fått beskjed om å kutte ut. Men stressnivået skyter så høyt, og hun er rett og slett UMULIG å komme inn til, og det skjer også veldig fort.

Jada, jeg har vært aktiv på hundeforum, er det noe som er negativt? Og jeg VAR veldig usikker på rase, hovedsakelig fordi jeg var usikker på hva jeg faktisk ville bruke hunden til. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg nok valgt en annen rase. Men ccpp er absolutt en rase som passer meg. Problemet er jo at hunden min ikke står til rasestandard ift. gemytt. Så det har ingenting med mitt rasevalg å gjøre, sånn egentlig. For ingen valper skal være sånn som min har vært. Uansett rase. Mener jeg Ellers må jeg jo bare humre litt over at du kan omtale meg på den måten at jeg "ber om råd, og så gjør litt som det passer meg uavhengig av hvilke råd jeg får"... Du skriver jo selv svaret mitt i neste setning, altså - mener du at det heller er bedre å ta imot ALLE råd jeg får da, og prøve ALT? For det tror jeg er en mye dårligere idé enn å gjøre som det passer meg. For det er jo tross alt min hund, så selvfølgelig gjør jeg det som føles mest fornuftig og rett i mitt hode.

Så forklar det rent praktisk da. Ikke bare "vær bestemt og tydelig". Det kan være så mangt og tolkes så forskjellig. Jeg mener selv jeg er veldig konsekvent med mine hunder. Har jeg sagt de skal ligge på plassen sin, så skal de ligge der. Jeg har nulltoleranse for vokting og bjeffing inne, og puffen har VELDIG mye vakthund i seg, pluss at hun har vokst opp med to hunder som varsler veldig mye - likevel bjeffer hun sjelden og er lett å avbryte. Ingen får mat før jeg har sagt vær så god. Ingen får gå inn døra i hundre og helvette, de får fint sitte på stumpen sin først. Og ingen får forlate buret før jeg sier de kan det. I passeringer går vi ikke en meter før hun har roet seg ned og stressnivået har sunket. Hun får ikke hive seg fremover i båndet og bjeffe, hvis det er det du ser for deg. Du vet jo egentlig ingenting om hvem jeg er, hvordan jeg trener henne, eller noe som helst om personligheten min - så jeg skjønner ikke hvordan du kan være så innmari bestemt på at det er min feil at hunden min er sånn med andre hunder. Dette er et problem som var ekstremt tydelig fra dag 1... Og jeg hadde ingen forventinger eller usikre tanker om at hun ville være så innmari redd for alt. Ellers har jeg jo faktisk fått til en god del med henne. Men det positive blir gjerne overskygga av det negative, det er ikke så moro å snakke om det som er bra tydeligvis

Ja, jeg ønsker hjelp med dette problemet. Og jeg laget ikke tråden for å få en analyse av meg selv som person Jeg er opptatt av hva valpen tar etter fra den voksne, og går som sagt separate turer der jeg vet det er stor sannsynlighet for å møte på andre hunder. Og ellers for å gi dem alenetid naturligvis. Det fungerer veldig bra. Ellers er de sammen hele tiden og jeg tar alltid med meg begge to. Det er ikke mer vrient enn det Hvis vi skal ha treff med en ny hund lar jeg dem treffe den nye hunden hver for seg, og ikke sammen. Det er null stress å ha en av dem i bilen imens.

Ok, hvis du sier at det ikke er usikkerhet hos hunden min... Men meg. Hvordan har det seg at det tok henne godt over 2-3 dager før hun våget å vandre rundt i huset på egenhånd? Hvordan har det seg at enkelte mennesker, selv med godbiter og mye tålmodighet (overså, presset ikke) måtte bruke godt over en uke på å bli kjent med henne før hun i det hele tatt turte å lukte på dem? Og når folk stod stille, så ned på henne, så utagerte hun og var tydelig REDD? Venner som ønsket å hilse på henne løp hun unna og knurret på, selv når jeg ba dem om å overse henne og gi henne den tiden hun trengte. Hvordan har det seg at hun kunne reagerere på barn på flere timeters avstand, med knurring og utagering? Hvordan har det seg at hun kunne stoppe og utagere, løpe vekk fra gjenstander på gata (skilt, statuer, fargerike stolper)? Hvordan har det seg at det tok henne mange mnd. før hun turte å leke med en annen VALP? Og den første fremmede hunden hun så, den utagerte hun på først - før hun løp livredd unna og hylte som en stukken gris når hunden ville hilse. Og alt dette fra 8 uker. Hvor mye har jeg rukket å ødelegge hunden min til da, smittet jeg valpen med min usikkerhet når vi satt i bilen på vei hjem fra oppdretter kanskje?? Og hvis jeg er den som er problemet, så burde vel min nå nye valp være usikker på alt også? Siden det er jeg som overfører dette liksom? Men hun er jo ikke det Hun elsker andre hunder og mennesker. Reagerer aldri på ting på gata. Har vel knapt hørt henne bjeffe enda (annet enn litt frustasjon og overgira i trening), hun er nå over 4 mnd. Og puffen min er nå veldig glad i mennesker! Hun liker å hilse på fremmede. Til og med barn kan hun hilse på, og aldri om hun utagerer på dem mer. Reagerer aldri på gjenstander mer heller. Det er KUN andre hunder som er et problem. Så jeg vet ikke hva dette sier deg, det kan godt være at jeg i dag ubevisst får høyere puls når vi skal møte en fremmed hund. Det er godt mulig. Men jeg prøver i hvert fall virkelig hardt å holde roen, later som den ikke er der, later som hunden min aldri har reagert før. Og noen ganger utagerer hun kraftiiiiig, andre ganger ikke en lyd eller bare et knurr. Og hun får søren meg masse ros når hun ikke reagerer, skal jeg love deg. Hørt "det skal mye til for å ødelegge en hund med godt gemytt" før? Jeg påstår portisen min er den med godt gemytt her. Dette ble jo veldig langt, men siden du allerede har bedt om at jeg skulle sende problembarnet mitt til deg hvis jeg tenkte på sprøyta, så følte jeg at jeg skal nå virkelig forklare til deg at jeg ikke tror du hadde greid å fikse dette heller. Selv med CM-hysj og korrigeringer på følsome organområder Men for all del, fortell gjerne hva du mener jeg skal gjøre og hva du hadde gjort! Sånn helt praktisk og uten masse preik om "du må utstråle positiv og selvsikker energiii", for det blir for diffust for meg altså. Jeg regner også med at Luigi aldri reagerer på andre hunder? Er snill og trygg med alle? I såfall er jeg veldig glad på dine vegne, for jeg husker svært godt at du selv beskrev han som usikker som valp med andre hunder! Og dere passerer vel flere hunder daglig også?

Det har på ingen måte vært aktuelt med verken omplassering eller avliving, og jeg vil tørre å påstå at hun har et utrolig godt hundeliv. Hun har det veldig kjekt sammen med andre hunder hun kjenner, og synes det var utrolig stas å få en lillesøster. Og hun går sammen med de aller aller fleste hunder (med unntak noen veldig pågående og bøllete, som overser når hun demper). Hun har ALDRI sagt i fra med annet enn lyd, aldri vært i slosskamp eller på noen måte ønske om å drepe eller skade en annen hund. Hvis hun er løs og får muligheten til å utagere (som i startinnlegget) holder hun seg på god avstand når hun utagerer. Har det bare i kjeften. Det er nok mest plagsomt for meg som eier JA, absolutt. Hun får høyere stressnivå når det skjer, men roer seg veldig greit etter hunden er borte og vi fortsetter å kose oss på turen. Jeg vil påstå at dette er en stygg uvane siden hun har fått utagert så mange ganger til tross for at jeg har prøvd mitt beste for å unngå utagering. Men altså, noen ganger er det ikke en lyd på henne. Andre ganger kan hun finne på å pipe av ivrighet til å hilse (hovedsakelig chihuahua og pommer). Som sagt så har hunden min ingen dårlig livskvalitet Og det tror jeg andre som kjenner meg og som vet hva vi gjør i hverdagen sammen kan bekrefte på det sterkeste. Har i hvert fall hørt det veldig mange ganger fra andre, og fått mye ros for at jeg er flink med henne.