Tinkie

I dag har barna mine tentamen i faget mitt! De er jo bare SÅ søte, de unge håpefulle. Og den klassen jeg ikke sitter vakt i, erklærte at det var urettferdig at de ikke også fikk ha meg. Det varmet lærerhjertet mitt. Så blir det spennende å se hvor mye retting dette her blir... Jeg ser allerede nå, etter 20 minutter, at noen av disse tekstene kan bli voldsomt lange!

Vi er i gang med uke to... (Eller, fra uke halvannen til uke to og en halv? ) Sorry, @Anette, ble litt skryt fra min side her nå https://tinasmat.wordpress.com/2015/11/12/eksperiment-ukesmeny/ Vi har nå satt opp en ukesmeny som vi skal følge

@Lene_S Det er et veldig godt poeng. Det er nettopp det Musikeren og jeg driver med - vi kjøper inn varer for 420 kr, og så lager vi mat ut fra det. Da bruker vi kanskje kålrot i to-tre middager på en uke, gulrot i fire, og så videre. Og da blir det brått ikke urealistisk igjen. Forrige uke kjøpte vi en hel kylling, da kokte vi kraft på skroget, hadde kyllingfiletene i én middag, og så resten av kjøttet (alt jeg ikke klarte å få av i pene stykker ) i en annen rett, og så hadde vi kraft til alle linse-rettene senere. Det var 60 kr for protein i to middager og smakstilsetning i alle de andre.

@minstemann @Tommy Jeg var såpass dårlig student da jeg tok bacheloren min at jeg langt på vei foretrakk hjemmeeksamen - på en skoleeksamen risikerte jeg faktisk å stryke...

Stemmer, det! Vi hadde 420 kr i uken, da, for to personer. Det er 30 kr om dagen. Til gjengjeld skulle det dekke frokost og lunsj også. Her i hus gikk det rimelig bra, altså. Kanskje ikke de sunneste middagene her heller, men det ble i alle fall godt. Kan sjekkes ut på www.tinasmat.wordpress.com - vi skal fortsette prosjektet fra i morgen av, med 420 kr for uken etter også. Det går faktisk helt fint hvis man planlegger. Jeg savner linser og bønner i de oppskriftene, altså! Der er det mye billige, gode proteiner! Kan komme innom og bumpe her når jeg får somlet meg til neste blogginnlegg, om det er interessant...

Jeg har kjøpt meg skisseblokk og tegneblyanter! Nå er det årevis siden jeg har tegnet noe særlig, men da jeg gikk på skolen hadde jeg hele blokker fulle av forskjellige skisser. Nå vil jeg begynne igjen, om ikke annet så bare for å ha noe å bruke hendene til og pusle med mens jeg ser på tv eller hører på lydbok. MEN så har jeg ikke viskelær! Så da må jeg pent vente til jeg får kommet meg på jobb i morgen og "lånt" et der, for jeg er ikke så god til å tegne, gitt.

Jeg òg vil!

Nååå er Musikeren min på vei hjem. Gudameg som jeg gleder meg!

Det siste bildet av Fant var råtøft!

"Jeg vil gjerne ha kilder til at biler ikke forurenser mer enn de skal!" "Ja, det skal du få! Se her, gå inn på www.BMW.com.."

Foreløpig er han vel såpass liten at det uansett ikke er snakk om bortskjemming, tenker nå jeg, da. Så får heller de som mener at man kan skjemme bort babyer sitte for seg selv og mumle om det. :)

Broren min og jeg delte rom da vi var små, og vi ryddet én gang med å putte alt under senga. Pappa oppdaget det dagen etter, og syntes det var så morsomt at han bare så på oss og sa "Jeg vet hva dere har gjort..." og ikke sa noe til mamma.

@Aslan Ta en kikk!

Øh. Jeg kan i hvert fall si at jeg tror det er en spisshundgreie. Jeg har shiba, og min venninne har eurasier, og det å terpe er dølt, det. SÅ dølt! Jeg tror jeg ville prøvd å øke forventningen hans til det å sitte. Hvis det faktisk blir dritkult å sette seg, er det vel mer sannsynlig at han gjør det. Hva med å prøve med avstandsbelønning - det er noe DRITspennende der borte, men han må gjøre det du vil han skal før han får lov å gå bort og hente seg det. Og så tøye gradvis hvor mange ganger han må sette seg før han får lov til å gå og forsyne seg. Kan det funke? :)

Sulten, men fullstendig uten matlyst. Og med et litt tommere kjøleskap enn vanlig. Snufs :(

Jeg har lyst på flasken med øl jeg har i kjøleskapet. Men magen min er helt full, så det er ikke plass til mer. Det er fælt å være meg. Eller, egentlig ikke. Jeg fikk hvitvin og reker hos mamma og pappa, sammen med et vennepar som er i slekt med pappa. Og så kunne jeg dra hjem til meg selv etterpå. Jeg tror jeg alltid kommer til å være overrasket over hvor deilig det er, det å ha noe uten annen slekt eller kollektivkamerater eller noe, bare å være seg selv.

Ja, sant? Særlig hvis det er det eneste i livet man føler at man kan lykkes i. Ser på noen av elevene mine og lurer på om ikke mine barn skal få hjemmeskoleres og holdes unna internett til de blir 20...

Jeg synes rødvin og Beat for beat er en helt grei prioritering, jeg, altså. Vet dere hva, på kveldstur gjennom Frognerparken nå akkurat så jeg faktisk både en rotte løpe over stien litt foran oss, og noen minutter senere en mus! Musa så Kuro også, så det var ikke bare-bare å få med seg ham videre, for å si det sånn Det var jo tåke, mørkt og duskregn, så det hadde sikkert ikke vært mange andre folk eller hunder til å skremme dem de siste timene.

Jeg har laget en ny lek. Vi leker litt med en skinneez, så må Kuro sitte og vente mens jeg gjemmer den. Og så sier jeg "Hvor er'n?" og så løper han for å finne den. Foreløpig blir han frustrert hvis den ikke dukker opp bare han går rundt sofaen, men jeg regner med at det blir bedre etter hvert.

Jeg har samme erfaring som @SandyEyeCandy - hvis jeg prøver å kjefte på Kuro når han synes at han må kjefte, så har det i beste fall null effekt, og i verste fall gjør det det verre. Hvis jeg derimot prater med blid stemme og får ham til å huske på at jeg også er her og er i godt humør og ikke stressa, så funker det mye bedre. (Så må jeg innrømme at han iblant høres ut som et udyr fordi han blir glad og gira også, da, og da funker ikke den distraksjonen der, for da blir han bare gladere... Men det er jo ikke det som er deres problem.)

Så fiin! Venninnen min har en eurasier-valp, gleder meg skikkelig til han kommer i full pels, de er så flotte og majestetiske!

I forhold til jobb så kan kanskje i pendleavstand til Oslo være lurt? Det er jo en by med mange innbyggere, og dermed er det sikkert et større behov for frilansere også. Kanskje?

Lov å få en liten klem selv om det har skjedd før, da. Det er jo ikke gøy selv om det ikke er knusende. Hvor flytter du til, da?

Jeg har en gang sagt "vi kan være venner" og trodde oppriktig at jeg mente det. Kan jeg skylde på at jeg var 18? Høres uansett ut som om du kanskje trenger en

Jeg er 25. Og jeg må si at jeg faktisk hadde rimelig god peiling på de fleste som har skrevet her, altså!