Tinkie

Altså, jeg klemmer fremdeles på julegaver, jeg. Og jeg er 26. Kan forkjølelsesvirus sette seg i magen også?

Åh, de gangene jeg har gått fra Kuro hos dyrlegen og så kommet for å hente ham igjen, har jeg hørt shibahylet fra langt inni korridorene - han tåler ikke å være innelåst, og i hvert fall ikke å være alene samtidig, og SPESIELT ikke hvis han har vondt. Første gangen det skjedde, banet jeg meg bare vei og sto og holdt fingrene mellom sprinklene inn til ham frem til noen hadde tid til å komme og ta ham ut til meg Da var han bare åtte måneder gammel, da, til mitt forsvar, og hadde vært i narkose for første gang, og lå og led så skrekkelig i ensomheten inne i buret sitt... I ettertid har jeg lært meg å tåle å høre ham dø på seg litt mer. Men jeg hører ham fremdeles hver gang jeg kommer for å hente ham etter narkose. "Hvilken hund er det?" "Han som syter mest." Jeg pleier å legge meg på siden og stappe papir opp i nesa Det er som Kuro, det. Han klarer å finne seg noe mat å stjele omtrent to-tre ganger i uka... Og han tåler ALT. Hvis han ikke har fått tak i noe på et par-tre dager, begynner han å mase om ekstra middag... Jeg er lei av å være forkjøla allerede. Vondt i fjeset.

Hvorfor er nudler med palmeolje så sykt mye bedre enn de uten? Her prøver jeg å være miljøbevisst, og så glipper det fordi jeg glemmer å sjekke, og så smaker de tusen ganger bedre

!!!!!! Tror det er større sannsynlighet for at jeg får Musikerbror til å stille opp som det der, men han vil jeg jo helst ikke ha i stua hele jula... Uansett fikser jeg bilde hvis jeg får det til

Shameless er en skikkelig, ordentlig bra serie. Jeg har bingewatched den siden Musikeren dro for et par dager siden. Synes noen skal slenge innom chaten jeg, skravlesyk!

Lillesøster synes det er så koselig med hund i fanget, så hun har av og til lokket Kuro opp med godbiter, fått ham til å legge seg i fnaget, og gitt ham dem der. Det medfører så klart at nå som jeg har marsipan, som han synes virker helt fantastisk, så hopper han opp i sofaen og står ved siden av meg og lurer på når han skal få sin bit. Jeg liker å ha hund i sofaen, men dette er bare dust. Han får gå ned igjen.

Hvorfor leter jeg alltid etter fiskegratengen med mest fisk, når det egentlig er makaronien jeg synes er best?

Åh, for en nydelig ting!

Nå har jeg laget hvitvinsgløgg! (Det vil si, jeg har hivi en klunk hvitvin oppi en kjele sammen med gløgg-miksen som jeg fikk av elevene til jul.) Det smaker digg, og noe varmt var godt nå som jeg føler meg litt uggen. Kuro vil ha tur, men jeg MÅ gå i bakke for å kunne bevege meg ute, og det synes forkjølelsen min er dust...

Hurra, @2ne! Jeg var ute en tur. Skulle på matbutikken, apoteket og polet. Apoteket hadde jeg en grei plan for, men innen da hadde jeg gått tom for planleggingsevne. Så da tilbrakte jeg et kvarter på polet for å finne en rød pappvin fra Italia, det er begrenset hvor mange muligheter jeg har da, så jeg er rent imponert over meg selv. På butikken skulle jeg kjøpe mat som jeg trenger for å overleve julen - jeg endte opp med tilfeldige grønnsaker, nudler og en fiskepudding. Woop. Dette blir en spennende jul.

Juletreet mitt har veltet to ganger etter at jeg pyntet det. (Regner fra da, for det veltet/nesten-veltet minst ti ganger mens vi holdt på ) Neste år skal jeg faktisk bruke litt mer penger på både juletre og juletrefot, for nå har jeg måttet støvsuge opp to knuste julekuler og tusen barnåler...

Åh, jeg ble også sykt emosjonell! Er det noe eget over årets forkjølelse/influensarunde, eller? For jeg har ikke pleid å være så ille før

Nå har jeg juleferie, så nå driver influensaen og tar meg over. Jammen flaks jeg rakk å være frisk størstedelen av desember sånn at jeg kunne få et sammenbrudd på jobb dagen før ferien, samt få være syk på julaften istedet. Takk, kroppen.

Min middag var potetbåter. Med saus fra i går, som har stått på benken hele natten. Alternativet var å ikke spise noenting, og det var hakket verre.

Takk. Her sender heldigvis ledelsen meg hjem. Musikeren dro i dag, han er borte til 29. desember. Snufs. Vi har fått så lite tid sammen, og nå har broren hans fucket opp de siste to dagene også. Søndag skulle bror egentlig hente ham klokka 4 for å få hjelp til eksamen - han kom ikke før 7, etter at Musikeren hadde ringt ham to ganger og sagt at det ikke var ålreit å la ham vente når han hadde avlyst andre avtaler for å hjelpe til der. I går skulle vi være sammen hele dagen etter jobb, men klokka 7 ble han ringt av fosterbror, som egentlig skulle vært hos bror, til og med ringt og bekreftet det mens Musikeren var der på søndag. Bror kunne nå ikke likevel, så da kom fosterbror til oss istedet. Da var det besøk, da, resten av kvelden, til jeg la meg. Den mannen, ass. Jeg får ny motivasjon til å flytte til en annen by sånn at vi får litt mer fysisk avstand fra ham. Nå har faktisk Musikeren sagt fra til ham flere ganger også, det bare sklir ikke inn... Kan man skille seg fra familiemedlemmer?

Tusen takk, dere. Endte med å ha et lite sammenbrudd hvor jeg og en veldig god kollega gikk oss en runde ute, jeg fikk blåst ut litt, og innså at jeg faktisk kom til å begynne å grine foran klassen hvis jeg gikk inn der. Så da fant jeg koordinator, gråt litt foran henne, fikk omsorg og beskjed om at hun fikser, og ble sendt hjem for å spise sjokolade og sove. Så da sov jeg i to timer. Himmel og hav, jeg var visst helt ødelagt. Jeg elsker jo jobben min, og elevene, selv om man ofte havner i utfordrende situasjoner. Nå er jeg ikke kvalm lenger. Det er vel et ålreit tegn.

Jeg stressvetter. Og er så sliten at jeg ikke vet om jeg holder på å kaste opp, eller begynne å gråte. Snart jul, snart jul, snart jul...

Nå sitter og ligger elevene i ring på gulvet og spiller Mafia, mens jeg sitter på pcen. Snart jul, snart jul, snart jul...

Ååå, jeg heier på dere, AE!!

NEI, nå spoilet du for meg!!!!

@*Kat84* Ja, altså, det er ikke kreativiteten det skal stå på her i heimen.

Det må være kjipt, @Pixie. Nå står juletreet mitt i hjørnet av stua! Det tok bare en time. Det endte med at vi sagde av mange greiner sånn at det var jevnt fordelte greiner, og så stappet vi først treet og så noen av greinene nedi en vase. Så var det litt pjuskete... Så nå har jeg bundet fast en del smågreiner som var til overs, til de spinkleste greinene, for å få det hele til å se litt mer fyldig ut. I morgen skal Musikeren og jeg pynte det sammen. Jeg burde skaffe meg en litt bedre hobby. Musikeren tok bilde mens jeg satt på gulvet og sagde greiner i verdens beste arbeidsstilling... Vi var innom et par andre ideer først... Til slutt ble det sånn her: Og hvis noen VÅGER å mobbe juletreet mitt, så får de deng. I morgen skal jeg til og med pakke inn vasen i sølvfolie så den ser litt bedre ut.

Jeg føler at jeg EIER hashtagen #nestenvoksen. Voksen nok til å måtte stå for egen julepynt - IKKE voksen nok til å kjøpe juletreet selv. Det startet med at jeg pyntet til jul nede hos mormor og morfar i går, og det er veldig koselig når omgivelsene reflekterer årstiden... Så jeg tok en tur på Nille i dag for å se om det var noe julepynt der som var enkelt og greit og som jeg kunne finne på. Jada, jeg kom hjem med tre av de dødssøte nesenissene - og juletrekuler og juletrelys. Så da måtte jeg jo skaffe meg juletre. Greit nok.Jeg møtte mamma på senteret, og hun foreslo at jeg kunne jo bare kappe en del av den ENORME tujahekken jeg har på gårdsplassen, så jeg trengte sikkert ikke KJØPE et juletre... Det var ikke så lurt sagt, for jeg er jo alene hjemme, og da blir jeg av og til voldsomt kreativ. Så jeg fant sagen til Musikeren og begynte å titte rundt huset. Tujaen er virkelig høy... Så jeg tenkte at skulle jeg få noe derfra, måtte jeg enten komme meg på toppen, eller nøye meg med bare noen greiner, og jeg har jo tross alt ingenting å putte disse greinene i ennå, hvordan i all verden skulle det gå? Nei, det fikk bli noe annet. Så kom jeg på at det stikker et grantre opp ved siden av terrassen min, som faktisk går litt inn på terrassen også... Den toppen her ser da virkelig ut som et lite juletre, synes dere ikke?? Å stå fremoverbøyd over rekkverket og sage var faktisk en overraskende vanskelig arbeidsstilling... Men jeg fikk nå endelig saget av det forbanna juletreet, og nå ligger det på gulvet mens jeg lurer på hva jeg kan gjøre med det... Jeg har jo nemlig så klart ikke noen juletrefot. Musikeren kommer hjem en tur i morgen, så da fikk han beskjed om at enten blir jeg kreativ og ordner dette selv, eller så må han hjelpe meg. Jeg tror vi begge var enige i at det kanskje var lurest om han hjalp til... SE, så fint. Det skal stå i et hjørne, så dette passer jo helt utmerket! Nå blir det jul i stua mi også! Så håper jeg bare mormor og morfar ikke oppdager at jeg har kuttet grantreet deres en meter...

Nå kjenner jeg at jeg savner Musikeren litt. I desember er han alltid mye bortreist, for han er aktiv i koret til foreldrene sine, så han synger litt, og har minst tre konserter hvor han er lydmann eller på andre måter er involvert. Disse innebærer så klart også minst en, kanskje to-tre døgn bortreist for å øve og rigge og gjøre ting klart. Så nå er han borte, og jeg har knapt sett ham hele desember. Attpåtil reiser han bort på mandag eller tirsdag og er borte til 29. desember, fordi familien hans feirer jul på Alicante i år. Litt ensom Tinkie, ja. På den lyse siden har jeg tjuv-skaffet meg et juletre. Tror jammen det skal komme innlegg her om det så snart jeg får lastet opp bildedokumentasjonen...