Tinkie

Nei, ikke skam. Heller tvert imot. Jeg føler ikke skam hvis jeg spiser usunt (av og til når det er spist opp, himler jeg litt med øynene og tenker, herregud, var det nødvendig å bruke penger på det da? Nå er jo gleden over alt!) - men jeg føler meg litt ekstra flink hvis jeg spiser sunt!

Hun mente nok mer i form av livsstil. Spising og trening.

Jeg spiste en Skyr og gulrot til frokost, og dro til fysioterapauten og trente. Så kom jeg hjem og begynte å lese pensum, men etter 2 1/2 side gav jeg opp og gikk og spiste sjokoladeboller og spilte dataspill...

Og jeg bare elsker Dagfinn Lyngbø. Jeg har sett det klippet der maange ganger, og når han kommer til FLOKKÆÆÆÆÆÆÆÆN! EG E ÅLEINÆÆÆÆÆÆÆ! FLOKKÆÆÆÆÆÆN! så knekker jeg. Hver bidige gang. Hahahaha.

Har snakket med hundeeieren. Hun kunne fortelle at brannen startet i kjelleren, og hunden gikk løst i huset. Men han lå på plassen sin på kjøkkenet der han hadde sovnet da hun dro, så det så ikke ut til at han hadde våknet engang, men hadde fått gå stille bort. Det er jo i hvert fall godt å høre. Forøvrig driver familien og vurderer ny hund allerede, ettersom de følte at det å ha en hund tilførte så utrolig mye positivt til hverdagen deres.

Hahahahaha. Veldig morsomt. Wow.

Det verste er at jeg nesten er enig med Gråtass her. Negativ forsterkning ftw. Hvis de erfarer at HVER gang de går over tomta di, så kommer det en bjeffende schäfer løpende etter dem, så VIL de nok etter hvert slutte å gå der. Ellers ville nok jeg også brukt skilt. Heng opp skilt som sier at du har en hund som vokter tomta - det er ikke feil av deg å bruke såkalt skremsel når de ikke hører på hyggeligere skilt. Vi hadde noen barn som gikk gjennom hagen vår og over terrassen - og det var helt greit, frem til vi fikk en hund som voktet huset og dermed begynte å bjeffe hver gang de kom opp. Det tok vel et halvt år før vi hadde klart å venne barna av med å gå over hos oss, og hvis det ikke hadde vært for hunden, hadde de aldri sluttet.

Jeg har fått som råd å ikke trene for mye med valpen min. Men det går mer på at han ikke skal gå lei av å trene. Det er jo forsåvidt noe i det han sier. Jo mer du gjør med hunden din, jo mer vil den være vant med og dermed kreve. Derfor er det viktig med dager med ro-trening også.

Gud, ikke gi Kuro ideer her! Eller, forresten, han har hatt antydning til det der, han også. Vi gikk langsmed bilveien, og det i seg selv er jo litt kjedelig for da får han så kort bånd, og jeg gikk og snakket med samboeren min, så da syntes han nok at det var litt kjedelig. Så da prøvde han å tygge på buksebeinet mitt, og i båndet. Jeg bare overså ham og fortsatte å gå, og etter noen minutter hørte jeg at han sukket oppgitt og fortsatte å gå skikkelig. (Ja, hunden min sukker oppgitt... Haha.)

Nå tok jeg ham skikkelig i fanget og klippet tre til, med neglesaks. På bakføttene denne gangen. Hurra altså, dette var mye greiere og lettere! Tusen takk folkens! Det kommer fortsatt protester, men de er mye greiere å ha med å gjøre nå.

Jeg òg vil ha basenji! Gurimin så nydelig. ^^

Nå har jeg holdt ham på fanget og klippet to klør med neglesaks. Det var mye lettere å bare ta littegrann, og han kom bare med et lite pip istedenfor et hyl. Han tygde fortsatt på hendene mine, men jeg ventet med å slippe til han hadde gitt seg, selvfølgelig. Vi innlemmet også litt håndtering i treningen i stad, jeg tok opp én og én fot og klikket når han hadde vært rolig i noen sekunder. Så får jeg fortsette sånn her og satse på at det går seg til etter hvert!

Jeg får lyst på basenji også, jeg. Som om shibavalp ikke var nok å styre med, liksom. Dust.

Ja, når jeg sa masete, så mener jeg pratsom. Sånn, veldig flink til å si fra om han irriterer seg over noe og sånn. Jeg får begynne å ta ham oppi sofaen og klippe med negleklipper istedet. Kanskje det utgjør forskjellen! Det er uansett verdt et forsøk.

Med masete så mener jeg vel pratsom, egentlig. At han er flink til å si fra hvis det er noe han er misfornøyd med.

Han elsker jo kos, så det å bli tatt på går jo flott. Jeg er kjempeflink til å rose og gi godbit når han er rolig, altså, det er ikke det det står på! Jeg prøver å ikke dille, men herregud da. Jeg skulle gjerne ha tvunget ham til dette her jeg, hvis jeg bare hadde klart det, haha. Det viktigste er at jeg ikke klipper feil, og så lenge han egler seg, så er det supervanskelig. Som jeg nevnte, så er baklabbene helt ok å klippe på - der gjør det ham ingenting at jeg klipper, men heller at jeg holder fast. Så der kan jeg faktisk klippe med en gang jeg tar den opp - for SÅ å måtte holde den fast og vente til han slutter å egle, høhø. Det er hvertfall greit at det bare er to av fire bein som jeg faktisk er litt bekymret for at skal gjøre vondt. Jeg får prøve som du sier, å prøve å "legge kommando" på å roe seg ned. Nå i dag har jeg klart å unngå at han blir helt krakilsk og vrir seg og hyler og kommer med en sånn aggresiv-lydende skjærende ÆÆÆÆÆ-lyd. Så jeg føler meg litt flink bare for dét. Og så har vi klippet to hele klør. Haha. Jeg skal prøve å gjøre dette daglig fremover. Ikke nødvendigvis klippe, men øve på det. Folk sier at en gang i uka er flott, men her i huset tror jeg nok at det må gjøres litt oftere, gitt. Våte klør var lurt! Det skal jeg prøve neste gang!

Jo, 15 uker i morgen. Jeg prøver jo å jobbe med det. Tar ham på føttene når vi koser, peller på klør, mellom tær.

Joa, men han er ikke SÅ glad i å bli tatt på føttene som det er. Da vil han gjerne tygge litt på hendene mine tilbake. Så jeg er vel litt redd for å gjøre det verre istedenfor bedre... Jeg har prøvd det Har prøvd å klippe klør helt fra vi fikk ham, men han synes det er like teit hver gang. Nå tok jeg ham mellom beina og koste på ham og hadde fram klotangen. Og hver gang jeg tok i en fot, begynte han å egle seg.. Hvis jeg tok klosaksa rundt en klo, begynte han å pipe. Så da ventet jeg til han var ferdig med å pipe og la hodet vekk før jeg slapp og belønnet. Så får jeg bare prøve å gjøre dette ofte og håpe at det bedrer seg. Jeg tenkte at jeg ikke skulle klippe noen klør denne gangen, sånn at han erfarer at det ikke trenger å være ubehagelig hver gang jeg sitter og later som om jeg skal klippe. Satser på at det har noe for seg og gjør at han blir roligere når jeg tar frem saksa, slik at det blir enklere å faktisk få klippet raskt når jeg først skal klippe. Edit: Bakføttene er greiere. Når jeg klipper på dem, piper han ikke når jeg faktisk klipper kloa, men heller fordi jeg holder fast i føttene hans.

Jeg klippet en gang en klo mens han lå og slappet av i fanget mitt og vi bare koste - og da kom det også et skikkelig hyl. Som om det gjorde dritvondt. Men han begynte jo ikke å blø, og jeg tok bare bittelitt, så jeg synes det hele er litt rart... Så jeg er litt skeptisk til å gjøre det mens vi koser, for jeg er redd for at han da etter hvert kan forbinde kos med kloklipping og ikke ville kose mer.

Det er vesentlig forskjell på å bryte opp en slåsskamp mellom to hunder, og å løsne en hund fra et menneske. En hund VET at det er stor forskjell på mennesker og hunder. Jeg vet hva du nettopp har blitt utsatt for, så jeg skjønner at du er oppskaket og reagerer som du gjør, men når du ser hvordan hunden angriper denne damen, så hadde det ikke vært noe poeng i å gå mellom på denne måten. Den hadde da bare angrepet den som gikk imellom på samme måte istedet - når du har hånden foran brystet på hunden, kan den lett få tak i deg istedet. Ellers er jeg enig i at det er utrolig tragisk at slikt skjer, men jeg hadde også slått. Og sparket. Og hylt og skreket og veivet med armene. Og vært særdeles lite korrekt. For det er sånn jeg er når jeg får panikk. Men, hvorfor er det bedre å klype hunden enn å slå den? Den får jo vondt av begge deler.

Det er jeg VELDIG bevisst på å ikke gjøre, altså. Det er en masete rase fra før, så vi jobber så mye som mulig med å ikke la ham oppnå noe med å hyle. Tusen takk for mange oppmuntrende svar. Jeg skal se om jeg får lånt en annen klosaks og se om det blir bedre med den! Jeg gidder ikke å måtte betale penger for noe jeg får til selv. Han blir heldigvis ingen stor hund, så jeg klarer å holde ham fast og rett og slett tvinge ham til dette. Jeg tror egentlig at det er god trening for ham også, at han erfarer at det ikke hjelper uansett hvor mye han hyler og bærer seg. Men ellers var det et godt forslag, og det kan godt hende at jeg kapitulerer og rett og slett gjør det sånn etter hvert. Men dette er en sta rase, så det skal **** meg jeg også være! Så jeg gir meg ikke nå før det er fordi jeg ikke gidder mer, og ikke fordi jeg ikke orker mer, haha. Tusen takk for mange gode svar og oppmuntringer, altså! Det er godt å høre!

Det ser ikke sånn ut, det ser ut som om den går rett gjennom. Den lager hvertfall skjæremerker i fyrstikken bare jeg klemmer litt, ikke bare klemmer den sammen. Så da er det vel ikke det det går på. Nei, jeg har en sånn her.

Hmm. Jeg trodde den var det? Jeg kjøpte den da jeg kjøpte valpen, rett før jul, og har ikke brukt den så mye siden da... Hvordan kan jeg sjekke om den er skarp nok? Er det noen måter å slipe den på, eller burde jeg kjøpe ny? Jeg har en sånn liten en som er som en vanlig saks, men med rundt hull til kloa, ofte brukt til fugleklør og sånn, siden det var det damen i dyrebutikken anbefalte til en såpass liten valp.