Thea

Jeg syns sånne minipakker med leverpostei er smart, og det blir ikke så mye kliss. Ellers kan man jo kjøpe (dyr) leverpostei på tube. Ost er ikke særlig klissete og fungerer bra. Noen ganger bruker vi også skinkeost/baconost på tube, men jeg er usikker på hvor mye de tåler av dette...

For en stund siden traff vi på en liten cavalier med eier, en eldre mann. Hunden min kan utagere, men dagsformen hans var bra, vi var på en åpen plass og små hunder btåker han sjeldent på lengre. Jeg sto og plukket bæsj da de kom forbi. Hunden min sto bare å logra. Litt forsiktig spurte mannen om hundene kanskje ikke behøvde å hilse, i og med at det var litt størrelsesforskjell (ca 30 kg belger). Han ble tydelig letta da jeg sa at min hund bråker litt og at vi derfor ikke hilser i bånd.

Jeg tror hvermansen opplever den hilseplikten som ganske ubehagelig til tider.

Uff, stakkars mann Jeg skjønner ikke hvorfor hilseplikt er så utbredt heller. Det virker som mange ikke har hørt om passeringstrening en gang. I går møtte jeg og samboeren et ektepar som holdt en sheltie hver. De stod lenger opp i stien, hundene hadde snudd seg og venta på at vi skulle komme. Jeg gikk noen skritt lenger fram for å prate med mannen (som stod nærmest), mens samboeren jobba med hunden vår. Og da jeg sa til mannen at vår ikke får hilse, for vi driver med passeringstrening fordi han har fått så høye forventninger til å se andre hunder, så lo han bare og sa "ja vel.." små-hånlig. Vi fikk "lov" å gå forbi, men de syns nok vi var skikkelig rare.

Jeg skjønner ikke at folk orker å ha hunder som skal hilse på alle andre hunder. Vår er vanskelig nok å holde igjen nå som han ikke er fullvoksen en gang, så hva gjør egentlig folk som har "hilsehunder" av større rase? Lar dem spurte over trafikkerte veier, syns det er koselig å henge etter som slips mens hunden bestemmer hvor de skal, venter flere minutter fordi hunden har lagt seg ned for å vente på en hund han ser laaaaangt nede på stien? Hvis vi skulle latt ham hilse på alle, som det virker som folk syns er normalt, ville det blitt sånn når han er voksen: Vi er ute og jogger, men det blir ikke noe jogging, for den turveien er mye brukt og hunden bestemmer at vi skal hilse på alle hundene vi ser... Så da blir det å gå sikksakk mellom sykler, hunder og barnevogner, men det er jo så kooooselig at de hilser...!

Noen som har noen tips til fersk utstiller? Første utstilling, og merker jeg gruer meg en del.. Har vært på noen utstillinger tidligere, men blir så forvirret

Jeg er også fersk, min er fortsatt valp Syns det hjalp litt å se videoer på youtube som viste hvordan man gjør ting. Søk på "Will Alexander dog show tips", der får man en del tips Og Eric Salas har også noen videoer der man blant annet lærer en god måte å snu på. Han Salas har mye rart for seg, men mye bra også.

Ellers har du kanskje sett dette:

http://viewer.zmags.com/publication/c9faee6a#/c9faee6a/1

http://www.stabyhoun.net/Nyiutstillingsringen.htm

Og teppet vi sendte med stinket bikkje, så jeg er rimelig sikker på at han fikk lov til å ligge på det mens han var der.

Det står i leserinnlegget de skrev at hundene får tepper og senger med mindre eierne ber om at hundene ikke skal få det, så det tror jeg nok han fikk

Jeg ville heller hatt hunden på en kennel jeg vet han er trygg på, enn i mer "hjemmemiljø" der han kaaanskje blir bitt av en annen eller stikker av. En ferie er maks to uker, da er det viktigere at han er trygg enn at han får masse kos og får ligge i sofaen. Jeg vil heller ikke at han skal bli korrigert av andre på en helt annen måte enn han er vant til, eller at han skal klare å stikke av. Bare blant folk jeg kjenner er det så mye rar korrigering av hunder, og det vil jeg helst ikke at han skal oppleve, selv om han sikkert hadde tålt det.

Hunden foreldrene mine hadde da jeg vokste opp var aldri på kennel. En gang ble han passet av en nabo han kjente godt, og han gledesbjeffa i et kvarter da vi kom hjem. Men jeg tror han hadde hatt det bra likevel, han var bare glad for å se oss. En annen gang ble han passet av en slektning noen mil unna. Da klarte han å rømme og hadde løpt ei mil langs trafikkerte veier før noen klarte å fange ham... Så jeg vil være veldig forsiktig med pass i ferier. Heller en trygg kennel enn et sted hvor han er i bilbur sammen med noen som ikke liker ham, eller hos en bekjent som finner ut han skal vise hunden min hvem som er alfa mens jeg er borte.

Men meldte du deg på elektronisk da?

Greit at det ikke er dyrere med valp, selv om man ikke er medlem!

Jepp Har bruker på NKK selv om jeg ikke er medlem, men jeg vet ikke om man har det med uregistrert valp...? Jeg husker ikke helt hvordan jeg fikk bruker, men jeg vet at jeg ikke er medlem hvert fall Var nemlig samboeren som meldte seg inn i NKK, før vi fant ut at den som står som medeier ikke kan melde på hunden, bare den som står som hovedeier, og det er meg...

Men det blir jo så dyyyyrt!

Enda flere spørsmål til dere i tråden. Hvis jeg skal melde på Koios som ureg valp, må jeg da være medlem i NKK (for å slippe dobbel pris) eller kan hvem som helst melde han på da? Hvordan melder man på ureg valp?

Jeg er ikke medlem av NKK, gidder ikke melde meg inn før i januar. Og jeg tror ikke valp har dobbel pris? Kosta 250 kr for meg å melde på uten NKK-medlemskap, hvert fall Tror uregistrert valp er et av alternativene på påmeldingsskjemaet.

Lillegutt kommer Dansk dommer ja, håper han prater engelsk i ringen

Prøvd med leke, ev la han få lov til å snuse et spennende sted som belønning el? Mange muligheter. Det må ikke være spiselig.

Han er ikke særlig lekemotivert... Prøver å få ham mer interessert i leker, men det går sakte. Han er bedre nå enn da han var mindre, så det bedrer seg sikkert Men snusing er alltid en vinner.

---

Nå er jeg så glad! Tok en tur nå, og prøvde ut råd fra tråden. Vi møtte bare tre hunder, og det ble suksess tre ganger! Første hunden var en nabohund han ikke liker så godt, og eierne vil helst gå rett forbi, som passer bra. Så da holdt jeg meg i mellom hundene for å blokke synslinja og klarte å få ham til å reagere på kontaktlyden og se på meg flere ganger Han snudde hodet og prøvde å se på den andre hunden, men han dro ikke og han så på meg. Jeg ble så stolt!! Neste hund var i skogen, den var (altfor) nær, men på vei bort. Han hadde såå lyst til å løpe bort, men jeg hadde det hemmelige våpenet leverpostei, og det er tydeligvis mer verdt enn både skinke og ost på en gang, for nå hørte han på meg og gikk pent ved siden av meg dit jeg ville. Stolt igjen! Tredje hunden var på andre siden av en vei, ganske langt unna. Han hadde noen meter langline da han oppdaga hunden, og hadde lyst til å sette av gårde etter den, men han kom til meg i stedet da jeg ba om det! Ååååå, så stolt jeg er av ham Leverpostei - making dog training easier.

Så det må tydeligvis mer leverpostei til, blokke synslinje og si belønningslyd hver gang han skulle komme til å se opp på meg. Nå må bare alle hunder fortsette å komme i sånne passende situasjoner Bare en av de vi møtte nå kom rett på, og da var det en hund han ikke liker noe særlig, men likevel! Føler vi har tatt minst to steg fram i dag.

Jeg ser den andre hunden komme nærmere og nærmere til den er så nær at Ozu ikke lenger klarer å holde seg rolig og det ender med stress og kav. Jeg ser på eieren av den andre hunden som står med - selvsagt - det forb. flexibåndet i lang, løs line mens han gir meg et fårete smil.

Èn ting er kunnskapstest for å ha hund, men man burde hatt IQ-test også. Der røk en PERFEKT anledning til å gi Ozu en god erfaring, i stedet ble det bare innprentet enda mer i hodet hans at yes, andre hunder må vi virkelig følge med, de kan jo komme bort når som helst!

Tror alle de eierne der har flexiline og fårete smil Kjenner meg sååå igjen!

Krelise: Åå, takk! Herregud, så teit jeg er. Har ikke tenkt på at det er selvforsterkende for ham bare å se den andre hunden. Skal prøve å blokkere synslinja. Hvis jeg får til, 25 kg som hopper er ganske mye kraft. Men det hørtes ut som en god metode du beskrev der.

Du må ha hjelp av en annen med en hund som du regner med han reagerer på. Og starte i en slik avstand at han ennå ikke rekker å reagere. Sørg for at han gir deg kontakt mens den andre er på "sikker avstand", og belønn med GOD belønning. Gjenta med stadig mindre avstand, og sørg alltid for at progresjonen er slik at hunden din heller ser på deg idet den andre hunden "blir synlig", for å få belønning. En slags sladretrening rett og slett. Der poenget er at hunden din skal forbinde den andre hunden med belønning fra DEG. Og dermed ta kontakt med deg istedetfor å "utagere" eller bråke osv.
Det vil variere hvor mange økter som trengs. Min kunne til slutt bli ridd på av de små hundene hun tidligere hadde villet myrde, hun bare så på meg for å få pølse….og brydde seg katten om de andre hundene.
Boken kan bestilles på nettsiden som linkes til over, og den anbefales.

Aha, takk Det høres ut som det ligner veldig på "vanlig" passeringstrening Trodde poenget med bat var at belønningen skulle ligge i noe annet enn godbit, en funksjonell belønning, type snusing, i stedet. Men dette blir kanskje OT Som det er nå, når vi bare prøver å trene på passering med tilfeldige på tur, spiller det ingen rolle hvor gode godbiter jeg har (vi snakker skinke, pålegg, ost, osv). Den andre hunden er mye kulere enn hvilken som helst godbit, fra veldig stor avstand. Får alliere meg med noen med hund og få til noen treninger.

Vel, jeg kan bare si hva JEG gjør. Jeg verken skriker, roper , banner eller røsker i kobbelet. Jeg bare trekker hunden min inntil meg, ev kommanderer på plass om hunden har lært det og det er spikra (noen ganger må man trene inn noen grunnleggende ting først, FØR man kommer seg videre med neste steg), og så bare går jeg raskt og bestemt i den retningen jeg skal. Uten å verken føle meg stressa eller gi uttrykk for noe slikt.

Jeg overtok en hund som utagerte mot andre småhunder. Den brukte jeg BAT-trening på, og det tok meg ca to treninger a ca 20 minutter, der jeg fikk hjelp av en med en liten hund (en fremmed - jeg stoppa og spurte høflig om hun ville hjelpe meg…man kommer langt med å spørre høflig). Etter dette var problemet løst, jeg bare minnet hunden på "løsningen" sånn dann og vann ved å belønne den adferden jeg ville ha.

Høres jo veldig likt ut som sånn jeg gjør. Jeg gjør heller ikke noe av det du nevnte (roper og røsker), jeg går rolig og prøver å få ham til å gjøre det samme. Med mennesker klarer han nå å gå fot forbi hvis jeg ønsker det. Med hunder er det noe helt annet... Men jeg føler meg ikke spesielt stressa. Han står på to og drar likevel. Bat-trening virker spennende! Det ligner litt på sånn mange (inkludert meg) båndtrener. Drar han, stopper jeg, når båndet er slakt er belønningen at han får gå framover, som han gjerne vil. Men jeg vet ikke helt hvordan man skal bruke det i denne situasjonen? Han står jo på to bein og hopper i selen, med fullt fokus på den andre hunden, helt til vi er forbi. Belønningen for ham ville vært å komme bort til den andre hunden, noe man prøver å unngå i passeringstrening...

Det er èn fordel med at mange har fordommer mot schäfere. Jeg regner med det er færre som "må hilse" når jeg en dag får meg en schäfer fremfor den lille pelsdotten jeg har nå.

Hjelper å gå tur sammen med en schæfer også Det var spesielt behagelig da valpen var mindre og så ut som en disneyfigur. Plutselig skulle ikke hele verden bort til ham likevel :Grin:

Det er eieren som er stessfaktoren her...

Kan du utdype hva du mener? Jeg går rolig, oppfører meg rolig, hunden min sier ikke et pip og jeg sier bare "så flink gutt" osv når han er rolig, og kontaktlyd for å få ham til å se på meg, og belønningslyd når han gjør som jeg sier. Når han ikke gjør som jeg sier, aka står i selen og prøver å dra ryggen min ut av ledd, bare går jeg rolig på mens jeg kjenner blodtilførselen i hånda svinne hen. Når jeg får kontakt med ham igjen, forteller jeg ham igjen hvor flink han er som går rolig.

Jeg går ikke akkurat og nøkker og drar i hunden mens jeg skriker "NÅ HØRER DU HER ELLERS FÅR DU BANK"...

Han var rolig på passeringer før, og det var ingenting som endra seg i min adferd heller. Det eneste jeg kan komme på som endra seg var at han begynner å bli tenåring og at han fant ut at å møte hunder er dritartig. Og det var da han begynte å stresse veldig når han så andre hunder, spurter mot dem uansett om han prøver å spurte rett inn i en møtende lastebil, at jeg prøvde å komme på en løsning for at han skulle stresse mindre. Siden han har bygd seg opp forventninger av å hilse på andre hunder, virka det naturlig å begrense det Hva mener du jeg bør gjøre annerledes? Jeg tar gjerne i mot tips

En annen ting jeg lurer litt på er hvordan de hundene har det, som har eiere som mener at "hundene må få hilse, for de trenger jo å sosialiseres!", og så står det to hunder nese mot nese i stramt bånd. Hva får hundene ut av det? Og hvis det der er den "sosialiseringen" de får, så må de ha det utrolig kjedelig? Det virker som mange synes synd på valpen vår som ikke får hilse på andre på tur, men vi drar på kurs, treninger, treff, utstillinger, møter venners hunder vi har kontroll på, lar ham leke med hunder vi er trygge på på egnede områder, går tur med andre hunder og så videre. Vi passer på at hunden vår får en variert hverdag, og han går sjelden samme tur på dager på rad, en gang. Hvis jeg var hund og kunne velge, ville jeg heller valgt en variert hverdag hvor jeg ble nektet å hilse på massevis av spennende hunder på tur og så få ha det gøy med trygge lekekamerater i stedet for å bare få se andre hunder i stramt bånd.

Det rare er at mange virker ikke som ser noe problem i det hele tatt med at den løse hunden deres springer bort til alt og alle. Jeg har opplevd en smilende eier som kommer tuslende etter en løs hund og syns det er så koooselig at hundene hilser. Nesten så jeg skulle ønske hunden min så skummel ut I går så jeg noen i en lignende situasjon, og de som fikk den løse hunden mot seg prøvde å få med seg hunden sin, i bånd, videre. Kroppsspråket deres var ganske tydelig, "få den bikkja bort". Eieren av den løse hunden gjorde absolutt ingenting. Ikke bare er det fullstendig respektløst mot de som hadde hund i bånd, men han som hadde løs hund aner jo ikke hvorfor de ikke vil ha ham nær. Kanskje er den andre hunden skikkelig aggressiv, eller syk? Jeg har hørt om folk som har fått skikkelig skadet hund pga eiere som mener at "hundene må få hilse". Jeg liker ikke alle andre folk, jeg tror heller ikke at alle hunder går godt sammen med alle andre hunder. Og valpen her er 6 måneder og rimelig irriterende for eldre hunder... De sier "gi F og kom deg vekk" og han sier "Leke? Kom igjen daaa, leke!! Værsåsnill!". Han kan ende opp med å få skikkelig bank hvis han treffer feil hund.

Jeg bærer nok litt preg av å bo grisgrent. Møter jeg noen på tur så er det selvsagt at jeg i det minste gir et nikk, og i hvert fall om det er noen med hund.

Hvis jeg skulle gjort det her i Oslo, måtte jeg stoppet riiimelig ofte Spesielt på søndager...

Omg, dette er akkurat den biten jeg har angra på at vi ikke gjorde noe med helt fra han var liten!

Du lurer på hvorfor du ikke ser fremgang. Disse eierne som presser bikkjene sine oppi hunden din, får de hilse til slutt? For om det ender opp med at han får hilse uansett, så vil forventningene øke til neste gang, tenker jeg. Her ville jeg stått på mitt hos disse bedreviterne, og bare gått videre og sagt noe sånt som at "de skal ikke hilse i det hele tatt" og ikke brydd meg om hva slags svar du hadde fått. Det er den veien jeg har begynt å gå nå. Han får sosialisert seg med visse hunder vi kjenner godt, men ingen ellers. Han trenger det rett og slett ikke.

At det vil gå over av seg selv tror jeg ikke på vil skje i det hele tatt, for å være ærlig. Du bygger opp forventningene ved å la han hilse på alt, og når du da plutselig ikke synes det er gøy lenger, vil han bli frustrert over at han plutselig ikke får lov. Vi er der nå liksom. Min får dog ikke noen godbiter, her er det enten sitt stille eller gå forbi med kort bånd og ikke få noe fysisk kontakt. Hadde han gjort en bra passering, hadde jeg belønnet heftig. Jeg har dog, deprimerende nok, ikke opplevd dette enda, men vi trener!

@Trixie Jeg lager aldri noe styr når vi passerer. Min hund er ikke aggressiv mot andre hunder. Allikevel ønsker jeg ikke at han skal ha kontakt med alt og alle. Det er rett og slett ingen grunn til det. Og ja, om noen skulle være så teite og prøve å påprakke meg hilsing, så hadde jeg blitt sur for at ønskene mine ikke blir respektert. Jeg bestemmer faktisk over min egen hund, og vil jeg ikke at han skal fortsette å være som han er nå, ja, så hilser vi ikke alle hunder vi møter. Her skiller vi selvfølgelig mellom uhell og gjort med vilje. Jeg må si at jeg tror du kanskje overtolker det som blir skrevet her, bikkja til ts er jeg overbevist om bare vil hilse. Vil ts at hunden hennes ikke skal oppføre seg dust under passeringer, så må hun trene på det

Jeg orker forøvrig ikke snakke med alle jeg møter på gata heller

Stort sett får de ikke hilse til slutt, men noen ganger rekker de å snuse på hverandre før jeg får dratt ham videre. Jeg har også tenkt at det blir jo belønning, og skjer det en av ti ganger er det kanskje belønning nok. Jeg har vurdert å sette på gul sløyfe, men jeg vet ikke hvor mange som vet hva det betyr.

Nei, det er det jeg tror også! Og hvis det går over av seg selv tror jeg det er hos spesifikke individer som ikke bryr seg sååå mye om andre hunder i første omgang.

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i beskrivelsen av oss som prøver å trene passering. Jeg ser jo folk som skriker lange tirader til hundene sine, mens hundene bjeffer vilt mot hunden i mot. Sånn tror jeg ingen som har skrevet i denne tråden gjør det. Jeg holder ham igjen når han spurter mot den andre hunden. Jeg går rolig og fortsetter dit jeg hadde tenkt å gå. Jeg prater rolig og med mild stemme og trener på kontakt mens den andre går forbi, og å trene kontakt eller andre øvelser kan jeg gjøre ellers på tur også. Jeg syns ikke det blir riktig om hunden min skal bestemme at "nå skal vi hilse på den andre hunden, uansett om du vil eller ikke". Da får vi en sånn hund som en i nabolaget her, som legger seg ned til den andre hunden er nærme nok til at han kan bykse opp og hilse. Og siden det er en leonberger er han vel sterk nok til å få det som han vil, så eieren lar ham holde på. Sånn vil ikke jeg ha det... Eurasieren min er sterk nok som det er om ikke han skal bestemme alt også Forresten var ikke han sånn før heller, og da gjorde vi nok mye som Trixie beskriver - tenkte ikke så mye på det, gikk forbi i blant, hilste i blant hvis det var greit for den andre eieren. Men sånn i 4-5-måneders-alderen skjønte han at hund på tur er kjempegøøøy, for han hadde jo opplevd mye morsom hilsing, og da ble han veldig gira hver gang han så en hund på tur.

Jeg unner ingen det her, men det er på en måte godt å vite at jeg ikke er alene om det! Jeg føler meg litt som Krelise beskriver, et utskudd blant alle de "trivelige" hundeeierne her... Jeg skjønner heller ikke at folk tør å slippe hundene sine bort til hva som helst, og mange av dem "hilser" i kort bånd også, så de får ikke muligheten til å dempe hverandre og sånt.

Godt å høre at det kommer til å gi resultater, Ingidano! Rare blikk får vi allerede, bare pga at vi øver passering, så det skal ikke så mye til i dette nabolaget

Ooh, det hørtes spennende ut. *googler* Trønder, ser jeg? Har hun noe kurs i østlandsområdet? Skal hvert fall merke meg navnet, hvis det skulle dukke opp noe.

Eurasiergutt har blitt 6,5 mnder nå, og han er stort sett veldig rolig og lydig (og verdens aller beste vofs, så klart ). Men når han ser andre hunder vil han sååå gjerne bort og hilse, naturlig nok. Når vi går forbi andre hunder og jeg prøver å trene kontakt, går det til den andre hunden er kanskje ti meter unna. Da har han plutselig ikke hørsel lenger, og henger i selen og enser meg ikke før vi er langt forbi. Da får jeg kontakt igjen. Han får godbiter så lenge han har kontakt med meg, og jeg ignorerer det når han er dust. Bare drar ham forbi og fortsetter med kontaktlyden. Av godbiter har vi prøvd alt fra tørrfor til skinke, og kontakt hele veien har aldri skjedd, bortsett fra når det har vært en hund han ikke liker som har vært på andre siden av en bred vei. Med akkurat den ene hunden har jeg klart å ha kontakt hele veien, to ganger, når hundene var på hver sin side av veien.

Jeg har liksom et håp om at hvis han får litt mindre høye forventninger til det å se andre hunder, så vil han kunne gå pent ved siden av meg på tur. Og eventuelt hilse hvis både jeg og den andre eieren ønsker det. Jeg ønsker meg en sånn hund som jeg ser i blant, som går fot uten bånd på turveien og får løpe fritt store deler av turen, fordi han klarer å gå fot de nødvendige meterne.

Nå har vi holdt på en måned eller to med at han ikke får hilse på tur, men det har ikke endra oppførselen hans. Er det bare å fortsette som vi gjør? Er det noe poeng i det her i det hele tatt? Føles ikke sånn akkurat nå... Vi har trent litt passering på hundekurset også, men det føles poengløst, for det er hunder han kjenner og trener med hver uke, og da går han så klart pent. Når det er ukjente og i en annen setting, nemlig på tur, da er det noe heeelt annet.

Jeg møter så mange eiere som ikke skjønner hva vi holder på med, så jeg blir litt i tvil selv. "De må jo få hilse", sier de og slipper hunden sin bort uten at jeg har sagt det er greit. Eller han fra dagens tur, "dere må la hunden deres hilse på andre!!". Jeg og samboeren prøvde å forklare at han har treff med hunder og både leker med og går tur med andre, men at vi trener på passering på tur for at han skal oppføre seg litt bedre. Men det virka ikke som han skjønte hva vi prata om. Og vi virker nesten som de eneste som trener på passering! Alle lar hundene sine hilse på alle, uten å spørre eierne først. Folk virker snurte eller forvirra når vi sier at nei, det er ikke greit at de hilser, for vi øver på passering.

Vi har hatt ham løs i skogen og tatt ham inn når det kommer hunder, og han er flink på innkalling så lenge han ikke har sett den andre hunden veldig nærme. Men det kan vel hende vi lærer ham at det er dumt å komme på innkalling, for da tar vi ham inn så han ikke får hilst på den andre. Vet ikke hvordan vi heller burde gjøre det? Aldri ha ham løs i skogen? Ha skogen som friområde funker jo også dårlig, i tilfelle vi møter folk som ikke vil at vår pelsball skal komme dansende. Vi bruker langline mye, men det er jo fint for ham å få være helt løs også.

Noen mener også at det kommer til å gå seg til av seg selv med alderen. At han bare kan hilse på alle nå, og så blir han mindre interessert som voksen, og magisk vil han kunne gå pent forbi andre hunder. Men så nysgjerrig som han er på hele verden kan jeg ikke akkurat se for meg at det skjer heller...

Har dere hunder som får hilse på alle? Eller som går pent forbi? Hvordan fikk dere til det, i så fall?

Valpen på seks måneder går bort til den enden av stua nærmest utgangsdøra, stiller seg opp foran oss og bare seeeer på oss

Her er prosedyren: Tørke så godt det lar seg gjøre, legge håndklær utover badegulvet så potene blir littegranne tørrere, åpne døra og ikke stå i veien for valpen Det blir raptusløping rundt alle møbler, og det er helt greit. Han er så rolig inne ellers at akkurat etter dusj får han holde på. Han hater virkelig dusjen, og med den valpe-ulla tar det kjempelang tid å skylle ham skikkelig også, så han må holde ut leeenge. Jeg syns det er helt i orden at han prater om det en stund etterpå, med å løpe rundt og avreagere. Siden vi bor i blokk hadde det tatt veldig lang tid om han ikke skulle få raptusifisere før vi fikk ham ut også. Det eneste som er dumt er at han sklir enda mer enn vanlig på parketten når han er våt og har den farta, så jeg blir litt bekymra for at han skal skade seg

Øvelse og mengdetrening hjelper ja Det tok en del utstillinger før eg fikk roet nervene. Forresten kan det hjelpe om du tygger tyggis.

Bitene er ganske store i posen, eg deler de opp i småbiter med kniv. De henger ikke i tennene, og slukes fort. Er dessverre tom nå, eller så skulle eg ha tatt bilder til deg. Det er ikke alle dommere som er like strenge. Av alle de dommerne eg har stilt for, så er det kun en som har kommentert godbitene. Han ville helst at det ikke skulle brukes i det hele tatt. Den gangen var eg i ringen med en 4 mnd gammel valp.

Tyggis skal prøves! Teit å være nervøs, det er jo bare valpeshow. Men likevel

Herregud. Det er sånne ting som gjør at jeg ikke vet helt hvor seriøst man skal ta det. Jeg tenkte liksom at valpeshow høres koselig ut, bra miljøtrening og sånt. Og så henger folk seg opp i at man ikke skal gi en 4 mnd gammel valp godbit... Det blir plutselig litt for seriøst for meg. De er jo små, og jeg vil fokusere på å gi ham bra opplevelser Det skal jo være gøy.

vet ikke hvor i landet du bor, men veldig mange steder har de ringtreninger som er nokså like utstillingssituasjonen- med mange hunder, og fremmede som fungerer som "dommer" (sjekker tenner, kjenner her og der osv). Det kan jo være en ide å delta på noe sånt

Vi var på valpeshow, der de eneste som deltok av rasen var vår og kullsøster av vår. Disse har møttes jevnlig og lekt sammen, så vi møttes før utstillinga for å trene ringtrening for å unngå fult kaos og valper som bare hadde øyne for å herje sammen i ringen

Takk for tips, det er nok lurt

Hehe, ja, det burde vi kanskje gjort, men det er litt seint nå... Får håpe det går bra å holde dem fra hverandre denne gangen, da.

Blir du nervøs når du skal inn i ringen? Det kan like godt være deg hunden reagerer på som at det er situasjonen han reagerer på

Angående godbiter bruker eg tørket fuglekrås til belønning i ringen, og kun der. Tørt nok til å kunne ha i lommene, fristende nok til at hunden gidder å jobbe for det. Mener merket er flamingo, kjøpes i dyrebutikker.

Ja, nervene mine hjelper nok ikke, akkurat... Jeg vet han går bedre når jeg er mindre nervøs, men det er ikke så lett å bare be seg selv slutte å være nervøs Det blir en selvforsterkende greie. Han ser på alt det spennende, jeg blir mer nervøs, smitter ham og så videre. Får satse på det blir bedre med øvelse Denne gangen skal samboeren handle, som ikke er fullt så nervøs

Okei, hvor store biter er det? Han mister konsentrasjonen helt hvis det er noe han ikke kan svelge fort. Men etter kommentaren fra dommeren er jeg redd for å velge feil type godbiter igjen, siden det tydeligvis ikke er bra med noe som blir sittende i tennene eller som blir klissete i munnen på ham. Sist måtte jeg overfore ham ekstremt for å ha noe slags kontakt, for han var alle andre steder enn i den ringen.

Valpeshow tels ikke noe sted så vidt jeg vet. Jeg har fått kritikker og slikt, men det har ikke blitt registrert slik det har på vanlige ustillinger!

Nei, men det hadde vært gøy å ikke komme nesten sist hver gang fordi han går som en kanin-frosk Og å ha noenlunde kontroll samtidig som man gjør det til en morsom opplevelse for valpen. Han får bra kritikk bortsett fra det med presentasjonen og at det er vanskelig å bedømme ham pga oppførsel.

bare et råd til det å konkurrere mot en han kjenner. Det kan du jo gjøre til en fordel- og møte eieren til denne andre hunden noen ganger og kun trene ringtrening sammen og øve på hvem som skal løpe først og sist av dere.

jeg bruker godbiter hunden liker- oppskjåret pølse er bra her! ellers sånne godbiter som er hovedsaklig kjøtt fra natures menu (de har dem på dyrego og buddy)

Ja, det var lurt Det har ikke blitt noe av å trene sammen, for jeg har tenkt at det ikke ville hjelpe noe særlig siden det er hele situasjonen han reagerer på, med alt som er nytt, men det ville jo sikkert hjelpe på akkurat det med at han er interessert i den hunden

Han liker smårettskinke godt, så da blir det nok det... Salatkylling som han liker enda bedre blir vel for klissete igjen.

Jeg har vært på et par valpeshow med valpis (5 mnd). Han er ikke redd, og syns alt er kult helt til vi skal inn i ringen. Da går det ned en klaff i hjernen, tror jeg, og absolutt alt annet enn meg er spennende. Han som nesten aldri drar og som er kjempeflink med kontakt legger seg på lina og skal bort til... hva som helst. Folk og hunder utenfor ringen, andre deltakere i ringen... Det blir byks og galopp og sette seg ned og klø seg og bite i lina og stresse og pese og tulle. Når dommeren kommer bort detter halen ned, han prøver å komme seg unna og jeg må holde ham fast. Vi har trent på å trave fint med lina vi skal ha på, vi har trent på at andre skal ta på ham (og trent på at fremmede folk er bra, for de har ofte godbiter) og vi har trent med andre hunder. Men er det noe å gjøre i selve situasjonen? Jeg har prøvd å prate rolig med ham og bare fortsette. Men jeg vet ikke om jeg burde: 1: Gå på og ignorere alt det rare han gjør, 2: Fokusere på at det skal være morsomt og bare være litt morsom selv og ikke bry meg om det blir byks og galopp eller 3: fortsette som jeg gjør, bare prate mildt til ham og rose med en gang han går noenlunde. Det viktigste må være at han ikke får en dårlig opplevelse, hvert fall.

Et annet problem er at han neste gang skal konkurrere mot en han er vant til å leke med. Er det best om de ikke får se hverandre i det hele tatt før vi skal inn i ringen? De hauser opp hverandre og jeg tror ikke de blir "ferdige" med å hilse. Men om de oppdager hverandre inne i ringen kan jo kanskje det slå begge veier også. Jeg tenkte å prøve å holde så stor avstand som mulig.

En annen ting er godbiter. Sist hadde jeg med porsjonspakke med leverpostei, men fikk beskjed av dommeren om å finne noe mindre klissete. Så da lurte jeg på om smårettskinke eller ost kanskje er bedre? Eller om noen har noen andre gode tips? Han er veldig glad i vafler også, så kanskje det kunne være noe, hvis ikke det blir klissete. Jeg syns det er rart dommeren fokuserer på det når det er valper... Det er jo ikke mye tenner å se på uansett, om det er litt kliss i tennene kan da ikke være så nøye. Fullt tannsett har de jo ikke i den alderen. Når tennene er så viktig håper jeg ikke vi får trekk for det, for han er i en skikkelig tannutskiftningsfase akkurat nå

Jeg syns argumenter som "vi drar bare på korte turer så vi har hunden løs" ikke er holdbare. Da er det ingen vits å sikre seg selv eller barn heller da, for det er bare en kort tur. Og hvis man har en løs hund i bilen så kan man egentlig bare droppe å sikre seg selv, for en liten hund som kommer flyvende blir tung pga farta. Ei løs colaflaske som kommer flyvende fra baksetet kan drepe.

Vi vurderte gitter, fordi vi har liten bil som ikke har plass til variocage, hercules og de der. Men så kom jeg over en test (finner den ikke nå, så klart) om bilgitter som løsnet ved sammenstøt, og da kan man like godt droppe hele gitteret. Så vi fikk spesialtilpasset bur av kela-mannen, det kosta 1800 kr. Det er jo ingenting. Den dagen hunden flakser gjennom bilen og treffer bakhodet til sjåføren er ikke 1800 kroner noen ting.

Jeg har truffet flere hundeeiere som har tenkt sjokkerende lite på sikkerheten til hundene sine. Refleks og sikkerhetssele til barna, men ikke noe til hunden. Jeg syns man skylder hunden såpass...