Thea

20 timer siden, Aslan skrev:

Før dere krysser ringbåndet!

Hmm. Færre repetisjoner!

Trodde man kunne ta det av i ringen, men før startskiltet? Eneste jeg finner om dette i regelverket er: "I  høyere klasser der hunden går uten halsbånd, skal fører ha  muligheten til å kneppe på dette før man forlater  ringen." Da virker det som man kan ta det av etter man har kommet inn i ringen også, siden man kan ta det på før man går ut?

Noe annet jeg så i regelverket nå, som kanskje kan berolige Wilhelmina litt, siden du var redd hun vil vimse av gårde: En hund som løper ut av ringen og kommer tilbake med en gang, er ikke å regne som ute av kontroll og heller ikke disk! Jeg har alltid trodd at om de løper/hopper ut av ringen er løpet kjørt.

10 timer siden, Wilhelmina skrev:

Oppdaget i går at vi sliter litt med å gå en hel bane uten belønning... Selv om jeg roser hele tiden "mister" jeg frøkna litt etter 10-12 skilt, da blir hun usikker og begynner å henge etter. Hva kan jeg gjøre med dette før klasse 2-debut nå på lørdag? Har jo ikke allverdens tid til å trene 

Jeg syns det hjelper å baklengskjede de siste skiltene, sånn at han forhåpentligvis tenker "ooi, etter det kommer jo det og så det, og etter det er det jo pølsefest! " På han føler jeg det funker bedre enn å belønne heftig for øvelsen hvor han begynner å dette ut. Hvis jeg gjør det, blir han superskuffa når vi kommer til det skiltet i bana og det ikke blir julaften. Men baklengskjeder jeg de siste skiltene, får han opp forventningen sånn at de første 8-9 skilta går fint, så begynner han å dette ut, og så etter et par skilt hvor han er sånn halvmotivert, merker han hvor vi er på vei: destination Pølsefest!

1 time siden, Christine skrev:

Så lenge man snakker med hunden når den ser på deg. Sier man noe når hunden ser bort blir det regnet som DK iflg flere dommere. 

Oi, kjekt å vite. Jeg lærte at man var trygg så lenge man ikke sa ting som er åpenbare kommandoord, type "Hei!", "Du!", Her!" eller navnet på hunden. Jeg har ikke en hund som ser på meg konstant, og tror ikke jeg (enda) har fått dk for "åh så flink du er, du er den beste hunden" o.l.  Har kanskje hatt flaks

16 minutter siden, SFX skrev:

Tusen takk for langt og utfyllende svar, @Thea - og til @Christine for presisering. Jeg har sikkert mange spørsmål etter debuten også, men vi må jo bare prøve. En del av meg er sånn "så bortkasta tid og penger om en disker", mens en annen del av meg ser på resultatlistene fra tidligere stevner at en jo havner i godt selskap, det er mye disk.

Vet det føles sånn, men det er ikke det, man lærer mye av å diske også. Kanskje finner du ut at hunden konser bedre om du har lengre/kortere oppvarming, gjør mindre/mer dagen før, eller et eller annet som gjør det lettere å gjøre det bra neste gang. Og for hundens del spiller det jo ingen rolle om dere disker eller ikke, de vil bare finne på noe gøy sammen med oss. Jeg syns det blir lettere om jeg prøver å ikke tenke på disking eller premiering, men finner meg et annet mål. F.eks. å få til akkurat det ene skiltet der superbra, eller å komme gjennom bana med godt fokus samme hvordan skiltene i seg selv går, eller si til meg selv at dette bare er et treningsstevne og vi skal bare ha det som en treningsøkt. Hvis jeg klarer å tenke sånn, går det stort sett mye bedre

På 22.4.2016 at 4:18 PM, SFX skrev:

Ros er kun mellom momentene, ikke sant? Og jeg får ikke lov til å ta på hunden? Men jeg kan si "Foenix fiiiiin" eller "braaaa" eller fjas som "hva du kaaaan!" Jeg må uansett holde rosen rolig, ellers får jeg en hund som hopper ryggende i glede foran meg, og det er et kult triks for en annen anledning

Om jeg husker rett, så har jeg en halv meters radius ut fra skiltet til å gjøre øvelsen - men jeg har jo ingen liten hund. Må vi begge være innenfor den halvmeteren? Og trekkes det x antall poeng for hver eneste øvelse om jeg har ekstra avstand? Eller er det en fast poengsum for totalen? Jeg vil ikke risikere at hun tråkker ned skiltene og kjeglene heller, for det gir vel mer trekk?

Dommeren sier ikke fra at øvelsen ble gjort feil, så en kan repetere framfor å diske? Jeg må skjønne selv at vi gjorde feil? Slik at hvis jeg er i tvil, så går jeg om igjen, men om det bare var litt grumsete så går jeg videre.

Du kan la skravla gå hele tida om du vil Jeg går ofte sånn "Oi så flink gutt du er da, ja det vet du at du er, nå går vi borti her vettu, og så rundt her, og oi ja, de bjeffer der borte, men det gjør ingenting vettu, bare bli med meg bort rundt her du, så er vi på vei hit, og nå så skal vi hit vettu, ååååå du er så FLINK altså" Så lenge man holder seg unna "kom" og "nei" går det meste bra. Og ikke gjør som jeg gjorde en gang, sa "venstre" hver gang vi skulle svinge i spiralen... Oi, som det hopa seg opp med dobbeltkommandoer. Da lærte jeg det  

Det er lurt å gå briefingen akkurat sånn som du har tenkt å gå med hunden. Hold luftbåndet til lufthunden din akkurat som du har tenkt å holde det, si de kommandoene du har tenkt å si, legg inn rosende ord hvor du tror hun kommer til å trenge litt ekstra ros, gå som om hun er med. Da er du forberedt mentalt når det er din tur  Alle er så opptatt av seg selv uansett, så ingen får med seg det - håper hvert fall jeg når jeg går rundt der og prater til absolutt ingen  

Den halvmeteren gjelder en av dere og skiltene, ikke kjegler. Så er du redd hun tråkker ned kjeglene, er det bare å gå en god meter unna om det er plass  Så lenge en av dere var nærme skiltet til spiralen eller slalomen, får dere ikke trekk for å ta gode svinger og være milevis unna kjeglene. Det kan være greit å se på presiseringer til regelverket, som du finner her: http://www.rally-lydighet.com/regelverk.htm Der står det en del oppklarende ting i rødt. Her er noe jeg kopierte fra spiraløvelsen: "Dersom hunden kommer borti fører eller kjegle så dømmes det FK-fysisk kontakt. Det kan ikke dømmes AV på avstanden til kjeglene."

Man må skjønne selv at man disker, men ofte er det ting man tror man disker på, som egentlig bare fører til f.eks. IT eller RO. Så er det litt grumsete som du sier, så er det aller mest sannsynlig innafor. For eksempel skal et skjevt sitt være helt ekstremt skjevt (over 90 grader!) for å diske på det. Og om du tror du har diska når du går ut av ringen, bli for all del igjen til premieutdelingen likevel  Noen ganger skal det mer til enn man tror før man disker - og andre ganger disker man på filleting som en glemt sitt eller løping i banen (typisk de siste meterne før mål om det ikke er springmarsj-skilt). Jeg har aldri opplevd at ingen disker, og det gjør på en måte terskelen for start litt lavere også Det er en sport med en del disk, og da blir disking litt ufarliggjort også. Man kan gå superbra og likevel diske, eller gå ganske dårlig og ikke diske  Så lenge hunden tenker at nå har vi det gøy sammen, så er det en vellykka dag uansett hva kritikkskjemaet måtte si

Veldig bra dag i dag Trente bittelitt på vippa vi kjøpte, og holder det på et nivå han føler han takler. Nå har vi kommet til at han mestrer å gå over den når enden står inntil en trapp, sånn at han går nedoverbakke, får to cm vipping og går rolig ned og stiller seg med to labber på og to av. Det kommer til å ta sin tid å gjøre ham trygg igjen, men vi har tid, vi

Trente også litt rally på plenen i dag, siden vi snart skal debutere i klasse 2 Han er superflink til å sitte igjen på løp i fra og kall inn-skiltet, men jeg må bli flinkere til å time det, så jeg ikke løper for langt før jeg kaller inn, og så jeg sier "foran" mens han løper opp på siden av meg i stedet for når han har løpt langt forbi

Vi fikk også øvd mer på vridningsskiltene. Han gjør som jeg spør om, han, så lenge jeg selv ber om riktig øvelse! Lett å rote med kommandoene på sitt - 90 grader venstre - sitt, sitt 180 grader venstre - sitt, og sitt - 180 grader venstre fram. Jeg trenger mer trening enn han gjør

Øvde også litt på kall inn i front. Han liker ikke å sitte så nærme, så håper vi er innafor en halvmeter. Ellers er jo ikke avstand det verste å bli trekt for Vi har uansett ikke som mål å få 1. premiering på debuten - oppgava er glad hund og målet er å gå hele bana. Hvordan vi går skiltene og om vi disker får ikke være så farlig

På 4/21/2016 at 11:05 PM, Melgu skrev:

Nei, men er det deg Thea! Haha, det er jo meg med den trivelige lapske fra agilityen ;-) syntes det var noe kjent når jeg var på profilen din ja, men koblet ikke helt. 

Jeg kan iallefall varmt anbefale lapsk. Du vet jo litt hvordan hun er, som regel veldig tøff og samarbeidsvillig, og veldig sosial ;-) Hun synes jo også vippa var litt heslig, men nå går den veldig fint. Iforhold til lapsk og bjeffing så ja, de bjeffer, det er tross alt arbeidsverktøyet deres og de bruker det aktivt under gjeting. Det er nok veldig vanskelig å få det helt bort, men det kan begrenses. Min bjeffer kun i agility, ved lek med andre hunder og noen ganger oss og når hun har raptus og løper villmann. Hun gir aldri lyd når vi feks trener lydighet eller når det kommer folk. Egentlig aldri tenkt over om vi har noe problem med bjeffing, da hun gjør det så sjelden. Flaks? Tja kanskje, men det er ikke sånn at alle lapske går rundt å bjeffer non stop som det virker som noen tror  Men de er spisshunder med spisshundmentalitet og kan ikke trenes på samme måte som en BC, men det virker som dere kanskje liker det? Jeg trives iallefall supergodt med vår og når det blir hund nr 2 her blir det nok en lapsk igjen (jeg har faktisk tittet litt på jaktspringer og jaktgolden, men når jeg veier fordeler og ulemper opp mot lapsk så vinner den altså ). Et pluss er forresten helsa, de har gjevnt over veldig god helse. Det som er at her i Norge er det langt imellom kull etter foreldre som er aktivt brukt i hundesport, dessverre virker det som at utstilling teller mest her.. I Sverige og Finland derimot brukes de mye  søk opp gruppene Lapsk vallhund og Aktiva lapphunder på facebook, så ser du litt hva de brukes til. 

Haha, så morsomt å treffe deg her inne Takk for beskrivelsen, det høres veldig bra ut. Håper din er rasetypisk, for jeg er litt forelska i henne  Hun virker veldig arbeidslysten, blid og stødig, det jeg har sett av henne. 

Ja, vi liker spisshundmentaliteten Og jeg er alltid redd for å kjede hunden. Jeg klarer visst ikke helt forklare hva jeg mener, for det virker ikke som folk helt skjønner hva jeg prøver å si, men en ting jeg liker godt med eurasieren er at det nesten er umulig å holde på med ting de ikke liker, for da ser du det ekstremt godt! Jeg vil ikke risikere at en hund må være med på en sport han syns er dritkjedelig, fordi han er så opptatt av å gjøre meg glad at han gjør det uansett. Mange spisshunder er jo ikke så opptatt av å gjøre menneskene glade Og det syns jeg er fint. Da må jeg også tenke litt ekstra for å gjøre treningene givende for ham. Og som han, trives jeg godt med veldig varierte økter. Det er veldig mye jeg liker veldig godt med ham, men jeg sier ikke nei til en hund som er bittelitt mer førerorientert heller, altså

Hvorfor vinner lapsk over springer og golden for deg? Hva er fordeler og ulemper etter ditt syn? 

Takk for tips, skal sjekke ut FB-gruppene

6 timer siden, Easy skrev:

Hvis du overhode ikke vil risikere at den nye hunden viser seg å være litt forsiktig av seg mht til miljø (f.eks forsering av agility-hindre) så synes jeg du skal satse på en rase som er gjennomført happy-go-lucky, f.eks staffordshire bullterrier. Dette er hunder som er full av "gameness" og jippi-mentalitet og ofte svært miljøsterke mht til å kræsje inn i eller over ting uten å bli det minste affisert. Du kan selvfølgelig risikere at skadestatistikken blir høy mht til agility siden de kan kaste seg utfor det meste, men man kan ikke få i både pose og sekk (god oppvarming før hopping vil hjelpe på å forebygge skader da)..

Ellers gjelder dessverre regelen om at ingen, INGEN kan garantere noe som helst mht til hvordan akkurat den eller den valpen vil utvikle seg (selv om man har sjekket mor og far og nærmeste slekt), selv ikke på raser som er normalt mentalt sterke. så du må nok bare hoppe i det

Nei, det fins ingen garantier Og derfor vil jeg prøve å gjøre dette så grundig som mulig ved å begynne å tenke allerede nå, selv om det antageligvis er  minst 2 år før det i det hele tatt er aktuelt. Staff har jeg ikke tenkt på, men kanskje det faktisk kunne være noe

6 timer siden, Helianthus skrev:

Du lister opp ganske så forskjellige raser, så det er iallfall verdt å tenke på HVA du liker med den ene kontra den andre.

Mm, derfor er det nok springer, labrador og muligens toller som passer meg best Jeg har jo bare erfaring med gruppe 5 og 1-hunder, men tror det kunne passe etter det jeg har sett, hørt og lest.

4 timer siden, HeraHiromi skrev:

Islandsk fårehund? Er to stk på klubben som konkurrerer i Elite LP med sine to, de har nå startet en Rally karriere som går oppover. De er vel også egnet til Agility? De har jo litt samme type utseende som  den du har nå, men mer arbeidsvillig  

Utseendet er ikke så viktig takk for tips, de kan jeg ingenting om, så de må jeg sjekke ut. 

4 timer siden, Shlush skrev:

Evt lapsk vallhund? 

Kanskje deeet! Er en på ag-treninga som har det, og hun er så trivelig  Jeg kan ikke stort om dem, men, annet enn at de vel brukes til å gjete reinsdyr...?

8 timer siden, rosinbolle skrev:

Nå synes jeg kanskje at du stiller litt strenge krav og er litt negativ. Det er en greie med alle hunder, og det er veldig smak og behag. Men det er ikke noe problem å ta med seg en hund ala kortis på trening og ha det gøy der, selv om den skulle ha en dille. Jeg har belger selv, og det har du skrevet at ikke er aktuelt uansett, men jeg vil bruke den som eksempel. Min synes gulv er litt ekle, men det er ikke noe problem å ta ham med meg rundt på kurs og treninger. Vippa er ekkel i agility enn så lenge (regner med at det går i orden med litt trening), men ellers elsker den alt på agilitybanen. Ikke noe problem å ta med seg på andre treninger heller og knapt noe hinder i hverdagen. Jeg tror poenget mitt er at det er dumt å avskrive hele raser som egentlig kunne passet utmerket på grunn av muligheten for små brister som egentlig ikke er særlig store hindre,  i hvertfall hvis resten virker veldig bra. For det er alltids noe med dem alle!

Jeg er likevel litt overrasket over hva du setter som krav til ny hund, når den du har fra før er så forsiktig og bedagelig som han er Eller i hvertfall var da jeg møtte ham for 1,5 år siden. 

Vi var veldig heldige med ham  Han er litt forsiktig, ja, men tør å sjekke ut mer på egen hånd og ikke bare høre med oss om ting er farlig nå, og har blitt en ganske så stødig type  Det høres kanskje ut som jeg vil ha en hund jeg ikke trenger å jobbe med, og i så fall har jeg skapt helt feil inntrykk. Akkurat nå er jeg kjempestøl etter å ha brukt hele kvelden i går på å bygge ei vippe, så vi kan trene i roligere og mer kontrollerte omgivelser enn på treninga. Og ikke minst ta ting myye saktere. Vi har trent ag siden i høst, men han har plutselig blitt redd alle felthindrene etter at han hoppa av vippa og den smalt en gang, så vi må ta det veldig pent så han får igjen mestringsfølelsen. Men den følelsen det er å se hunden som ELSKER mønet plutselig være redd det i tilfelle det også vipper, den følelsen er ikke god. Alle kan bli skremte, så klart Men det jeg mente med en hund man kan forvente tenker "yay" er mer at noen hunder tenker "det har jeg aldri sett før, så det er sikkert farlig", mens andre tenker "det har jeg aldri sett før, så det er sikkert noe gøy". Jeg mente IKKE at jeg vil en hund som får til alt første gangen. Mer at innstillingen til verden er mer glad enn usikker. Det har selvfølgelig med miljøtrening å gjøre, men også arv

Jeg har sett mange hunder på utstilling som må holdes fast foran dommeren og som helt tydelig misliker å være der, og demper og demper konstant, men likevel skal de stilles hele tiden. Og det ser vanskelig ut å være en hund som hele tiden blir satt i en situasjon de føler de ikke mestrer. Jeg vil ikke gjøre det mot en hund... Jeg vil bare ha en hund som antakeligvis vil like de tingene jeg er interessert i, som agility. Om ikke hunden er interessert i det, så finner vi noe annet å gjøre sammen

Som sagt har jeg vokst opp med gjeterhunder, både som hadde det bra men også mindre bra med seg selv, og det er fryktelig vondt å se en hund som ser ut som har angst og ocd. Det har satt seg veldig hos meg (selv om jeg mener mye kunne vært unngått om foreldrene mine hadde hatt mer kunnskap om hund). Så det, sammen med at jeg har sett en del mindre stødige eurasiere, har gjort at jeg tenker veldig mye på mentalitet, og er grunnen til at jeg har lyst på en rase hvor det er ganske så sannsynlig å få en mer happy go lucky type hund. Jeg mente ikke å fornærme noen eller å stille for høye krav til en hund. Jeg tenker veldig mye på hva vi kan tilby en hund, og hva slags hund som vil få et veldig godt liv hos oss

Vil bare legge til at jeg har ikke avskrevet kortisen heller, for jeg hører på hva som sies i tråden Sjekka ut Gemdales i går og det så absolutt interessant ut.

4 timer siden, Malamuten skrev:

Men, sånne brister du snakker om, at hunden er så plaget at man nesten ikke kan ta den med ut på normale aktiviteter, så redd for underlag at den ikke kan trene agility osv eller fysiske plager, hd som er så kraftig at hunden må avlives tidlig eller begrenses kraftig, allergiplager som er ekstreme at det går hardt utover dyrevellferd er sjeldent hos de fleste raser og sannsynligheten er jo enda mindre for å få noe sånt om man sjekker linjer og oppdretter  nøye.

Jeg forstår godt at man vil ha stødige hunder å at man ønsker forskjellig, så jeg skal ikke pushe noen av disse rasene spesielt, men etter min oppfatning ihvertfall så er ikke noen av disse mer plaget enn andre, bare forskjellige plager. Så jeg synes ikke du nødvendigvis skal slå fra deg noen av de du har lyst på på bakgrunn av det.  Og ihvertfall collie som jeg har sett på en del selv så finnes det, ihvertfall i Sverige og en del andre land, god dokumentasjon og bra hunder hos flere oppdrettere, bla pga fokus på problemet og fokus på å få kartlagt mentalitet fra raseklubben 

Ja, jeg vet egentlig at det er sjeldent, men vil være på den sikre siden. Og jeg ser jo at det trenger ikke være så ekstremt som det der for at hundens mentalitet skal bli begrensende. Mulig jeg er miljøskadd selv Jeg ser hvert fall mange eurasiere jeg ikke vil være så altfor sikker på at kommer gjennom tannvisninga i lp og rallyøvelsen stå, gå i fra, berøring av fremmed... Men korthårscollien, og egentlig alle jeg har nevnt, er forhåpentligvis stødigere enn det?

2 timer siden, Easy skrev:

PS: Jeg skrev at det IKKE er vanlig med "romfølelse"/trappeproblemer" hos korthårscollien som rase. Dette har jeg sett hos kun noen få individer og da vanligvis i veldig mild form. De fleste som har observert de samme hundene har ikke lagt merke til noe uvanlig. Hunden som jeg omplasserte er et unntak mht til sin trappegreie, ikke normen for rasen. Varierende grad av lydberørthet er derimot mer vanlig.

En nervesvak kortis er en hund som er litt for forsiktig for sitt eget beste; en god kortis er en veldig god hund, mens en medium nervefast kortis er helt ålreit for hobbybruk :-). Men er man ikke villig til å ta rasen for det den er eller kan være/bli så er det bedre å velge en annen type rase. Personlig liker jeg gruppe 1/gjeterhundtype mentaliteten og væremåten og kunne ikke hatt retriever eller spaniel, med det er jo smak og behag :-)

Aha, takk for oppklaringen Vi hadde alltid gruppe 1-hunder da jeg vokste opp, og de vi hadde var litt for nervøse for min smak, hvert fall sånn jeg ser det nå. Men mye har sikkert skjedd i avlen på 15-20 år Nå har jeg gruppe 5-hund og liker veldig godt det at jeg ikke trenger å lure på om han liker det vi holder på med, for han er ikke så pleaser. Jeg liker hans mentalitet også, men jeg ser jo at ikke alle av samme rase er som han.

1 time siden, HPC skrev:

Jeg må bare komme med et innspill her, altså! Jeg har broren til den korthårstispa som diskuteres her (og som for øvrig framstår som svært trygg og avbalansert - jeg var blant annet med da hun gikk MH, og hun ble overhodet ikke vippet av pinnen av noe!). Hannhunden min er mindre sosial enn henne med voksne fremmede (uten hund!).  I unghund-perioden var han litt utilpass, men det virker som om han har vokst på seg langt mer trygghet nå. (Han nærmer seg tre år og begynner å bli voksen). Men det han alltid har vært, er miljøsterk: han har vært med rundt på forskjellige stevner og treninger både inne og ute, og det har aldri vært antydning til negativt stress hos ham. Vi har trent litt AG for moro skyld, og han takler alle hindrene uten det spor av nervøsitet (tvert imot, han elsker AG). Det beste han vet, er å løpe gjennom tunnelen. 

Han har også lett for å ty til lyd når han blir frustrert under trening, men i vårt tilfelle skyldes det at jeg klønet det til da han var ung og gikk altfor fort fram. Lyden er et veldig greit signal til meg om at han synes det blir for vanskelig og ikke skjønner hva jeg vil. 

Innlegget mitt er ikke for å overtale deg til å kjøpe collie, jeg tenker at rasevalg handler om veldig mange forskjellige preferanser, men synes at bildet av korthårscollien som ble tegnet i denne tråden, ble litt for negativt?.

Takk for innspillet Fint å få flere tanker!

1 time siden, Malamuten skrev:

Noe er det med de aller fleste dessverre. Noen mer enn andre selvsagt, men de fleste vanlige raser har en viss utbredelse av problemer. Og de fleste av de rasene som er nevnt i denne tråden vil jeg si ligger innenfor normale forekomster av utfordringer. Det finnes, men det er ikke veldig utbredt. Det finnes en del raser som er langt verre og det finnes noen som er litt bedre, men da kommer man gjerne inn på litt mer for spesielt interesserte. Popularitet fører dessverre med seg problemer som regel.

Står det mellom cocker og springer så tror jeg nok springer er et tryggere valg mtp mentalitet selv om begge kan passe fint mtp egenskaper Og det finnes mange bra individer blant begge, men springer har vell ikke cocker rage syndrome svjv(?) så da kan man jo unngå det problemet i sin helhet.  Ang collie, så er jo ikke det noen hardcore brukshund uansett hvor man kjøper fra, men det finnes de som er helt brukbare, og det finnes oppdrettere som har fokus på sånt(både bruks og ag). Velger man en sånn oppdretter så er de gjerne også flinke til å mentalteste, ikke bare avlsdyr, men også avkom de har produsert, slik at man får et godt bilde av mentaliteten på linjene. Og har man mange hunder i elite bruks osv så krever det jo gjerne en viss grad av miljøstyrke osv også. Du kan jo sjekke ut feks Gemdales i sverige, de har mye fokus på bruks og mentaltesting og har både langhår og korthår (og langhår fra korthårslinjer).

Ja, noe er det med alle, det har du rett i. Men viktigst for meg er det med nervene: En hund som ikke får varige mén av at man mister noe i gulvet, at det er litt trangt på bussen eller etter én dårlig opplevelse på vippa. Alle kan bli skremte, så klart, men enkelte individer av enkelte raser er det nesten slemt å skulle ha med seg ut på ting, fordi det er så mentalt belastende for dem. Det vil jeg ikke utsette en hund som ikke tåler det for.

De jeg er mest interessert i, er springer, aussie, toller og korthårscollie, men etter denne tråden har jeg fått en del å tenke på. Skal sjekke ut Gemdales, det høres bra ut!

9 timer siden, Easy skrev:

Den lite robuste, lite nervefaste kortisen du referer til som reagerte på alt mulig rart i miljøet og som det ikke gikk an å ta med noe sted, har nå fått et nytt hjem og oppleves som meget sterk mentalt og robust av sine nye eiere. De får mye skryt av henne av andre hundeeiere de møter på sin vei for at hun er ualminnelig trivelig og sosial mot både folk og fe (folk der de bor er tydeligvis vant til å se litt mer forsiktige og uinteresserte langhår?). Tispa har gjort et veldig bra MH i Sverige (meget bra avreagering; sosial; bra lekelyst og helt skuddfast). Genetisk HAR hun en svakhet mht til høyder/høydeskrekk (romfølelse-greier -ikke helt det samme som klassisk gulvredsel/skepsis til overflater men relatert), så kan reagere med usikkerhet på enkelte ukjente trapper, men tilvenning som er gjort etter omplassering viser at hun ikke har noen problemer med å lære av erfaring og har generelt en god mestring i hverdagen. Hun er en hund med et litt "hardere" hode og har motor til å jobbe seg gjennom problemer.

Med noen hunder er det rett og slett sånn at et miljøskifte (og nye øyne til å se/vurdere evt utfordringer) er det som skal til for å endre en hund fra skrap til "perfekt" for sin nye familie :-). En ekstremt nervøs/tander hund med dårlig genetisk bagasje vil kanskje ikke kunne hjelpes noe uansett hvor den bor, men for en ellers god hund med en liten utfordring eller to så kan et miljøskifte være alt som skal til :-).

Jeg har truffet veldig mange korthårscollies, både i Norge, andre land i Norden og i andre land i Europa; og har eid en del selv de siste 15 år, og jeg har ikke inntrykk av at gulvredsel er noe problem i rasen. Har truffet noen få som kan ha en form av trappe-redsel, og ingen med klassisk gulvredsel (har hørt om kun ett stk korthår med klassisk gulvredsel og hun var halvt langhår om jeg husker rett).  Hvis man skal fokusere på ulemper ved rasens nervekonstitusjon så er lydberørthet et mye større problem å ta tak i da rundt 50% viser varierende grad av berørthet (tall fra svensk MH-statistikk + eier-undersøkelser)!

Jeg er en av de som kan bli litt upopulær engang iblant i rasemiljøet fordi jeg er ærlig om rasens svakheter mentalt (at endel kan være litt veike og lett berørte og/eller ha litt dårlig avreagering), men rett skal være rett: Gulvredsel er ikke et problem på korthåren ihvertfall ikke pr idag :-). Trapperedsel er heller ikke vanlig selv om man kan se det hos enkelte individer.

Selv gikk jeg fra border collie til korthårscollie fordi jeg personlig trives med en rase som ikke er like "racer" som de mest intense gruppe 1-rasene. En som både er (kan være) en god familiehund og en som er artig å trene på hobbybasis, evt konkurrere litt med. Ja, jeg kjenner til ulempene men liker også fordelene :-).

 

Det siste du skriver der høres akkurat ut som det jeg vil ha. Selv om jeg ikke vil ha border, vil jeg ha en som orker og har lyst til å være med på mye uten at hunden blir mentalt utmattet halvveis ut i økta. Merka det på ag-kurset i helga, de andre syntes 6-minutters-øktene var for korte for sine hunder, mens det godt kunne vært bare 5 minutter for vår del... Han er urutinert, så det er en litt urettferdig sammenligning, men du skjønner.

Ulempene med kortis høres litt for store ut, dessverre. Det er nettopp det å få en hund man kan ta med seg de fleste steder og kunne forvente at han fungerer rimelig greit overalt som er en av de aller viktigste tingene for meg. En hund som kan ha dårlig avreagering og problemer med romfølelse høres ikke ut som den beste hunden for noen som liker å dra mye rundt på kurs og treninger, og det høres ikke ut som en hund som man kan forvente tenker "yay" første gang han får se agilityfelthindrene.

10 minutter siden, MarieR skrev:

Cockeren hadde fryktelig dårlige rykte på mental-fronten for noen år siden i alle fall, men det er mulig det er noe rasemiljøet har tatt tak i? Det er jo ellers veldig fine hunder, så det er synd om de fremdeles sliter veldig med mange dårlige individ...

ang. røntgenresultater på springer, kan det hende rasen er bedre dokumentert i sverige? De ligger ofte litt foran oss både ifht helsetesting, mentaltesting og meritering av hunder har jeg inntrykk av.

Ah, takk for tipset, skal sjekke ut svenske helseresultater

Oi, ante ikke det om cockeren Det høres ut som det motsatte av det jeg er ute etter...

På 4/17/2016 at 4:43 PM, Stella skrev:

Jeg ville sjekket opp storpuddel litt mer altså. Atletiske allroundhunder med god læringsvilje uten å bli ekstreme, liker fart og moro uten å kreve det daglig. Undervurdert som moderat treningskompis for de med lyst til å trene lp, ag el.l uten de ekstreme ambisjonene om championat eller norgesmesterskap. I en sportsfrisyre eller helt nedklippet er det lite pelsstell, så er man ikke utstillingsinteressert er ikke pelsen så stort hinder som man ofte får inntrykk av.

Bildet er tatt av Anette Audunsdatter, og er av hennes Velvet.

 

Takk for tipset Hadde ikke lyst til å fornærme noen med å si noe, men de pudlene jeg har møtt og vært en del rundt har jeg ikke klikket helt med, jeg vet ikke helt hva det er... Føler ikke jeg forstår dem helt? Har ikke hatt det sånn med noen andre raser. 

Når det gjelder springer, er jeg fortsatt veldig, veldig betatt! Men det er litt skummelt at det er såpass få som røntges og noen av de få som har blitt det, har fått C eller D. Syns det er vanskelig å si noe om risikoen når det er såpass store mørketall. Litt HD er det jo i alle raser. AD-statistikken er hvert fall veldig oppløftende! 

Kanskje jeg burde se mer på labrador og cocker som en del av dere nevnte. Er en uvant tanke å ikke ha stor hund, men cockeren virker som en veldig bra mellom-hund i ag

Nydelig! 

I helga har vi vært på ag-kurs, og det har vært så lærerikt og morsomt  Vi er utslitte alle sammen, og kunne trengt en helg til for å komme oss etter helga! Men det var absolutt verdt det. Føler vi har tatt mange steg framover, og egentlig enda viktigere - vi har skjønt hva som er viktig. Det er ikke resultater og datoer, det er mestringsfølelse for ham. Det burde være en selvfølge! Jeg føler meg så dum. Vippa har vært mye vanskeligere for ham enn vi har skjønt, så vi tar et steg tilbake igjen på den. Han har i grunnen bare tatt den fordi han har følt han har måtte ta den. Agility blir jo ikke gøy da! I helga fokuserte vi på å få opp gleden igjen! Han har nok syntes det har blitt for høye krav og for mye mas med den teite vippa. Trist å tenke på at vi har pressa ham for mye på vippa, slik at han har mista mestringsfølelsen på den   Det var så godt å se gladvofsen komme tilbake igjen på helgas kurs!

Vi lærte så mye om handling og hvor små detaljer som skal til for å få et helt annet resultat. Det var også kjempegøy å se på de andre, det var egentlig lettere å se detaljene da. Tenk at bare ved å bruke forskjellig arm man "drar inn" hunden igjen med på lang avstand, kan man bestemme om hunden løper inn i eller utenfor tunnelen, selv om armbevegelsen er helt lik! Sånne småting var aha-opplevelser for ag-nybegynnere som oss. 

En annen veldig positiv ting: Vi fikk til å bruke leke som belønning på en ordentlig måte, det er omtrent første gang det har skjedd  Med en hund som er overbevist om at han har chihuahua-munn og at mat må tygges godt og stillestående, er det fint å ha mer enn godbiter å kunne belønne med   Det var mye lettere å ta ordentlig av og feire skikkelig med leka når man trente en og en i en stor hall. Når han kunne få lekebelønning i hele den digre hallen, var det kjempegøy! 

Det er vel unødvendig å si at det ikke ble bronsemerkeprøve i helga, sånn som vi hadde tenkt. Det hadde virkelig ikke vært rettferdig å be ham om å ta vippa uten belønning når han syns han ikke mestrer den. Det var hardt å svelge egoet og droppe det, men det føltes mye bedre å vite at vi ikke ba ham om for mye nok en gang. Bronsemerket får komme når han er klar for det.

Nå skal vi jobbe videre med å gi ham oppgaver han mestrer, bygge ham opp og trene på vippa veldig, VELDIG sakte og forsiktig, og ikke gå fortere fram enn han mestrer. Hvorfor holder vi på med hundetrening, egentlig? Jo, oppgava er glad hund. Alltid. Så lenge vi husker det, går alt så mye bedre  

Det ble dessverre ingen bra bilder fra kurset. Fikk filmet en del i ok kvalitet, men aner ikke hvordan man legger til video her, så da ble det bare et dårlig bilde  

Hvor mye varierer du? Min av samme rase blir treg om han kjeder seg. Så hvis jeg skulle øvd på rask dekk, ville jeg først tatt et par-tre repitisjoner, hatt stormende jubel og beste godbiter når han gjorde en veldig bra dekk, så ville jeg gjort noe annet. F.eks. snurr, sikksakk mellom beina, tempobytter, triks, som jeg belønnet med helt greie godbiter og så gått tilbake til dekk igjen. Et par gode repitisjoner med god belønning på hver, og når den var som jeg ville ha den (etter toppen 5 reps), ville jeg belønna med supergodbiter, skrytt masse og tatt pause. Etter pausa (et par minutters snusing et helt annet sted) ville jeg gått tilbake og begynt med noe helt annet, f.eks. fremadsending til kjegle fordi han syns det er gøy, og så ville jeg trent et par repetisjoner til på dekk. Når dekken da ble rask og fin, hadde jeg belønna helt vilt mye og gitt meg. Neste økt ville jeg prøvd å gjøre mest mulig annet enn dekk.

Jeg vil han skal ha forventninger til plassen vi trener på (treningsplass = masse gøy og godt), øvelsene vi gjør (alltid noe nytt, yay!) og godbitene han får (hva har hun for noe godt nå?). Da har jeg en hund som jobber godt og syns det er kjempekult

På 12.4.2016 at 0:17 PM, JeanetteH skrev:

Kanskje man skal passe seg for å først rakke ned på en rase så glorifisere neste? 

Ja jeg har kjennskap på Springer, og det er virkelig ikke så flower power som lagt fram her. 

Hvordan er de, etter din mening? Jeg er interessert i å høre både positivt og negativt, jeg  

Tusen takk til alle sammen for svar Det virker som springer eller cocker er mest passende for meg, og siden jeg syns eurasieren vår på 59 cm er litt i minste laget, har jeg mer lyst på springer enn cocker Om noen har gode tips om dual purpose springere, enten det er seriøse oppdrettere, ting man bør sjekke spesielt ut med denne rasen, ting å være obs på, så tar jeg i mot med takk Jeg skal hvert fall lese mer om rasen og få møtt noen individer framover og tenke litt

18 timer siden, enna skrev:

Siden jeg har trent både korthå.collie og springer må jeg si at selv om korth.collien tildels kan ta ting raskt, så er den ikke veldig lett trenbar av den grunn. Der er store individuelle forskjeller. Og det som av andre beskrives som "å tenke seg om", kan like godt være skepsis mot å utføre handlinger pga underliggende angst ift underlag eller annet.
Og det som ofte beskrives/forklares som "drift" hos korth.collien er etter min oppfatning ofte stress.
Der er nok forskjell på linjer, men jevnt over er springeren en tryggere valg om man vil ha en trenbar hund med en viss motor. Jeg opplevde også korth.colliene til å ha lav lekelyst (jeg jobba som en gal for å få den opp, med liten effekt - dvs lek med mennesker. Leke med hunder kunne de til en viss grad - løpsleker primært). Springeren er derimot veldig leken. Så der slipper jeg å bruke 90 % av treningstiden på å få hunden "opp" før "selve treningen".
Min erfaring.
Skal en hund bruke stil agility, bør man ha en hund som tør å hoppe over hinder, løpe på broer, gjennom tunneller osv. Jeg mener at DET kan man ikke forvente at alle korth.colier skal tørre. Jeg har tilgode å høre om eller treffe på springere som vegrer seg mot slike aktiviteter.

12 timer siden, enna skrev:

Lica Skal man trene med og konkurrere med en hund, er ikke vegring mot miljøer og underlag trivielle problemer. Det er trekk som begrenser både treningene og muligheten til å konkurrere ganske betraktelig.
Skal man ha en enkel familiehund, og har et rolig liv uten mange stressmomenter, kan korth.collie være et godt valg. Har man høyt tempo i hverdagen og/eller ønsker en hund med motor, mener jeg at korth.collie ikke er egnet.
En del fremstiller korth.colien som en potet. Med den erfaringen jeg hadde med meg i bagasjen (med andre raser- ganske robuste vorsteh, labrador og polare hunder) da jeg anskaffet meg kortis, opplevde jeg kortisen som alt annet enn robust. Derfor reagerer jeg når den selges ut som hund egnet som konkurransehund, tøff, robust osv. I tillegg opplevde jeg sykdom på mine korth.collier. Bla svært alvorlig og aggressv allergi. Og den siste -som jeg leverte tilbake til oppdretter - ble så begrenset av sin skepsis/angst mot ulike underlag og miljøer at det tok helt overhånd. Det å ta henne med på feks en enkel familiepicnik med grilling var feks helt umulig fordi hun nektet å sette seg i bilen hvis vi hadde kano på taket, eller om bilen var pakket med baggasje hun ikke visste hva var. Hun nektet å krysse broer (vi bor langs en elv og kommer ingen veg uten å krysse elven), en del trapper var et stort problem (og det var umulig å forutsi hvilke), samt en del lokaler som ble brukt til utstiling og kurs med mer. Å bruke all tid på kurs som skulle blitt brukt tll annet enn å jobbe med å få hunden til å akseptere underlaget, er ikke trivielt. Det gjør at man ikke kan melde seg og hunden på innendørs konkurranser, utstilinger, treninger osv, for plutselig er der noe i miljøet som gjør at hunden melder seg helt ut.

For min del hvertfall, så vil jeg ha hund som øker kvaliteten på hverdagen min, såvel som at den kan "brukes" til ymse aktiviteter. Ikke en hund der man hele tiden bruker tiden og energien på å måtte jobbe med "trivialiteter".

Springeren var tiltenkt et annet familiemdlem, men fordi den viste seg å ha større motor og mer energi enn det denne andre personen evnet å håndtere, tok jeg henne selv som trenings-og konkurransehund. Og hun er en drøm av en hund. Ingen problemer av noe slag. Verken hjemme, ute eller i andre fremmede settinger. Fokusert, høy motivasjon for å jobbe, energisk, konsentrert. 

Det du beskriver med kortiser høres ut som ting man kan risikere med eurasier også, og hovedgrunnen til at jeg ser etter alternativer. Jeg vil ha en rase hvor det er ganske så sannsynlig at man får en hund som tenker "åh, noe nytt, det er sikkert noe gøy", eller i alle fall ikke "herregud, noe nytt, det der er sikkert ikke bra uansett hva dere sier".

Springeren høres ut som drømmehunden!

2 timer siden, Kristiin skrev:

Jeg ville gått for en "potetrase", jeg ville altså godt for en rase som ikke begrenser deg så fryktelig - så er mulighet for å gå opp om du vil konkurrere iværtfall der.

Alle tollerene jeg har møtt er trivelige hunder som ikke er heit - men likevell liker og jobbe. Synes det høres ut som en fin rase. 

Eller hva med belger (terv/groen)? De jeg har av "utstillinglinjer" er trivelige, flere familiehund, uten å være heit. Men kan nå opp.

Tollerne jeg har møtt har også vært trivelige og arbeidsglade hunder Men det kom fram i denne tråden at det var ganske varierende gemytt og helse på dem, som høres litt skummelt ut...

Belger tør jeg ikke, bare fordi vi hadde terv i familien da jeg var tenåring. Foreldrene mine kunne lite om hund, egentlig, og hun ble smågal av å være understimulert. Selv om jeg vet det var derfor, klarer jeg ikke å slippe inntrykket av terven som en potensiell nervøs hund, og er redd groen blir mye det samme?

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Når det kommer til store og mer tunge hunder i AG, så er ikke det nødvendigvis bare negativt. Jeg kjenner ei som kom på 2. plass i NM klasse 2 AG med sin store, tunge blandingshund. Han var på ingen måte den kjappeste, men han hadde tid til å gjøre hinderne skikkelig. Være borti kontaktfeltene på felthinderne, hoppet skikkelig over hinderne osv. Noe som gjorde at selv om han ikke fikk en veldig god tid, så løp han feilfritt, i motsetning til mange av BCene som var kjappe, men som rev halve banen og fikk en haug med feilpoeng.

Har tenkt på det samme selv, siden vi trener ag med vår store eurasier, som er rimelig kjapp, men likevel har tid til å tenke seg om. Han kan jo ikke måle seg med BCene på tid, men han tar sjelden feil hinder eller river hindrene, siden han tar seg tid Men jeg tenker jo litt på skaderisiko. Han er en ganske lett type selv om han er 59 cm, men om han hadde vært en veldig grov type vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Labradorene jeg har sett, har virket mye tyngre enn ham, men da har jeg sikkert sett utstillingsvarianten. 

2 timer siden, Turb skrev:

Springer tenkte jeg også på, eller cocker spaniel eller mellompuddel? 

Mitt inntrykk er at det er mye rart på aussien og at de har mye vakt og ganske mye ressursforsvar - du finner fantastiske individer også og de er riktig bra, men da bør du bruke god tid på å lete etter rett oppdretter og rett kombo.

Tolleren (som jeg har hatt selv) hadde passet fint om du fikk en fin en, det er store helseproblemer på rasen og mentaliteten er ekstremt varierende. Du får beintrygge stødige individer som er med på alt og bare supermorsomme å jobbe med også får du de som er fryktaggressive, redd i miljøer og ustabile ovenfor mennesker. Igjen anbefaler jeg deg å lete etter oppdretter og kombo med omhu - sjekk linjene NØYE etter tilfeller av SLE/hjernehinnebetennelse/polyartritt og styr unna de som har noen form for dobling i linjene. 

Tror dere har rett i det med springer, cocker eller en av de større puddelvariantene, ja  Skal sette meg mer inn i dem. Toller og aussie høres uaktuelt ut etter det du beskriver...

3 timer siden, Nuka skrev:

Tror jammen vi har hatt flaks med individene av rasen @Thea... Er det virkelig SÅ ille altså? Det er liksom så fjernt siden min på lik linje med din er såpass trygg og gjerne vil ha kontakt med mennesker og dyr, 

Jeg har ikke lyst til å si så mye om det, men eurasier er en rase som har vokst voldsomt i popularitet og du finner veldig mye forskjellig. Mentalitet, i hvert fall en slik type mentalitet jeg gjerne vil ha i en hund, blir for lite vektlagt. Man kan være heldig, som vi har vært, men det blir ganske så lotto, så derfor vil jeg gjerne se meg rundt etter alternativer  

2 timer siden, Shlush skrev:

Synes korthårscollie har blitt en mote nå i de siste årene, det males et glansbilde av dem på alle kanter :-) Min erfaring at de ikke er så amazing som alle skal ha det til. De har litt av de samme mentalproblemene som langhår kan ha og noen av de er absolutt ikke treningshunder :-)

Labrador av dual linjer :-) Men springeren kan nok passe bra. De er noe mindre og lettere.

Takk for at du sa fra om det! Jeg likte glansbildet av dem veldig godt, men da vet jeg det... Jeg visste ikke at de var mote en gang!

8 timer siden, mokken skrev:

Derfor presiserer jeg dual purpose linjer på golden og labrador,  da havner ca man midt i mellom jaktvarianten og utstillings varianten.  Har selv gått ag med jaktlabbe (omplasseringshund) hvor vi kom til h3/ag2, men ut i fra hva du skriver her så tror jeg det blir feil mtp stress og energinivå.

Har forøvrig en bekjent som går lp 3 med sin springer, og ut i fra eierens beskrivelse er han et ganske rasetypisk individ.  

Så dual purpose er utstillingsvarianten ispedd litt jaktlinjer? Og de er stort sett ikke for grove? Hm, kanskje det hadde vært noe. Må lese mer om dem! Jeg har tenkt det blir litt feil siden jeg absolutt ikke er interessert i jakt, men det er jo få som gjeter med gjeterhundene sine også, så  

Når det gjelder springer, snakker dere om utstillingsvarianten her, eller jaktvarianten? Jeg visste ikke før et googlesøk for fem sekunder siden at det var to varianter også på denne rasen... De er fra 46 til 51 cm ser jeg, så en stor springerhannhund høres jo ut som ganske perfekt størrelse for agility Eurasieren vår på 59 må dukke i tunnelen  Ble mer interessert i springer nå, altså... De høres ut som veldig fine hunder!  Wikipedia sier dog det er en del HD, AD og PRA, som ikke høres så bra ut... Men det kan jo hende dette er et større problem på engelske/amerikanske linjer?

Oi, om det er en del dårlig mentalitet i aussie, toller og kortis er nok de utelukka... jeg vokste opp med langhårscollie som var veldig stabil, men det er også den eneste collien jeg har kjent skikkelig, og korthårsvarianten har jeg ikke erfaring med. De virker så bra på papiret!

Storpuddel ja, kanskje det kunne være noe. Får lese mer om rasen. Hvordan er den pelsen på skogstur, er den kvist- og borremagnet eller går det tålig greit?

Nja, den raskeste hunden vil jeg nok ikke ha, siden den blir for stressa og heit for meg vil jeg anta, men en sånn helt passelig rask som kan få et par pallplasseringer og mellomtitler hadde vært gøy

Lapphund blir nok for mye lyd for oss! Har vurdert lapsk vallhund, men de virker ikke noe særlig stillere enn lapphundene egentlig... Cocker spaniel ja, de har jeg ikke tenkt på. Vet ikke noe særlig spesifikt om dem, er de aktive nok til å gå lange skogsturer? Det kan bli opp til totimers gåturer i kupert terreng enkelte helger, så vil gjerne ha en som kan henge med

Akkurat nå, Mirai skrev:

Du kan jo gå AG med en labrador, det spørs kanskje mest på hvilket nivå du vil satse og hva slags labrador du kjøper. Ei venninne av meg har championat på sin jaktgolden, men det er jo mer et unntak enn en regel. Hun er i tillegg knakendes god til å trene hund. 

Ja, vi trener ag med eurasieren også, og målet med ham akkurat nå er en ag1-mellomtittel, men neste hund funderer jeg på om kanskje kunne være en litt mer typisk ag-hund hvor målet kan være litt høyere Men ikke NM heller, akkurat. Det er vel ag vi er mest interessert i, og rally på en god nummer to, lp på tredje plass, men interesser både hos oss og hunden kan jo endre seg underveis