Shoshana

Oy, skal si denne debatten har utviklet seg.... Først vil jeg bare si jeg synes det er en vesentlig forskjell på å diskutere en adferdsterapeut som har beveget seg inn i offentligheten via TV og andre kanaler, enn å debatere enkeltpersoner. Stakkars meg den dagen Cesar Millan lærer seg norsk og leser hva jeg har skrevet om han.... For det andre, jeg har selv meldt meg på valpekurs hvor jeg forklarte instruktør i forkant hva 'adferdsproblemet' til min hund var, noe jeg sannsynligvis krisemaksimerte fordi jeg ble fortsatt anbefalt å gå på kurset, og fikk enormt utbytte av det. Det var et mer "tradisjonellt" kurs da, hvor det og si NEI faktisk ble en livredder på sikt. Og hvis folk virkelig fremdeles tror at det å kastrere hunden løser alle problemene, kan de ikke bare få tro det? De finner jo fort ut at hunden trenger trening også, og det er vel verre ting man kan gjøre med et dyr enn å kastrere det.... Man skal da huske på at for noen så hjelper det veldig på en rekke problemadferder knyttet til det hormonelle. For å si det på en annen måte, ifølge FBI innslaget var rundt 10% av Norges hunder kastrert, og jeg tviler på adferdsterapeutene kjenner til hver enkelt av de tilfellene...

Og nettopp derfor blir det umulig å f.eks argumentere at kastrasjon 'ikke fungerer', for man har da i utgangspunktet en hund med adferdsproblemer - både før og etter. Kan ikke heller folk komme med skrekkhistoriene om benskjørhet og slikt man alltid hører om som kan være en bieffekt, men som jeg sjeldent hører eksempler på?

Jeg blir litt nysgjerrig når kastreringsmotstandere skriver noe ala: "Hvis vi får et problem med løshunder i Norge, ja da kunne jeg ha kastrert"... Egentlig tror jeg ikke noe på det, inngrepet ville vel blandt motstanderne bli ansett som like skummelt og forferdelig om det så streifet løse hunder rundt i nabolaget? Betyr det argumentet at man egentlig ikke er så skeptisk til kastrasjon likevel - sånn innerst inne? Det andre argumentet er at "vetrinærer vet ikke best". Skal være enig det finnes noen som er litt mer 'sloppy' enn andre, men da kan jeg like godt starte en ny konspirasjonsteori; hvor jeg hevder at det er adferdsterapeutene som bevisst formidler skremselspropaganda mot inngrepet, for de vil jo gjerne ha en klientbase i fremtiden også... Er ikke det like logisk?

Heidi er vel involvert i hundeomplassering ifølge linken, noe hun skal ha skryt for

Tusen takk for en fin link julnil, den motvekten trengs virkelig i et land hvor rikskanalen velger å advare mot kastrering rett etter at de har tatt for seg Radon gass og palmeolje *sukk*. Og som noen nevnte tidligere, at Mattilsynet kommer med en 'advarsel', når det tyter av uønskede valper, omplasseringsobjekter, dårlig hundehold, mishandling, smugling osv osv er HELT uforståelig. Igjen, takk for linken

Jeg merker når jeg leser tråder som dette at jeg IKKE kunne vært oppdretter... Det hadde blitt kryssforhør av valpekjøper; løgndetektor test, vandelsattest, spionkamera og en hinderløype litt lik fangene på fortet. Jeg hadde også stått med pisk og stoppeklokke og tatt tiden hvor raskt valpekjøper kunne komme seg til nærmeste dyrlege osv osv. Kontrakten hadde sikkert vært på over 50 sider og jeg hadde hatt 4-5 advokater tilstede under underskrivelse.. Med andre ord hadde jeg endt opp som "Weird Dog Lady" Nei, min rolle er nok å gi en hund et godt hjem og et fint hundeliv - så lar jeg oppdrettere gjøre det de gjør best. Synes det er et tegn på at både kjøper og oppdretter bryr seg hvis det finnes noen krav i prosessen. Jeg setter f.eks veldig pris på at jeg kan kontakte oppdretter hvis det er noe jeg lurer på - så jeg vil si at hvis man har etablert et godt "samarbeid" så er det det beste, for begge parter.

For å sitere Vegar Nordby: "Det handler om å finne den riktige balansen". Selv har jeg et par 'Dulle-raser', dvs de er konstruert for å dilte etter eieren og være nær familien igjennom tusenvis av år. Så selvsagt duller jeg. Jeg duller ved en hver anledning MEN de har da visse grenser og forholde seg til også; det handler om den riktige balansen.

Jeg synes reportasjen i seg selv fortjener terningkast 5 - hvis den var utført av en gjeng elever på videregåendeskole, men det var den ikke, så jeg hadde forventet mer... Først av alt vil jeg si all ære til hundene på sonen som var med - det skal dere selvsagt ha ros for Problemet mitt med innslaget er at det manglet en rød tråd. Bildet burde være litt mer nyansert enn at f.eks Fido er vill - det vil ikke hjelpe å kastrere han - noen vetrinærer gjør det for det, når det er sååå mange variabler inn i bildet. Det helsemessige ble glatt hoppet over, vi kunne ikke se hvilke tilfeller hvor kastrasjon hjalp og jeg er enig i at klikkersekvensen kunne være byttet ut med en ekspert-uttalelse i stedet. Når det gjelder kastrasjonsdebatten så har de innbarka motstanderne og de som det tydeligvis er så mange av; de som tror kastrering fører til automatisk hverdagslydighet, èn ting til felles. De tar begge utgangspunkt i problemadferd. Hvis jeg som menneske er livredd for klovner, og så må fjerne livmor - vil jeg ikke fortsatt være livredd for klovner i fremtiden? Det blir en helt feil vinkel føler jeg, å bedømme effektiviteten av kastrasjon opp mot slike ting. Hunder er som regel hunder etter inngrepet også, på godt og vondt, og man kommer aldri unna trening. Men i noen situasjoner er kastrasjon en effektiv løsning. For de av oss som har vært borte i livmorbetennelse hos tisper er det vel ytterst få som klager over 'økt utagering' etter inngrepet, vi er jo tross alt glad hunden vår er blitt frisk igjen. Det samme gjelder hannhund eiere som har anorektiske ulere hver eneste gang det er løpetisper i det tettbebygde nabolaget. Nei, ingen skal fortelle meg at kastrering er ondt. Og sett i et større perspektiv forhindrer man også potensielt uønskede valper og bli født inn i en trist eksistens. Litt om dette kunne kanskje FBI ta for seg...

Når det gjelder selve kastreringsspørsmålet synes jeg reportasjen var mangelfull. Hadde vært litt greit med litt 'før og etter' dokumentasjon, bl.a på den lyse hunden som slet med anoreksi og samkjønssaggresjon. Det helsemessige ble heller ikke nevnt, og det synes jeg var litt synd. Kan ikke tro 'alle' i hundenorge forbinder kastrasjon med hverdagslydighet... Og adferdsterapeuten? Jeg ble dypt skuffet av metoden. Her har du en overivrig hund som først blir beskrevet som utagerende, deretter skal han trenes til å oppføre seg sivilisert ved å få så mange godbiter og klikk at adferdsterapeuten nesten velter. Null kontakt og veldig stressende synes jeg - men det er min mening.

Det man må huske på i forhold til USA er at hunder faktisk har lov til å vokte der, som f.eks ved private eiendommer eller på private bedrifters eiendom etc. Så formuleringen du nevner derfra tar vel stilling til det? I Norge er det ikke bare hundeloven som er unik, men også det faktum at man mest sannsynlig blir straffet hvis man skulle skade en inntrenger, enten ved hund eller våpen. Og som linken jeg linket til tidligere nevnte, det finnes da en rekke raseforbud fra stat til stat? For ikke og snakke om at man ikke får forsikring hvis man eier en potensielt 'farlig' rase..

Jeg føler det popper opp adferdsterapeuter i ett sett i våre dager jeg...

Er alternativet at det burde være en menneskerett for mannen i gata og eie en pit bull? Jeg skjønner resonementet ditt, og kanskje en 'spesial tillatelse' til å eie visse raser kunne vært veien å gå - for de spesielt engasjerte. Jeg synes derimot ikke at alle raser burde eies av hvem som helst.

Hvis vi skal ta Pablo som et eksempel da, siden det er den saken tråden handler om, vil du si han ser ut som en toy puddel - labrador mix? Jeg synes ihvertfall ikke det... Nå vet jeg ikke hva politiet/myndighetene lærer seg av rasekunnskaper, men går de rundt og konfiskerer hunder for gøy? Mange politifolk er jo glad i hunder de - som alle andre.. Sikkert ikke bare en koselig jobb når man tross alt må jobbe utifra lovverket.

Får jeg lov og trekke noen paralleller? I dag kunne vi lese DETTE; smuglerhunder konfiskert på grensa, hundene blir mest sannsynlig avlivet. Hadde jeg i en tråd her sagt jeg gjerne ville ha en papirløs miniatyr, som jeg fant i en dårlig salgsannonse og hentet på en parkeringsplass uten å få se hverken mor til valpen eller noen papirer, da hadde jeg sannsynligvis fått så ørene flagrer på forum. Det hadde vært MIN feil hvis hunden f.eks var syk, for jeg hadde ikke gjort forarbeidet mitt, og jeg hadde mest sannsynlig fått høre at jeg både var dum og kunne takke meg selv. Så hvorfor skal man da ikke få lov til å rette litt kritikk mot eiere i saker hvor hunder blir konfiskert pga mistanke om ulovlige raser? Jeg ser debatten dreier seg mest om blandingshunder generelt, men vi kan vel alle på en objektiv måte forstå at visse blandinger vil se mer 'tvilsomme' ut enn andre i lovens øyne? (Og noen blandinger 'er' tvilsomme spør du meg, men det får bli en annen debatt...) Hvorfor skal da eier ikke bære litt av ansvaret? For det er jo hunden som blir kjøpt, eller avlet på, eller havner i Norge når man har en hundelov - som blir avlivet? Jeg tror ingen i denne tråden gleder seg over at hunder blir konfiskert. Man blir glad i alle hunder man lærer seg og kjenne, men noen av oss tenker faktisk i forkant av et kjøp: "Sånn er det desverre, da velger jeg heller å gjøre sånn". Skal man bli straffet for det?

Pablo saken i avisen er vel en begynnelse... Så er det vel en drøm jeg ihvertfall har, at ALLE som vurderer hund blir litt 'hundenerder'; det tror jeg de fleste hunder vil ha glede av uavhengig av rase

Nå i 2012 blir ihvertfall JEG litt opptatt av en del av eierene, og ikke bare 'loven' som har vært her i snart 8 år - om vi vil eller ikke. Husker jeg satt med noen bekjente med amstaff før forbudet, og vi kikket igjennom hva kriteriene var, nøye og i detalj, for og ha alt på det rene pga tilstandene som mest sannsynlig ville komme, og kom. Jeg synes selv det var en interessant rase, og nettopp DERFOR hadde aldri JEG hatt hjerte til å gå i anskaffelse av en "tvilsom blanding" etc etter loven, fordi jeg rett og slett ville blitt så sønderknust hvis MIN hund skulle bli tatt ifra meg. Så jeg er faktisk sinna på de som ikke gjør noe research i forkant, for det er jo hundene det går utover! At man ikke er en "hundenerd" burde ikke være et godt argument når man skaffer seg hund. Et raskt google søk kan de fleste få til, og en rasebok, et kurs, noen hundetreff eller hundevenner skader sikkert heller ikke. Hvordan kan folk 'ikke vite' før de sitter der hundeløse? Og hvem sin skyld i bunn og grunn er det at hunden blir konfiskert - når loven er som den er? Jo, eieren. Og jeg skulle også likt litt statistikk på hvor mange blandinger generelt som blir avlivet, fordi politiet kanskje ikke kan se forskjell på en pitt bull og en bedlington terrier. Er det virkelig så omfattende? Og har da eier ikke noe h*n skulle sagt for og eventuelt kunne motbevise anklagene? (Og hvilken rase ser f.eks Pablo ut som rent objektivt? Og når vi vet han er ifra Sverige, er det egentlig rart politiet er i tvil siden de selvsagt må følge loven?) Så min konklusjon er: Loven er, om vi vil eller ikke. Den har vært her en god stund nå, og jeg har mine tvil den blir opphevet med det første. Er det ikke lurt å forklare fremtidige hundeeiere hvor 'landet ligger' siden det mest sannsynlig går utover hunden i realiteten?

Som AnitaW skrev ovenfor, det er vel naturlig å tro at man selv på 'jungeltelegrafen' vil høre ufattelig mange oppgitte eiere fortelle deres historie, hvis hunden deres plutselig har blitt avlivet eller konfiskert Så hvorfor hører man ikke oftere om slike saker når man omgås 'hundefolk' og sosiale kretser generelt? Da er ponget mitt at noen ulovlige raser sannsynligvis blir konfiskert under forhold hvor hunden kanskje ikke var førsteprioritet, men ble det for det... Og til slutt, er det forbudt å anta at 'visse raser' oftere enn andre havner i kriminelle miljøer? Når man samtidig har lov til og si at det er "idiotene" som ødelegger for rasen?

Jeg tror faktisk ikke teorien min er så på viddene som du vil ha det til For det har vel lite for seg hvis f.eks en ung mann blir pågrepet med ulovlige våpen, kokain OG en amstaff, at han så skal løpe til lokalavisen og kritisere raseforbudet? Hvis ikke jeg tar helt feil har dette vært et problem i visse undergrunnsmiljøer i Danmark, og selvsagt vil en sak kanskje få mer 'blikkfang' hvis eierene av den ulovlige blandingen f.eks heter Helga, er 54 år og aktiv i kirken. (Men så må man kanskje spør, hvor mange 'Helga'er' velger en "ulovlig blanding" hvis de først skal ha seg en hund?) Jeg fortsetter egentlig bare tankerekken AnitaW startet, for den er jo ganske logisk

Geocaching? Hva i alle dager er dette for en Harry Potter verden som har gått meg hus forbi?!?! Skattejakt for voksne? 'Mugglere'? *Legge seg ned og føle at man ikke henger med i utviklingen*

Det kan jo være at en del av de sakene man ikke hører om; hvor ulovlige raser/blandinger blir konfiskert, blir oppdaget under kriminelle forhold som i hovedsak ikke opprinnelig dreide seg om hunden..

Litt OT, men husker forresten noen "Redd Safira" saken som florerte på Facebook og diverse forum for ikke så lenge siden?

I mange land er det ikke lov å eie bl.a en Dogo Canario, Cane Corso, Amerikansk Bulldog, Staffordshire Bullterrier og Boerboel. Så noen lyspunkter er det jo også, selv i Norge - hvis man skal se på glasset som halvfullt. Denne suppa må jo isåfall være ganske internasjonal, da forbud mot visse spesifikke raser er ganske utbredt? Og for å være helt ærlig går 'følerier og personlige interesser' kanskje litt begge veier. Jeg vet faktisk ikke om jeg kjøper all denne 'hvitvaskingen' av visse rasers opprinnelige bruksegenskaper heller, som man kan lese om i en del tråder, som om det å se litt på opphav, og hvorfor rasene i det hele tatt ble til - er en synd og grobunn for fordommer. Er det ikke bare å se på en del omplasseringshunder i 2 årsalderen på Finn? Så finner man fort ut hvem som sannsynligvis skulle gjort litt bedre forarbeid og kanskje plutselig ble "allergisk"?

Så det du indirekte sier er at alle hunderaser er helt like? For et par århundrer siden kunne de like godt slengt inn en cocker spaniel i bull baiting ringen som en pit bull?

Og fordi det ble oppdaget at en del mennesker utnyttet denne likheten, og fikk pit bullen registrert som amstaff etc.

Selvfølgelig gjelder det ikke bare amstaff, men man må desverre se litt på hvilke raser som appelerer til hvilke enkeltpersoner, og i hvilke miljøer en del havner i. 'Tøffinger' i en gjeng velger kanskje ikke en potent hollandsk gjeterhund over en pitt bull, eller? Og er isåfall løsningen null forbud hvis man skal få orden i at rett hund kommer til rett eier?