Bombini

I dag fikk jeg beskjed om at mor og far til min framtidige DSG er valgt og at valpen får flytte hjem til meg i oktober/november! Blir valp fra Lille Lo kennel Passet bra, for i dag kjøpte jeg et sånt nummerskilt .... =p

Hei! Tusen takk for mange gode innspill =) Når det gjelder fart er jeg definitivt en som går på skitur for kos og fort går det nok ikke, nei... Hvorfor plukker du opp hunden i nedoverbakker, Simira? Bare nysgjerrig Og kan en voksen gårdshund trekke overhode? Av typen ta på sele og strikk og bare la det gå sin gang. Jeg ville selvfølgelig gått på selv for full maskin, men kan linen være stram på en så liten rase? Det er vel kanskje ikke værre enn om man ikke jobber med å gå pent i bånd? Jeg har absolutt vært inne på tanken med ryggsekk og/eller babybjørn sånn at valpenurket kan få være med på både ski- og rideturer fra ung alder Funker det altså? Jeg kjenner jeg er litt redd for å falle på valpen når jeg står på ski.... Med hesten kan man aldri si aldri, men jeg har hatt han i 7 1/2 år og sitter kjempestødig fordi vi har grodd inn i hverandres bevegelsesmønster Har falt av han én gang og det var rett etter at han ble min (pluss én gang hvor han rulla seg i et vann og en gang da vi dysta og jeg hadde altfor stor hjelm, men det skal jeg ikke gjøre med valp i sekk på ryggen!)

Høres bra ut , Margrete

Så godt å høre! Og ingen årsak =) Hehe, kjærsten og jeg lo godt av dette - med dere, ikke av dere såklart. Man lærer aller best når man har blitt redd, men sluppet med skrekken, tror jeg... Bosso er en fantastisk fin hund som jeg aller helst bare ville ta med hjem og skjemme bort! Jeg forstår veldig godt at dere var redde for ham og er veldig glad for at han har kommet til rette Gi han et eller annet godt og/eller en kos fra meg.

Så godt at han ble funnet! Det var definitivt Bosso jeg møtte på Ullevålseter, ja. Herlig hund! Hils søsteren din og si at hun må kjøpe nummerskilt i DAG Hett tips kan være å skrive på minst ett nummer i tillegg til eget (type samboer, foreldre, søsken, venner e.l.) sånn i tilfelle batteriet på telefonen er flatt eller liknende. Eventuelt en mailadresse om det er plass til det på chipen? Mulig jeg overdriver litt her, men jo mer kontaktinformasjon man har på hunden jo lettere blir det for Hvermansen å gidde å prøve å få tak i eieren. Man kan ha full adresse på sånn at bikkja bare kan sendes i posten! Haha

Jeg er pratesjuk i kveld, gitt... Men i kveld gikk jeg altså på ski og kom over en flott golden retriever som satt forkommen på Ullevålseter klokka 23. Jeg hadde tenkt å ringe eier, men det var ingen telefonnumre å finne noe sted og politiet svarte ikke på ikke-nødtelefonen sin. Siden jeg flyr til England tidlig, tidlig på fredag og skal i begravelse og full pakke i morgen kunne jeg ikke ta den med så resultatet ble å snakke med på de seteren som lovet å holde et øye med'n - men som ikke ville slippe den inn. Den hadde visst vært der noen timer allerede. Han var litt kald uten at det sto om livet akkurat. Men tenk så mye bekymringer eier og vi som finner forkomne hunder hadde sluppet om den bare hadde hatt en liten plate med nummer på! Da jeg var liten hadde alle hundene jeg passet og alle streifhundene jeg fant nummerplate på seg. Er det microchip som gjør at folk er slappere nå eller finnes det noen god grunn for ikke å merke hunden med nummer? Min hund kommer til å ha nummer og muligens en liten sak som sier at den er chippa på alt av halsbånd seler etc så ikke jeg går i fella med å bruke en annen sele enn vanlig en dag. Du kan banne på at bikkja blir borte den ene dagen den ikke har nummeret ditt på seg.... Hvis du er en hundeeier som bare ikke har tenkt så langt vil jeg minne deg på hvor viktig det kan være. Nå er det en golden der ute som får en kald natt som lett kunne vært unngått hvis den hadde en liten brikke med åtte siffer på.. Hvis de er dyre i Norge kan jeg kjøpe for dere i England og ta med hjem til påske og/eller sende i posten! =)

Dette er en sak jeg har tenkt å spørre hovedsaklig skigående hundemennesker om fordi de har en fot i hver leir og skiløyper kan være et betent tema.. Hva gjør dere med hunden når dere går på ski? I dag så jeg en dame med en løs hund som gikk rett bak henne og jeg tenkte at det må da være en fin løsning. Men hva med hundespor i sporet, og blir det ikke krise om hunden stopper for å legge en kabel uten at du merker det? Bæsj i løypa er ikke populært har jeg skjønt.. Hva er alternativene, hva fungerer best og hvorfor? Og hvor gammel omtrent må en gårdshund være for å bli med på skitur? Det blir jo fort en times tid med heller høyt tempo..

Jeg for min del er et heller nytt medlem i hundesamfunnet og har derfor ingen erfaring med å takle sånne som skal sosialisere hunden for deg. Personlig syns jeg total ignorering av møtende hunder, det å ta fram en godbit og be hunden gå på plass eller sitte er et skilt med store bokstaver på som sier 'vi vil IKKE hilse'. Om de ikke har antenner nok til å se det får vel være fair enough, men når de da ikke respekterer en forklaring lar jeg meg irritere. Kanskje jeg skal skaffe meg en refleksvest og skrive 'hund i trening, hold avstand' på? ... Hehe. I England har de vester med 'horse and rider, please pass slow and wide'. Akkurat nå har jeg base på Carl Berner omtrent. Erfaringsvis er folk høfligere på Hovseter og Røa (men nå er det fort ti år siden jeg lufta nabohundene der, da...).

Jeg passer for tiden en rottweiler på 6mnd og føler et visst ansvar for å gjøre ting litt ordentlig. Personlig er jeg ingen fan av at hunder får hilse når de er i bånd, litt fordi jeg syns det er et sabla styr med bånd som tvinnes og litt fordi sjansen er mye større for konflikt enn når hundene er løse. Derfor og fordi hun må lære at hun ikke har lov å dra meg bort til alle hundene vi ser får jeg henne på plass eller til å sitte (funker best) når vi møter andre hunder, men omtrent hver eneste gang vi er ute og går treffer vi på en eller annen idiot (unnskyld uttrykket) som ikke oppfatter at det er trening på gang og som lar hunden sin strekke flexilina nesten helt bort til hunden 'min' sånn at hun mister all fokus og minsker sjansen for å lykkes. En av disse blei også sur fordi jeg ikke ville la hundene hilse fordi 'den må jo få lov å sosialisere'. Sorry ass, jeg mener ikke at 'sosialisering' betyr å leke med alle hundene man møter på sin vei - heller det motsatte! Å passere andre hunder blir ganske masete når de forventer å få hilse hver gang... For en voksen hund som kan sine saker syns jeg ikke det er så nøye. De har godt av å få økt vanskelighetsgraden på øvelsene sine, de. Men for en valp blir det i meste laget å sitte stille med kontakt når det ligger en annen hund en meter unna i lekestilling... Jeg syns det er vanvittig dårlig gjort av folk å ikke respektere at det her er en liten hund i trening som trenger hjelp for å få det til. Ser de ikke at vi prøver å få til noe når jeg plukker opp litt snadder og ber om 'sitt'? Det er altså så mange som stopper opp, kommer mye nærmere enn nødvendig og liksom tøyer strikken det de kan, sikkert fordi de aner en mulighet for at deres hund kan få lekt litt. Men ærlig talt, midt på Carl Berner? Er det mange sånne folk der ute? Noen jeg treffer tar tegninga og spankulerer forbi uten å bry seg. Da klarer valpen jeg passer å utføre oppgaven jeg ber om uten større problemer og får både godbit og litt mestringsfølelse med seg videre. De menneskene får jeg lyst til å kysse på kinnet!

Jeg hopper inn i denne diskusjonen uten å ha lest alt fordi jeg er så ivrig! 2012 blir et utrolig viktig år for meg fordi det er nå jeg endelig skal få min første hund etter så mye som 16 års drømming. Hvorfor det tok så lang tid? Jeg var sju da jeg oppdaget hund, 13 da jeg endelig fikk overtalt muttern og 13 da muttern foreslo en allergitest.... Nå er jeg 23, har fått en gratis EFT-behandling (noe superalternativt som ser ut til å virke siden jeg har innhalert mye hundehår siden - her sniffes de hunder jeg får tak i!), fullfører studier og skal begynne mitt eget liv slik jeg vil ha det. Jeg vil at mitt liv skal inkludere hund! Og jeg har plan b, c, d, e, f og g med tanke på allergi Etter mye research har valget falt på dansk svensk gårdshund fra Kennel Lille-Lo og mor blir mest sannsynlig Delicious Lucca som jeg så langt har møtt moren og broren til (jeg mener iallefall at jeg har møtt Zorro?). I utgangspunktet vil jeg ha tispe, men jeg har lest og erfart at hannhund og tispe er ganske like hos gårdshunden så personlighet er viktigere enn kjønn. Den skal hete Bombini fordi det betyr 'humler' og jeg skal gå på masse kurs fordi jeg har glemt MYE på ti år (jeg slutta med hund etter den allergitesten....). Valpen min kommer til høsten omtrent. Om det betyr leveringsklar i august eller november veit jeg ikke ennå, men det blir nå uansett en etterlengtet dag når den lille bolla skal hentes! Den er høyt elsket selv om den ikke er født ennå

Til FranskDogge: a) Vegetabilsk olje og korn er ikke nødvendigvis det samme... b) Tørrfôr trenger absolutt ikke å slite på tenna - det kan (og bør ifølge det jeg har lært) bløtes opp =) c) Jeg studerer musikk og må derfor opp på scenen for ganske store og kritiske publikum med jevne mellomrom. Dette gir meg skikkelig nerver, men det utarter seg som et kick som gir meg mer energi og positive følelser selv om jeg ser stressa ut med svette hender, skjelven stemme, rastløshet, tørr i munnen etc. Jeg koser meg! Syns ikke du det er fantastisk å kysse noen første gang for eksempel? Å være nyforelska medfører vanvittig mye stress selv når man har hell i kjærligheten, men det føles ikke negativt, gjør det vel? d) Jeg ville ikke fôra vom med innhold fra produksjonsdyr som ikke var økologisk! Man aner ikke hva de har spist.. Og såvidt jeg veit er ikke V&H økologisk? (Correct me if I'm wrong for jeg aner ikke hva jeg snakker om akkurat der. Har bare ikke sett at de er det noe sted). Fra naturens side skal heller ikke hester ha stivelse (og jeg regner med at dette gjelder drøvtyggere også?) så den vegetabilske olja en vill hund ville fått fra en vom ville vært fra gress osv, ikke korn. Når det gjelder tørrfôr vs råfôr, pinnekasting, dekkenbruk etc tror jeg det handler om hva som funker for en selv. Fra hesteverden har jeg vært igjennom tusen diskusjoner ála dette her og konklusjonen er at man ikke gjør feil hvis det man gjør virker. Hvis det ikke virker kan det være lurt å prøve noe annet, men jeg syns det er urettferdig og dårlig gjort å påstå at noen er egoistiske eller kjipe mot dyra sine bare fordi man har valgt en annen vei. Alle her inne elsker hundene (og hestene) sine og vil gjøre alt de kan for dem, alltid. Da sårer det når noen kommer og sier at man er slem - spesielt uten å ha sett verken hund eller eier i levende live! Kanskje tørrfôr er feil for deg og veldig mange, men for noen mennesker er det faktisk det som fungerer best og/eller godt nok. Ingenting kan være perfekt, men det kan være godt nok og det får holde! Når det gjelder stress er mitt perspektiv fra en som eier en hest med diabetes. Han må få pulsen opp til minst 80 slag i minuttet minst 30 minutter hver eneste dag - DET er stress, men hvis ikke jeg gjør det blir han syk. Og så roer jeg han godt ned etterpå. Alt har en balanse. Kompetansedebatt syns jeg personlig bare blir tåpelig fordi en eier (som regel) har den høyeste kompetansen på sin egen hund, amatører kan ha mye kunnskap uten kvalifikasjoner, profesjonelle kan ha hull i sin kompetanse, og fordi folk utenifra kan se ting eier selv har oversett. Kunnskap, erfaring og kompetanse er utrolig vanskelig å måle. Når det er sagt bør kilder eller god argumentasjon for påstander henvises til når man ikke blir enige.

Nowisclee: jeg syns du har et godt poeng der! Det har jeg faktisk ikke tenkt på Hesten min kan absolutt ikke få havre og greier da han legger på seg veldig fort. Gress er faktisk også et stort problem på grunn av sukkerinnholdet så selv det kan han ikke stå og maule hele dagen (annet enn gjennom gressmaske). Siden jeg ikke veit helt hva jeg tror på med hund tenker jeg i utgangspunktet å fôre omtrent 50% V&H og 50% av et skikkelig tørrfôr (uten tilsetningstoffer, sukker, fargestoffer etc) - og så bare se hva som funker for hunden. Da jeg var på hundeleir lærte jeg at vegetabilsk olje er mye viktigere for hunden enn animalsk fett fordi de er laget for å spise vom (med innhold). Er dette utdatert?

<p>Hvorfor ble det masse rare tegn i innlegget mitt?&nbsp;</p> <div id="myEventWatcherDiv" style="display:none;">&nbsp;</div>

<p>Jeg mener ikke at man nødvendigvis trener hunden for å være med ut på nyttårsaften, men mange blir jo kjemperedde inne også. Da mener jeg at man har to alternativer: trene på det eller unngå hele situasjonen. Og det er virkelig ingen quick-fix! Som jeg sa bør man begynne veldig tidlig.&nbsp;</p> <p>&nbsp;</p> <p>Vi får se hva jeg sier neste år &nbsp;</p> <div id="myEventWatcherDiv" style="display:none;">&nbsp;</div>

Jeg vil ikke si at opp til en tredjedel av kosten er enorme mengder, da?

Aller først skal det sies at jeg ikke har hatt egen hund ennå, men jeg har drevet med hest i mange år samt klatring fordi jeg har en heller sterk høydeskrekk. Hesten er et byttedyr og har derfor automatisk fobi for alt. Hvis ikke man trener bort det med eksponeringstrening og desensitivereing får man en j*vlig farlig hest! Derfor har jeg tatt med hesten ut på nyttårsaften, inn på et bad, ned på T-banestasjon for å se på da banen kom etc etc. Denne hesten har blitt veldig trygg og selv om han instinktivt burde være redd for f.eks hunder har han ingen problemer med å galoppere om kapp med min venns husky - fordi jeg har utsatt han for alt jeg kan komme på. Selv sliter jeg veldig med høydeskrekk og begynte å bruke samme metode på meg selv for et par ås siden. Jeg klatrer opp til jeg blir nervøs og så henger jeg der til jeg er komfortabel. Deretter går jeg enten litt høyere for å gjenta prosessen eller ned og kaller det en dag. Før kunne jeg ikke stå på en gardintrapp uten at pulsen gikk i været - nå kommer jeg til 14-15 meter ganske greit. Det virker. Hvordan kan man ellers trene fluktdyret hest til å fungere som politihester i demonstrasjoner eller hunder til å søke etter miner i krigsherjede områder? Min personlige mening er at man ikke har jobbet hardt nok hvis bikkja friker ut på nyttårsaften (så får vi se om jeg møter meg selv i døra neste år når jeg sitter der med egen hund ). Det jeg ville gjort er å vende hunden til høye lyder ved å spille mye høy musikk (gradvis øke volum, såklart), ta den med å gå mye i trafikken. - gjerne stå ved et kryss til bikkja ikke bryr seg mer. Jeg ville også skaffet en fyrverkeri cd og spilt den på lavt volum mens jeg gjør vanlige ting som å lage mat, se på tv etc. Når bikkja er komfortabel med det (gi den tid og la den være hvor den vil mens du spiller av. Overse hunden og vær helt normal, ingen belønning, straff, trøst, bare nøytrale deg) kan du øke volumet til den er komfortabel der og osv. Begynn så snart hunden har roet seg etter forrige nyttårsaften og bruk hele året på prosessen - angst tar TID! Hvis du er redd for at hunden skal tro at eksponeringstreninga er bevis på at dette er farlig kan du bare slappe av - hvis du gjør det som en vanlig bakgrunnslyd i hverdagen ser ikke hunden på det som styr og det blir bare en lyd på samme måte som at den må tåle biler som kjører utafor huset. Jeg mener at hunder som ikke tåler fyrverkeri enten må få hjelp til å trene det bort eller skjermes helt fra det. Personlig tror jeg ikke dop er veien å gå fordi hunden kan bli redd fordi den hører at det skjer noe skummelt der ute uten at den klarer å reagere. Det blir som de marerittene hvor man løper og løper uten å komme seg av flekken - og morderen eller monsteret bare kommer nærmere og nærmere... Do or do not. Med hunder er noe av min erfaring på dette alle de gangene naboen kom ned med puddelen sin fordi hun skulle støvsuge og hunden visstnok var redd for støvsugeren. Mens naboen styra med sitt tok jeg fram min egen støvsuger og la godbiter på den sånn at puddelen måtte helt bort for å få dem (her brukte jeg godbiter fordi det skumle var en konkret gjenstand som hunden måtte lokkes bort til). Etterhvert slo jeg støvsugeren på og bare venta til hun kunne hente mer godt. Etter en halvtime støvsugde jeg selv med bikkja på besøk. Og denne sommeren passet jeg en hund som ikke liker vann. Hver gang vi gikk tur (og det var varmt nok i vannet!) lokket jeg henne lenger og lenger ut med en pølsebit. Da jeg leverte henne tilbake etter et par uker gikk hun ut i dammer på egen initiativ. Jeg skriver ikke dette for å bevise at jeg er så flink (for det er jeg ikke - jeg er skikkelig ute av trening og ganske uerfaren), men at det virker. "The harder you work, the luckier you get". Dette er en sak jeg brenner veldig mye for fordi jeg har erfart det selv både som den som er redd og som den som er trygg og trener dyret. Det er verdt det og det kan gjøre nyttårsaften MYE bedre (ikke nødvendigvis 100%, men levelig. Jeg kan ikke hoppe fallskjerm, men jeg kan stå på stige og male mønet på hytta - det holder for hverdagslivet ). Alle jeg kjenner som tror på og jobber aktivt med dette har suksess. Faktisk vil jeg argumentere for at det er litt som å lære hunden å være aleine hjemme fordi det også er en potensiell angst som elimineres med gradvis eksponering. Og det er noe de aller fleste jobber med til hunden er komfortabel med det.

Det er derfor Burns mener at det må være varmebehandlet på noe vis, framfor rått. Ut av nysgjerrighet, hva mener du er et godt tørrfôr og hvorfor? Jeg vil ikke si jeg har gjort meg opp en mening 100% ennå, selv om jeg heller mot å være enig med Burns fordi det for meg virker logisk. Den som vil gi meg fasiten er selvfølgelig hunden

Dette er jeg uenig i. Eller, jeg tror det kan gjelde mange, men jeg tenker å fôre minst 50% på Eukanuba, Burns eller James Wellbeloved når hunden min kommer i hus (avhengig av om det fungerer selvfølgelig!) fordi jeg har gjort masse research og heller mer mot John Burns teori om at hunden har vært domestisert så lenge at en diett på kun rått kjøtt er feil for en tamhund. Han argumenterer veldig godt for teorien sin her: http://burnspet.co.u...th_guide_sm.pdf I tillegg tror jeg ikke tørrfôr i seg selv er synderen, men dårlig tørrfôr - litt som at hamburger på MacDonalds er søplemat, mens hjemmelaga hamburger kan være kjernesunt. Eller hjemmelaga pizza, pasta, kebab osv. Da jeg var liten lærte jeg at alt man får kjøpt på matbutikken og/eller ser morsomt ut er søppel. The Dog Food Project er en veldig spennende side med mye info om fôr. Her er en artikkel om hvordan man finner bra hundefôr: http://www.dogfoodpr...=betterproducts For meg gir dette mening. Og så er jeg en av de som tror 'bestemordiett' med litt av alt, mye fisk, grove kornsorter og mye grønnsaker er riktig (for mennesker iallefall - og argumentet til Burns om at hunden har vært domestisert i 14 000 år og spist våre matrester like lenge syns jeg virker logisk). Edit for at jeg ikke fikk med meg at det var en side til her Da kom mitt innlegg helt ut av det blå og høres kanskje tilogmed litt krasst ut - ikke meningen!

Tusen takk folkens =) Simira, hva heter hunden din?

Hei! Jeg prøver å lese meg opp om hundemat og fant en veldig interessant artikkel av veterinæren John Burns (http://burnspet.co.uk/assets/files/downloads/burns_health_guide_sm.pdf) som jeg syns virker veldig logisk. Kort sagt mener han at hunder skal ha 1/3 komplekse karbohydrater (uraffinert ris osv), 1/3 stekt/kokt kjøtt eller fisk og 1/3 kokte grønnsaker. Dette mener han er fordi tamhunden har vært domestisert i 14000 år (eller noe) og at de derfor har utviklet et fordøyelsessystem som er beregnet på det vi mennesker spiser. Man kan altså ikke sammenlikne tamhund og ulv/villhund (på samme måte som at vi og orangutanger helt sikkert spiser litt forskjellig). Burns tar ikke lavkarbodiett som utgangspunkt fordi vi mennesker har vært avhengig av komplekse karbohydrater over såppas lang tid at vi har utviklet oss vekk fra å spise bare kjøtt og grønt - mener han. Hva mener dere og hvilke erfaringer har dere gjort dere?

Jeg heter Nora og har ikke fått hund helt enda selv om det står at jeg har dansk svensk gårdshund - hunden blir anskaffet så snart jeg er ferdig med studier i England til sommeren og den kommer til å komme fra Kennel Lille Lo. Jeg melder meg inn her fordi jeg har omtrent tusen nye spørsmål hver dag som det kan være fint å drøfte med andre hundefolk. Denne gårdshunden blir min første egne hund, men jeg drev masse med hund da jeg var yngre - har vært på 7-8 hundeleirer med Oslo Hundeskole og passet samtlige hunder i borettslaget og stallen. Dette begynner å bli ti år siden så jeg er nok heller rusten selv om mye kommer tilbake til meg nå som jeg driver og forbereder meg på å få valp Og valp har jeg så godt som ingen erfaring med! Så alle råd mottas med takk. Planen for hunden min er: - rideturkamerat/stallhund - kosegrishund (den skal definitivt få lov å komme opp i sofaen!) - turhund av typen sove i telt, padle kano, bli med på båt, i fjellet etc - hobbyhund av typen drive litt med spor, agility osv. Kjærsten vil gjerne bruke hunden litt til jakt og kantarellsøk uten at dette er årsaken til at hunden kommer i hus. - mulig vi gjør en del lydighet fordi jeg syns det er moro og så må den stilles ut en gang eller to fordi det står i kontrakten. Hvis jeg får dilla på ustilling blir det nok noen av dem, men sånn jeg kjenner meg selv blir det nok mer skog- og gjørmerelaterte hobbier for oss Utifra hva jeg har lest om og sett av gårdshunder tror jeg at jeg har funnet helt riktig rase for meg og nå kan bare ikke månedene gå fort nok! Jeg vil aller helst ha tispe siden det er første hund, men personlighet på valpen er viktigere enn kjønn. Den skal hete Bombini fordi det er det latinske navnet på humler (jeg er veldig glad i humler og har tre stykker tatovert på foten) Det var vel det meste om meg og min framtidige hund, tror jeg.