Bombini

Albumet skal være åpent for alle nå, men jeg veit ikke helt om det funker. Tok litt bilder fra litt forskjellige vinkler for å få det mest mulig representativt. De skrått bakfra ser veldig ille ut, mens de fra siden ikke viser helt hvor tynn han er.

Har lastet bilder opp på picasa, men får dem ikke inn her. Funker denne linken? https://picasaweb.google.com/107251142898972474117/ScarpaVekt#

Skal se om jeg får bilder til dere, tok noen nå og må bare få dem ut på forumet fra telefonen.. De lokale veterinærene kan ikke behandle ham så lenge jeg ikke er eier, men jeg skal sjekke ut PDSA som er en tjeneste med gratis vet. til smådyr. Hvis ikke blir det å gå om eiers kjærste og/eller rspca. Therese: Hvor gammel er hunden? ca 1 år Hvilket kjønn? hann Hvor tynn er den faktisk? veier 25 kilo (veide ham nettopp) Veldig mange skreik ut om dyremisshandling og sulteforing når de tok på min hund en periode. Han fikk både så mye han ville og høy kvalitet på foret. Han får et veldig dårlig fôr, Bakers. Veit ikke om det finnes i Norge. Er den faktisk så tynn at det er skadelig? Veit faktisk ikke, men skal se om jeg får sendt dere bilder. Politifolka jeg snakket med i dag og alle andre jeg har spurt mener han er altfor tynn.. Veldig få hunder sulter seg selv så mye at det er direkte skadelig om de har fri tilgang på for. Hvordan for får den? Purina Bakers Hvor mye aktivitet får den? Så godt som ingenting hvis ikke jeg tar den med på ridetur eller en av de andre i huset løper med han. Det har gått opp til ei uke uten at han var utafor huset engang. Ingen mulighet for å bygge opp noen apetitt akkurat.. Har den orm? Veit ikke, men noen her på forumet mener det kan være en mulighet siden han bæsjer fem ganger om dagen og det er så lysebrunt at det nesten er gult. Andre sykdommer som gjør at den ikke tar til seg næring. Ikke såvidt jeg veit, men han kan helt fint ha allergier osv. Har alltid hatt følsom mage. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg syns om å rope dyremisshandling før man vet hva det faktisk dreier seg om. Helt, helt enig. Jeg vil argumentere for at jeg spør om råd mer enn bare å anklage (right?). Og så bor jeg i huset her og har observert hundeholdet på nært hold en måneds tid, samt at jeg kjenner eier. Han er en sløving... Det er ingen tvil om at han er veldig, veldig glad i hunden sin, men han kan ikke nok og nekter å høre på andre. Ingenting av det han gjør gjør han fordi han er slem eller uengasjert, men han har ingen kunnskap om hund og prioriterer derfor veldig mye helt feil. Dette er dessverre veldig vanlig i England... Jeg har sett det både med hund og med hest. Er den forholdsvis korthåra kan du ta et bilde av den ovenfra og fra sida? Har tatt bilder, skal se om jeg får dem inn her Hvordan kjennes den ut når du tar på den? Bare bein hele veien.

Hehe, jeg flytter nok ikke ut uansett Blir prat med eiers kjæreste så fort hun kommer hjem fra jobb og så tror jeg faktisk jeg tar med hunden til vet. denne uka. Begynner der. Fôre i smug gjør jeg kun hvis jeg ikke blir hørt, men det vil ikke hjelpe fordi han da vil være sunn og frisk kun til jeg drar hjem til Norge. Eier må overbevises her, men jeg håper å få til det ved å gi kjærsten hans et ordentlig foredrag med kilder og 'bevis' for alle påstandene mine, og så kan hun bringe det videre. Worst case scenario finner jeg på en grunn til at jeg måtte ta med hunden til veterinær (kan si at han spise noe farlig i stallen eller noe), og så bare gi eier full rapport om hva veterinæren sa ang. fôr osv Kanskje be vet. om å skrive ned alt sammen?

Er alternativet liksom å flytte ut og snu ryggen til denne hunden?

Nå som jeg bor i dette huset har jeg jo litt innflytelse. Før, da jeg ikke gjorde det så jeg ikke hele bildet og ville ikke hatt mulighet til å gjøre noe fordi jeg ville blitt sett på som en utenifra som ikke aner hva jeg snakker om. Uansett hva jeg ville sagt ville det ikke gått inn. Nå har jeg i det minste den 'makten' at jeg ser åssen hele situasjonen er og et godt grunnlag for å ta affære. Dessuten kan jeg få en avtale med veterinær og bare ta med hunden dit i smug fordi jeg kan 'rappe' ham når eier er på jobb. Det hadde aldri gått om jeg ikke bodde her.

Ouch... Jeg blir bare mer og mer bekymra, jeg... Har sendt mail til en veterinær for å høre om jeg kan ta med hunden dit for sjekk og ormkur selv om hunden ikke er min. Får jeg ikke svar iløpet av dagen ringer jeg i morgen. Videre er slagplanen å gå via eierens kjæreste fordi hun ikke er emosjonelt knytta på samme måte (kan dere tro?) og veit hvordan hun best legger fram problemstillinga på en måte som han vil høre på. Takk for at dere er på hundens side her. Jeg tror jeg trenger litt hissige hundefolk i ryggen i dette, faktisk... Dere sier akkurat det dere mener og jeg regner med at dere har litt peiling så da får jeg både press og støtte. Når det gjelder fôret innså jeg nå nettopp at vi ikke aner hvor mye hunden spiser iløpet av dagen fordi det står framme og som dere sier blir fylt på på måfå. Hvordan kan man da plukke opp sykdom i et tidlig stadium? Dette skal jeg også ta opp med eiers kjærste..

Tusen takk!

Veit at dansk svensk gårdshund ikke har noe med staff å gjøre (bortsett fra kort pels?), men det er altså en veldig fin rase

Jeg har ikke lest alt, men det kan være verdt å ta en titt i England? Her er det overflod av dem og også mange nydelige hunder til omplassering som omplasseres kun fordi eierne oppdaget at hunden faktisk krevde litt etterhvert som den ble stor... Og så tror jeg det er mange seriøse oppdrettere her =) Jeg kan stille meg til disposisjon for å være reisefølge så sant du ordner alt av papirarbeid Å ta med dyr på tvers av Norge-England grensene er ikke noe problem. Jeg har hesten min her nede nå etter å ha tatt han med fra Norge og han kommer hjem med meg til sommeren. Og den ene staffen jeg kjenner personlig her nede er den morsomste hunden jeg veit om! Hun kan ikke gå løs på tur fordi hun bøller med gamle damer og små hunder, men hun er ikke agressiv som sådan og er verdens mest kosete lille rambukk. Det virker som om det gjelder for de jeg møter på gata her også. Edit for at jeg leste det siste innlegget ditt etter at jeg posta Men min erfaring med de engelske er bare god. Kanskje ikke førstegangshund, bare? Jeg syns de virker som en 'vinn eller forsvinn'-rase - er du flink med hunden blir den super (!), mens om du er litt slapp og/eller inkonsekvent kan det fort blir veldig krevende greier å begi seg ut på...

Altså... Eier sier den har fått det, men jeg har mine tvil. Er det sånt jeg bare kan gi den selv?

Det er denne huskyen igjen da (se tråden 'Hvor mange ganger...). Det jeg lurer på denne gangen er: a) hva er skadelig undervekt? b) hvilke skader kan oppstå? c) hva er langtidseffekten? d) hvor skadelig kan det være? Det høres ut som dumme spørsmål, men jeg må vite hva jeg snakker om når det blir ny debatt her i huset. Jeg veit at overvekt gir mange og alvorlige langtidsvirkninger, men jeg veit ikke så mye om undervekt. Veit at man kan få organsvikt, men det er vel mer på grunn av underernæring enn undervekt? Selv om de går litt hånd i hånd tror jeg denne hunden spiser nok til å holde organene i gang iallefall (maten står framme hele tida så det er umulig å vite...). Jeg skal se om jeg får postet noen bilder etterhvert.

Klarer dere å lese innlegget selv om det er fullt av rare tegn som dukker opp eller skal jeg gå inn og redigere dem bort? Og så vil jeg gjerne få understreke at det nettopp er ansvar jeg tar. Hvis ikke jeg lufter hunden gjør ingen det, så da gjør jeg det. Nå ligger han og sover etter en tur i stallen, og så fikk han halve middagen strødd utover plenen for hjernetrim og resten oppbløtt med vann og olivenolje (det beste jeg får til per nå...). Han er sliten og mett. Takket være at jeg tar ansvar.

Hehe, jeg visste denne ville komme. Og ja, jeg bor med hunden. Jeg syns du er urettferdig som mener at jeg ikke foretar meg noe når det er nettopp det jeg gjør. Jeg liker ikke å fortelle folk at de gjør feil, spesielt ikke når det gjelder noe som vekker så mye følelser som det hundehold gjør og når det er en venn jeg deler hus med. Allikevel har jeg mannet meg opp og tatt en alvorsprat om at det ikke er greit å slå hunder og han har ikke slått hunden siden da. Eier er imidlertid vanskelig å snakke med fordi han mener at han har rett og at det ikke er noen problemer her. Jeg skriver her på forumet fordi jeg er i en vanskelig situasjon og trenger støtte fra andre hundemennesker. Med dere i ryggen blir det garantert lettere for meg å ta en alvorsprat til ang. fôr, og dere kan helt sikkert gi meg noen råd på veien. Fôr jeg har sett meg ut er Burns, James Wellbeloved, Barking Heads Little Big Foot, Skinner's og Wafcol. Råfôr er det nok dessverre bare å glemme da vi må ta ett skritt om gangen her... Eier er sta og har litt mindreverdighetskompleks og jeg kan faktisk ikke bare gå inn og bare fôre. Det vil dessuten ikke hjelpe fordi jeg flytter hjem til Norge til sommeren og da vil alt bare bli som før med mindre jeg a) får hunden eller b) klarer å utdanne eier. Det vil iallefall ikke gå om jeg setter hardt mot hardt!.. I tillegg får hunden rennamage veldig lett om han får noe annet enn Purina Bakers og jeg vil bli avslørt om jeg fôrer han i smug - noe som vil knuse husfreden og føre til at jeg ikke får gjort noenting. Nå er det iallefall jeg som blir spurt først når eier skal bort og trenger hundepass - noe som kan bety at det er jeg som får hunden om eier bestemmer seg for å gi opp. Syltynn sjanse, men jeg holder håpet oppe. England er et land proppfullt av tragedier og de er ikke bare rettet opp i en fei, dessverre. Min erfaring med hund er 7-8 hundeleirer, årevis med hundepass og mye research, men aldri egen hund. Da er det veldig vanskelig å bli hørt av en som har vokst opp med dem... At han har all 'kunnskapen' sin fra sin alkoholiserte far ser ikke ut til å vekke noen tvil ang. metodene som brukes. Og bare det at man har gjort noe for alltid betyr ikke at man har gjort det riktig. Dessverre. RSPCA blir bare kontaktet hvis det ikke har skjedd noe før jeg flytter hjem, men jeg tror jammen jeg skal sende en mail til en huskyklubb her for litt råd og greier. Hvis jeg får dem til å fortelle eier at hunden er undervektig (noe eier ikke er enig i... Der står vi, skjønner dere) og har unormale avføringsvaner kan det tenkes de blir hørt...

Spørsmålet er altså, har jeg rett i at han burde få annen mat eller er det normalt for en voksen hund å gjøre fra seg minst fem ganger på en dag?

...er det vanlig at hunden bæsjer iløpet av en dag? Jeg bor med en husky som får heller dårlig fôr og i går på en tur i stallen ble det en total på fem bæsjer på bare noen timer. Hunden er ett år gammel og bæsjen er vanvittig porøs (vanskelig å plukke opp fra gress), og veldig lys brun, nesten gul.. Han er undervektig med utstikkende hoftebein, synlige ribbein og nesten synlig ryggrad, men han spiser nesten ingenting av maten sin og kaster seg over alt han finner av kebaber på bakken og hestebæsj i stallen. Han klør veldig i ørene og får rennemage av så godt som ingenting. Det hører med til historien at eier nesten aldri lufter hunden, og at han tror huskyer må disiplineres hardere enn andre raser fordi de er 'pack animals'... Ja, vi bor i England..

Stilig, dette låter lovende! Jeg får vel bare prøve meg litt fram, men det høres ut som at det er bortkasta å kjøpe en sekk som er laget for det Med Babybjørn mener hva som helst som er foran på magen, ikke selve produktet - det er jo laget for babyer! =p Men bæreslynge høres i det minste veldig hyggelig ut =) Er det noen som helst fare for at hunden gjør fra seg oppi der? Jeg veit at de skjelden går på do i buret og at mange bruker bur som hjelpemiddel for 'pottetrening', så jeg antar at den ikke bare vil tisse på seg uten videre? Jeg er klar over at jeg må følge med, da.

Hei! Jeg skriver oppgave så da er det absolutt på sin plass å prokrastinere litt.... Det blir jo valp til høsten og når den blir voksen vil den selvfølgelig være superkompatibel med hesten (blir gårdshund på meg), men som liten valp er det jo grenser for hva den kan være med på på egne bein. Hesten kan kjøres så vi kan fint dra på kjøretur, og jeg regner med at jeg kan finne på en løsning hvis jeg vil trene litt dressur også. Men jeg vil gjerne ha med hunden på tur fra den er liten, både ski og på hesteryggen (hvis mulig) så jeg lurer på om dere har noen som helst erfaring med ryggsekker, 'babybjørn' (sånn hvor man har dem på magen) osv videre for hund? Hva jeg bør se etter, om jeg trenger en (kan man bare bruke en vanlig sekk?), hva som ikke burde være på den osv. Jeg så en som tar hunder opp til 9 kilo og jeg tror det skal være plenty for en gårdshundvalp? Kjenner en voksen tispe på nesten 7kg =p Har dere også tips til å holde hunden varm underveis? Jeg ser for meg saueskinn og/eller varmeflaske. Og er hele ideen noe verdt eller blir det bare mas for hunden? Den må nesten venne seg til å være med på hest uansett så jeg kan jo like godt begynne tidlig tenker jeg. Litt at det er morsomt med en hund som kan 'ri' og litt at det er utrolig praktisk til når den blir voksen og skal være med på tur og gå selv - blir det mye trafikk eller hunden blir sliten kan den jo bare sitte på hesten sammen med meg! (En av hovedgrunnene til at jeg omsider bestemte meg for en såppas liten hund) =) Hesten er så vant til hunder at det nesten er kjedelig...

Jeg har ikke vært på noen kurs selv, men jeg mer eller mindre vokste opp på hundeleir på Oslo Hundeskole og jeg syntes de var utrolig bra. Min erfaring med dem er at de balanserer belønning og korreksjon veldig godt. Om dette stemmer ennå (mer enn ti år siden jeg var på leir) er umulig for meg å vite, men jeg veit at Geir Marring og kona hans er dyktige hundefolk og alle jeg kjenner som har gått kurs der er både fornøyde og flinke etterpå. Det er en feit sjanse for at jeg går på kurs med dem når jeg endelig får hunden min til høsten Nettopp fordi der er de nøye. Jeg mener også at det er viktig å lære hvordan man korrigerer hund fordi dette ikke er noe man automatisk gjør riktig, og det er bedre å lære det fra en som kan det enn å få beskjed om at sånt gjør man ikke og så gjøre det helt feil den dagen man trenger det av en eller annen grunn.

Jeg er med i en for Dansk Svensk Gårdshund og ser bare innlegg av typen 'vi har treff der og der, vil du være med?' eller hyggelige bilder, ustillingsresultater (hvor alle gratulerer hverandre) osv. Nå er jeg ikke i miljøet i praksis ennå, men jeg har inntrykk av at det er både hyggelig og avslappet. Gruppa jeg er med i er for alle som er interessert, men jeg tror man må søke om å få være med.

Jeg har ridd mye på tur med GPS og skritt/rask gange for hesten og meg er ca 5km/t. Trav ca 10km/t og galopp 20 km/t pluss. Nå er ikke dette en veldig kjapp hest, men mitt eget joggetempo stemmer overens med hans trav. Du må løpe ganske kjapt om du jogger i 20km/t (eller så er jeg bare veldig treig =p)

Hehe, når det gjelder allergi er det en del tiltak jeg ville prøvd før hunden eventuelt måtte flytte: - mer EFT-behandling - allerpiller - vaske hunden litt oftere enn folk flest (jeg reagerer på fettet i pelsen) - vaske hunden med PetAl Cleanse - flytte hunden ut av soverommet etc etc. Man må bare være løsningsorientert! Ingen hund som flytter inn med meg får lov å flytte ut med det første..

Ser ut som at det kun er å prøve seg fram, da? Dette syns jeg var et veldig godt argument! Jeg hører veldig mye forskjellig fra veldig mange forskjellige mennesker, men så langt har de fleste som er imot bare argumentert med at det er trangt - og det kommer jo helt an på buret. Når det gjelder inkonsekvent holdning har det grunnlag i at jeg ikke har hatt egen hund ennå og er ganske grønn. Jeg veit ikke akkurat åssen jeg vil ha det fordi jeg ikke har vært der ennå. I utgangspunktet vil jeg ikke ha hunden i senga til vanlig, men hvis jeg er syk, vil ligge lenge, kjærsten er borte etc syns jeg det er koselig med en liten tass å kose med. Er ikke kos litt av grunnen til å få hund? =) Dette er godt nytt! Jeg undervurderer nok hunden litt, ja, for per nå har jeg ingen erfaring med å oppdra valp og alle sier at hvis hunden får komme opp i senga én gang så er det gjort. Og jeg tror definitivt en gårdshund har et høyere ønske om å ligge i senga enn f.eks. en husky... =p Dette er det jeg ser hos hest, og regner med at gjelder for hund også. Hesten min trenger ikke å vennes til spesifikke situasjoner fordi han har sett så mye at det virker som om han bare sier 'å, dette er jo bare noe nytt - ingenting å bekymre seg over! Jeg er ikke så allergisk, men jeg kan klø litt i nesa og er redd for at det skal eskalere. På den annen side hadde jeg en gårdshund i senga hele sommer og det gikk greit (hun var 9mnd, da). Historien min er at jeg begynte med hund da jeg var 7, men siden både mamma og jeg hadde positive resultater på allergitest da jeg var 13 ble det ingen hund og jeg slutta nesten helt med all hundeaktivitet. Nå har jeg hatt en EFT-behandling som har gjort at jeg kan sniffe hunder uten problemer i ettertid, og som er årsaken til at jeg tenker å oppfylle drømmen min i år =) Jeg vil ha hunden på soverommet fordi gårdshunden er veldig sosial og jeg syns det er litt nitrist om den må være aleine opp til 16 timer i døgnet (8 timer på jobb + 8 timer søvn). Man kan si at jeg ikke burde ha hund hvis jeg skal jobbe, men jeg vil ikke vente lenger og alle hundene jeg veit om er hjemme på dagen uten problemer (med unntak av en husky, men han ble ikke trent skikkelig). Hvis jeg skal vente til jeg ikke jobber kan jeg ikke få hund før jeg er 63... For å veie opp for det vil jeg ha hunden i rommet når jeg sover og jeg tror ikke det skal bli noe problem. Edit for å fjerne alle de tullete tegnene som dukker opp i innleggene mine..

Hehe. Egen seng på soverommet mistenker jeg ender i katastrofe i form av at jeg gjerne vil ha hunden oppi senga når kjærsten er borte. Det var dette med når katta er borte og greier... Da vil det bli umulig for hunden å vite når den kan komme opp og ikke, og da syns jeg det er mer rettferdig med 'du får lov og når det ikke passer (som er vanligvis) sover du i senga di'. Når jeg har sovnet kan jeg ikke være konsekvent med å sende en liten snik ut av senga igjen og jeg veit om mange gårdshunder som har fått flytte inn under dyna med 'jeg hopper opp når mamma har sovnet'-teknikken. Jeg vil ha den på soverommet fordi jeg syns det er litt trist å være aleine halve dagen og hele natta, kanskje? Jeg kommer jo til å måtte jobbe og jeg kan ikke regne med å få en jobb der hunden får være med.

Jeg vil ha (den framtidige) hunden min på soverommet, men fordi jeg har litt latent allergi er nok bur en god idé så ikke hunden ender opp i senga. Det veit jeg den vil gjøre hvis ikke den får sin egen lille seng... Det jeg lurer på er om dette kan være et reisebur eller om det blir litt mørkt og trist for hunden? I hodet mitt vil hunden være roligere på reise hvis den reiser i 'senga' si, men jeg har møtt folk som syns dette høres ut som tull fordi den uansett vil skjønne at det er noe i gjære (du-uh, de er jo ikke helt tette, disse reiseburene =p ). Allikevel tenker jeg at det faktum at hunden er i et bur den kjenner med vante lukter og tepper under reise vil gjøre det hele et hakk mer komfortabelt? Nå veit jeg ikke om jeg kommer til å reise voldsomt mye med hunden, men jeg liker å ha muligheten Hva slags meninger og erfaringer har dere? Vil det ha noe å si, og er det uansett hyggeligere med vanlig stålbur? Jeg veit om mange som legger tepper over dem.