marjea

Det var jo satt opp flere uker, så det går jo an å høre med dem om det er mulig å påvirke hvilken pulje dere er i? Verste som skjer er at dere får et nei liksom, men da har man iallefall prøvd. I sånne situasjoner er det rett og slett upraktisk med hund..

Æsj, så kjedelig. Bare å mure seg inne på lesesalen da..

Kremet (fullkorns-)pasta med kylling og grønnsaker. Jeg pleier å ha paprika, rødløk, gulrot, chili, purre eller vårløk - men man kan jo i teorien ha hva som helst. Ville kanskje droppa avocadoen akkurat her, men du kan jo hive i brokkolien - og slenge den stakkarslige cherrytomaten på et av måltidene Når jeg lager i store porsjoner for restemiddag og -lunsj pleier jeg å bruke fusilli eller penne, bare fordi jeg synes det er fryktelig lettvint å spise rett fra boksen, men det er smak og behag. Vanligvis bruker jeg lett creme fraiche, men matfløte med en dæsj rømme bør vel også gå fint edit; det innlegget var fra i går ja, da var det kanskje litt for seint..

Kan jeg få spørre hva du mener med dette?

Enig. Og den siden skriker uprofesjonalitet med alle skrivefeilene og måten siden er satt opp på spør du meg. Men veldig bra med fokus på sykdommen, den er grusom!

Clomicalm hadde ingen effekt på sep.angsten hos min forrige hund.

Dere som har vært på Kalymnos (eller kjenner noen som har vært der), hvor er det best å dra om man skal dit på dagstur? Ser på nett at det skal finnes små bukter med nydelige sandstrender - men hvor??

Som sagt har du tilgang til en haug med databaser fra helsebib. (du registrerer deg bare med mailadresse), f.eks. kan du få direkte tilgang til fulltekst via pubmed/medline. Jeg søker som regel etter sykepleieforskning, men mange av databasene inneholder medisin (og også ernæring). Cluet er gode søkeord

Dette kan du sikkert fra før, men det jeg pleier å gjøre er å sjekke hvilke stikkord som brukes i artiklene - ofte har de en annen ordlyd enn hva jeg i utgangspunktet tenker. Men når du sier medisin og psykologi, mener du da i forhold til dyr eller mennesker? Hvis du tenker på mennesker så har du tilgang til mange databaser via helsebiblioteket.no, men dyr har jeg ingen anelse om dessverre.

Haha, har man pengene er det jo ikke noe problem. Tipper de hundene var fornøyde Minnet litt om han forretningsmannen som arrangerer bursdagsselskap for sin avdøde hund, med opptil flere hundre gjester. Som noen andre skrev; god unnskyldning for å ha en god fest

Første episode ble vel sendt i går? Jeg fikk ikke sett den, og vet ikke om jeg kommer til å se på heller siden det sendes nå på lyse sommerkvelder. Men, jeg er enig i at det er på tide at de blir konfrontert. Vet om en herremann jeg gjerne skulle sett blitt besøkt om det skulle bli en norsk versjon..

Jeg hadde ikke latt fremmede gå tur med Foxy, verken voksne eller barn. Hun var 6 år gammel da hun kom hit, og jeg føler ikke jeg kjenner henne godt nok til å stole på at det går bra når ikke jeg er der. Hun er ikke typen til å bråke med andre hunder, hun er mer reservert mot både mennesker og hunder, men alikevel.. Det er noe med at det er fryktelig skummelt å ikke vite. Hadde jeg hatt henne fra hun var valp, og jeg visste hvordan hun reagerer i så og si alle situasjoner hadde det nok vært annerledes, men fremdeles hadde det jo vært uaktuelt med fremmede. Den eneste som har gått tur med henne er faren min (som er den som passet henne i ferien i fjor).

Jeg hadde heller ikke fått det med meg, men så koselig! Det så ut som en herlig gjeng, superfine alle sammen Hvor mange i kullet?

Jeg vet ikke om du oppriktig misforstod eller ikke, men hun skriver ikke direkte at hun ønsker at de skal stå. Hun lurer på om vi tror de kommer til å stå, eller om de blir som de er Og klart man kan ha preferanser uansett Han ser nydelig ut Linda, gratulerer med hund nummer to!

Ah, okei. Ingen grunn til bekymring med andre ord

Facebookmelding fra Skien Dyreklinikk lyder som følger (lagt ut for en times tid siden): "NB!! VIKTIG MELDING TIL ALLE DYREEIERE!! Det er helt umulig å få tak i motgift (antiserum) til hoggormbitt! Produksjonen hos leverandøren i utlandet har stanset og det finnes ikke å få tak i i Norge for øyeblikket! Det er uvisst når det blir tilgjengelig så VÆR EKSTRA FORSIKTIG! Dersom ulykken er ute er væskebehandling og øvrig støttebehandling eneste alternativ. Vi informerer når motgift er tilbake på markedet."

Jeg bør ha .. trommevirvel... breton! Nedover på lista var for det meste terriere og retrievere (alle utenom toller og golden, som er de eneste to retrieverne jeg kunne tenkt meg).

Omlidstranda!!

Jeg kan ikke fortelle deg stort om hvordan det er med vedlikehold osv. siden det var mine foreldre som gjorde det, men jeg kan fortelle litt om hvordan det har vært å "vokse opp" på campingplass. Nesten så langt tilbake jeg kan huske har vi hatt campingvogn, og med unntak av de første årene har vi vært på samme sted hele tiden. Det er en stor campingplass med plass til 600 vogner (ifølge nettsiden), i tillegg er det plasser for campingvogner på døgnplasser + combicamper/telt. Det er også noen hytter på området, men de er i veldig mindretall. Campingplassen er som sagt stor, og også velholdt med flotte toalett- og dusjfasiliteter (ihvertfall i sammenligning med andre steder jeg har vært) og de er flinke med renhold. På plassen er det en liten butikk, kiosk og gatekjøkken. Det er både fotballbane (inngjerdet) og flere lekeplasser, og det var alltid noe å finne på. Det var masse unger på plassen, og i tillegg var det lett å bli kjent med de "lokale gutta" som bodde i nærheten. Som regel var det familier som hadde fast plass, så det var mer eller mindre de samme som kom hvert år - noe som var veldig hyggelig og som gjorde at man gledet seg til å komme dit om våren. Det er klart at det er mange folk, men det kommer helt an på hvor man får sette vogna, og hvem man får som naboer, tenker jeg. Vi lå de første årene på et "jorde", som vil si at det var et diiigert flatt område hvor vognene stod nokså tettpakket. Etter noen år fikk vi ny plass (stod på venteliste en stund), og da kom vi til et fin plass som både ga oss skygge - og litt mer privatliv siden det var i en sving - og de andre vognene av praktiske hensyn ikke kunne stå helt inntil. Min opplevelse er at det er en egen stemning på campingplasser, og du naturlig nok finne folk som er i overkant sosiale og pratsomme. Samtidig er det mange som deg, som kanskje ikke har lyst til å være oppå folk hele tiden. Jeg er ingen spesielt sosial person selv, men synes det alikevel er hyggelig å ha folk rundt meg på et sånt sted. Man smiler til hverandre, og hilser på de man "kjenner" - og de blir det jo bare flere og flere av etterhvert som tida går. Jeg opplevde aldri at vi ikke fikk fred, men det kunne selvfølgelig hende at noen hang over gjerdet og ville prate en gang eller to når vi satt ute og spiste middagen vår ;-) For meg gjorde det ingenting, det er endel av pakka - og endel av sjarmen synes jeg. Jeg tror de fleste både merker fort, og respekterer at noen vil være litt alene. Det stedet man derimot ikke får privatliv er forsåvidt når man skal dusje eller gå på do.. Litt avhengig av tidspunktet man velger å gå naturligvis, men som regel er det noen andre der - og man kan risikere å stå i kø (særlig for tannpuss og dusj på morgenen i helgene er min erfaring), men har man mulighet til å gå litt før eller etter så er det sjelden noe problem. Vi hadde hund der, og da vi fikk denne plassen med skygge og privatliv var det aldri noe problem å ha hunden der. Vi gikk fra henne når hun var på terrassen (altså med gjerder og port lukket), og det skjedde aldri noe tull. Hun koste seg, og hun fikk være i fred. Det var endel hunder rundt på plassen, men jeg kan ikke huske at det var verken gneldring eller bråk egentlig. Jeg er veldig glad for at jeg fikk tilbringe sommerne på campingplass, og ville mer enn gjerne fortsatt med det! Det er litt trangt, litt folksomt og litt lite privat - men innmari koselig. Det jeg synes var fint, og som jeg vet at også mine foreldre satte pris på da vi var små, er at det alltid er "kjentfolk" rundt som har et øye med ungene. Det er mange nabokjerringer som bryr seg rett og slett, på godt og vondt. Som sagt - jeg ville ALDRI byttet det bort. Og jeg ville gjerne gjort det igjen edit: Legger til at dette er utelukkende en sommer-campingplass ved sjøen. Vintercamping har jeg ingen erfaring med.

Jeg er helt enig i at det i utgangspunktet er urimelig å begjære avliving for at en hund vil beskytte sin eier som ligger på bakken. MEN dette er en pleietrengende mann som nok ikke for siste gang har ligget på gulvet og trengt hjelp. Jeg mener at han MÅ kunne ha kontroll på hunden i slike situasjoner, altså kunne få stoppet hunden verbalt. Det handler om respekt og sikkerhet for helse- og servicepersonell. Det stod også at hunden hadde angrepet en pleier, noe brukeren hevder er tull. Så hvem skal vi tro på?

Jeg synes ikke du bør ha dårlig samvittighet for å omtale dem negativt, når de tydeligvis gjentatte ganger gir elendig service.

FLYGENDE HUND: Fjellklatrer og fallskjermhopper Dean Potter tok med seg hunden sin, Whisper, på et basehopp fra fjellet Eiger i Sveits. Whisper ble dermed verdens første hund til å gjennomføre et basehopp med vingedrakt. http://www.dbtv.no/3593842764001#Her_basehopper_hunden_Whisper_ned_fjellsiden

Jeg er klar over at dette er å kverulere, men jeg sier det likevel; det er ikke bare faste jobber som er jobber. Du kan helt sikkert være ringevikar diverse steder, spesielt i helsesektoren trengs det som regel folk som kan stille opp nå og da. Bare et tips Uansett, fint at du endelig fant et sted å bo - og at Pajko får komme!

Min mor har en havanais (den gjenværende, 4 måneder gamle valpen i kullet som følge av en avbestilling ). Hun klippes/barberes ned hver 3.-4. måned, og utenom det børstes hun et par ganger i uka (jo oftere det gjøres, jo mindre tid tar det). I tillegg plukkes det litt rusk og rask fra pelsen når hun har herja i skogen, men det kommer jo naturligvis også an på hvor mye hun kryper og ruller rundt i marka. Hun klarer fint å være alene hjemme. Og jeg må si at for meg så virker den utviklinga blant havanais-oppdrettere skummel - det virker nesten som de "avler" separasjonsangst på rasen jo Når det gjelder cockeren så ville jeg ikke tenkt på at det på noen linjer er dårlig temperament. Du har god tid, så bruk den tiden på å navigere deg rundt i miljøet. Jeg mente at det ALDRI kunne komme en toller i hus, nettopp på grunn av ryktet, men etterhvert så finner man ut hvem man kan stole på, og hvem man bør ligge unna. Helt på tampen så tenker jeg.. Kunne omplasseringshund vært noe? Da vet du i større grad hva du får, både i form av jakt, gjeting, temperament, pelsstell, og you name it. Du vil også slippe valpeperioden (med alle sine fordeler og ulemper), spesielt med tanke på at du blir mer eller mindre alene om hundeholdet i familien - og den vil til en viss grad komme "ferdig" oppdratt.

Jeg går ut ifra at det er påmeldingsavgift på det kurset, og at lederen din dekker dette siden hun spurte om du ville delta. Du sier selv at du ikke hadde hatt anledning til å gå dersom du ikke var sykemeldt, fordi du heller hadde måttet jobbe. Hvis du synes at temaet er interessant, og at du selv føler at du får utnytte av å gå på kurset, så ville jeg tenkt at dette var et gode som du ikke kan/bør kreve lønn for - men som du har fått en "gylden" sjanse til å benytte deg av. Hadde det derimot vært et kurs som du ikke føler at du har nytte av, så hadde saken stilt seg annerledes - altså kan man kreve lønn for å gå. edit; nå svarer jeg ut ifra magefølelse og hva jeg synes er riktig - og tar ikke høyde for hvordan NAV osv. stiller seg til saken, og hvilke følger det vil få for utbetaling av sykepenger osv.