Selv om de er gjeterhunder kan de ha en del jaktinstinkt, og jeg ville ikke regnet med å kunne ha en lapphund løs uten videre.
Jeg har selv vurdert LV tidligere, og en av forskjellene på den og de andre er at den er langt mer krevende når det gjelder aktivitet og mental stimulering enn de to andre. Den røyter ikke noe mindre enn de andre, den har bare litt kortere pels. Og det med førerorientert vet jeg ikke heller om er noe bedre enn på de to andre, det er nok litt mer en arbeidshund, men det er langt fra noen labrador eller border collie.
Alle tre har en god del lyd, det har forøvrig også islandsk fårehund.
De jeg har mest erfaring med er finsk lapphund, også fordi de er størst i antall. Dermed har de nok også mer variasjon i gemytt og helse, men jeg synes det er mange gode finske lapphunder. Det er nok lettere å finne en god finsk lapphund enn en svensk, bare pga. tilgangen på rasen. Det er en del svakheter hos de svenske også.
Jeg vil anbefale deg å dra på et rasetreff eller utstilling og snakke med eiere og møte flere hunder av hver av rasene og bli litt bedre kjent med de.
Du nevner belgisk fårehund, og de er i en helt annen klasse når det gjelder førerorientert, men krever også mer aktivisering. Jeg ville ikke anbefalt det til tur- og kosehund.
Hva med sheltie? De kan nok også ha litt jaktinstinkt, men er kanskje mer førerorientert enn lapphunden og enklere.
En utfordring er gjerne at jo mer førerorientert en rase er, jo mer krever de av mental stimulering og bruk i hverdagen. Hvis du ikke tenker å bruke hunden aktivt i hundesport eller til noe arbeid så vil det likevel kunne bli utfordrende å ha en slik hund. Da er nok de mindre selskapshundene kanskje det enkleste å se på, bichon-rasene for eksempel, eller noen av spanielene.
Ellers ville jeg vurdert å få tomten inngjerdet, selv om du får deg en hund som ikke stikker av på jakt. Båndtvangen gjelder også privat eiendom, og det skal rimelig god kontroll til for at en hund ikke skal ta seg en liten tur ut om det er vilt i nærheten.