Å jobbe med problemhunder, eller i og for seg å ha folk med hunder på kurs generelt, handler svært lite om å faktisk trene hund, men om å jobbe med eier. 90% av jobben er å jobbe med mennesker. Du må forklare deg på en måte så folk forstår og du må argumentere for metodikken og framgangsmåten på en slik måte at folk skjønner og er villig til å legge inn innsatsen.
Folk flest vil ha en rask løsning, og gjerne en løsning som innebærer minst mulig innsats fra deres egen side. De kjøpte seg ikke hund for å jobbe med hund, de kjøpte seg hund fordi det er et koselig tilskudd i familien.
Å jobbe med utfordrende atferd hos hunder krever også en del tekniske treningsferdigheter som vanlige familiehundeiere ikke har i fingrene. Det er derfor mye mer krevende for en vanlig familiehundeier å håndtere utfordrende atferd enn det er for oss som har jobbet med hund i flere år og har en helt annen interesse for feltet.
Så for min del handler det om å finne løsninger for eiere som er gjennomførbare med de tekniske ferdighetene de har, gi de en forståelse for hvorfor atferden oppstår og hva som må til for å få den bedre og gi de oppgaver som oppleves overkommelige. Og noen ganger må man stikke fingern i jorda og snakke litt realistisk om prognoser og framtid. For noen hunder er såpass skada mentalt (uten at det er eiers feil) at det egentlig er en lost case. Hvert fall når du er småbarnsfamilie, skulle ha et koselig tilskudd til familien og bor midt i byen.