Leaderboard

Det er forståelig, men det krever tid, trening og masse tålmodighet å komme dit. Og hvis du skal være konsekvent nok med å jobbe med å ikke trekke så kan du ikke gjøre det hele turen, det er for mye både for hunden og sannsynligvis deg. Det er for mye å kreve av en valp at den skal gå "pent" eller i slakt bånd en hel tur. Og bruk av verktøy som antitrekksele, grime og lignende bør være verktøy i bruk korte perioder av gangen, for å ikke feilbelaste hunden, og ikke minst gi frihet til å røre på kroppen. Jo mer konsekvent og tydelig forskjell du kan gjøre på å gå pent og kunne sose som hun vil, jo enklere og fortere vil hun forstå forskjellen og greie det. En klassisk metode er å veksle mellom sele og halsbånd, og klipse båndet over på halsbåndet i korte perioder av gangen på tur, for å jobbe med at da SKAL de gå pent i slakt bånd. Vi har brukt to ulike seler (Ruffwear for sosing og Rogz H-sele for gå pent/ikke trekk) på ridgebacken, og det har fungert utmerket. Han vet han ikke får trekke i den ene selen, men trekker så mye han vil i den andre. Det gjør det mye lettere å være konsekvent for eier, og mye lettere for hunden å forstå en forskjell. Med trening vil hunden stort sett greie å ta på kommando når de får trekke og når de skal gå pent, så lenge man lærer det inn.

Da ville jeg heller hatt en sele som hun kan trekke i, og bruke magebelte og strikkbånd. Og så bruke enten halsbånd eller en annen type sele når du trener konkret på å gå med slakt bånd. Da ville jeg jobbet mye med kontakt, og med å bytte retning ofte (ja, det kan se rart ut) og belønne all frivillig kontakt med deg på tur. Stopp og vent er ofte frustrerende og funker ikke alltid for hunder som er mye i bevegelse i ulike retninger. Og tar veldig lang tid hvis du faktisk skal noe sted.

Den amerikanske kennelklubben er etter min mening ingen god kilde. Hundehold i USA er veldig ulikt og veldig varierende i forhold til Norge, der har de hunder som "ikke trenger å gå tur". Når man googler bør man definitivt være kildekritisk og ikke ta alt du får opp som god fisk, enten det gjelder hundehold, vaksinering eller andre ting. 3 timer tur sier også veldig lite om innholdet. En valp yngre enn din kan fint være på tur i tre timer, så lenge distansen ikke er så lang, og den får vase og snuse i eget tempo. Terreng og underlag spiller også en rolle. Hvis hunden din er vant til en times tur i tilsvarende terreng tenker jeg at jeg ville tatt en god pause etter en time, og kanskje igjen etter en time hvis det er behov. Forhåpentligvis kjenner du hunden godt nok til å se når den egentlig er sliten (selv om den løper og herjer...) eller overtrøtt. Det er også god trening å lære at man kan stoppe opp og være i ro på tur, selv om han kanskje ikke legger seg ned med det første.

Hunden min ble angrepet av en hund som var løs. Min var i bånd. Den andre hunden flydde bare rett på, tror ikke min hund rakk å registrere at det var en annen hund til stede før den andre beit seg fast. Min hund måtte ha veterinærbehandling da den fikk flere bittskader. Angrepet skjedde i tettbygd strøk. Den andre eieren hadde ikke fokus på hva hunden hennes holdt på med og måtte bruke makt for å få hunden sin vekk fra min. Den andre hundeeieren anså ikke angrepet som noen big deal og forsøkte få det til å fremstå som noe jeg og andre hundeeiere bare må akseptere at skjer, dersom vi skal ha hund. Jeg viste til hundeloven, men for døve ører. Jeg anmeldte saken, men den ble henlagt grunnet bevisets stilling (som forventet, dessverre). Den andre hundeeieren løy om hendelsesforløpet til politiet, forholdt seg ikke sannferdig mht. faktisk hendelsesforløp. Jeg sitter igjen med kostnader for behandling hos dyrlege (har ikke sjekka om forsikringa dekker dette, men hunden min har forsikring). Jeg lurer på om noen har vært borti tilsvarende, og hvordan dere har forholdt dere videre til saken? Har dere forsøkt å inndrive pengene for veterinærbehandling privat, fra den andre eieren? Har dere bare droppet saken, når den ble henlagt? Og hvordan forholde seg videre til den andre eieren, som jeg dessverre kommer til å møte på flere ganger med hunden min. Vi må jo gå omveger når vi ser de, i fare for at det samme skal skje på nytt. Slik jeg opplever dette blir man jo nærmest rettsløs som hundeeier dersom man er så uheldig å komme borti feil folk med hund. Hvis man ikke har video eller bildebevis så kan den andre eieren bare lyve seg vekk fra ansvaret. Full forståelse for at man må ha bevis for at noen skal kunne ansvarliggjøres for lovbrudd. Men..slike hendelser gjør meg betenkt mht. det å ha hund, siden mange hunder gjerne flyr på andre hvis de får sjansen. Man skulle tro at hundeeiere har respekt for andre hundeeiere og hundene deres og klare sympatisere nok til å i det minste gjøre opp for seg, men dengang ei. *hjertesukk*