Nå har ikke jeg så veldig god kontroll på selskapshundrasene, men kan gi noen råd utfra hva jeg selv gjør når jeg skal kjøpe en ny rase.
Les RAS (rasespesifikk avlsstrategi), det skal være utarbeidet og ligge på raseklubben. Sverige utarbeider også RAS, så søk opp de svenske raseklubbene og let etter dokumentet. Her kan du danne deg et bilde over utfordringer på rasen, både når det gjelder lav genetisk variasjon (se på hvor mange hunder som brukes i avl eller hvor mange valper per hund får f.eks), sykdom, mentale utfordringer og bruksegenskaper. Det skal være fastsatt hvilke mål klubben skal jobbe med i avlen.
Se på rase-statistikken i den finske kennelklubben, her kan du blant annet se på statistikk over helsetester og dødsårsak: https://jalostus.kennelliitto.fi/frmEtusivu.aspx?FCI=0 . Gå for en rase med høy gjennomsnittlig levealder og som virker mindre belastet med sykdom.
Sjekk hva det koster å forsikre rasen hos f.eks Agria (de har en side der du kan beregne pris, uten at du gjør noe kjøp). Jo dyrere en rase er å forsikre, jo mer utgifter kan du tenke at forsikringsselskapet har med rasen (= mye skader og sykdom).
Meld deg inn i rasegrupper på facebook, der kommer det ofte fram problemer rundt syke hunder. Prøv å kom i snakk med eiere av rasen når du møter dem. Noen ganger får man et innblikk i sykdommene folk plages med, utfordringer med mentalitet og annet. Liker du bikkja spesielt godt mentalt, utseendemessig (bra bygd) eller annet, spør hvor den er kjøpt.
Når du har funnet et kull som kan være aktuelt for deg, lag en fiktiv stamtavle for kullet i Dogweb på 8 genereasjoner og huk av for å vise innavl. Innavlsprosenten kan virke lav på fire generasjoner, men ser du på 8 generasjoner stiger prosenten ofte. Du vil at den skal være lav (maks 2,5%), og at ikke noen få hunder skal utgjøre en stor del av den innavlsgraden. Vær obs på to ting: Hunder med mange importer i stamtavlen kan ha store hull i stamtavla over 8 generasjoner, som gjør at innavlsberegningen blir feil (finske kennelklubben beregner ancestor loss for deg, det gjør ikke NKKs dogweb). Dette hjelper heller ikke så mye å se på dersom man ser på en rase som har blitt avlet fram fra noen få individer, da den genetiske variasjonen vil være lav i utgangspunktet.
Velg en kombinasjon der flere hunder enn bare mor og far er helsetestet, se på deres søsken, se på søsknene til besteforeldrene osv. Se på det totale bildet i stamtavlen. Undersøk linjene i NKKs dogweb men også i andre databaser som SKKs hundatabase og koiranet. Og snakk med oppdretter – er de bevisste på rasens problemer og hvilke prioriteringer ligger bak akkurat denne kombinasjonen av foreldredyr?
Kan også anbefale å lese denne artikkelen av NKK, med tanke på trådens tema. https://www.nkk.no/aktuelt/blandingsavl-moter-vi-oss-selv-i-doren-article111075-991.html
NKK har bare makt til å la være å registrere hundene der og å nekte dem adgang til arrangementer. At en rase ikke er NKK-godkjent vil ikke stoppe folk i å kjøpe dem, se bare hvor populære mange designerraser og cobberdog er. For folk flest har det ingen praktisk betydning om hunden er registrert i NKK eller ikke, mange mener jo til og med at greia rundt renraset er snobbete. Tilstrømmingen av nye eiere kommer delvis fra folk som ser morsomme bilder og videoer av rasene, andre halvparten kjøper rasene fordi de leser at de er lite krevende (som forventet når en hund knapt kan puste), de kjenner noen som har rasen eller har hatt noe lignende.
For å få slutt på lidelsen må myndighetene ta i bruk det lovverket vi har og forby avl av disse hundene. Å flytte avlen utenfor NKK tror jeg ikke vil redusere etterspørselen.