Leaderboard

Beklager, her er det så mange røde flagg at jeg ikke kan la være å ta det opp. Det er en grunn til at 8 uker er minimum anbefalte alder ved salg, den er ikke satt tilfeldig. Jeg har aldri vært borti en oppdretter som har skilt mor helt fra valpene sine, selv ikke når jeg har hentet ved 8-9 ukers alder. At valpene ikke ser ut til å få noe slags miljøtrening eller renslighetstrening gjør at jeg også undrer meg over hva slags miljø og forhold disse valpene vokser opp under. Det finnes ikke noe du kan gjøre for å erstatte en dårlig start på livet. Dere risikerer å kjøpe dere ganske store problemer med denne valpen, så være forberedt på det. Dersom valpen blir alene uten mor og kullsøsken ser jeg ikke vitsen med å la den være lenger hos oppdretter, men samtidig tenker jeg at dere støtter en veldig stygg avlspraksis ved å i det hele tatt kjøpe fra dette stedet.

Takk for alle svar, vi får høre litt rundt! Seperasjonen i seg selv går greit her hjemme, vi prøver å vende de litt av hverandre uavhengig av at vi snakker om omplassering. Bare så de blir vandt til å være litt alene hvis det plutselig skulle skje noe med den andre.. Vi kan ta med han alene til dyrlegen (søsteren tåler å være alene hjemme), men han må alltid være med hvis hun skal noe plass. Det klarer vi å leve med, Stresset er det som tar mest plass i hverdagen og som nå har nådd høyder vi ikke lenger synes er sunt for hverken oss eller han. skal ta kontakt med Hund i fokus ??

Jeg tenker at da er "skaden" gjort, og du kan antageligvis gjøre en like bra jobb med miljøtrening av valpen. Jeg ville lagt litt ekstra innsats i sosialisering med jevngamle valper, kanskje prøve å avtale møter med søsknene eller noe. Samt voksne, trygge hunder.

Det å støtte hund i en situasjon der den er utrygg er ikke med på å gjøre situasjonen verre, og helt riktig av venninnen din. Det hun gjorde feil var å ikke stoppe dette lenge før hunden din fløy på hennes. Hunder har ikke noen trassalder. De har en unghundalder hvor det er mye hormoner, men trass er ikke noe hunder har. Derimot koker det litt i hodet og kroppen, og får de lagt til seg ubehagelige inntrykk og uvaner så kan det bli sittende resten av livet. Det er noe helt annet med hunder som bor sammen, jeg har også det. Men alt du beskriver forteller om en hund som signaliserer tydelig at dette har han ikke behov for. Og han bør slippe å "prøve" å få leke og gå overens. Noen ganger går det kanskje bra, noen ganger ikke. For hver gang det ikke går bra risikerer du at det blir verre. Når du vet at han har to-tre hunder han går overens med og leker med så ville jeg begrenset med bare til dem. Og jobbet med at han kan føle seg trygg sammen med deg og ikke risikere at han etterhvert ikke kan gå sammen med andre hunder i det hele tatt.