Jeg kan garantere deg at en golden (om jeg husker rett) på 10 måneder OVERHODET ikke er ferdig med å lage bruduljer, kaos, ablegøyer og veldig mye annet
Min magefølelse - ut fra det du har skrevet her nå og tidligere - er at du har fått en golden av den litt ekstra aktive typen (uten at det er noe unormalt) og at du/dere har blitt tatt litt på senga av hvor mye hund det faktisk er i disse «rolige, stødige familiehundene» som mange ser for seg når de tenker golden (og forsåvidt også labrador). Nå blir jo de fleste det også etterhvert - men retrievere kan være VELDIG mye fram til de lander - noe som kanskje begynner å skje sånn i 18-24månedersalderen. Jeg har truffet retrieverunghundeiere med blåmerker over hele kroppen, brannsår i nevene og hull i stueveggen som seriøst har begynt å tenke at «dette går jo ikke», men det har gått seg veldig godt til uten mye annet enn å fortsette normal, trygg, sunn, konsekvent oppdragelse.
Men det er selvsagt umulig å si når man ikke har sett hunden eller dere i lag. Derfor støtter jeg forslaget om å få kontakt med noen som kan dette. Forhåpentligvis først og fremst for å bli beroliget - at dette er innenfor normalen samt å få noen enkle tips om hvordan slike hverdagsutfordringer kan takles. Da blir kanskje du også mindre stresset, mer trygg - og det merker hunden. Og om det skulle vise seg at det likevel er noe mer problematisk her, så får du hjelp til det også.