Leaderboard

Da har jeg gjort noe jeg aldri trodde jeg måtte, men sendt en sak til mekling. Jeg måtte avlive hunden min for snart to måneder siden, og i kontrakten sto det at jeg skulle få tilbake kjøpesummen med medfødt skade. Så hørte jeg ikke noe fra oppdretter da etter å ha purret i snart tre uker. Såååå, da gjorde jeg det eneste riktige da?‍♀️

Jeg så kommentarene her inne og så deretter episoden. Ventet på den forferdelige snutten med Iris, men den kom jo aldri. Jeg reagerte i hvert fall ikke på det som ble vist. Jeg synes ikke at å si «nei» mens man tramper i bakken er en hard og voldsom reaksjon. Om det er det som skal til for å løse situasjonen er en helt annen sak. Og når det gjelder røsking i båndet så fikk jeg vel heller med meg at hun ba dem om å ikke rykke i båndet?

Synes både springer spaniel og flat høres ut som gode valg. Og når du nevner cocker, golden og labrador i tillegg, så viser det at du vet hva du vil ha. Tror alle vil være gode valg og så lenge du finner oppdretter som avler hunder som passer ditt behov så tenker jeg du kan bli veldig fornøyd uansett hvilken av dem du velger. Gå etter magefølelsen (kjenner dog ikke cocker i det hele tatt). De fleste hunder trives nok godt i lag med bare en eier, men det stiller jo ekstra krav til eieren. Jeg kjenner retrieverene godt og de tre du nevner er nært beslektet. Nesten litt smak og behag. Golden er kanskje den mykeste av dem. Flat går vel oftest for å være den mest aktive jevnt over, men det avhenger veldig mye på valg av linjer/oppdretter - du får aktive hunder blant alle tre rasene (selv før du begynner å gå til jaktvariantene). Alle retrievere er aktive som valp og unghunder, men i det siste har jeg sett flere eksempler på nye labradoreiere som har fått veldig mye mer enn de hadde sett for seg. Det kan være tilfeldig. Når det kommer til bekymringer rundt separasjonsangst og slikt så går jo det stort sett bra. Det er slik de aller fleste hunder lever. Men gjør hjemmeleksa de med oppdretter og hør evt med andre eiere av hunder fra samme linjer hvilke erfaringer de har. Det går jo stort sett bra, men garanti har man ikke. Pass bare på å ha så mye tid som mulig tilgjengelig (ferie, avspasering, permisjon) når valpen kommer i hus - det er avgjørende å ta alene-hjemmetrening i valpens tempo. Og ha alternative planer dersom dere ikke er kommet helt i mål til du skal begynne å jobbe (pass, lufting, hund med på jobb en periode...). Hund alene? Nå har jeg stort sett hjemmekontor, så min jobbsituasjon blir litt annerledes. Har stor fleksibilitet. Men det jeg kan si er at det er fantastisk å ha en hund når man er alene. Jeg ville ikke vært uten. Men det er ikke til å stikke under stol at hunden har bare deg, det er ingen å skyve ansvaret over på og av og til gir det i alle fall meg litt dårlig samvittighet og følelse av å ikke få gitt nok. Og så setter det jo noen føringer for hva man kan tillate seg av andre aktiviteter, litt avhengig av hvor mange gode hjelpere man har rundt seg. Noe jeg ikke hadde forutsett var at jeg faktisk har mistet kontakt med noen jeg hadde mye kontakt med tidligere. Enkelte vil ikke ha hund inn i huset sitt (de tror visst det detter sammen eller noe) og har rett og slett ikke forståelse for at vi nå kommer i tospann og hvorfor ikke hunden bare kan ligge i bilen eller hjemme en hel kveld. Den kan jo det, men jeg synes ikke det blir rett om det ikke er en mer spesiell anledning. Det har vært litt tungt og gitt meg noen kvaler. Så da skjønner du sikkert at når jeg ikke synes det blir rett å forlate hunden for å sitte å prate skit med venner selv om jeg har hjemmekontor, så hadde jeg i alle fall ikke gjort det om hunden allerede hadde ligget hjemme 8 timer mens jeg var på jobb. Da bør man alliere seg med noen som kan passe hunden, helst noen faste som den kjenner godt og liker å være med. I alle fall om det er noe som skjer flere ganger i uka. Lykke til!

Men det er jo bare en liten tass som akkurat har herjet rundt slik med sine søsken, sikkert i timesvis og ikke vet noe annet.. Er du sikker på at det er stress og ikke bare valp? Akkurat nå er den vel så liten at den bare skal herje, leke og sove når det passer den selv og gradvis venne seg til et liv med mennesker. Det er bare noen få mnd siden valpen her var 11 uker og jeg husker det var som å ha en kattunge Ikke ignorer ham men prøve å leke med ham kanskje? Det han jo hende at det tar litt tid før han skjønner sånt som kong og leker . Det går seg nok til

Jo men det har jo alle de andre ekspertene også, de har gått på kurs og observert andres hunder med disse problemene. Beklager, men for meg er det ikke helt det samme. Det er som at du ser toppen av is fjellet, det går dypere liksom. Jeg vil helst kunne bruke den at man står så langt unna at hunden ikke reagerer, som jeg sa så fungerer det helt fint til ett visst punkt. Og uansett hvor mye vi går tilbake og så prøver å rykke fram så kommer vi aldri noen steder. Det er ett steg fram og ett steg bak, frem, bak hele tiden. Noen ganger er hunden så fiksert at det rett og slett ikke funker. Hva skal man gjøre da? For min del hadde jeg løsningen å legge på kommandoer og la han gjete. Men det funker jo ikke for alle. Jeg syns ikke noe om å dra i båndet mens hun sier nei heller. Men samtidig forstår jeg handlingen så godt, fordi jeg har jo en sånn hund selv. Det sier jo ikke at det er en unnskyldning, men man skjønner hvorfor det blir sånn. Og samtidig er det mye verre ting de kunne ha funnet på liksom. Jeg leste på FB folk som pekte fingre og gnålte om hvor dårlig trening det var og de var sååå skuffa over Maren for hun gjorde så bra ting i forrige program før jeg så episoden og trodde jo at nå hadde Maren kastet seg over hunden og skremt livskiten av den eller noe. Så bare trampet eier i bakken og sa strengt nei.. What? Var det alt? Okay.. slikt gjør at jeg skjønner litt hvorfor så mange syns positiv trening er bare tull og vås. Selv om jeg trener min hund 100% positivt og tror veldig på at det er den beste måten. Jeg er veldig spent på hva de får til med Iris. Andre enn den lille hunden som var usikker og den som beit eier på tur hele tiden, samt at de med Schæferhunden må lære seg å håndtere den litt bedre for den er da vitterlig bare en typisk Schæferhund!? så syns jeg ikke de fleste hundene var så bøllete akkurat.

@simira har vi sett samme program? Maren sier da tydelig i første episode at det "spørs om man ikke må gå hardere til verks" for å få slutt på hyper fikseringa til Iris. Hun sier også at det er den aller siste løsninga og at det må gjøres på akkurat riktig tidspunkt, ellers har det ikke noen effekt. Det var foreslått det av en trener jeg har snakket med om gjeting på bil med min, som jeg ikke klarte å få slutt på. Nå har jeg løst det med å legge på kommandoer å få litt kontroll på gjetingen gjennom å la han gjete og så ligger han når bilen passerer oss. Veldig enkelt og mye lettere å ha med å gjøre på tur, plutselig var han ikke stressa og tror mer at han er på "jobb" xD Det jeg tenker er egentlig at de som ikke har hatt en hyper fiksert BC vet ikke hvor vanskelig det er å håndtere dem. Jeg kan stå så langt unna at Keiron ikke reagerer på hunder eller biler og da går det fint, men vi kommer ikke så langt før han er helt umulig å nå inn til, uansett hvor mye jeg trener positivt. Det er ikke noe gøy og det er faktisk begredelig å lese på alle ekspertene som mener ditt og datt om hvordan man kan få bukt med slikt. Man blir svett.

Jeg syns det er et kjempeprogram! Bra casta med hunder og eiere som representerer helt normale og ganske vanlige problemer, tror jeg. Er superimponert over alt Maren klarer å formidle, mye lurt å plukke med seg for den gjengse hundeeier som ikke er så opptatt av å google alle problemer som dukker opp og ikke har fått hjelp siden de var på valpekurs med Fido for sju år siden. Er rimelig grønn på hundetrening selv, så det er sikkert mye jeg ikke ser og legger merke til - men etter å ha jobbet med hest i mange år og med ridelærerutdanning (og etter å ha fått prøve meg som ridelærer på TV...) veit jeg hvor umulig det er å skulle gjøre alt "perfekt etter boka", alltid. I blant må man bare bryte opp problemene og fokusere på å gjøre ting litt bedre, for å i det hele tatt ha mulighet til å begynne jobben på det virkelige problemet. Når det kommer til oppsett av programmet så er det vel gjort for å gjøre det mer seervennlig. Det er vel for spesielt interesserte å fordype seg i et problem per episode, mer spennende for de fleste å se litt, høre en søt historie, se fine naturbilder, mer hundetrening osv. Nei, hurra for enda et koselig NRK-program hvor det ikke er fokus på intriger, bare god stemning og masse søte hunder! Ekstra pluss at de ikke bare viser hvor koselig det er med hund, men også hvor mye mer moro man får om man faktisk tar tak i problemene som dukker opp og jobber gjennom de Burde jo sørge for bra rekruttering til hundeklubbene rundt om, hvis de klarer å bruke det riktig!

Men stakkar, 9 uker - ikke steng ham ute , han må vel akkurat ha flyttet hjemmefra ?

Kjip situasjon å stå i, men bra du gjør noe i det! Det blir jo fort litt penger..

Først og fremst tenker jeg at hunden er 9 uker gammel. 9 uker! Dernest tenker jeg at dere dro den vekk fra mor og det eneste livet den har kjent til for en ukes tid siden. Fortsett å gi hunden trygge, forutsigbare rammer, så går det seg nok til. Forsøk å stresse ned selv, is i magen, og om det er det å få en hundetrener på besøk for å gi dere tips som skal til for at dere skal bli tryggere på det dere gjør så er det helt supert. Min falt ikke til ro før det hadde gått flere uker. Spiste nesten ikke. Bjeffing og annen overdreven oppmerksomhetssøkende adferd tok jeg knekken på ved å gå bestemt på badet, lukke døren og bli der et minutt før jeg gikk tilbake og fortsatte med mitt. Gjenta ved behov. Bur, grind eller andre forsøk på å begrense frihet var fullstendig fånyttes. Hun ble fullstendig rabiat og jeg var redd hun skulle skade seg selv. Kong er kjempefint, men dekker ikke nødvendigvis et tyggebehov, og bein er vanskelig å virkelig få til å maltraktere. Noe de elsker. Min likte å maltraktere dorullkjerner, det bør vel være relativt trygt. Men at valper biter, herjer, jager hale og får raptuser er helt normalt. Så man må finne en balansegang. Alt skal ikke slås ned på. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i følelsen av å være livredd for å ødelegge valpen! Det gjør dere ikke så lenge dere har et normalt hundehold - i en relativt vid forstand av begrepet. Og alt fungerer ikke på alle. Jeg opplevde at å gi mer slipp enten det var bevegelsesrestriksjoner, min angst for alt som kunne gå galt eller noe av det jeg hadde sett for meg og planlagt i forkant, gav en roligere hund. Alt fra å få hunden til å tisse ute (om det tar 3 eller 7 måneder er ikke såååå nøye), gå pent i bånd, raptuser ... Det går seg til og alt til sin tid. Nå skal hunden bare bli trygg hos dere.

Det var ikke poenget mitt i det hele tatt. jeg skjønner jo at dette er en måte å nå inn til en hund der ingenting annet har fungert men når det serveres til et bredere publikum på denne måten, som en relativt enkel løsning, da mener jeg man har tråkket veldig feil mtp. målgruppe. I alle fall burde det vært kommunisert tydeligere utad; dette er "siste utvei" der andre metoder ikke virker. Og ikke slik det fremstod i episoden, som et metodisk førstevalg. For du kan banne på at dette er noe mannen i gata kommer til å plukke opp og benytte seg av, på hunder som helt fint hadde respondert på andre tilnærminger.

Skuffa. Syns det blir litt forvirrende. I ene øyeblikket hos den ene hunden brukes positiv forsterkning/godbiter fordi man ønsker positiv assosiasjon til å se på en annen hund, mens i en annen situasjon med en annen hund brukes det positiv straff/tramp i bakken og nei (eller "være streng" for å få det til å høres snillere ut sikkert) når hunden ser på sykkel. Hvilken assosiasjon blir laget mot sykkelen da? Skjønner at programmet er ment for "mannen i gata", men det syns jeg nesten gjør det skumlere. Da kan de unnskylde seg med at de har prøvd godbiter som angivelig ikke funka, derfor er det legitimt å kjøre på med straff - fordi det ble sagt på tv...

Jeg undres om hundeeiere tar inn over seg hvor skremmende nyttårsfeiringen oppleves for hundene, når hele 75 hunder blir meldt savnet. Syns media terper på dette og gir gode råd hele desember. Jeg skjønner at det kan gå galt noen ganger for enkelte. Men 75 hunder som har klart å stikke av i angst? Syns det er ubegripelig at hundeeiere ikke tar dette mer alvorlig og at ikke hundene blir holdt i bånd om de i det hele tatt må være ute.

Storkoste meg med programmet! Jeg kunne nok også ønske mer informasjon og at man får følge en hund fra start til slutt istedenfor denne "sausen" av alle hunder. Jeg savner også at Maren tar et seriøst oppgjør med fleksiline, håper virkelig hun gjør det!

Programmet virker å følge opp forrige «sesong» på en fin måte og er ikke i tvil om at også dette blir et hyggelig bekjentskap som jeg vil følge med interesse. Det mangler muligens en dimensjon denne gangen som jeg synes var veldig tilstedeværende forrige sesong, spesielt i noen episoder. Det var noe med møtet mellom disse hundene med utfordringer og menneskene med utfordringer, og det båndet som utviklet seg som var veldig rørende. Her kan man kanskje falle for fristelsen å tenke litt sånn «hvordan går det an å være så uvitende» heller, at man blir litt irritert. Får kanskje ikke helt taket på hva problemet egentlig er med enkelte av hundene. Jeg regner jo med at når det sies at problemet er alvorlig, så er det det, men det kom kanskje ikke så klart fram slik jeg oppfattet det i alle fall. Spesielt når det gjaldt den Schæferen. Forstå meg rett, ser problematikken i det praktiske liv med engstelige unger osv, men fikk liksom overhodet ikke følelsen av at hunden var i nærheten av å kunne skade noen, at det var noe som helst kraft bak. Men jeg kan ha oversett noe. Eller så er jeg bare så vant med hvordan retrieverhilsing kan arte seg når noen kommer på besøk hit at jeg ikke ser problemet (selv om jeg muligens burde). Synes også det var ubehagelig å se på ekstrem haling, draing og røsking i båndet til et par av hundene som vel ikke hadde sele en gang, og flexibånd på hunder generelt - for ikke å snakke om 85kg tunge hunder - gjør meg ekstremt stresset selv gjennom TV-skjermen. Synes forøvrig treneren sa i fra på en veldig fin måte til hun som ble vel røff mot hunden sin mot slutten. Og så er jeg litt av den utålmodige typen av og til, i alle fall her, og likte kanskje bedre formatet hvor man fikk se hele reisen til én hund og eier i en og samme episode. Men det er en smakssak og det er sikkert et grep som kan gjøre at publikum følger mer trofast med fra uke til uke for å se hvordan det går.