Tiden går og Cyan vokser til. Hun har vist seg å bli en stoooor jente! For etpar uker siden viste vekta 34,3 kg og tommestokken målte 65 cm mankehøyde ? Jeg bestilte meg i utgangspunktet en liten schäfer, men noen ganger slår genene salto ? Ikke for det, størrelse spiller liten rolle når pakka totalt er så bra
Det merkes at hun begynner å bli eldre. Treningskonsentrasjonen blir bedre og ny læring går fortere. Vi har mindre frustrasjon på trening og det virker som jeg har funnet riktig måte å trene henne på. Lydigheten ute sitter bedre og bedre, selv om det fortsatt er antydning til litt impulsiv unghundgreier. Her om dagen prøvde jeg meg på en tur løs med henne og Oscar for første gang. Hun har ikke gått løs med noen av de tre andre hundene siden hun var 3 måneder. Dette fordi hun fort ble stor og fant ut at siden hun hadde størrelsen var det ikke så viktig å høre etter når hun ble snakket til av de voksne hundene. Hun overkjørte de og gikk i jakt på løpende whippeter. Det er ikke noe kjekt å bli overkjørt av en hund som er så mye større enn seg selv.
Så fram til da har jeg gått doble turer med henne og de andre. Vi har jobbet masse med hverdagslydighet og kontroll slik at de små voksne skal slippe å måtte "oppdra" den svære valpen. I tillegg er Cyan en temperamentsfull hund, så jeg vil ikke ta noen sjanser på at det blir ugrei stemning mellom spesielt jentene i flokken. Vi treffer ofte andre hunder på tur når vi går i skogen, og noen ganger er det bare full klaff. Så da setter vi av tid til litt herjing før vi går videre. Det kjekkeste er større hunder som liker samme type lek som henne. Typisk unge hann-flater eller hann- schäfere. Hun har ikke noe problemer med tisper, men hannhundene er ofte litt mer brautete og lekne, akkurat som Cyan liker.
Turen med Oscar gikk veldig bra. Cyan prøvde å gå i jakt på han etpar ganger, men jeg fikk stoppet det kjapt alle gangene. Jeg lar henne også få bære på ball når de går sammen. Det samme får hun om vi treffer litt usikre hunder eller veldig små hunder. Hun er litt roligere når hun har ball i munnen.
For å trene Cyan på å være grei med andre, dvs. ikke være bøllefrø og oppføre seg pent, har vi noen få hundevenner som hun får gå tur sammen med og "øve" seg på. Blant annet RRen Hugo. Han er en bedagelig type og lar seg ikke så lett vippe av pinnen. I tillegg er han "kjedelig" og stor. Perfekt turkompis for en stor liten dust Jeg har alltid syntes at Hugo er svæær, så vi ble litt sjokkerte når vi fant ut at Cyan nesten er like stor som han!
Cyan er ikke bare dust da. Hun kan hilse fint på de fleste hunder, det er mer når hun er i herjehumør at det kan gå en kule varmt. Her hilser hun på en chihuahua som hadde vært litt uheldig i møte med en annen hund og var litt redd. Den ba Cyan om å trekke seg unna hvis hun lukta for lenge, og da gikk Cyan unna. Ikke noe stress.
I beste vestlandsånd er det mye regn og gjørme i skogen for tiden. Så gode turklær på whipsene og en runde innom dusjen på vei hjem har blitt en ganske vanlig seanse. Cyan synes ikke dusj er det kjekkeste i verden, men har akseptert defeat. Når hun gjetes inn på badet går hun og stiller seg opp i dusjen for å bli fortest mulig ferdig
Ellers har vi fått trent litt da. Det som står på agendaen for tiden er løpe rundt noe, utgangsstilling/bakpartskontroll, hopp-stå, apport og selvkontroll rundt leke. Samt opprettholde den gode slippen vi har fått.
Her er noen filmsnutter
Løpe rundt:
Vi skulle egentlig trene på utgangsstilling, men det hadde ikke Cyan så lyst til den dagen ? Man må jo bare flire, hva annet kan man gjøre?
Og en økt med hopp-stå. Helst skulle jeg hatt inn en avstandsbelønning bak henne, men Cyan er av den oppfatning av at man ikke kan snu ryggen til noe kult, så det får vi jobbe med separat.