All aktivitet

Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering. Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt. PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.

Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers? Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det. Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør? Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?

Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?

En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv. #notallmen men når den taggen føles nødvendig..

Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk. Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit. Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir. For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre. Sånn, det var dagens utblåsing for egen del.

Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre. Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...

Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går. Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling. Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma. Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er. Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten. Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg. Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera: Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.

Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂

Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.

Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert. Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den. Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet. Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.

En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.

Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker?

Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.

Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke. Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det. Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner. Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu. Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det.

Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra! Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-, Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-

Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.

Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv. Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis. Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom. Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.

Har gjensidige og de er hvertfall aldri noe tull med!

Wohoo, da har løpetiden endelig startet! 🥳 14 mnd gammel

Ede er som Jekyll og Hyde når det kommer til trening på senteret og alle andre aktiviteter hjemmefra. Han forstod fra min rutine i morges at vi skulle på senteret. Tilskudd og lysterapi til tross, han begynte stresse og bjeffe og pese fordi han forstod hvor vi skulle, og endte med å gå i dvale i selvregulatorisk shut down fordi han visste at det var en stund til avgang. Usikker på om det er bra eller dårlig. Bedre enn å stresse, men det ser ikke helt sunt ut når han "besvimer" på den måten der. Sier mye om hvordan han følte seg. Vi har derfor bestilt privattimer for å få hjelp med å utvikle sunnere følelser for treningssenteret. Ellers har vi endelig fått oss en god skogtur. Har avventet det av en liste årsaker, bl.a. veiledning om hvor lenge valp skal være våken mellom søvn, som skal være ca 1.5 timer i følge forståsegpåere, hvorpå vi har hatt 30 min buss hver vei for å komme til skog, fordi den vi har her er så bratt, han bør ikke gå ned de lange, lange, bratte bakkene før nærmere utvokst pga hoftene. .. trodde jeg. Så viste det seg at vi har farbar skog her allikevel, og vi er ekstatiske. Det tipset om den "hemmelige" skogen var alene verdt prisen på treningen i dag. ..og til min glede virker Ede uinteressert i storvilt. Usikker på om det var rådyr eller hjortebæsj vi passerte, men den var fersk, og han hadde zero cares for den eller noe spor. Selv da vi hørte kvister knekke fra et levende dyr mindre enn 30 meter unna, så var han helt nonchalant. Kanskje han trodde det var en hest. De bryr han seg heller ikke om. En slags statister i livet hans. Hans nonchalans overfor dem er behagelig for mamsen. Hørte forøvrig esler "skryte" i foringsstress her om dagen. Intens lyd, kilden ute av syne. Ede synes også lyden var merkelig, men han så heldigvis ikke noe poeng i en duett med den støyen der. Langt under hans verdighet å teame opp med. Usikker på om det hjelper å være mer oppmerksom på hvordan jeg gjør klart til trening/kurs vs rutine før andre turer ut, for Ede sanser åpenbart en forskjell. Han stresser ikke når jeg "bare" gjør klart til andre utflukter, kun når vi skal på kurs/trening. Ellers er han rolig og fin. Jeg klarer ikke pinpointe nøyaktig hva jeg gjør som er forskjellig, men noe er det, tydeligvis. Noen som har innspill på hvor lenge det er greit å holde 4-5 mnd gamle valper våkne av gangen? Jeg blir så glad om noen som kan skilte med kompetanse sier 30 min stress hjemme før 40 min skogtur og så 2 timer trening etterpå er super duper optimalt. Hadde vært fint. Han har altfor mye energi innabords til å følge de generiske rådene om aktivitet for alderen, og han trenger endorfiner i kroppen før kurs og trening.

Det sjekkes med endoskopi (tror jeg) min får tørrfor av id foret, han er også kresen men har spist det bra! oppdater gjerne etter dere har vært hos vet! Man blir jo litt i overkant interessert i magegreier🤣

Takk for erfaringen! Han skal til dyrlegen på mandag og sjekke om han har kronisk bukspyttkjertelbetennelse, jeg kan høre om de også kan sjekke for IBD (det er vel kronisk betennelse i tarmen?). Sjekker man det også med blodprøve, mon tro? Hunden min får også godbiter med lite fett, helst kokt kylling, ja! Han er dessverre litt kresen, så våtfor har ikke gått helt veien her hjemme. Men han spiser ok med tørrfor, Royal Canin gastrointestinal low fat.

Jeg har en tre år gammel hannhund som hadde av og på diaré og magetrøbbel fra han var liten. Det ble gradvis hyppigere og værre for hver gang. Siste runde hadde han blodig diaré, oppkast og var veldig slapp med feber. Det var også mistenkt magesår. Han ble behandlet og vi kom igjennom det og nå er det vedlikehold som gjelder. For min sin del så er stress den værste triggeren, spesielt naboens tispe under løpetid, men også lange treningssamlinger. så min er kastrert nå i håp om å hjelpe på den type stress. Broren hans har hatt lignende problemer, så vi har forsøkt samme løsning. ID tørrfor (low fat) Godbiter (så lav fett som mulig) - Adventure Nuggies som de selger på normal/rema. Eller kokt kyllingfilet. Får suppe ved trening eller lange turer med mye vann og litt id pate eller andre ting. Slik at magen aldri blir helt tom. Zoolac Zoolac Zoolac! Ved det minste tegn til løs mage, og forebyggende før, under og etter samlinger. Vi har *bank i bordet* ikke hatt episoder siden januar nå🤞 Er din sjekket for IBD?

Hei, Vi har en cocker spaniel hannhund på litt over ett år. Fra han var liten, slet han med periodevis diaré - som viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse. Vi har siden dette gått på for med lavt fettinnhold (7%) og han får bare godbiter med lite fett. Vi har likevel stadig episoder hvor han er litt dårlig i magen, typisk slimete avføring. Det kan ikke måle seg med perioden hvor han var skikkelig dårlig, men det er kjedelig at det ikke blir helt 100% bra selv om vi går på diettfor. Har selvsagt vært hos dyrlegen, som tok blodprøver en gang han var "frisk" som ikke viste tegn til kronisk bukspyttkjertelbetennelse. Jeg har lest om mulighetene for å tilføre tørket bukspyttkjertel i maten, også nevnt av dyrlegen, for å "bøte" på svikten i bukspyttkjertelen. Har noen erfaringer med dette?

Jeg hadde to veldig dyre runder med min. Først fikk hun livmorbetennelse, og det kom på godt over 100k. Deretter fikk hun kreft, og det ble en god sum der også med CT, operasjon, rehab osv. Jeg har tatt ut mye mer på forsikringen enn jeg betalte inn i løpet av hundens levetid. Det sagt, så kommer du knapt inn døra i en akutt situasjon med 20-30k. Jeg ville gått for høyest mulig dekning, og heller valgt høy egenandel for å få ned prisen. Jeg tenker at forsikring er for de tilfellene det virkelig går til h*lvete, ikke for "småting".