All aktivitet

Hei! valpen vår på 14 uker har egentlig vært eksemplarisk, bortsett fra litt utfordringer på natt og med bur. Men nå har det virkelig blitt ekstremt mye biting. Vi fører dagbok og ser at det sammenheng mellom overstimulering og lite søvn som gjør at han får disse bite periodene. Det går ikke an å avlede han med gobiter, bein eller ignorering og vi må sette han i timeout for å roe han. noen som har noen tips til å håndtere dette? Han biter oss til blods og sikter fast når han skal følges i timeout eller ut for å gå på do. Vi vet vi skal prøve å unngå overstimulering og at han må få mer søvn. Men enn så lenge har vi slitt litt med å få han til å roe seg alene på dag og kveldstid

Hei! Jeg var på tur med min hund i Rogalands området i går. Han var i bånd på fjellet. Midt på turen traff vi på en løs hund. Jeg ropte vent på den flere ganger da jeg ikke så eier. Eier hørte mine rop og prøvde å kalle inn sin hund. Den hørte ikke etter og jeg tok min hund (i bånd) mellom beina mine. Jeg ropte og spurte om den var vennlig, svaret jeg fikk var at det visste han ikke. Jeg sa han måtte skynde seg og komme, for å få sin hund under kontroll. Hunden løp bort til min og det ble fullt angrep. Eier nådde frem og regelrett banket opp sin egen hund (slag og spark) for å få den unna.jeg holdt min hund hele tiden, mellom beina mine i bånd. Eier fikk hunden vekk og jeg sa de skulle komme seg bort med en eneste gang. Nå er det flere ting jeg lurer/angrer på. For det første så ble hunden min skadet (bare små skraper men allikevel) og jeg aner ikke hvordan angripende hund har det etter han fikk en slik behandling fra sin eier. Videre ropte jeg til dem at det er lurt å ha hunden i bånd når den ikke reagerer på innkalling, men fikk til svar at det ikke er båndtvang i området. Dette reagerer jeg veldig på. Man skal vel vitterlig ha hunden i bånd dersom den ikke svarer på innkalling og angriper andre? (I bånd) synes ikke dette er en hund som skal gå løs i naturen. Hva kan jeg gjøre?

Takk. Vi har nå prøvd med frokost kl 07-08, middag 14-15 og kvelds 19.30-20 tiden. Så får vi se hvordan det går seg til.

Neppe. Hvis du ser på rasekatter ville jeg først og fremst satt meg inn i gemytt og behov hos de ulike.

Tror dere at det er lurere med en ekstra stor katt? Sånn som Maine Coon ? Da kan den sikkert forsvare seg mere og hundene kanskje ser dem på en annen måte når de er større?

Som jeg sier litt lengre opp, en omplasseringskatt som er vant til hund øker nok sjansen for at det går bra.

Tror du det er best med kattunger da? Eller voksen katt ?

Mine voksne får mat på morgenen og kvelden, så for valper legger jeg bare inn et måltid midt mellom. Frokost mellom 07-09, middag mellom 14-16 og kvelds rundt 20-21. Nå har jeg riktignok ingen vanlig 08-16-jobb, og hundene er oftest med på hva enn man bedriver, så her er det nokså fritt 😊

Da er den jo vant til hund. Det er fortsatt ingen garanti for at den går sammen med dine hunder, eller at de funker med den, men det øker sjansene betraktelig. Det er kanskje lurt å sjekke hvorfor den omplasseres, og evt. be om en prøvetid.

Må kattungen da være oppvokst med hund fra fødselen av? Står noen steder på Finn at kattungen er oppvokst med hund.

Omplasserings organsisasjoner tar (i allefall som jeg har opplevd) tilbake katten om det blir totalt kræsj. Men lønner seg med hundevant katt, så må du ikke tilvenne både hund og katt til ny art samtidig.

Kjenner/vet du om noen som har en hundevant katt du kunne testet med? Evt. se etter omplasseringskatt som er vant til hund?

Jeg kjenner ingen som vil ha katt så har ikke backup enn det å selge katten på Finn og det ønsker jeg selvfølgelig ikke. Er det dumt da?

Jeg tenker det viktigste er å snakke med både hundefolk og kattefolk som har erfaring og legge en god plan for tilvenning og samhold. Noen katter og hunder blir gode venner med riktig tilvenning, noen tolererer hverandre. Går det ikke etter noen måneder må man kanskje vurdere omplassering, tenker jeg. Greit å ha en backupplan. Kjenner du noen i familien kanskje som vurderer katt og vil være backup f.eks.? Flere hunder kan nok lettere trigge hverandre og bli litt mer jobb, men det kommer igjen an på invidene og rasen. Når det gjelder katter og pynteting så er det nok også både individ og en treningssak. Hvis katten har nok aktivisering ellers så er det nok mindre fare for inventaret.

Hunden har nok jaktinstinkt på smågnagere som mus. Er det da dumt å kjøpe katt men de er jo mye større?

Men det blir sikkert noe annet å få katt inn på hundenes sitt territorium. De har vært på besøk til folk med katt og gått bra. Tar hundene da å flokker seg sammen sånn at det blir flere mot en katt? De er ofte tøffere sammen.

River katter ned alt pynt og alt som står på hyller og skap? Ser jeg har litt for mye ting her.

Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke?

Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer. Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.

Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.

Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.

Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt. En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle.

Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus? Hva slags erfaring har dere med det?

Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.

Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder.