Gå til innhold
Hundesonen.no

1 tispe og 2 hanner.


Dolcevita

Recommended Posts

En tispe går sammen med 2 hanner og blir drektig. Påstanden fra eier er: Den ene hannen er så dominant at den andre ikke tør parre seg. Eiers påstand er derfor at det ikke er noen tvil om hvem som er far til valpene.

Min mening er at vedkommene ikke kan være helt sikker og derfor bør ta en DNA test.

Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tispe går sammen med 2 hanner og blir drektig. Påstanden fra eier er: Den ene hannen er så dominant at den andre ikke tør parre seg. Eiers påstand er derfor at det ikke er noen tvil om hvem som er far til valpene.

Min mening er at vedkommene ikke kan være helt sikker og derfor bør ta en DNA test.

Hva mener dere?

Tjaaaa... synes den påstanden var ganske tvilsom. Er jo ikke nødvendigvis sikkert at det er den dominante hannhunden tispen er villig til å stå for!

Dersom de to hannene er av to ulike raser kan man jo vente å se hva som kommer ut.

Dersom alle er av samme rase å det er snakk om stamtavle på valpene ville jeg tatt en dna test.

Monica

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det finnes hanner som ikke vil parre om eieren er i nærheten, så hvorfor skulle det ikke være mulig at en hund er så dominant at den andre ikke tør å parre?

Nå ville jeg ikke satsa på at det var sånn jeg da, ei tispe jeg veit om parra seg med to hanner ei løpetid og fikk 2 kull i ett.. Så om man virkelig vil vite sikkert, ville jeg vel DNA-testet.. Er det blandingshunder er det vel det samme..? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis disse skal registreres i NKK og selges må jo kjøpere ha en garanti for at det er rett far som står på stamtavlen.

Har hørt om slikt tilfelle tidligere, men her ble det tatt an DNA test før valpene ble registert.

Mener at det bør gjøres her også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal høre mye før øra detter av, er det virkelig mulig å la slikt foregå? Det høres jo ut til at eier ønsker kullet og valpene registrert, og om det er tilfelle bør man sannelig sørge for at kun den hannen som man ønsket til far til valpene fikk tilgang til tispen. Når så ikke er skjedd bør de i allefall ta en test for å fastslå farskapet, om de ønsker litt troverdighet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tispe går sammen med 2 hanner og blir drektig. Påstanden fra eier er: Den ene hannen er så dominant at den andre ikke tør parre seg. Eiers påstand er derfor at det ikke er noen tvil om hvem som er far til valpene.

Min mening er at vedkommene ikke kan være helt sikker og derfor bør ta en DNA test.

Hva mener dere?

Eiers påstand er tullete. Alle som har vært rundt hund en stund vet vel at en tispe kan la seg parre av flere enn en hannhund i løpet av en løpetid. Kullet kan derved være en blanding av valper fra begge hannhunder.

I FCI internasjonale avlsregler står det konkret at det er strengt forbudt å parre en tispe med mer enn en hannhund i løpet av en brunstperiode.

Ved å registrere dette kullet kan oppdretter risikere at hele kullet blir avregistrert om det blir kjent at tispen har gått med to hannhunder.

Før registrering må derfor alle valpene dna testes, og viser det seg at kullet har mer enn en far, vil ikke alle valpene være registrerbare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tispe går sammen med 2 hanner og blir drektig. Påstanden fra eier er: Den ene hannen er så dominant at den andre ikke tør parre seg. Eiers påstand er derfor at det ikke er noen tvil om hvem som er far til valpene.

Min mening er at vedkommene ikke kan være helt sikker og derfor bør ta en DNA test.

Hva mener dere?

Vel, for det første så lyder det dumt i mine øyne å la en løpsk tispe gå sammen med to inntakte hanner. Når så dette er gjort kan det vel ikke være noen tvil om at det må foretas en DNA test for å være sikker på hvem som er faren. Etter hva jeg har hørt så blir DNA test tatt ofte på dette grunnlaget.

Det er jo veldig fort gjort at de henger sammen, selv om den ene er mere dominant enn den andre, så det argumentet om at det må være den mest dominante som er faren vitner vel egentlig bare om stor uvitenhet.

Uansett så er det vel i de flestes interesse å vite hvem som er faren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og viser det seg at kullet har mer enn en far, vil ikke alle valpene være registrerbare.

I følge mine opplysninger er dette feil. Hvis man DNA tester begge fedrene og alle valpene, og det viser seg at det er to forskjellige kull, så kan de registreres som to forskjellige kull, født av samme mor på samme dato.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge mine opplysninger er dette feil. Hvis man DNA tester begge fedrene og alle valpene, og det viser seg at det er to forskjellige kull, så kan de registreres som to forskjellige kull, født av samme mor på samme dato.

Det er helt rett det som Aud sier her, har valpene forskjellige fedre så kan en få registrert dem etter hvem som er faren, slik at alle blir registrert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt rett det som Aud sier her, har valpene forskjellige fedre så kan en få registrert dem etter hvem som er faren, slik at alle blir registrert.

Hvordan forklarer du dette i forhold til FCI's avlsregler punkt. 5 hvor det står at det er strengt forbudt å parre en tispe med mer enn en hannhund i løpet av en brunst?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha ha!

Morsom teori at noe slikt skulle kunne skje.. Selvsagt KAN det være riktig, men i sikkert 99% av tilfellene har nok begge gutta' hatt seg med tispen..

Selvsagt skal valpene DNA-testes, og det skal gjøres om det finnes den minste mistanke om dobbeltparring..

Ang. dette med registrering, så vet jeg om et tilfelle for lenge siden (sikkert borti 10 år) hvor oppdr. påsto en hannhund, en valpekjøper påsto en annen - DNA-testen viste en tredje..

Hele kullet ble avregistrert, og den ene som var utst.champion mistet selvsagt alle premieringer.

Men mulig reglene er endret de siste årene, så man kan få reg. valper etter to forskjellige fedre - det vet jeg ikke. Men det problemet kan man vel vurdere når/hvis det er stadfestet hvem eller hvilke fedre valpene har. Eller hvis det er viktig - så får man ringe NKK i morgen for å få helt sikkert svar.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan forklarer du dette i forhold til FCI's avlsregler punkt. 5 hvor det står at det er strengt forbudt å parre en tispe med mer enn en hannhund i løpet av en brunst?

Vel, uansett hva det står i FCI sine regler så får man registrert valpene hvis det foreligger DNA test som viser at det er to forskjellige kull her i Norge. Det har ikke vært noe aktuelt tema for meg, men jeg forhørte meg for en annen person med vedkommende som jobber på NVH på blodtypelaboratoriet for hund og som har med dette å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, uansett hva det står i FCI sine regler så får man registrert valpene hvis det foreligger DNA test som viser at det er to forskjellige kull her i Norge. Det har ikke vært noe aktuelt tema for meg, men jeg forhørte meg for en annen person med vedkommende som jobber på NVH på blodtypelaboratoriet for hund og som har med dette å gjøre.

Nå er det vel ikke veterinærhøyskolen som avgjør om NKK skal godkjenne registrering av to kull født på samme dato med to fedre av 1 tispe?

- Dog blir jeg fortalt at det i USA p.t. er svært vanlig - og også blir annonsert med - "multiple breedings", hvor man med overlegg altså parrer en tispe med flere hannhunder på samme løp, gentester valpene og registrerer dem med sine korrekte, respektive fedre hos AKC. Høres besynderlig ut, men sikkert veldig praktisk for oppdrettere med mange planer og altfor liten tid til å vente...

På denne måten kan man jo glatt teste 8 kombinasjoner på en tispe, i stedet for kanskje bare 4 som vel er mer akseptabelt antall kull for "folk flest"...

Hur som helst - i Dolcevita´s tilfelle ville jeg selvsagt forlangt en gentest, uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, uansett hva det står i FCI sine regler så får man registrert valpene hvis det foreligger DNA test som viser at det er to forskjellige kull her i Norge. Det har ikke vært noe aktuelt tema for meg, men jeg forhørte meg for en annen person med vedkommende som jobber på NVH på blodtypelaboratoriet for hund og som har med dette å gjøre.

Javel, du kommer med påstander på grunnlag av at du har snakket med noen som kjenner noen osv. Jeg henviser til skrevne regler for oppdrett av hund.

Litt interessant da om dette virkelig går an å få til. Skal sjekke ut dette imorgen med de rette instanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Dog blir jeg fortalt at det i USA p.t. er svært vanlig - og også blir annonsert med - "multiple breedings", hvor man med overlegg altså parrer en tispe med flere hannhunder på samme løp, gentester valpene og registrerer dem med sine korrekte, respektive fedre hos AKC. Høres besynderlig ut, men sikkert veldig praktisk for oppdrettere med mange planer og altfor liten tid til å vente...

På denne måten kan man jo glatt teste 8 kombinasjoner på en tispe, i stedet for kanskje bare 4 som vel er mer akseptabelt antall kull for "folk flest"...

Ja AKC tillater "multiple sired litters". For de som er interessert finnes mer info om dette her.

Men nå er ikke AKC medlem av FCI heller da, så de kan gjerne ha andre regler enn NKK har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakket for et par uker siden med noen som hadde hatt et uhell mht parring, og oppdaget at tispa som var parret med en hannhund også parret seg med en annen. Tispa fikk kullet sitt hun, og man tok DNA-tester for å vite hvem som hadde hvilken far. Disse valpene ble registrert i NKK, men det var INGEN enkel prosedyre, her måtte det søkes og NKK behandlet saken spesielt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan forklarer du dette i forhold til FCI's avlsregler punkt. 5 hvor det står at det er strengt forbudt å parre en tispe med mer enn en hannhund i løpet av en brunst?

det er noe jeg har fått høre fra andre at med en NDA testing så skal det ha gått fint an å registrere valper fra to forskjellige fedre men samme mor(fra samme kull altså).

Ikke at jeg har vært borti noe slikt, men har hørt om slikt ja

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg ha valp fra det kullet. Det var eier av hundene som fortalte det selv,og jeg er litt sjokkert i og med at det er den andre såkalte "tyvparringen" til tispen.

Tyvparing, ja det var jo et interessant navn på det hvis tispa har gått hele løpetiden, særlig mens hun var høyløpsk, sammen med to inntakte hanner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg ha valp fra det kullet. Det var eier av hundene som fortalte det selv,og jeg er litt sjokkert i og med at det er den andre såkalte "tyvparringen" til tispen.

Da synes jeg du skulle informere NKKs registreringsavdeling og si ifra at det er grunn til å tro at feil far kan være registrert på dette kullet...

(Feilregistreringer skjer langt oftere enn folk tror...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier kaller det tyvparring :D

Jeg vet ikke hva det burde kalles? (Det vet jeg jo,men vil ikke skrive det her)

Hvis det er slik du sier, så setter jeg gjerne et ord på det. Jeg vil kalle det juks. Jeg er ikke flau over å kalle det det. Men er du sikker på at det er riktig? Jeg ble beskyldt for noe tilsvarende, noe som i begge tilfelller var feil. Den siste gangen var det født en bitteliten valp i kullet, og jeg la jo ut bilder av valpene, og en viss person, som bare er ute etter dritt når det gjelder undertegnede, påstod at den lille valpen var fra et annet kull, da vedkommende mente at det ikke var mulig å ha så stor forskjell på valper i et kull. De andre i kullet var helt jevne, mens denne lille fugleungen, som nettopp så ut som det, en fugleunge, haddde problemer med å få tatt til seg føde av moren. Den ble mer eller mindre flasket opp og lever nå et utmerket liv. I det andre tilfellet var det noen som skulle ha det til at to av valpene var fra et annet kull, Jeg håpet jo i begge tilfeller at det ville bli rapportert til NKK med krav om DNA test, slik at disse personene kunne få seg en superlang nese, slik som trollene får når de lyver. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...