Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg trenger sårt noen tips. Min snille, fine Flat Coated retriever tispe på 8 måneder har de siste måneden begynt å bjeffe på alt mulig rart av lyder. Vi bor i leilighet, og det er naturligvis litt støy fra naboer. Hun har bodd på samme sted fra hun var 8 uker, men det er de siste månedene hun har begynt å reagere. Hun bjeffer på alt av lyder - hvis noen går i trappa utenfor, naboer som bråker og lignende. Hun bjeffer også hvis vi går i oppgangen og noen plutselig kommer ut av en dør. Har til tider skremt vettet av flere av naboene mine. Det begynner å bli litt frustrerende, for jeg vil ikke at de andre skal bli plaget av oss. Hun er jo verdens snilleste hund ellers, og hun elsker mennesker. Virker som at hun skvetter, og reagerer med å bjeffe. Det skjer veldig sjeldent ute, men har hendt et par ganger når det er mørkt på kvelden og noen kommer litt "plutselig" på henne. Ut av en dør, en bil osv. Hun bjeffer derimot ALDRI på andre hunder som bjeffer mot henne eller når vi leker.

Jeg er usikker på hvordan jeg skal gå frem for å prøve stoppe bjeffinga. Noen som har noen tips? Da hadde jeg blitt veldig glad!

Skrevet

Spøkelsesalder, kalles det. Har hun hatt løpetid enda? Kan også fort komme i forbindelse med det.

Jeg har ikke mye erfaring med det problemet selv, men har blant annet sett foreslått å kaste noen godbiter på gulvet hver gang hunden bjeffer. Jeg antar hun er ganske matmotivert, som retriever. Da får hun noe annet å tenke på, mat/tygging er beroligende, og forhåpentligvis vil hun ta kontakt med deg når hun blir usikker på lyder heller enn å bjeffe. I verste fall lærer du henne å bjeffe for å få godbiter. :P

Skrevet
44 minutter siden, simira skrev:

Spøkelsesalder, kalles det. Har hun hatt løpetid enda? Kan også fort komme i forbindelse med det.

Jeg har ikke mye erfaring med det problemet selv, men har blant annet sett foreslått å kaste noen godbiter på gulvet hver gang hunden bjeffer. Jeg antar hun er ganske matmotivert, som retriever. Da får hun noe annet å tenke på, mat/tygging er beroligende, og forhåpentligvis vil hun ta kontakt med deg når hun blir usikker på lyder heller enn å bjeffe. I verste fall lærer du henne å bjeffe for å få godbiter. :P

Har hørt flere har sagt dette med spøkelsesalder, så jeg håper virkelig det bare er det. Er bare redd for at hun skal få en dårlig vane som ikke går over ? Hun har ikke hatt løpetid, men mulig det begynner å nærme seg. Mange hannhunder som er veldig interessert for tiden i alle fall. 
 

Takk for tips! Det skal jeg teste ☺️ Har bare tenkt at dette med å gi godbit kanskje beløpet bjeffinga, og det vil jeg jo ikke. Men ser jo at det kanskje heller kan fungere som en slags avledning. Jeg skal prøve meg på det ☺️ Takk! 

Skrevet

Om du ser hun begynner å bjeffe for å få belønning så er det bare å slutte eller be henne legge seg i de tilfellene, tenker jeg.

Ellers så gjelder det nok å være litt på vakt, følge med, og prøve å forebygge eller avlede disse episodene. Selv om det er en fase så er det viktig å ikke la det vokse seg inn i en uvane. Men tenk forebygging og alternativ adferd. Hvis dere har en godt nok innarbeidet "legge seg på teppet/plassen" så kan du begynne å gi den kommandoen etter noen godbiter på gulvet, så kan du kanskje få en hund som går og legger seg når den hører lyder.

Skrevet

Ja det høres ikke dumt ut. Jeg skal prøve å være ekstra på vakt fremover og ha godbiter lett tilgjengelig i leiligheten. Forhåpentligvis vil hun kanskje roe seg etterhvert :) Og øver mer på å "legge seg på plass". Hun er god på veldig mange andre ting, men akkurat den biten syntes hun er veeeldig kjedelig, hehe. Hun vil helst ligge under bena mine til en hver tid. Så her må det jobbes! Tusen takk for svar!

  • 1 month later...
Skrevet (endret)
På 1/11/2021 at 5:28 PM, Phoebs skrev:

Hei!

Jeg trenger sårt noen tips. Min snille, fine Flat Coated retriever tispe på 8 måneder har de siste måneden begynt å bjeffe på alt mulig rart av lyder. Vi bor i leilighet, og det er naturligvis litt støy fra naboer. Hun har bodd på samme sted fra hun var 8 uker, men det er de siste månedene hun har begynt å reagere. Hun bjeffer på alt av lyder - hvis noen går i trappa utenfor, naboer som bråker og lignende. Hun bjeffer også hvis vi går i oppgangen og noen plutselig kommer ut av en dør. Har til tider skremt vettet av flere av naboene mine. Det begynner å bli litt frustrerende, for jeg vil ikke at de andre skal bli plaget av oss. Hun er jo verdens snilleste hund ellers, og hun elsker mennesker. Virker som at hun skvetter, og reagerer med å bjeffe. Det skjer veldig sjeldent ute, men har hendt et par ganger når det er mørkt på kvelden og noen kommer litt "plutselig" på henne. Ut av en dør, en bil osv. Hun bjeffer derimot ALDRI på andre hunder som bjeffer mot henne eller når vi leker.

Jeg er usikker på hvordan jeg skal gå frem for å prøve stoppe bjeffinga. Noen som har noen tips? Da hadde jeg blitt veldig glad!

Kaster meg på her; har samme problem med 2 år gammel Jack. Vanskelig å forutse og være forberedt sjøl, da plutselige lyder utenfra, lyder hos nabo utløser dette. Har selvfølgelig forsøkt å rose henne og gi godbit når hun i noen sekunder er stille, men av og til eskalerer det såpass at jeg føler jeg må foreta meg noe. Det samme skjer når hun springer ut i hagen vår, tar seg en runde og bjeffer i øst og vest før hun stopper. Da er jeg jo helt uten kontroll, hun kommer ikke inn på kommando, liksom, så har begynt å sette på ei langline når hun springer ut i hagen og da kommer det ikke en lyd! Problemet er når dette tar av inne. Erfaringer...råd?

Endret av Queen B
skrivefeil
Skrevet

Det holder ikke å gi én godbit i disse situasjonene, målet her er jo å avlede hunden så den skal tenke på noe annet. Hvis hun er stille et brøkdels sekund så må du være rask og gi godbiter, flere etter hverandre, så hun ikke rekker å bjeffe igjen. Så fort hun er stille lenge nok kan du jobbe med å lære inn alternativ adferd, som å legge seg på teppet, hente en tyggeting eller lignende. Eller bare gi henne et godbitsøk utover gulvet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...