Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg trenger sårt noen tips. Min snille, fine Flat Coated retriever tispe på 8 måneder har de siste måneden begynt å bjeffe på alt mulig rart av lyder. Vi bor i leilighet, og det er naturligvis litt støy fra naboer. Hun har bodd på samme sted fra hun var 8 uker, men det er de siste månedene hun har begynt å reagere. Hun bjeffer på alt av lyder - hvis noen går i trappa utenfor, naboer som bråker og lignende. Hun bjeffer også hvis vi går i oppgangen og noen plutselig kommer ut av en dør. Har til tider skremt vettet av flere av naboene mine. Det begynner å bli litt frustrerende, for jeg vil ikke at de andre skal bli plaget av oss. Hun er jo verdens snilleste hund ellers, og hun elsker mennesker. Virker som at hun skvetter, og reagerer med å bjeffe. Det skjer veldig sjeldent ute, men har hendt et par ganger når det er mørkt på kvelden og noen kommer litt "plutselig" på henne. Ut av en dør, en bil osv. Hun bjeffer derimot ALDRI på andre hunder som bjeffer mot henne eller når vi leker.

Jeg er usikker på hvordan jeg skal gå frem for å prøve stoppe bjeffinga. Noen som har noen tips? Da hadde jeg blitt veldig glad!

Skrevet

Spøkelsesalder, kalles det. Har hun hatt løpetid enda? Kan også fort komme i forbindelse med det.

Jeg har ikke mye erfaring med det problemet selv, men har blant annet sett foreslått å kaste noen godbiter på gulvet hver gang hunden bjeffer. Jeg antar hun er ganske matmotivert, som retriever. Da får hun noe annet å tenke på, mat/tygging er beroligende, og forhåpentligvis vil hun ta kontakt med deg når hun blir usikker på lyder heller enn å bjeffe. I verste fall lærer du henne å bjeffe for å få godbiter. :P

Skrevet
44 minutter siden, simira skrev:

Spøkelsesalder, kalles det. Har hun hatt løpetid enda? Kan også fort komme i forbindelse med det.

Jeg har ikke mye erfaring med det problemet selv, men har blant annet sett foreslått å kaste noen godbiter på gulvet hver gang hunden bjeffer. Jeg antar hun er ganske matmotivert, som retriever. Da får hun noe annet å tenke på, mat/tygging er beroligende, og forhåpentligvis vil hun ta kontakt med deg når hun blir usikker på lyder heller enn å bjeffe. I verste fall lærer du henne å bjeffe for å få godbiter. :P

Har hørt flere har sagt dette med spøkelsesalder, så jeg håper virkelig det bare er det. Er bare redd for at hun skal få en dårlig vane som ikke går over ? Hun har ikke hatt løpetid, men mulig det begynner å nærme seg. Mange hannhunder som er veldig interessert for tiden i alle fall. 
 

Takk for tips! Det skal jeg teste ☺️ Har bare tenkt at dette med å gi godbit kanskje beløpet bjeffinga, og det vil jeg jo ikke. Men ser jo at det kanskje heller kan fungere som en slags avledning. Jeg skal prøve meg på det ☺️ Takk! 

Skrevet

Om du ser hun begynner å bjeffe for å få belønning så er det bare å slutte eller be henne legge seg i de tilfellene, tenker jeg.

Ellers så gjelder det nok å være litt på vakt, følge med, og prøve å forebygge eller avlede disse episodene. Selv om det er en fase så er det viktig å ikke la det vokse seg inn i en uvane. Men tenk forebygging og alternativ adferd. Hvis dere har en godt nok innarbeidet "legge seg på teppet/plassen" så kan du begynne å gi den kommandoen etter noen godbiter på gulvet, så kan du kanskje få en hund som går og legger seg når den hører lyder.

Skrevet

Ja det høres ikke dumt ut. Jeg skal prøve å være ekstra på vakt fremover og ha godbiter lett tilgjengelig i leiligheten. Forhåpentligvis vil hun kanskje roe seg etterhvert :) Og øver mer på å "legge seg på plass". Hun er god på veldig mange andre ting, men akkurat den biten syntes hun er veeeldig kjedelig, hehe. Hun vil helst ligge under bena mine til en hver tid. Så her må det jobbes! Tusen takk for svar!

  • 1 month later...
Skrevet (endret)
På 1/11/2021 at 5:28 PM, Phoebs skrev:

Hei!

Jeg trenger sårt noen tips. Min snille, fine Flat Coated retriever tispe på 8 måneder har de siste måneden begynt å bjeffe på alt mulig rart av lyder. Vi bor i leilighet, og det er naturligvis litt støy fra naboer. Hun har bodd på samme sted fra hun var 8 uker, men det er de siste månedene hun har begynt å reagere. Hun bjeffer på alt av lyder - hvis noen går i trappa utenfor, naboer som bråker og lignende. Hun bjeffer også hvis vi går i oppgangen og noen plutselig kommer ut av en dør. Har til tider skremt vettet av flere av naboene mine. Det begynner å bli litt frustrerende, for jeg vil ikke at de andre skal bli plaget av oss. Hun er jo verdens snilleste hund ellers, og hun elsker mennesker. Virker som at hun skvetter, og reagerer med å bjeffe. Det skjer veldig sjeldent ute, men har hendt et par ganger når det er mørkt på kvelden og noen kommer litt "plutselig" på henne. Ut av en dør, en bil osv. Hun bjeffer derimot ALDRI på andre hunder som bjeffer mot henne eller når vi leker.

Jeg er usikker på hvordan jeg skal gå frem for å prøve stoppe bjeffinga. Noen som har noen tips? Da hadde jeg blitt veldig glad!

Kaster meg på her; har samme problem med 2 år gammel Jack. Vanskelig å forutse og være forberedt sjøl, da plutselige lyder utenfra, lyder hos nabo utløser dette. Har selvfølgelig forsøkt å rose henne og gi godbit når hun i noen sekunder er stille, men av og til eskalerer det såpass at jeg føler jeg må foreta meg noe. Det samme skjer når hun springer ut i hagen vår, tar seg en runde og bjeffer i øst og vest før hun stopper. Da er jeg jo helt uten kontroll, hun kommer ikke inn på kommando, liksom, så har begynt å sette på ei langline når hun springer ut i hagen og da kommer det ikke en lyd! Problemet er når dette tar av inne. Erfaringer...råd?

Endret av Queen B
skrivefeil
Skrevet

Det holder ikke å gi én godbit i disse situasjonene, målet her er jo å avlede hunden så den skal tenke på noe annet. Hvis hun er stille et brøkdels sekund så må du være rask og gi godbiter, flere etter hverandre, så hun ikke rekker å bjeffe igjen. Så fort hun er stille lenge nok kan du jobbe med å lære inn alternativ adferd, som å legge seg på teppet, hente en tyggeting eller lignende. Eller bare gi henne et godbitsøk utover gulvet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...