Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

Stress og angst - må vi bare gi opp?

Recommended Posts

Det sitter langt inne å lage sånn tråd, men etter jeg har innsett at jeg ikke finner noe glede i hunden min lengre må jeg bare lufte tankene. 
 

6 år gammel hund av ukjent opphav, noe terrier og minst halvt puddel. Ekstremt engstelig fra valp, kom til oss 6 uker gammel. Aldri blitt kvitt angsten, men vi lærte oss å leve med hunden fordi vi ikke vil gi opp. 
 

Kan ikke sove alene (ikke på gulv, må ha kroppskontakt), kan ikke være i annet rom, kan ikke være hjemme alene. Redd andre mennesker og dyr, spesielt dyr. Redd lyder, spesielt vind. Redd for alt ukjent, nye turstier, ukjent bil på p-plass, nye sko i ganga. Er ofte glad på tur, men møter vi folk går resten av turen over i frykt. Tåler ikke nødvendig stell av pels, negler osv. Sliter med hormonene når tisper er i nærheten som gir utslag i eskalering av problematferd kombinert med hyppige fluktforsøk. 
 

Reaksjonene varierer fra angrep og bjeffing (andre hunder) til skjelving, pesing, piping og overdreven kløe (klør og biter til blods). Aldri hatt en dag uten denne adferden. Delvis bedring av stress ved kjemisk kastrering. 
 

Ingen helseproblemer og lite utbytte av hundetrener så langt. Bruker Adaptil hjemme og i bil. Har tidvis mestret korte økter hjemme alene, og opphold i annet rom i huset over natten. Kan være alene i bil en arbeidsdag. 
 

Vi har to barn under 3 år og derfor behov for å virkelig kjenne på hva vi får ut av hundeholdet vårt, siden det krever mer ressurser enn begge barna. Og ikke minst hva slags liv hunden har. Vi har ikke uendelig ressurser å gi dette prosjektet, verken økonomisk eller psykisk. Hvor går vi herfra? Er det noen som har noen gode råd? Lignende situasjoner? 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Uffda høres tøft ut. 

Slik du beskriver det er det en hund som ikke har det bra i det hele tatt.

Jeg mener at hund skal være til glede. Når det å ha en hund er mer slitsomt enn givende så er jeg ikke i tvil hva jeg hadde gjort. Omplassering, avliving... 

Kanskje noen med masse tid kan hjelpe hunden? Kanskje den har det på best på  evige grønne marker? 

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hvis hunden hadde hatt skrekkelig vondt i ryggen over lang tid, ville man avlivet hunden. Det hadde ikke vært bra liv for en hund. Og alle hadde forstått det.

Av en eller annen merkelig grunn har flere problemer med at man avliver hunden som har store psykiske problemer, enn når de har fysiske problemer. Selv om det helt klar kan være like vondt/vanskelig.

Jeg hadde uten tvil latt denne hunden få slippe. Dere har gjort deres beste, Ta vare på de gode minnene og la den få slippe. ❤️

Jeg ville ikke omplassert en slik hund. Det kan jeg neppe tenke meg vil gjøre en slik hund lykkeligere/bedre

Share this post


Link to post
Share on other sites

Har dere levt med dette i seks år?

Hunden har tydeligvis et dårlig utgangspunkt når dere får den allerede 6 uker gammel. Med de problemene du beskriver hadde jeg aldri holdt ut så lenge. Hunden har det garantert heller ikke bra, så jeg ville latt den slippe. Man skal selvfølgelig være forsiktig med å gi slike råd om en hund man aldri har sett, men om hunden har sterke reaksjoner på angst hver eneste dag så ser jeg virkelig ikke noe annen utvei, særlig når dere har prøvd masse.

Dette er en hund som ikke vil få det bedre hos noen andre. Det er åpenbart at dere har strukket dere langt og lengre for at den skal ha det best mulig. Det er helt greit å la den slippe.

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 time siden, simira skrev:

 

Hunden har det garantert heller ikke bra, så jeg ville latt den slippe. Man skal selvfølgelig være forsiktig med å gi slike råd om en hund man aldri har sett, men om hunden har sterke reaksjoner på angst hver eneste dag så ser jeg virkelig ikke noe annen utvei, særlig når dere har prøvd masse.

Dette er en hund som ikke vil få det bedre hos noen andre. Det er åpenbart at dere har strukket dere langt og lengre for at den skal ha det best mulig. Det er helt greit å la den slippe.

Ja, jeg tenker man absolutt bør være forsiktig med å gi slike råd angående en hund man aldri har truffet... Jeg har selv hatt en omplasseringshund som av flere tidligere eiere ble beskrevet som umulig. Denne hunden var en hund som alle som traff han likte , selv ikke-hundemennesker. Fikk flere kommentarer av denne sorten;»‘Har aldri ønsket meg hund , men skulle jeg hatt hund måtte det vært denne».  Når man aldri har truffet hverken hund eller eiere , så bør man kanskje ikke være for snar med å stemple hunden som et ‘lost case’ som bør avlives.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Basert på det eier skriver, alle de tingene hunden er redd for, så er det i mitt hode all grunn til å reflektere over om hunden har et verdig liv. Det fremstår ikke slik synes jeg, og vil understreke at det har ikke noe med eier å gjøre. Sannsynligvis har eier her strukket seg lenger enn man skulle kunne forvente av noen. Og om eier kjenner at gleden er borte, så er jo det noe hunden også merker. 

  

Share this post


Link to post
Share on other sites
Just now, QUEST said:

Ja, jeg tenker man absolutt bør være forsiktig med å gi slike råd angående en hund man aldri har truffet... Jeg har selv hatt en omplasseringshund som av flere tidligere eiere ble beskrevet som umulig. Denne hunden var en hund som alle som traff han likte , selv ikke-hundemennesker. Fikk flere kommentarer av denne sorten;»‘Har aldri ønsket meg hund , men skulle jeg hatt hund måtte det vært denne».  Når man aldri har truffet hverken hund eller eiere , så bør man kanskje ikke være for snar med å stemple hunden som et ‘lost case’ som bør avlives.

Men handlet det om hundens adferd og oppførsel, eller at hunden hadde sykdom/problemer som ikke kunne løses? Dette er jo en redd hund som rett og slett ikke takler en normal hverdag. Du kan trene bort mye, men frykt er krevende og vanskelig når det ikke har åpenbare årsaker i bunn som det kan gjøres noe med.

Det kan godt være at en person med mye erfaring og kunnskap om adferdsproblemer kunne fått denne hunden litt tryggere enn den er i dag, men hunden er seks år, og mye ser ut til å være prøvd allerede. Dette er et hundehold jeg ikke unner noen.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Ja det er sant! Litt for ivrig å si at hun får ståører 😂 Etter hvordan ørene ser ut og mtp størrelse antok oppdretter at det ville bli ståører, men ingenting er sikkert! Godt de er like vakre uansett 😍   Get Weiler er hun fra! Kult med tradisjoner, er selv veldig tradisjonsmenneske så det betyr jo også noe 🥰 Første Border og ordentlig konkurransehund i hus så veldig spent, men har brukt 1,5 år på å finne riktig rase, oppdretter, foreldre, linje og valp så håper all grunnarbeidet lønner seg 🙌🏼 
       
    • Har dere smak for tradisjonelle rasenavn?  Vi har jo tradisjon i rasen å ha effektive enstavelsesnavn på hundene, mange går jo da også igjen. Jeg liker gjerne hente inspirasjon bak i stamtavlen til valpen. Nå skal jeg ikke si Keo (veit det ikke er en stavelse ) og Pil er oppkalt etter noen, men likevel så er det spennende å se litt baki i stammen for inspirasjon.  Som PS, kan man ikke vite ved 4 uker at valpen får ståører, selv om begge foreldrene skulle ha det. Det må man nok vente en hel del pinefulle måneder til på før man har fasiten Hvem er oppdretter? 
    • Jeg tenker at valper skal være aktive, jeg da. Mine valper driver alltid med noe når de er våkne, de sover jo flere økter gjennom dagen så jeg tenker at det er naturlig at de er uthvilte nok til å flere omganger med herjing. Kveldsraptus har vært et fast innslag med alle mine valper, som regel da de er på sitt mest pøblete også. Fordelen med å valpesikre områder og å ha mange leker tilgjengelig er at de kan valpe rundt så mye de vil uten at jeg trenger å gjøre noe annet enn å trekke beina opp i sofaen. 
    • All lek som hunden synes er gøy, kan brukes som belønning. Det er mye stoff både i bøker og på internett om utvikling av lek og ferdigheter som er lurt å trene inn rundt det (hvis man skal bruke det til sport). Hva som er gode måter å leke på er vanskelig å svare kort på. Både pinnelek, drakamp og jaging kan være gode måter å leke på, det handler om å se hva som fungerer for den enkelte hund og å avbryte før det bikker over i noe negativt. Hunder er svært forskjellige, både når det gjelder hva slags lek de liker og hvor raskt de blir stressa i en negativ retning. Litt stress er ikke farlig, akkurat som at vi mennesker blir stressa når vi leker «har den» eller andre leker med mye fart. Det er når det blir mer stress enn det er gøy for hunden at lek blir negativt, og det må man vurdere ut fra hver enkelt situasjon og hund.
  • Nylig opprettede emner

×