Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min langørede tispe har dessverre kommet utfor soppinfeksjon og ørebetennelse, og dette må såklart renses opp i. Hun har aldri vært veldig fan av å rense ører, men nå som det har blitt veldig mye rens, opptil to ganger per dag, samt fullbørerens i narkose/bedøvelse hos vet., har hun helt panikk når jeg kommer nært ørene. Jeg skjønner at det er kjempeubehagelig å få væske helt i ørene flere ganger for dag, men jeg er redd for at om jeg ikke får renset skikkelig så ender det hele med kronisk sykdom. Hun bare vrir seg unna i alle tenkelige stillinger og prøver å stikke av med èn gang hun ser flasken. Noen som har god erfaring med å gjøre en helt forferdelig assosiasjon om til noe som kan gå greit med nød og neppe? Hun er knapt bikket året, såhun har et langt liv med jevnlig og forebyggende ørestell, så det hadde vært fint å få ordnet opp i inntrykket hennes av å få ørene renset... 

Skrevet

Jeg har vært gjennom den regla der med min hengeørehund. Løsninga for vår del var til slutt av veterinæren la inn en slags gel dypt inne i øret mens hunden var i narkose. Dette ble riktignok først gjort etter mange runder med dråpebehandling som ikke ga resultater, så det kan hende det er noe de fleste veterinærer venter med å gjøre til de absolutt må. Gelen var langtidsvirkende og drepte soppen og bakteriene innenifra, og jeg måtte bare tørke over ørene hans annenhver dag (oftere ved behov). Da ble det litt mindre belastende for hunden, siden han slapp de ekle dråpene og pirkinga inni ørene, og jeg klarte å gjøre det positivt ved å gi masse godbiter og gjøre det til en kosestund. Jeg regner med at din hund klør i øret/ørene - det var nøkkelen for min hunds del, for han klarte rett og slett ikke å takke nei til å bli gnidd litt rundt ørene, og så tørka jeg bare litt her og der mens jeg gnei, ga godbiter og masse ros. 

Per i dag, to år senere, kan jeg fint kikke inni ørene hans, klippe med saks og nappe litt her og der uten protester. På veterinærkontoret er saken en annen, der er han ikke like medgjørlig, men det kan jeg nesten ikke klandre han for, så mye ubehagelig han har opplevd der. 

Skrevet

Vi fikk nylig samme type gel som @Torvald tåke til vår hund etter flere runder med dråper som ikke tok knekken på soppen. Vi jobber med å få «vanlig» ørevask/tørk trivelig igjen, men har et godt stykke å gå fortsatt... 

Skrevet
47 minutter siden, Torvald tåke skrev:

Jeg har vært gjennom den regla der med min hengeørehund. Løsninga for vår del var til slutt av veterinæren la inn en slags gel dypt inne i øret mens hunden var i narkose. Dette ble riktignok først gjort etter mange runder med dråpebehandling som ikke ga resultater, så det kan hende det er noe de fleste veterinærer venter med å gjøre til de absolutt må. Gelen var langtidsvirkende og drepte soppen og bakteriene innenifra, og jeg måtte bare tørke over ørene hans annenhver dag (oftere ved behov). Da ble det litt mindre belastende for hunden, siden han slapp de ekle dråpene og pirkinga inni ørene, og jeg klarte å gjøre det positivt ved å gi masse godbiter og gjøre det til en kosestund. Jeg regner med at din hund klør i øret/ørene - det var nøkkelen for min hunds del, for han klarte rett og slett ikke å takke nei til å bli gnidd litt rundt ørene, og så tørka jeg bare litt her og der mens jeg gnei, ga godbiter og masse ros. 

Per i dag, to år senere, kan jeg fint kikke inni ørene hans, klippe med saks og nappe litt her og der uten protester. På veterinærkontoret er saken en annen, der er han ikke like medgjørlig, men det kan jeg nesten ikke klandre han for, så mye ubehagelig han har opplevd der. 

Sånn sett er det kun selve væsken som skal inn i ørene hun har panikk for. Jeg kan klippe med maskin, gnikke og gnu, tørke med bomulspad og studere henne nøye i ørene uten protester. Men det er blitt en forferdelig greie for både oss og hunden hver gang vi faktisk må helle noe nedi der. Vi er to stk som holder henne, men det er sjanseløst. Til og med pølser hjelper ikke! Har kontrolltime neste tirsdag, og hvis det da ikke er gått over får vi kanskje sånne dråper som du har fått. Dette er tredje runde med rens, inkl rensing i narkose hos veterinær. Nå har vi attpåtil TO rensemidler vi skal bruke. En som renner ren væske nedi, og en spray. Helt grusomt. Jeg aner faktisk ikke hvordan vi skal komme oss helskinnet gjennom uka med det gode forholdet vi har med henne i behold... 

Skrevet
44 minutter siden, trill skrev:

Vi fikk nylig samme type gel som @Torvald tåke til vår hund etter flere runder med dråper som ikke tok knekken på soppen. Vi jobber med å få «vanlig» ørevask/tørk trivelig igjen, men har et godt stykke å gå fortsatt... 

Uff, jeg gruer meg allerede til å gjeninnføre vanlig stell... Håper vi også får gel siden det nå begynner å trekke ut i det lengste med hjemmerensingen 

Skrevet

Hei! Huff det er ikke lett dette med øreproblematikk...Jeg har ei gordon setter tispe selv på 3 år som har slitt med de siden ung alder. Hun liker virkelig ikke øredråper eller,gjemmer seg osv men,er ingen problem gi de da. Blitt lagt i narkose 2 ganger ( 1 gang i året så langt for andre ting og renset ut samtidig da. Det er særlig ene øret som produserere mye ørevoks. Nå for tiden bruker vi to typer middel fra dyrlegen en type som skal løse opp ørevoksen og en forebyggende. Men,virker egentlig ikke særlig bra må rense de hver 2-3 dag ellers blir det kløe. Kan bli det uansett også da.Ofte kan det være en kobling mellom øreproblem og allergi dessverre. Jeg har foret på diverse tørrfor før og de siste 2 årene vom & hundemat merker ingen forskjell. Ikke  noe lett om hun er så vanskelig få i dråpene eller. Vil bare ønske dere lykke til!
 

 

 

 

 

 

 

Skrevet
11 timer siden, Gåsa skrev:

Hei! Huff det er ikke lett dette med øreproblematikk...Jeg har ei gordon setter tispe selv på 3 år som har slitt med de siden ung alder. Hun liker virkelig ikke øredråper eller,gjemmer seg osv men,er ingen problem gi de da. Blitt lagt i narkose 2 ganger ( 1 gang i året så langt for andre ting og renset ut samtidig da. Det er særlig ene øret som produserere mye ørevoks. Nå for tiden bruker vi to typer middel fra dyrlegen en type som skal løse opp ørevoksen og en forebyggende. Men,virker egentlig ikke særlig bra må rense de hver 2-3 dag ellers blir det kløe. Kan bli det uansett også da.Ofte kan det være en kobling mellom øreproblem og allergi dessverre. Jeg har foret på diverse tørrfor før og de siste 2 årene vom & hundemat merker ingen forskjell. Ikke  noe lett om hun er så vanskelig få i dråpene eller. Vil bare ønske dere lykke til!
 

 

 

 

 

 

 

Jeg har vurdert ideen om at det kan være allergi da hun har visst tegn til kløe andre steder, men uten noe forandring i huden. Veterinær mente det kunne være kjedsomhet, men jeg tror nok heller jeg skal ta henne til konsultasjon på annet veterinærsenter. Takk for lykkeønskninger, lykke til selv! 

  • Like 1
Skrevet

Takk håper det ordner seg til di også❤️Nei kjedsomhet tror jeg ikke det er. Dessverre så er det jo ikke helt uvanlig at hunder med lange ører som våre får problemer med de eller.

  • Like 1
Skrevet
8 timer siden, Juliehei skrev:

Jeg har vurdert ideen om at det kan være allergi da hun har visst tegn til kløe andre steder, men uten noe forandring i huden. Veterinær mente det kunne være kjedsomhet, men jeg tror nok heller jeg skal ta henne til konsultasjon på annet veterinærsenter. Takk for lykkeønskninger, lykke til selv! 

Torvald har allergi. Jeg begynte å mistenke det da han fikk sin fjerde ørebetennelse på ett år, og også klødde mye, særlig i potene. Veterinæren anbefalte allergifor for å eliminere, men jeg er ikke veldig glad i sånne kunstige, karbohydratrike for, så jeg begynte å råfore med en proteinkilde av gangen. Fant ganske raskt ut at kylling var synderen. Siden har han ikke, bank i bordet, hatt en eneste ørebetennelse, og det er nå over to år siden. Finn en ny veterinær, gjerne en med kompetanse på allergi, og ta den opp. Det kan være det bare er anatomien i øret, men allergi er i hvert fall verdt å sjekke! 

  • Like 2
Skrevet
På 7/23/2020 at 9:00 PM, Torvald tåke skrev:

Torvald har allergi. Jeg begynte å mistenke det da han fikk sin fjerde ørebetennelse på ett år, og også klødde mye, særlig i potene. Veterinæren anbefalte allergifor for å eliminere, men jeg er ikke veldig glad i sånne kunstige, karbohydratrike for, så jeg begynte å råfore med en proteinkilde av gangen. Fant ganske raskt ut at kylling var synderen. Siden har han ikke, bank i bordet, hatt en eneste ørebetennelse, og det er nå over to år siden. Finn en ny veterinær, gjerne en med kompetanse på allergi, og ta den opp. Det kan være det bare er anatomien i øret, men allergi er i hvert fall verdt å sjekke! 

Takk for innspill! Skal absolutt få sjekket dette med allergi 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...