Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min langørede tispe har dessverre kommet utfor soppinfeksjon og ørebetennelse, og dette må såklart renses opp i. Hun har aldri vært veldig fan av å rense ører, men nå som det har blitt veldig mye rens, opptil to ganger per dag, samt fullbørerens i narkose/bedøvelse hos vet., har hun helt panikk når jeg kommer nært ørene. Jeg skjønner at det er kjempeubehagelig å få væske helt i ørene flere ganger for dag, men jeg er redd for at om jeg ikke får renset skikkelig så ender det hele med kronisk sykdom. Hun bare vrir seg unna i alle tenkelige stillinger og prøver å stikke av med èn gang hun ser flasken. Noen som har god erfaring med å gjøre en helt forferdelig assosiasjon om til noe som kan gå greit med nød og neppe? Hun er knapt bikket året, såhun har et langt liv med jevnlig og forebyggende ørestell, så det hadde vært fint å få ordnet opp i inntrykket hennes av å få ørene renset... 

Skrevet

Jeg har vært gjennom den regla der med min hengeørehund. Løsninga for vår del var til slutt av veterinæren la inn en slags gel dypt inne i øret mens hunden var i narkose. Dette ble riktignok først gjort etter mange runder med dråpebehandling som ikke ga resultater, så det kan hende det er noe de fleste veterinærer venter med å gjøre til de absolutt må. Gelen var langtidsvirkende og drepte soppen og bakteriene innenifra, og jeg måtte bare tørke over ørene hans annenhver dag (oftere ved behov). Da ble det litt mindre belastende for hunden, siden han slapp de ekle dråpene og pirkinga inni ørene, og jeg klarte å gjøre det positivt ved å gi masse godbiter og gjøre det til en kosestund. Jeg regner med at din hund klør i øret/ørene - det var nøkkelen for min hunds del, for han klarte rett og slett ikke å takke nei til å bli gnidd litt rundt ørene, og så tørka jeg bare litt her og der mens jeg gnei, ga godbiter og masse ros. 

Per i dag, to år senere, kan jeg fint kikke inni ørene hans, klippe med saks og nappe litt her og der uten protester. På veterinærkontoret er saken en annen, der er han ikke like medgjørlig, men det kan jeg nesten ikke klandre han for, så mye ubehagelig han har opplevd der. 

Skrevet

Vi fikk nylig samme type gel som @Torvald tåke til vår hund etter flere runder med dråper som ikke tok knekken på soppen. Vi jobber med å få «vanlig» ørevask/tørk trivelig igjen, men har et godt stykke å gå fortsatt... 

Skrevet
47 minutter siden, Torvald tåke skrev:

Jeg har vært gjennom den regla der med min hengeørehund. Løsninga for vår del var til slutt av veterinæren la inn en slags gel dypt inne i øret mens hunden var i narkose. Dette ble riktignok først gjort etter mange runder med dråpebehandling som ikke ga resultater, så det kan hende det er noe de fleste veterinærer venter med å gjøre til de absolutt må. Gelen var langtidsvirkende og drepte soppen og bakteriene innenifra, og jeg måtte bare tørke over ørene hans annenhver dag (oftere ved behov). Da ble det litt mindre belastende for hunden, siden han slapp de ekle dråpene og pirkinga inni ørene, og jeg klarte å gjøre det positivt ved å gi masse godbiter og gjøre det til en kosestund. Jeg regner med at din hund klør i øret/ørene - det var nøkkelen for min hunds del, for han klarte rett og slett ikke å takke nei til å bli gnidd litt rundt ørene, og så tørka jeg bare litt her og der mens jeg gnei, ga godbiter og masse ros. 

Per i dag, to år senere, kan jeg fint kikke inni ørene hans, klippe med saks og nappe litt her og der uten protester. På veterinærkontoret er saken en annen, der er han ikke like medgjørlig, men det kan jeg nesten ikke klandre han for, så mye ubehagelig han har opplevd der. 

Sånn sett er det kun selve væsken som skal inn i ørene hun har panikk for. Jeg kan klippe med maskin, gnikke og gnu, tørke med bomulspad og studere henne nøye i ørene uten protester. Men det er blitt en forferdelig greie for både oss og hunden hver gang vi faktisk må helle noe nedi der. Vi er to stk som holder henne, men det er sjanseløst. Til og med pølser hjelper ikke! Har kontrolltime neste tirsdag, og hvis det da ikke er gått over får vi kanskje sånne dråper som du har fått. Dette er tredje runde med rens, inkl rensing i narkose hos veterinær. Nå har vi attpåtil TO rensemidler vi skal bruke. En som renner ren væske nedi, og en spray. Helt grusomt. Jeg aner faktisk ikke hvordan vi skal komme oss helskinnet gjennom uka med det gode forholdet vi har med henne i behold... 

Skrevet
44 minutter siden, trill skrev:

Vi fikk nylig samme type gel som @Torvald tåke til vår hund etter flere runder med dråper som ikke tok knekken på soppen. Vi jobber med å få «vanlig» ørevask/tørk trivelig igjen, men har et godt stykke å gå fortsatt... 

Uff, jeg gruer meg allerede til å gjeninnføre vanlig stell... Håper vi også får gel siden det nå begynner å trekke ut i det lengste med hjemmerensingen 

Skrevet

Hei! Huff det er ikke lett dette med øreproblematikk...Jeg har ei gordon setter tispe selv på 3 år som har slitt med de siden ung alder. Hun liker virkelig ikke øredråper eller,gjemmer seg osv men,er ingen problem gi de da. Blitt lagt i narkose 2 ganger ( 1 gang i året så langt for andre ting og renset ut samtidig da. Det er særlig ene øret som produserere mye ørevoks. Nå for tiden bruker vi to typer middel fra dyrlegen en type som skal løse opp ørevoksen og en forebyggende. Men,virker egentlig ikke særlig bra må rense de hver 2-3 dag ellers blir det kløe. Kan bli det uansett også da.Ofte kan det være en kobling mellom øreproblem og allergi dessverre. Jeg har foret på diverse tørrfor før og de siste 2 årene vom & hundemat merker ingen forskjell. Ikke  noe lett om hun er så vanskelig få i dråpene eller. Vil bare ønske dere lykke til!
 

 

 

 

 

 

 

Skrevet
11 timer siden, Gåsa skrev:

Hei! Huff det er ikke lett dette med øreproblematikk...Jeg har ei gordon setter tispe selv på 3 år som har slitt med de siden ung alder. Hun liker virkelig ikke øredråper eller,gjemmer seg osv men,er ingen problem gi de da. Blitt lagt i narkose 2 ganger ( 1 gang i året så langt for andre ting og renset ut samtidig da. Det er særlig ene øret som produserere mye ørevoks. Nå for tiden bruker vi to typer middel fra dyrlegen en type som skal løse opp ørevoksen og en forebyggende. Men,virker egentlig ikke særlig bra må rense de hver 2-3 dag ellers blir det kløe. Kan bli det uansett også da.Ofte kan det være en kobling mellom øreproblem og allergi dessverre. Jeg har foret på diverse tørrfor før og de siste 2 årene vom & hundemat merker ingen forskjell. Ikke  noe lett om hun er så vanskelig få i dråpene eller. Vil bare ønske dere lykke til!
 

 

 

 

 

 

 

Jeg har vurdert ideen om at det kan være allergi da hun har visst tegn til kløe andre steder, men uten noe forandring i huden. Veterinær mente det kunne være kjedsomhet, men jeg tror nok heller jeg skal ta henne til konsultasjon på annet veterinærsenter. Takk for lykkeønskninger, lykke til selv! 

  • Like 1
Skrevet

Takk håper det ordner seg til di også❤️Nei kjedsomhet tror jeg ikke det er. Dessverre så er det jo ikke helt uvanlig at hunder med lange ører som våre får problemer med de eller.

  • Like 1
Skrevet
8 timer siden, Juliehei skrev:

Jeg har vurdert ideen om at det kan være allergi da hun har visst tegn til kløe andre steder, men uten noe forandring i huden. Veterinær mente det kunne være kjedsomhet, men jeg tror nok heller jeg skal ta henne til konsultasjon på annet veterinærsenter. Takk for lykkeønskninger, lykke til selv! 

Torvald har allergi. Jeg begynte å mistenke det da han fikk sin fjerde ørebetennelse på ett år, og også klødde mye, særlig i potene. Veterinæren anbefalte allergifor for å eliminere, men jeg er ikke veldig glad i sånne kunstige, karbohydratrike for, så jeg begynte å råfore med en proteinkilde av gangen. Fant ganske raskt ut at kylling var synderen. Siden har han ikke, bank i bordet, hatt en eneste ørebetennelse, og det er nå over to år siden. Finn en ny veterinær, gjerne en med kompetanse på allergi, og ta den opp. Det kan være det bare er anatomien i øret, men allergi er i hvert fall verdt å sjekke! 

  • Like 2
Skrevet
På 7/23/2020 at 9:00 PM, Torvald tåke skrev:

Torvald har allergi. Jeg begynte å mistenke det da han fikk sin fjerde ørebetennelse på ett år, og også klødde mye, særlig i potene. Veterinæren anbefalte allergifor for å eliminere, men jeg er ikke veldig glad i sånne kunstige, karbohydratrike for, så jeg begynte å råfore med en proteinkilde av gangen. Fant ganske raskt ut at kylling var synderen. Siden har han ikke, bank i bordet, hatt en eneste ørebetennelse, og det er nå over to år siden. Finn en ny veterinær, gjerne en med kompetanse på allergi, og ta den opp. Det kan være det bare er anatomien i øret, men allergi er i hvert fall verdt å sjekke! 

Takk for innspill! Skal absolutt få sjekket dette med allergi 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...