Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

Hund som ikke bryr seg om eierne / knurrer

Recommended Posts

Hei dere!

samboer og jeg eier en liten blanding av yorkshire terrier og shih tzu.

han er ca 13,5 mnd gammel.

jeg har inntrykk av at hunden ikke bryr seg særlig om oss eiere, dette er hvertfall tydelig når andre er til stede - da er det aldri bort til oss eiere og aldri først oss å hilse på, for eksempel. Hvorfor er det slik? Er det vanlig?

dessuten har han en tendens til å knurre litt, kanskje pga usikkerhet? Når feks en annen holder ham og en person kommer bort til ham, gjerne for å hilse/kose, kan han plutselig bare knurre.

dette gjelder også når jeg som eier for eksempel skal flytte han fra spisebordet / stolen ved spisebordet han har hoppet opp på.

også av og til når barn nærmer seg / eller løper etter ham / fikler med han o.l.

har kanskje hatt for stor tendens til å kjefte på ham og være for streng / overreagere / straffe med bur. I så fall, hvordan kan jeg forbedre forholdet vårt?

trist at hunden er mer opptatt av alle andre (selv om disse er selskapssyke), og kun vil ha deilig mat, tur og det som er til fordel for hunden selv.

Ikke lytter han heller hvis han er opptatt av å følge med på noe / noen - da er han helt i transe. Forslag?

tenker det hadde vært bedre med en stor hund... feks en retriever.

men ellers er han en snill hund også med greie egenskaper også i hele bildet. Mistenker han har hatt det for godt i oppveksten når han har vært med svigerforeldre, masse god mat og lite grenser, og blitt bært på ... 

takk for alle svar og tanker som kommer!

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
5 timer siden, Arba skrev:

Hei dere!

samboer og jeg eier en liten blanding av yorkshire terrier og shih tzu.

han er ca 13,5 mnd gammel.

jeg har inntrykk av at hunden ikke bryr seg særlig om oss eiere, dette er hvertfall tydelig når andre er til stede - da er det aldri bort til oss eiere og aldri først oss å hilse på, for eksempel. Hvorfor er det slik? Er det vanlig?

Ofte er det gøy med besøk, og ikke uvanlig at besøket er mer spennende enn sine egne eiere. Det kan ha noe med forholdet deres å gjøre også.

dessuten har han en tendens til å knurre litt, kanskje pga usikkerhet? Når feks en annen holder ham og en person kommer bort til ham, gjerne for å hilse/kose, kan han plutselig bare knurre.

Knurring er et avsandsøkende signal, altså et signal om at "ikke kom nærmere". Om det er pga usikkerhet eller ressursforsvar eller andre ting kan man ikke vite, men det man gjør ved knurring er å gi hunden det albuerommet den behøver og jobbe med det underliggende problemet. 

dette gjelder også når jeg som eier for eksempel skal flytte han fra spisebordet / stolen ved spisebordet han har hoppet opp på.

Hvis du setter deg godt til rette i sofaen, og noen kommer å drar deg ned fra den, fortsetter du å være like blid? Neppe. Det er helt greit å ikke ville ha hunden på bordet eller stolen, men lær inn en "ned" kommando, eller kast noen godbiter på gulvet slik at det går ned frivillig og man slipper en kamp hver gang. Så kan man heller stenge tilgangen til de plassene man ikke vil den skal være. 

også av og til når barn nærmer seg / eller løper etter ham / fikler med han o.l.

Ikke la barn fikle med han. Han har nok hatt nok kjipe opplevelser med barn til å vite at barn=ukult, derav knurringen.

har kanskje hatt for stor tendens til å kjefte på ham og være for streng / overreagere / straffe med bur. I så fall, hvordan kan jeg forbedre forholdet vårt?

Gå på et hundekurs! Hverdagslydighet/valpekurs! Med noen som er positive og belønningsbaserte. Hvor bor du?

trist at hunden er mer opptatt av alle andre (selv om disse er selskapssyke), og kun vil ha deilig mat, tur og det som er til fordel for hunden selv.

Man kan ikke alltid bestemme om hunden skal være kosesyk eller ikke. Og hvem vil være opptatt av noen som tilstadighet krysser ens grenser?

Ikke lytter han heller hvis han er opptatt av å følge med på noe / noen - da er han helt i transe. Forslag?

Gå på kurs! Lær inn kontaktlyd eller innkalling.

tenker det hadde vært bedre med en stor hund... feks en retriever.

Så du vil heller ha 35 kg som knurrer på barna? Man kan få bra og dårlige hunder, med bra og dårlige opplevelser i ALLE raser. 

men ellers er han en snill hund også med greie egenskaper også i hele bildet. Mistenker han har hatt det for godt i oppveksten når han har vært med svigerforeldre, masse god mat og lite grenser, og blitt bært på ... 

takk for alle svar og tanker som kommer!

 

 

  • Like 4
  • Thanks 3

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er flott at hunden knurrer for å gi beskjed om hva den føler. Men om ikke knurringen blir hørt og respektert så risikerer dere at hunden dropper å knurre og heller går rett til en kraftigere beskjed, f.eks. bitt. Det er også fint om hunden slipper å føle at den må ordne opp i ubehagelige situasjoner selv, men heller kan stole på at det er dere som tar ansvar.

Ellers høres det ut som dere kunne hatt godt av å få et bedre samarbeid og øke selvtilliten til hunden. Dette kan man få til ved å trene triks, godbitsøk eller lignende hvor hunden får mestringfølelse og dere kan ha det gøy sammen 🙂

  • Like 4

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg vil anbefale et kurs i hundespråk, rett og slett. Når dere greier å lese hunden og se når han er utrygg kan dere gjøre noe med det, og slik vokser tilliten. Det er deres jobb å gjøre at han føler seg trygg og glad. Hvis det har vært mye kjefting, masing og timeout så kan det påvirke forholdet. Et tillitsforhold mellom dere må bygges opp gjennom samarbeid, og at dere tilrettelegger for at han skal føle seg trygg. Det betyr ikke å bære ham til enhver tid, men å gi ham plass, og avstand til barn og andre ting han er ukomfortabel med.

Og så vil jeg på det sterkeste anbefale dere å lese boken "Hverdagslydighet fra valp til voksen" av Arne Aarrestad - eller enda bedre om dere bor i Rogaland, gå et kurs med Siddis hundeskole.

  • Like 4

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 time siden, yoloomg skrev:

 

Skjønner!

Nå er han hos svigers, og de har et barn. Der er han til søndag. Får ikke kontrollert så mye om hva som skjer der (selv om vi har sagt fra før om hvordan vi vil ha det). De tenderer nok å se på ham som et menneskebarn og behandler han deretter. Tror dere ikke det vil gå greit?

Når det gjelder knurring, hvordan kan jeg reparere dette? Tips til metoder?

Min hund blander ofte begrepene sitt, ligg og rygg, skjønner ikke hvordan det er mulig

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Må han være der? Om dere ikke har mulighet til å hente ham hjem før, be de sørge for at barnet lar hunden være i fred! Jo mer han blir utsatt for ubehagelige erfaringer med barn, jo mer øker risikoen for at han forsvarer seg og før eller senere biter. Og da er det ikke barnet som får skylda...

Hvordan de behandler ham er ikke så veldig viktig, så lenge han har det bra der. Hunder skjønner forskjell på regler ulike steder. Hos oss har hundene for eksempel lov å være i sofaen, men ikke hos mine foreldre. Men det ER viktig at de også forstår hvilke grenser han har og at han må få føle seg trygg. Litt avhengig av barnets alder kan rom deles av med kompostgrinder mellom hund og barn, eller at barnet rett og slett får beskjed om at hunden er off limits. Når han og dere har blitt tryggere på hverandre kan dere jobbe med tilvenning til barn, men jeg ville jobbet med utryggheten hans og tilliten mellom dere først og fremst.

I det store og hele bør dere unngå de situasjonene der han knurrer. Han bør ikke koses/hilses på når han holdes fast, hilsing skjer på gulvet (evt. sofa/benk om han har lov til det). Unngå å ta ham fysisk bort fra steder han ikke skal være, lær inn en ned-kommando eller god innkalling, og bruk det. I de situasjonene du ikke forventer at han skal knurre men han gjør det, så må du prøve å se hva han opplever som ubehagelig. Etterhvert vil du lære deg å unngå situasjonene før det går så langt at han knurrer - da har han sannsynligvis vært ukomfortabel en stund allerede.

Det at han blander kommandoer kan ha flere årsaker. For det første er ordene sitt, ligg og rygg ganske like. Prøv å lære inn øvelsene på nytt, med kommandoene sitt, dekk og bakover? Legg gjerne på håndtegn også, så han skjønner konteksten litt bedre, ihvertfall en stund.

Share this post


Link to post
Share on other sites
9 timer siden, Arba skrev:

Hei dere!

samboer og jeg eier en liten blanding av yorkshire terrier og shih tzu.

han er ca 13,5 mnd gammel.

jeg har inntrykk av at hunden ikke bryr seg særlig om oss eiere, dette er hvertfall tydelig når andre er til stede - da er det aldri bort til oss eiere og aldri først oss å hilse på, for eksempel. Hvorfor er det slik? Er det vanlig?

dessuten har han en tendens til å knurre litt, kanskje pga usikkerhet? Når feks en annen holder ham og en person kommer bort til ham, gjerne for å hilse/kose, kan han plutselig bare knurre.

dette gjelder også når jeg som eier for eksempel skal flytte han fra spisebordet / stolen ved spisebordet han har hoppet opp på.

også av og til når barn nærmer seg / eller løper etter ham / fikler med han o.l.

har kanskje hatt for stor tendens til å kjefte på ham og være for streng / overreagere / straffe med bur. I så fall, hvordan kan jeg forbedre forholdet vårt?

trist at hunden er mer opptatt av alle andre (selv om disse er selskapssyke), og kun vil ha deilig mat, tur og det som er til fordel for hunden selv.

Ikke lytter han heller hvis han er opptatt av å følge med på noe / noen - da er han helt i transe. Forslag?

tenker det hadde vært bedre med en stor hund... feks en retriever.

men ellers er han en snill hund også med greie egenskaper også i hele bildet. Mistenker han har hatt det for godt i oppveksten når han har vært med svigerforeldre, masse god mat og lite grenser, og blitt bært på ... 

takk for alle svar og tanker som kommer!

 

Først vil jeg bare si at Yoloomg’s innspill er bra! 🙂 Kommer med noen tilleggskommentarer. 
 

At hunden går bort til besøkende først (litt usikker på om det er det du mener?) er ikke uvanlig . Hvis hunden alltid ‘velger’ å gå til andre enn dere, kan det bety at han er usikker på dere. 
 

At hunden knurrer er bra. Det er mye verre med hunder som hopper over advarsels/ si ifra biten og går direkte over på angrep. Straffer man hunden for knurring, legger man opp til at den før eller siden gir opp å prøve å si i fra at dette liker jeg ikke/ vil ikke/ gå bort og biter for å bli forstått. Kort sagt man bør IKKE straffe en hund for at den knurrer!  Blir man selv / andre senere bitt, har man kun seg selv å takke.  Mine knurrer stadig hvis jeg flytter dem fra en stol der de ligger. Helt normalt,  jeg ville heller ikke like å bli tvangsflyttet på. Jeg løfter/ flytter hunden rolig bort og reagerer ikke på noen måte på at den knurrer.  Husk at hunder leser både kroppsspråk og sinnstemninger veldig bra, ergo bør du faktisk ikke være sint /irritert når hunden knurrer ved flytting fra stol f.eks. Legg vekk tanken på at hunden er ‘bortskjemt’ , trassig eller aggressiv, den prøver bare å gi utrykk for misnøye på den måten den kan. 
 

Barn skal ALDRI få lov å løpe etter hunder( særdeles ikke små hunder) , eller ‘fikle’ ( litt usikker på hva du legger i begrepet?) Det er veldig viktig at man lærer barna at hunden skal respekteres. Trekker hunden seg unna , ligger i ro en plass eller knurrer, så SKAL hunden få være i fred. Små hunder er oftere usikre på barn enn større, rett og slett fordi de enten har dårlige erfaringer med barn eller blir usikre på barns uforutsigbare oppførsel. Når det er sagt, det kan fungere utmerket med små hunder og barn men det betinger at foreldrene er sitt ansvar bevisst og sørger for at hunden blir respektert.

 

Kjefting, straff og burbruk gir ikke noe godt grunnlag for et godt forhold.. I mange tilfeller forstår rett og slett ikke hunden hvorfor det kjeftes/straffes og hunder forstår slett ikke bur som oppdragelsesmetode. Det eneste du oppnår er at hunden blir usikker på deg og det er selvsagt ikke noe grunnlag for tillit fra hundens side. 
 

At hunden er uinteressert i deg når det skjer noe interessant er helt normalt. Tenk deg at du er i byen med en venninne. Hun snakker om  hva hun har gjordt i dag. Du følger med helt til det skjer ett eller annet uvanlig ikke langt unna dere. Overser du det og følger med på hva hun snakker om? 
 

Alle levende vesener er egoistiske i den forstand at de selvsagt er mest opptatt av hva som gavner dem selv. ( unntak finnes i bl.a noen insektsamfunn) Noe annet ville ikke være logisk.. 🙂 Hunden har ingen grunn til å være ‘takknemmelig’ ovenfor dere. Regner med at han ikke kom til dere av egen fri vilje? 
 

Hunder kan ikke ‘ha det for godt’ dette er et utdatert syn som dessverre henger igjen hos mange. Man får ikke en  bra hund av å oppdra den strengt og med mye nei og fy.. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det høres for meg ut som dere må jobbe med å gjenoppbygge forholdet til hunden. Det er ikke sånn at bare fordi man har kjøpt en hund, så skjønner den og vil den umiddelbart knytte seg til dere og ønske å være nær dere. Akkurat som alle andre forhold, må relasjonen mellom menneske og hund etableres, vedlikeholdes og justeres gjennom hele hundens liv. Jeg ville kanskje ha begynt med noen enkle kontaktøvelser - belønn alle former for kontakt, både med stemme, godteri og lek, så forstår hunden at dere ønsker at den skal være nær dere. 

Pass på at dere ikke viser frustrasjon/sinne/skuffelse utad hvis hunden velger å søke oppmerksomhet hos andre enn dere. Det skaper ikke trygghet eller god stemning. Belønn heller hunden for å være utadvendt, og vis at dere syns det er fint at den viser trygghet med besøk i huset, da får dere også mulighet til å ta del i interaksjonen mellom hunden og gjestene.  

Knurringa har dere fått mange gode råd om, jeg har ikke så mye å tilføye der. Deres førsteprioritet som hundeeiere skal alltid være å sørge for at hunden er trygg, og hjelpe den til å finne trygghet hvis den opplever å mangle det. Kjeft og avstraffing har motsatt effekt. Vis heller hunden hva som er forventa av den ved å belønne all korrekt adferd. Jeg "korrigerer" ikke min hund med mindre han gjør noe som står på lista over uakseptable ting, og det er i all hovedsak adferd som er farlig for ham selv. Hvis han tygger på en sko, går jeg bare og henter skoen og legger den slik til at han ikke får tak i den på nytt. Jeg sier ikke "NEI FY!", men belønner han heller når han finner andre, mindre destruktive aktiviteter å holde på med innendørs. Belønninga treninger ikke å være godteri, det kan være så enkelt som et "bra" med litt innlevelse, eller at jeg setter meg ned på gulvet og blir med på leken. Han skjønner at jeg ikke ville at han skulle tygge på skoen, selv om jeg ikke sier det til han. 

Når det gjelder forvekslinga av kommandoord så tenker jeg at det også vil forbedre seg hvis dere får en bedre relasjon og kontakt. Det er også viktig å huske på at hunden ikke tilbyr "feil" adferd for å irritere dere eller for å være trassig - hunden skjønner ikke helt hva dere mener, og prøver å gjette seg fram til riktig svar. Jeg ville ha gått flere steg tilbake, innarbeida tydelige håndsignaler og senka forventningene betraktelig. Hundens oppgave er ikke å behage, underholde eller glede dere, og hvis det var derfor dere kjøpte hund tror jeg dere bør prøve å gjennomgå en liten holdningsendring. Det krever masse arbeid å få en hund som forstår hva du ber om og ønsker nærhet og kontakt.

  • Like 3
  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Dette høres ut som advokatmat. Advokatforeningen har gratis rådgivning i de store byene, sjekk ut advokatvakten. Evt. jussbuss o.l. Men ved sjekk hos NKK ser det ut som at medeier er en mekanisme som er laget for at fôrverter skal kunne melde hunden på stevner, og svært lite annet. Det har ingenting med juridisk eierskap å gjøre som sådan. Jeg vil tippe det er mer avgjørende hvem som har hatt hovedvekt av ansvar for hunden, i den grad det er relevant.
    • Hei, Er det noen som vet hvilke (juridiske) rettigheter man som medeier av en hund har? Det gjelder i forbindelse med ekteskapsbrudd, hvor den ene parten (hovedeier) eide hunden før forholdet startet, men i løpet av forholdet (før ekteskapsinngåelse) registrerte h*n den andre parten som medeier og gav det nye eierbeviset (i papirform) i julegave til den andre parten. Nå er det altså brudd, og hovedeier mener at den andre parten ikke har noen juridiske rettigheter som kun medeier, og at hunden (som hovedeier ervervet før forhold og ekteskap) skal holdes utenfor fordeling av felleseie.

      Hva er riktig her? Er eierbeviset fra NKK, hvor den andre part fremgår som medeier, juridisk bindene og «bevis» nok for at begge parter har jevnbyrdig/likeverdig eierskap overfor hunden og at hunden dermed skal inngå i deling av felleseie? Eller har hovedeier en større «eierandel» i hunden uansett, og kan kreve eierskap over hunden uten at medeier har noe h*n skulle sagt? Det er vanskelig å finne noe helt konsist og «endelig» svar på dette noe sted, så setter pris på tilbakemeldinger dersom noen vet! :)
    • http://www.truelove.no/alleseler/374-2/

      Denne kan klikkes på forran. Mine hater også å få selen over hode.
    • Husk at de selene med rem midt over brystet hindrer bevegelse i skulderpartiet i mye større grad enn Y-selene. Har du trent på å gjøre ham tryggere på selen? Om du ikke har trent noe særlig kan du jo prøve det. Hold en godbit i hånda og tre selen på armen din så halshullet ligger rett ved hånda. om han ikke nøler med å ta godbiten da, kan du prøve å holde opp selen med en hånd mens du med den andre hånda holder en godbit gjennom halshullet. Jobb dere gradvis nærmere det alt han må stikke hodet inn i hullet for å få tak i godbiten. Husk at han alltid må få lov å trekke hodet tilbake, alltid få gjøre det i sitt eget tempo. Når han begynner å bli trygg nok til å stikke hodet inn kan du gradvis holde igjen godbiten litt, så han må ha halsringen rundt halsen i noen sekunder før han får godbiten. Målet her er at han selv stikker hodet inn og du kan feste selen før du slipper godbiten. Det er en fordel om du kan utvide selen litt rundt halsen mens du trener på dette, slik at det ikke er så stramt for ham å stikke hodet inn. 
    • Har du sett på «step in» sele? Sånn man trer i frembena og klipses på ryggen. Jeg tenkte å prøve en sånn når jeg finner. Dette er vel den typen med mest polstring i brystet  http://www.truelove.no/alleseler/step-in-sele/  
  • Nylig opprettede emner

×