Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som ikke bryr seg om eierne / knurrer


Arba
 Share

Recommended Posts

Hei dere!

samboer og jeg eier en liten blanding av yorkshire terrier og shih tzu.

han er ca 13,5 mnd gammel.

jeg har inntrykk av at hunden ikke bryr seg særlig om oss eiere, dette er hvertfall tydelig når andre er til stede - da er det aldri bort til oss eiere og aldri først oss å hilse på, for eksempel. Hvorfor er det slik? Er det vanlig?

dessuten har han en tendens til å knurre litt, kanskje pga usikkerhet? Når feks en annen holder ham og en person kommer bort til ham, gjerne for å hilse/kose, kan han plutselig bare knurre.

dette gjelder også når jeg som eier for eksempel skal flytte han fra spisebordet / stolen ved spisebordet han har hoppet opp på.

også av og til når barn nærmer seg / eller løper etter ham / fikler med han o.l.

har kanskje hatt for stor tendens til å kjefte på ham og være for streng / overreagere / straffe med bur. I så fall, hvordan kan jeg forbedre forholdet vårt?

trist at hunden er mer opptatt av alle andre (selv om disse er selskapssyke), og kun vil ha deilig mat, tur og det som er til fordel for hunden selv.

Ikke lytter han heller hvis han er opptatt av å følge med på noe / noen - da er han helt i transe. Forslag?

tenker det hadde vært bedre med en stor hund... feks en retriever.

men ellers er han en snill hund også med greie egenskaper også i hele bildet. Mistenker han har hatt det for godt i oppveksten når han har vært med svigerforeldre, masse god mat og lite grenser, og blitt bært på ... 

takk for alle svar og tanker som kommer!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Arba skrev:

Hei dere!

samboer og jeg eier en liten blanding av yorkshire terrier og shih tzu.

han er ca 13,5 mnd gammel.

jeg har inntrykk av at hunden ikke bryr seg særlig om oss eiere, dette er hvertfall tydelig når andre er til stede - da er det aldri bort til oss eiere og aldri først oss å hilse på, for eksempel. Hvorfor er det slik? Er det vanlig?

Ofte er det gøy med besøk, og ikke uvanlig at besøket er mer spennende enn sine egne eiere. Det kan ha noe med forholdet deres å gjøre også.

dessuten har han en tendens til å knurre litt, kanskje pga usikkerhet? Når feks en annen holder ham og en person kommer bort til ham, gjerne for å hilse/kose, kan han plutselig bare knurre.

Knurring er et avsandsøkende signal, altså et signal om at "ikke kom nærmere". Om det er pga usikkerhet eller ressursforsvar eller andre ting kan man ikke vite, men det man gjør ved knurring er å gi hunden det albuerommet den behøver og jobbe med det underliggende problemet. 

dette gjelder også når jeg som eier for eksempel skal flytte han fra spisebordet / stolen ved spisebordet han har hoppet opp på.

Hvis du setter deg godt til rette i sofaen, og noen kommer å drar deg ned fra den, fortsetter du å være like blid? Neppe. Det er helt greit å ikke ville ha hunden på bordet eller stolen, men lær inn en "ned" kommando, eller kast noen godbiter på gulvet slik at det går ned frivillig og man slipper en kamp hver gang. Så kan man heller stenge tilgangen til de plassene man ikke vil den skal være. 

også av og til når barn nærmer seg / eller løper etter ham / fikler med han o.l.

Ikke la barn fikle med han. Han har nok hatt nok kjipe opplevelser med barn til å vite at barn=ukult, derav knurringen.

har kanskje hatt for stor tendens til å kjefte på ham og være for streng / overreagere / straffe med bur. I så fall, hvordan kan jeg forbedre forholdet vårt?

Gå på et hundekurs! Hverdagslydighet/valpekurs! Med noen som er positive og belønningsbaserte. Hvor bor du?

trist at hunden er mer opptatt av alle andre (selv om disse er selskapssyke), og kun vil ha deilig mat, tur og det som er til fordel for hunden selv.

Man kan ikke alltid bestemme om hunden skal være kosesyk eller ikke. Og hvem vil være opptatt av noen som tilstadighet krysser ens grenser?

Ikke lytter han heller hvis han er opptatt av å følge med på noe / noen - da er han helt i transe. Forslag?

Gå på kurs! Lær inn kontaktlyd eller innkalling.

tenker det hadde vært bedre med en stor hund... feks en retriever.

Så du vil heller ha 35 kg som knurrer på barna? Man kan få bra og dårlige hunder, med bra og dårlige opplevelser i ALLE raser. 

men ellers er han en snill hund også med greie egenskaper også i hele bildet. Mistenker han har hatt det for godt i oppveksten når han har vært med svigerforeldre, masse god mat og lite grenser, og blitt bært på ... 

takk for alle svar og tanker som kommer!

 

 

  • Like 4
  • Thanks 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flott at hunden knurrer for å gi beskjed om hva den føler. Men om ikke knurringen blir hørt og respektert så risikerer dere at hunden dropper å knurre og heller går rett til en kraftigere beskjed, f.eks. bitt. Det er også fint om hunden slipper å føle at den må ordne opp i ubehagelige situasjoner selv, men heller kan stole på at det er dere som tar ansvar.

Ellers høres det ut som dere kunne hatt godt av å få et bedre samarbeid og øke selvtilliten til hunden. Dette kan man få til ved å trene triks, godbitsøk eller lignende hvor hunden får mestringfølelse og dere kan ha det gøy sammen ?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale et kurs i hundespråk, rett og slett. Når dere greier å lese hunden og se når han er utrygg kan dere gjøre noe med det, og slik vokser tilliten. Det er deres jobb å gjøre at han føler seg trygg og glad. Hvis det har vært mye kjefting, masing og timeout så kan det påvirke forholdet. Et tillitsforhold mellom dere må bygges opp gjennom samarbeid, og at dere tilrettelegger for at han skal føle seg trygg. Det betyr ikke å bære ham til enhver tid, men å gi ham plass, og avstand til barn og andre ting han er ukomfortabel med.

Og så vil jeg på det sterkeste anbefale dere å lese boken "Hverdagslydighet fra valp til voksen" av Arne Aarrestad - eller enda bedre om dere bor i Rogaland, gå et kurs med Siddis hundeskole.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, yoloomg skrev:

 

Skjønner!

Nå er han hos svigers, og de har et barn. Der er han til søndag. Får ikke kontrollert så mye om hva som skjer der (selv om vi har sagt fra før om hvordan vi vil ha det). De tenderer nok å se på ham som et menneskebarn og behandler han deretter. Tror dere ikke det vil gå greit?

Når det gjelder knurring, hvordan kan jeg reparere dette? Tips til metoder?

Min hund blander ofte begrepene sitt, ligg og rygg, skjønner ikke hvordan det er mulig

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må han være der? Om dere ikke har mulighet til å hente ham hjem før, be de sørge for at barnet lar hunden være i fred! Jo mer han blir utsatt for ubehagelige erfaringer med barn, jo mer øker risikoen for at han forsvarer seg og før eller senere biter. Og da er det ikke barnet som får skylda...

Hvordan de behandler ham er ikke så veldig viktig, så lenge han har det bra der. Hunder skjønner forskjell på regler ulike steder. Hos oss har hundene for eksempel lov å være i sofaen, men ikke hos mine foreldre. Men det ER viktig at de også forstår hvilke grenser han har og at han må få føle seg trygg. Litt avhengig av barnets alder kan rom deles av med kompostgrinder mellom hund og barn, eller at barnet rett og slett får beskjed om at hunden er off limits. Når han og dere har blitt tryggere på hverandre kan dere jobbe med tilvenning til barn, men jeg ville jobbet med utryggheten hans og tilliten mellom dere først og fremst.

I det store og hele bør dere unngå de situasjonene der han knurrer. Han bør ikke koses/hilses på når han holdes fast, hilsing skjer på gulvet (evt. sofa/benk om han har lov til det). Unngå å ta ham fysisk bort fra steder han ikke skal være, lær inn en ned-kommando eller god innkalling, og bruk det. I de situasjonene du ikke forventer at han skal knurre men han gjør det, så må du prøve å se hva han opplever som ubehagelig. Etterhvert vil du lære deg å unngå situasjonene før det går så langt at han knurrer - da har han sannsynligvis vært ukomfortabel en stund allerede.

Det at han blander kommandoer kan ha flere årsaker. For det første er ordene sitt, ligg og rygg ganske like. Prøv å lære inn øvelsene på nytt, med kommandoene sitt, dekk og bakover? Legg gjerne på håndtegn også, så han skjønner konteksten litt bedre, ihvertfall en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Arba skrev:

Hei dere!

samboer og jeg eier en liten blanding av yorkshire terrier og shih tzu.

han er ca 13,5 mnd gammel.

jeg har inntrykk av at hunden ikke bryr seg særlig om oss eiere, dette er hvertfall tydelig når andre er til stede - da er det aldri bort til oss eiere og aldri først oss å hilse på, for eksempel. Hvorfor er det slik? Er det vanlig?

dessuten har han en tendens til å knurre litt, kanskje pga usikkerhet? Når feks en annen holder ham og en person kommer bort til ham, gjerne for å hilse/kose, kan han plutselig bare knurre.

dette gjelder også når jeg som eier for eksempel skal flytte han fra spisebordet / stolen ved spisebordet han har hoppet opp på.

også av og til når barn nærmer seg / eller løper etter ham / fikler med han o.l.

har kanskje hatt for stor tendens til å kjefte på ham og være for streng / overreagere / straffe med bur. I så fall, hvordan kan jeg forbedre forholdet vårt?

trist at hunden er mer opptatt av alle andre (selv om disse er selskapssyke), og kun vil ha deilig mat, tur og det som er til fordel for hunden selv.

Ikke lytter han heller hvis han er opptatt av å følge med på noe / noen - da er han helt i transe. Forslag?

tenker det hadde vært bedre med en stor hund... feks en retriever.

men ellers er han en snill hund også med greie egenskaper også i hele bildet. Mistenker han har hatt det for godt i oppveksten når han har vært med svigerforeldre, masse god mat og lite grenser, og blitt bært på ... 

takk for alle svar og tanker som kommer!

 

Først vil jeg bare si at Yoloomg’s innspill er bra! ? Kommer med noen tilleggskommentarer. 
 

At hunden går bort til besøkende først (litt usikker på om det er det du mener?) er ikke uvanlig . Hvis hunden alltid ‘velger’ å gå til andre enn dere, kan det bety at han er usikker på dere. 
 

At hunden knurrer er bra. Det er mye verre med hunder som hopper over advarsels/ si ifra biten og går direkte over på angrep. Straffer man hunden for knurring, legger man opp til at den før eller siden gir opp å prøve å si i fra at dette liker jeg ikke/ vil ikke/ gå bort og biter for å bli forstått. Kort sagt man bør IKKE straffe en hund for at den knurrer!  Blir man selv / andre senere bitt, har man kun seg selv å takke.  Mine knurrer stadig hvis jeg flytter dem fra en stol der de ligger. Helt normalt,  jeg ville heller ikke like å bli tvangsflyttet på. Jeg løfter/ flytter hunden rolig bort og reagerer ikke på noen måte på at den knurrer.  Husk at hunder leser både kroppsspråk og sinnstemninger veldig bra, ergo bør du faktisk ikke være sint /irritert når hunden knurrer ved flytting fra stol f.eks. Legg vekk tanken på at hunden er ‘bortskjemt’ , trassig eller aggressiv, den prøver bare å gi utrykk for misnøye på den måten den kan. 
 

Barn skal ALDRI få lov å løpe etter hunder( særdeles ikke små hunder) , eller ‘fikle’ ( litt usikker på hva du legger i begrepet?) Det er veldig viktig at man lærer barna at hunden skal respekteres. Trekker hunden seg unna , ligger i ro en plass eller knurrer, så SKAL hunden få være i fred. Små hunder er oftere usikre på barn enn større, rett og slett fordi de enten har dårlige erfaringer med barn eller blir usikre på barns uforutsigbare oppførsel. Når det er sagt, det kan fungere utmerket med små hunder og barn men det betinger at foreldrene er sitt ansvar bevisst og sørger for at hunden blir respektert.

 

Kjefting, straff og burbruk gir ikke noe godt grunnlag for et godt forhold.. I mange tilfeller forstår rett og slett ikke hunden hvorfor det kjeftes/straffes og hunder forstår slett ikke bur som oppdragelsesmetode. Det eneste du oppnår er at hunden blir usikker på deg og det er selvsagt ikke noe grunnlag for tillit fra hundens side. 
 

At hunden er uinteressert i deg når det skjer noe interessant er helt normalt. Tenk deg at du er i byen med en venninne. Hun snakker om  hva hun har gjordt i dag. Du følger med helt til det skjer ett eller annet uvanlig ikke langt unna dere. Overser du det og følger med på hva hun snakker om? 
 

Alle levende vesener er egoistiske i den forstand at de selvsagt er mest opptatt av hva som gavner dem selv. ( unntak finnes i bl.a noen insektsamfunn) Noe annet ville ikke være logisk.. ? Hunden har ingen grunn til å være ‘takknemmelig’ ovenfor dere. Regner med at han ikke kom til dere av egen fri vilje? 
 

Hunder kan ikke ‘ha det for godt’ dette er et utdatert syn som dessverre henger igjen hos mange. Man får ikke en  bra hund av å oppdra den strengt og med mye nei og fy.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres for meg ut som dere må jobbe med å gjenoppbygge forholdet til hunden. Det er ikke sånn at bare fordi man har kjøpt en hund, så skjønner den og vil den umiddelbart knytte seg til dere og ønske å være nær dere. Akkurat som alle andre forhold, må relasjonen mellom menneske og hund etableres, vedlikeholdes og justeres gjennom hele hundens liv. Jeg ville kanskje ha begynt med noen enkle kontaktøvelser - belønn alle former for kontakt, både med stemme, godteri og lek, så forstår hunden at dere ønsker at den skal være nær dere. 

Pass på at dere ikke viser frustrasjon/sinne/skuffelse utad hvis hunden velger å søke oppmerksomhet hos andre enn dere. Det skaper ikke trygghet eller god stemning. Belønn heller hunden for å være utadvendt, og vis at dere syns det er fint at den viser trygghet med besøk i huset, da får dere også mulighet til å ta del i interaksjonen mellom hunden og gjestene.  

Knurringa har dere fått mange gode råd om, jeg har ikke så mye å tilføye der. Deres førsteprioritet som hundeeiere skal alltid være å sørge for at hunden er trygg, og hjelpe den til å finne trygghet hvis den opplever å mangle det. Kjeft og avstraffing har motsatt effekt. Vis heller hunden hva som er forventa av den ved å belønne all korrekt adferd. Jeg "korrigerer" ikke min hund med mindre han gjør noe som står på lista over uakseptable ting, og det er i all hovedsak adferd som er farlig for ham selv. Hvis han tygger på en sko, går jeg bare og henter skoen og legger den slik til at han ikke får tak i den på nytt. Jeg sier ikke "NEI FY!", men belønner han heller når han finner andre, mindre destruktive aktiviteter å holde på med innendørs. Belønninga treninger ikke å være godteri, det kan være så enkelt som et "bra" med litt innlevelse, eller at jeg setter meg ned på gulvet og blir med på leken. Han skjønner at jeg ikke ville at han skulle tygge på skoen, selv om jeg ikke sier det til han. 

Når det gjelder forvekslinga av kommandoord så tenker jeg at det også vil forbedre seg hvis dere får en bedre relasjon og kontakt. Det er også viktig å huske på at hunden ikke tilbyr "feil" adferd for å irritere dere eller for å være trassig - hunden skjønner ikke helt hva dere mener, og prøver å gjette seg fram til riktig svar. Jeg ville ha gått flere steg tilbake, innarbeida tydelige håndsignaler og senka forventningene betraktelig. Hundens oppgave er ikke å behage, underholde eller glede dere, og hvis det var derfor dere kjøpte hund tror jeg dere bør prøve å gjennomgå en liten holdningsendring. Det krever masse arbeid å få en hund som forstår hva du ber om og ønsker nærhet og kontakt.

  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...