Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Vi har en Wheaten Terrier på 7 år, og ønsker oss en hund til. Vi har så langt tenkt på en Bichon Havanais. Vår Wheaten er ikke spesielt sosial. Hun er rolig ovenfor mindre hann-hunder, men blir lett irritert på andre tisper i alle størrelser. Hun er vant med våre barn og leker hengiven, men andre barn er hun ikke interessert i. Hun kan flerre tenner og knurre om noen Vil kose og klappe. Hun vokter oss alle. Yngstemann er yngre enn hunden og det gikk ikke lang tid før hun var en del av flokken. Så om hunden vår vil akseptere en valp like fort som hun aksepterte en baby så skal det gå bra. Det vi bekymrer Oss for er om hunden vår vil akseptere en valp, eller om det blir kaos i heimen. Noen med erfaringer?

Skrevet

Jeg tenker det er stor sannsynlighet for at det går bra så lenge dere tilrettelegger for det.

Jeg hadde selv en fryktaggressiv hund på 4 da vi fikk valp. Vi startet med å aldri ha dem sammen uten tilsyn og gå separate turer (så valpen ikke skulle plukke opp aggresjon mot andre hunder). Mat i hvert sitt rom (særlig siden valpen skulle ha dobbelt så mange måltider). Adskilt med solide grinder eller hvert sitt rom ved alene hjemme-trening. Gradvis var de mer sammen, og de siste årene har de ligget i en haug og slappet av sammen.

Eldstemann har aldri fått lov å være ufin mot minstemann, ved tegn til det tok vi ham unna og skilte de. Mye trening på ro, og selvfølgelig ikke la valpen få lov til å terge eldstemann.

Skrevet

Vi hadde også en wheatentispe da vi fikk hund nr 2, en storpuddelvalp. Vår wheaten var 8 år, også grinete mot andre tisper, men det skal sies at den var veldig glad i alle barn. Vi var spent på hvordan gamlehunden ville takle valpen, men det gikk helt fint etter en noe kjølig mottagelse; det var nesten som hun ikke kunne tro vi mente alvor med å innlemme dette komplett uinteressante og ganske irriterende vesenet i familien. Jeg vet ikke om det var rasetypisk, men hun oppfattet nok fort at vi definerte valpen inn i flokken, og forholdt seg til det. Vi gav dem mat på forskjellige rom, luftet dem separat (for at valpen ikke skulle plukke opp unotene fra den store), og passet på at valpen ikke fikk plage den voksne. Men etterhvert ble den voksne som en mor for puddelen, i den grad at når vi nå flere år etter at gamlehunden er død møter helt ukjente wheatenterriere, er det sånn jubel og glede på puddelen at det må en forklaring til. Det er iallefall helt tydelig at den skiller wheatenterriere fra andre raser.

Skrevet

Jeg hentet hjem nummer to Desember 2019, så han er nå rundt 9 måneder. Har en hannhund på straks 4 år fra før. Hannhunden har aldri vært noe glad i viltre og overivrige hannhunder, valper har heller ikke vært noe stas - aldri stygg med de, men vil helst ikke ha noe med de å gjøre. Dette har gått over all forventning! Etter at valpen hadde vært to dager i hus lekte de sammen og eldste tillot valpen å ligge nær han. Det var helt fantastisk å se på! Nå er jo «valpen» blitt irriterende unghund, men eldste er fremdeles like tålmodig med han. Eldste er dog seg selv med andre unghunder, men han skiller godt på «mine og dine». Veldig gøy å se hvordan de har utviklet seg som flokk! Har satt noen regler som feks at de får ha sine bein i fred uten at noen får stjele, mat separat (når han var valp) og mye egentid/aktiviteter på hver av de. 

Skrevet

Vi hadde en eurasier på fire år da yngstemann kom i hus, en tollervalp. Eurasieren liker ikke mye ståhei og lurte i starten på når kokodyret hadde tenkt å dra hjem ? Vi hadde kjøpt inn romdeler slik at vi kunne dele av hele stua når det trengtes for å gi eldstemann ro. Da byttet vi på hvem av oss som satt på hvilken side av stua. Det var vi som valgte å få inn en valp, så han skulle ikke få masse mas med det. Vi passet godt på dem så ikke valpen utnyttet valpelisensen til å plage altfor tålmodige eldstemann. Det gikk veldig fint og de to har blitt kjempegode venner ? Vi passer fortsatt på at det ikke skal bli noe bråk når de f.eks. får tyggebein og når de er alene hjemme er de alltid adskilt med grind, sånn at de kan se hverandre. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
    • Hovawart er vel en vokterhund mer enn en gjeterhund, altså type hunder som går sammen med flokken og passer på dem. Det vil si at de er noe mindre førerorienterte og mer selvstendige, blant annet. Det er ikke fryktelig mange av dem i Norge, og de få jeg har møtt har hatt varierende gemytt, men det er lenge siden nå.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...