Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei dere, 

Jeg bor en stund i New York City med min standard strihårete dachs på snart 16 år. Jeg har hatt hun hele livet hennes, og går nå og tenker på hvilken rase jeg ville valgt neste gang. Forskjellen fra da til nå er at jeg straks venter barn, så burde være en hunderase som kan passe greit til denne livssituasjonen. Jeg elsker dachsen og syns den er i en klasse for seg, så kommer nok til å få rasen igjen på et senere tidspunkt. 

Ellers; 
-Ønsker ikke valp, men en voksen unghund jeg kan overta fra annet hjem eller oppdrett 
-Ønsker en liten hund (dvs max 7-8 kg) men ikke mikroskopisk liten heller
-Ønsker en rase som helst er smart som dachsen, og viktig med «personlighet» så man får noe tilbake fra hunden. Ønsker ikke det skarpe gemyttet som dachsen i blant har (hvertfall min jaktdachs), men gjerne en som er litt mild i typen.
-En som ikke typisk er veldig engstelig av seg, men trygg, robust og selvstendig
-Minst mulig røyting (strihåret, evt andre småhunder som røyter lite) 
-Ikke kjent for å være glefsete og gneldrete
-Ikke nødvendigvis trenger én time med tur hver dag etter jobb, ellers blir den frustrert og går løs på ting inne. Men veldig gjerne at den gidder å bli med på fjell/skiturer når sjansen byr seg
-Ikke typisk rase som er kjent for mye sykdom (eks alle flatsnutede raser som ser morsomme ut, men som er avlet frem pga utseende men som ofte sliter)


Av rasene jeg har kommet over er det Maltipoo (malteser & dvergpuddel), og Yorkshire terrier jeg har lurt på. Kjenner dere noe til disse typene, eller kan anbefale meg andre konkrete raser? 
 

Veldig spent!! 

Skrevet (endret)

Yorkshire terrier er gneldrete. Dvergpuddel er det også en del lyd i.

Malteser kunne jo vært et alternativ, men de har vel flat snute og lang pels? Selv har jeg veldig sans for bichon-rasene (frisé og havanais). Noe lyd der også, men det slipper du ikke unna med på noen små raser tror jeg. Cairn terrier, er jo terrier men mild i forhold til typen. Ingen av disse røyter.

Ellers mener jeg jo at alle hunder uansett rase/størrelse i utgangspunktet bør få minst en time med tur og aktivisering hver dag. Selv små hunder trenger å komme ut og få brukt hodet og kroppen.

Hvis du fortsatt bor i USA så kan det jo være en tanke å sjekke ut en rescue? Ikke alle hunder der er aggressive problemhunder. Såvidt jeg skjønner er det også rasespesifikke shelters der.

Endret av simira
  • Like 2
Skrevet

Når det kommer til å overta en voksen hund, ville jeg heller gått etter rett individ som utfyller kriteriene enn en bestemt rase/blanding da alle hunder er ulike også innenfor samme rase.

  • Like 1
Skrevet

Har dere erfaring/hørt noe om de små blandingsrasene, f.eks Maltipoo? Tenkte på denne siden puddel er kjent for å være en smart rase. 
Jo jeg er innstilt på å gå lengre turer og har jo lang erfaring allerede, bare ikke en som MÅ det alltid for ellers blir den sprø inne. Kommer også til å ha tilgang til hage sånn ellers, og vet hva jeg går til med hund. Ja vurderer å hente fra shelter her borte 

Skrevet
2 hours ago, blodstrupmoen said:

Har dere erfaring/hørt noe om de små blandingsrasene, f.eks Maltipoo? Tenkte på denne siden puddel er kjent for å være en smart rase. 
Jo jeg er innstilt på å gå lengre turer og har jo lang erfaring allerede, bare ikke en som MÅ det alltid for ellers blir den sprø inne. Kommer også til å ha tilgang til hage sånn ellers, og vet hva jeg går til med hund. Ja vurderer å hente fra shelter her borte 

Jeg kjenner ganske mange cocker/puddel-blandinger, såkalt cockapoos, og de er veldig forskjellige i væremåte. En faktisk smart hund er utspekulert og krever generelt mer av eieren for å være fornøyd også. ? Den varianten puddel med høyest energinivå opplever jeg definitivt som mellompuddelen. 

Skrevet

Ja mtp at jeg har hatt dachs i så mange år så er det gøy om det hadde vært en litt smart/oppegående hund, ikke bare til pynt om dere skjønner ?familien min hadde f.eks en cavalier, verdens snilleste søteste hund men ikke særlig smart. Han bare var der liksom 

Skrevet

Du kan også vurdere en toy puddel.  De kan også godt klare flere timers turer.  

Min erfaring med pudler er at de er veldig tilpasningsdyktige.  Blir de vant til et høyt aktivitetsnivå som unge, vil de gjerne ha det som voksne også, fordi forbrenningen tilpasses.  Uansett burde både mennesker og hunder ha minst 20 minutters (rask) tur daglig.

Skrevet

Ser det er snakk om puddel, puddler er en rase som et veldig smart (er vell nummer to, med border collie som nummer en). Derfor krever puddel mental trening for å ha det bra, vis ikke kan den få problematferd, ødellege ting, bjeffe mye. Ang. varsling er det vistnok litt forskjellig på avlslinjene. Min mellompuddel varsler når det kommer folk, men det er ikke "gneldrete" bjeffing. En herlig rase om den får rett stimuli, også slipper man røyting ? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...