Gå til innhold
Hundesonen.no

Trix


Ia
 Share

Recommended Posts

Kjære sonen! Dette blir langt!

Nå er det på ordentlig! Et nytt mirakel. Teit ordvalg, men det var jo det jeg beskrev Tinka som da hun vandret inn i livet mitt for mange år siden, så jeg fører trenden videre.

Som mange her vet døde Tinka, min forrige og første Phalene og første egne hund, alt for ung av kreft for to år siden. Etter det har jeg ikke en gang klart å tenke tanken på en ny av samme rase. Det har vært for nært og for sårt,  og jeg har tenkt at jeg bare ville sammenlignet dem, og blitt skuffet uansett.

Men så er nå en gang mitt hundeliv sånn at de store sjelevennene ikke planlegges, de dukker opp helt på egen hånd. Sånn er også mamma, så sånn var oppveksten min, og jeg vet aldri helt hvordan de aller fineste tingene i livet egentlig har skjedd. Alle årene med Tinka fikk jeg takket være @SiriEveline her inne, som ga en 16 år gammel jente en sjanse med verdens mest perfekte hund, og lot dem beholde hverandre fordi hun så at de hørte sammen. Det føltes, og føles fremdeles, helt unikt, og jeg hadde null tro på at sånne hunder fantes det flere av.

Jeg har aldri vært typen til å se på hunder på Finn, da jeg har en stor fordom om at alle som bruker Finn er useriøse. Det jeg derimot bruker ganske mye tid på er å se på hestegårder og hester jeg aldri skal ha, men som jeg liker å drømme om. En dag satt jeg i sofaen, her jeg sitter nå. Jeg hadde funnet meg en stor, sort, nydelig spranghest jeg ikke ville klart å ri om jeg prøvde, men i hodet mitt var vi allerede VM-kvalifisert og jeg bodde på hestegård med svømmebasseng. I annonsene under denne, "Andre ting på torget", dukket det opp noe helt annet. Denne:

 

Finn1.thumb.jpg.3982728d9156c3aec9d30d08361df72d.jpg

 

"Okei, det er den vakreste hunden jeg har sett hele mitt liv. Men samma det. Min forrige hund har flyttet inn hos moren min, jeg har fått drømmejobben og har en samboer jeg prøver å etablere et fint, rolig liv med. Det står ikke skrevet noe sted at jeg skal ha ny hund nå." - Sa jeg til meg selv, og før jeg visste ordet av det hadde jeg sendt melding til oppdretteren. ?

Bellatrix er helt tilfeldig oppkalt etter den kuleste dama i Harry Potter, og den fineste stjernen på himmelen (lang historie, faren min var opptatt av stjerner), og er som et speilbilde av Tinka da hun var ung og frisk. Hun har bodd hos oppdretteren hele sitt liv, og var egentlig ment til å avles videre på, helt til det ene øret hennes falt ned, og hun viste seg å bli litt mindre enn hva som er anbefalt. Hun er snill, glad, rar, kosete og rampete. Ja, ja, tenkte jeg, alle sier vel det om sin egen hund - spesielt en de ønsker å selge. 104 stykker hadde lagt annonsen som favoritt, og enda fler hadde tatt kontakt, men jeg var den som fikk komme å besøke. Jeg valgte å verken ta med familie eller kjæreste, men heller min beste venninne - som både er glad i lange kjøreturer, og flink til å være kritisk og se situasjoner utenfra. Jeg skulle nemlig ikke forelske meg, jeg skulle IKKE ta med meg en hund hjem jeg ikke var HELT SIKKER på at var HELT PERFEKT. Da vi kom frem kom Trix løpende ut, alene, hoppet opp i armene mine og slikket meg på kinnet. Og der ble hun værende.

Jeg skjønte vel egentlig da vi satte oss i bilen for å reise hjem igjen at det hadde vært mer praktisk å bare ta henne med seg med det samme, så hadde vi spart litt bensin. Men for alles del hadde vi på forhånd blitt enige om å tenke på det noen dager etter å ha møttes - så både oppdretter og jeg fikk tenkt oss litt om. Hun ønsket også å få en ny helseattest på henne, og patellaresultatet skulle inn i NKK, så det var lurt. Allikevel satt jeg, 25 år gammel, og gråt i bilen på veien på hjem. Det var en helt overveldende følelse - Trix hadde truffet noe i meg jeg ikke trodde jeg kunne føle igjen. Som høres skikkelig corny ut, men det er helt sant. Hun var bare min hund, med en gang, og sånn måtte det bli.

Nøyaktig tjuefire timer etterpå var alle med på laget - og en uke senere hentet vi en helsesjekket og patellafri hund hjem. Det var en skikkelig emosjonell stund, både for eieren som var så glad i henne, og for meg som bare var overveldet av gode følelser. Trix sovnet på puppene mine  (de er en god seng) i bilen på vei hjem, og alt var bare riktig.

Vi ble enige om en to ukers prøvetid. Dette fordi kjæresten min ikke hadde møtt henne, fordi hun aldri hadde vært i en ordentlig by før og jeg ville forsikre meg om at hun trivdes hos oss, og fordi jeg synes det er fornuftig. Men det tok ikke mange minuttene før hun var "pappas lille jente", profesjonell byjente og helt tydelig veldig lykkelig. Papillonen er jo fin sånn - tilpasningsdyktig, smiskete og modig. Vi ventet allikevel i to uker, fordi jeg har en svært fornuftig kjæreste som holdt på å gjøre meg gal ved å ikke bare la meg betale for henne og få papirene nåmedengang ? Og på søndag kunne jeg endelig sende oppdretteren den fine meldingen, om at vi gjerne ville beholde Trix for alltid, og var blitt så glade i henne ❤️Det ble tatt imot med stor jubel og noe sorg. Hun hadde jo blitt nøye oppdatert, og sett hvilke fremskritt Trix har gjort hos oss på de små tingene som var utfordrende i starten. Allikevel var hun så bestemt på å ikke selge før det perfekte hjemmet dukket opp - takk gud for at det var oss!

Trix er morsom, kjærlig, rampete, arbeidsvillig og innmari kosete. Hun var mammadalt fra første stund, som har kommet godt med da det har dukket opp noen problemer ute. Hun hadde et veldig uventet utfall mot den første hunden vi så da vi parkerte på Grünerløkka - hun har nok aldri møtt en hund uten flokken sin før, og iallefall ikke i bånd. Så vi har jobbet aktivt med passering, og hun tar det veldig fint. For et par dager siden oppdaget jeg at guri - hun har løpetid! For alt jeg vet har hun hatt det siden hun kom, da blødningene kom nå, og siden jeg ikke har kjent henne på forhånd er det umulig å si om dette kanskje også blir bedre når løpetiden er over. Uansett har hun reagert så fint på avledningen at det ikke er et stort problem. Så lenge de vi møter er greie og ikke slipper bort hunden mens vi jobber eller andre teite ting, setter hun seg nå pent foran meg og venter på ballen sin til de har passert. Det er åpenbart ikke aggresjon, bare usikkerhet, og hver passering er en morsom treningsmulighet for oss.

Hun er vokst opp under veldig trygge omgivelser. Hun har derfor særdeles lite baggasje, men også merkbart lite livserfaring, haha. Hun kan ikke så mye - men hun liker å jobbe, og begynner sakte men sikkert å skjønne greia med trening. Hun har blitt innmari stødig i kontakt og sitt, og tilbyr dekk når hun føler for det. Vi har begynt så smått å trene inn dekk og bli, bare for variasjon, men vi tar det  veldig rolig. Omplasseringshund blir jo litt som å få en valp, og nå skal hun først og fremst få bli ordentlig trygg på oss og det nye livet sitt.

Hun har en helt enorm spenst og fart, og jeg har skikkelig lyst til å prøve agility med henne. Først grunnferdigheter, kanskje også et grunnkurs når dørene åpner igjen, og forhåpentligvis vil skogsturene våre bygge litt muskler på henne (og meg) i løpet av sommeren - jeg tror agility kunne ha kledd henne skikkelig godt. Det hadde jo også vært innmari gøy å trene lydighet på ordentlig igjen, men vi får se. Først og fremst er hun høyt elsket og en skikkelig morsom hund,  og jeg gleder meg skikkelig til å bli bedre kjent med henne.

Alt føles surrealistisk, og jeg føler meg så innmari heldig. Gleder meg til å holde dere oppdatert.

Her er Trix!

 

Trix1.thumb.jpg.a6feb92f85bed01e13238d7c544edf44.jpg

På vei hjem ❤️

Trix2.thumb.jpg.41505c573db5f340cd40088ad7e57516.jpg

Liten luftetur på veien.

Trix3.thumb.jpg.328d48a148c66c77f356632b1b4dfcd1.jpg

Yndlingsbamsen hennes fra oppdretter er verdens beste avledning, og fikk være med på tur i starten.

Trix4.thumb.jpg.eab4aedc0cbcb13a617920114a5c4e63.jpg

Like glad i sofa som i skog ❤️

Trix5.thumb.jpg.16ea41e7ca136d27a099d5252a802a5f.jpg

Trix6.thumb.jpg.0b0fc8e8c3e05887c46620620e2a87b6.jpg

Trix7.thumb.jpg.054c6ff221dc6e860b2c5c5e18222ec0.jpg

Trix8.thumb.jpg.78ee64aa22ccc2333467b616b245a446.jpg

Trix9.thumb.jpg.9b655fc50e880550fac0ede514372256.jpg

Skikkelig retriver på ball-fronten, og bærer den gjerne selv hele turen hvis hun får lov ❤️

Trix10.thumb.jpg.933fafd110761fb0f3f7888b826c514d.jpg

Trix11.thumb.jpg.e4c258db2b6f3e6d92de89c029c2a005.jpg

Trix12.thumb.jpg.b7c93dd34df3271a68f864845b730522.jpg

Trix13.thumb.jpg.130712009e657b96b4539b115231c4ea.jpg

Verdens lykkeligste lille hund!

Trix14.thumb.jpg.a577c06db03eb696304f83e2dce6c0ef.jpg

Trix15.thumb.jpg.ff8d3b18dafd4bb64f02217d722527da.jpg

 

Det var litt av den lille jenta mi. Vi har masse å lære om hverandre fremdeles, og jeg kommer helt sikkert til å oppdatere jevnlig!

Hvis noen vil møtes for å trene, gå en tur eller bare sosialisere (eller passere) litt er det bare å rope ut. Vi bor i Oslo, digger buss, og har veldig lyst på venner ❤️

 

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, trill skrev:

Hun er så søt! Om jeg noen gang skal ha ordentlig liten hund står papillon/phalene høyt på lista :wub:

Takk, jeg synes også hun er innmari søt!

Min personlige mening er jo at de er verdens beste småhunder ❤️ Generelt friske og fine i lynnet. De jeg kjenner er morsomme å trene, og tåler en lang tur i skogen - men også en hel dag eller uke med sofakos. Har jo skjønt nå, når det klaffet sånn med en til, at jeg har funnet rasen "min". Men det er meg, da :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, bie skrev:

Så søt og så liten ?

Hvor gammel er hun?

 Takk :wub:  Hun ble født på Halloween 2018, så ganske akkurat et og et halvt år. Det glemte jeg visst å skrive!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Milius skrev:

For en nydelig hund ? 

Høres ut som dere kommer til å få det fint sammen!

 

7 timer siden, Orca skrev:

Herregud så søt, og så fint at hun fikk komme til deg ❤️

Tusen takk :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

I dag har Trix vært hos meg i en måned :heart:

Hver dag er den beste dagen i hennes liv, uansett hvor mye eller lite som skjer, og det er så deilig med en sånn lykkepille i hus! Hun begynner å forstå hva "arbeid" er, og har utviklet en ganske god konsentrasjon. Det er både rart og gøy å ha en hund som ikke kan noen ting, spesielt når hun er så kontaktsøkende og tar det så fort. Kan tenke meg at det er et resultat av å alltid ha vært yngst i flokken - hun er en "dilter", og søker derfor veldig etter hva jeg ønsker at hun skal gjøre. Nå sitter både sitt, dekk og trykke tommel (gammel lundquist-greie jeg liker å begynne med for å jobbe med kontakt), men det er litt vanskelig å sette ord på ting. Men det kommer!

Lurer på å starte på grunnkurs 3. Juni, må bare satse på at det ikke fylles opp før feriepengene kommer. Tror det hadde vært fint for oss! Avledning har hun blitt helt rå på - nå søker hun aktivt avledning hvis noe er skummelt, og avleder også seg selv hvis hun ser en hund i det fjerne.

Er aller mest imponert over hvordan hun takler offentlig kommunikasjon til å aldri ha vårt borti noe lignende før. Det blir jo selvsagt begrenset med øvelse på det i disse tider, men hun er helt avslappet og sitter enten og følger med på gulvet, eller sover på fanget.

Hun har utviklet verdens beste avknapp ved at vi bare ikke leker inne. Den kom i grunnen veldig fort. Hun er skikkelig morsom å være med, og vi storkoser oss hver dag! Den mest kosete og mammadalte hunden jeg har vært borti, men også en av de mest fjollete.

Bildespam:

85941FEF-05F8-404F-970C-D5B003DAF426.thumb.JPG.37af87aed5065f1449cedf7e2830e188.JPG

1446860302_DE65266A-2012-418E-AF2D-41C6FD3B27E3(1).thumb.JPG.db6e04291a017803c25c6aa5fa98e2bc.JPG

IMG_9355.thumb.jpg.aedcedc48a360a2565dd54cec0e53499.jpg

IMG_9358.thumb.jpg.10f28a1a7576b7b0fc9ffb6efcb6733b.jpg

IMG_9359.thumb.jpg.9f649fba85ca1c53aa030f097d45e0f8.jpg

IMG_9364.thumb.jpg.be86e78c8cd3229ffd725466d33a8838.jpg

IMG_9414.thumb.jpg.5fe06f323c4c4fc227f3502a0f60bc2a.jpg

IMG_9450.thumb.jpg.b1fc474abb236cccf99ad592463e4258.jpg

IMG_9470.thumb.jpg.f8bd6e04df32d14c8dd411a49d67bc72.jpg

IMG_9480.thumb.jpg.1131190e960dcc0141cb9e63cd73c9a5.jpg

IMG_9497.thumb.jpg.95e4603c72e4306a8fbde431032d4ea3.jpg

IMG_9500.thumb.jpg.cdd1f9c108689f1b5c677c1e442c16fb.jpg

IMG_9501.thumb.jpg.69792b394b98bfa7a8838db79a4d69c4.jpg

IMG_9505.thumb.jpg.5ea1763c86da4d8df421706941600416.jpg

IMG_9507.thumb.jpg.a098dcc6311bbf45189b11c4b49b7938.jpg

IMG_9519.thumb.jpg.83739fd212427ad31af1c65bc23a1f98.jpg

IMG_9536.thumb.jpg.df63db000a66311d2cb4e7c270933648.jpg

IMG_9590.thumb.jpg.7e7dd326c6abbbc5406c221b846aea65.jpg

IMG_9632.thumb.jpg.e572294e5878046500c9e9d8c2134da7.jpg

IMG_9710.thumb.jpg.dbd3dfd4ba258b29d3fd7733ef2fe7ea.jpg

IMG_9711.thumb.jpg.ee2c670094fadd25b90e5cddea10866f.jpg

IMG_9714.thumb.jpg.9427e86953279f290423999044fc3ceb.jpg

IMG_9715.thumb.jpg.d6aacbab9939afbce8d780489e36a37f.jpg

IMG_9717.thumb.jpg.e25c496a66a53c55118c2f9b81998e09.jpg

Storkoser oss!

Har også filmet henne når jeg går på butikken, etter å ha trappet opp alenetreningen, og det kommer ikke en lyd fra henne. Var litt engstelig for det, da hun jo ikke er vant til å være alenehund, men så lenge hun får kong går alt fint.

Heldig, er jeg!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...