Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. 
Jeg har en snart 2 år gammel dverg dachs, som til vanlig er en rolig og kosete hund. Men vi opplever noen ganger på tur at han jager og blir stresset når det kommer joggere og syklister forbi. Det har i de fleste situasjoner latt seg kontrollere, da han er liten og lett å holde igjen. Jeg ser og at han har bedret seg noe med trening på dette og jeg får kontakt med han når jeg er oppmerksom på eventuelle «hindringer.» Men , vi har dessverre opplevd at han har klart å løpe etter en jogger en gang, og da bet han denne stakkars joggeren. Dette var en god stund siden, og vi tenkte at dette var valpefakter som vi kunne trene bort. (Det var en vekker og vi tok ikke lett på det). I det siste går det stort sett greit på tur i band, og han tar som regel kontakt med meg når vi møter andre på tur, men noen ganger vil han bort og hilse. Her en dag var vi ute ved et friluftsområde og han gikk i langline. Det var bare oss der, og vi var nesten klar til å gå, da det kom en dame forbi. Da var hunden i litt voldsom lek sammen med eldste barnet vårt. Hun gikk forbi og nedenfor stien for å hente noe. Jeg klarte å tråkke på båndet og holde han igjen, slik at han ikke løp ned til henne. Når hun gikk opp igjen, gikk hun litt nærmere enn jeg forventet, og hunden rykket til. Han tok henne igjen og bet henne i ankelen. Vet ikke om det var så hardt, og i følge henne selv gikk det bra, men hun påpekte at han bet. Men dette satt det jo en støkk i oss og vi blir bekymret. Er det noen som har lignende problem? Er dette noe som går an å trene bort, eller må hunden avlives? Han er stort sett rolig i andre settinger, som hos veterinær og lignende. 

Skrevet

Personlig synes jeg det er altfor tidlig å snakke om avliving. Ved å være enda mer forsiktig kombinert med at dette jo ikke er snakk om en hund som har skadet noen (om ikke joggeren ble skadet da?) og heller ikke har skadepotensial som en rottweiler så har dere tid til å finne ut av dette, tenker jeg. Det er dessuten fremdeles en ung hund som ikke er helt moden.

Det første er vel å finne ut hva det egentlig dreier seg om. Siden du ser såpass alvorlig på dette at tanken om avliving har slått deg, så tror jeg det beste du kan gjøre er å ta kontakt med en hundetrener som kan hjelpe dere. Evt erfarne folk i en lokal hundeklubb. En eller annen form for sladretrening kan kanskje være en plass å starte.

Skrevet

Nå er det jo båndtvang, så hvis du overholder reglene og passer litt på burde det ikke være noe problem å forhindre at hunden biter fremmede?

Jeg tenker heller ikke at det er noe grunnlag for avliving ennå. Men nå har det han bitt fremmede to ganger, så jeg tenker at du burde ta det på alvor. Det er jo ditt ansvar å sørge for at han ikke kommer nært nok til å bite tilfeldige turgåere

Skrevet

Min hund jaget biler, syklister og joggere da hun var liten på grunn av frykt (men bet aldri). Fikk kontroll på dette ved at hun måtte sitte hver gang det kom noe hun kunne reagere på. I starten måtte hun mates med godbiter, og så begynte hun å sette seg bare hun så noen nærme seg. Nå er hun 3 år og bryr seg sjelden om sånt ?

Men det kan være noe annet som trigger din hund så lurt å få hjelp av en hundetrener. Og frem til dere har løst det så bør dere gå mellom han og andre mennesker i passeringer, med så god avstand som mulig. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...