Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Nå tror jeg at jeg trenger noen gode tips, og kanskje noen gode motiverende ord fra noen der ute. ? 

I går tok vi over hund nr. 3. En alaska husky hannhund på snart 1 år. Fra før av har vi en alaska husky tispe på 3 år og en papillon hann på 7 år. 

Huskyen vi tok over er snart året, han har bodd ute i inngjerding med andre hunder hele sitt liv og er blitt brukt i hundespann. Til tross for at han ikke har vært inne før, virker det heldigvis som han tar overgangen fra ute til innehund fint foreløpig. Men det er selvsagt noen utfordringer som allerede har dukket opp, som er helt forventa, men ønsker alikevel noen innspill. 

1. Han kan ingen kommandoer, og ja, jeg mener ingen. Har forsøkt å øve på sitt, slik jeg er vant til, godbit i hånda foran snuta og føre hånda bakover, så pleier de da å sette seg, eller i allefall prøve å gjennomføre noe for å få godbiten, men han sitter å ser dumt på meg, blikk stille uten å røre seg og lurer på når han skal få den dumme godbiten.? Forventer ingenting av han enda stakkars, men hvordan skal jeg lære han kommandoer, når han ikke forstår det å bruke godbiter? ?

2. Huskyen vi har fra før, er visst nok så eiesyk. Både ovenfor ting og mat, men spesielt mat. Han får liksom ikke gå å snuse en gang, før hu skal komme å "sette han på plass", (går mot han, stirrer, knurrer og kan flekke tenner). Han stakkars er jo ganske underdanig, han bare tar i mot, tar ikke igjen. Skal jeg la hu "holde på" eller skal jeg "ta" hu for det? Tenker at om jeg tar hu vekk og redder han fra situasjonen hver gang, vil han vel aldri lære å si i fra til henne? ? 

3. Papillonen bjeffer når de begynner å leke, virker som han tror de krangler og han da liksom skal ordne opp tror han. Dette fører til at den nye huskyen knurrer og blir sur på papillonen, og den andre huskyen skal da igjen forsvare papillonen. Blir en forferdelig ond sirkel. Tenker her at jeg må få papillonen til å drite i å bjeffe når de leker, men hvordan? Kjefting hjelper serdeles lite på det stabeistet ? forstår jo at han må trygges på et vis, for han er nok bare usikker når de begynner å herje, men hvordan..?

4. Angående matsituasjonen; bør de få mat samtidig, eller bør jeg gi de mat i forskjellige rom så det ikke blir et stressende element? Men føler da at jeg på en måte unngår problemet, for de må jo lære seg å kunne tolerere å spise i nærheten av hverandre.. 

Håper det ikke var alt for rotete formulert, og håper jeg kan få noen gode tips, gjerne av noen som har liknende erfaringer fra før. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...