Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Nå tror jeg at jeg trenger noen gode tips, og kanskje noen gode motiverende ord fra noen der ute. ? 

I går tok vi over hund nr. 3. En alaska husky hannhund på snart 1 år. Fra før av har vi en alaska husky tispe på 3 år og en papillon hann på 7 år. 

Huskyen vi tok over er snart året, han har bodd ute i inngjerding med andre hunder hele sitt liv og er blitt brukt i hundespann. Til tross for at han ikke har vært inne før, virker det heldigvis som han tar overgangen fra ute til innehund fint foreløpig. Men det er selvsagt noen utfordringer som allerede har dukket opp, som er helt forventa, men ønsker alikevel noen innspill. 

1. Han kan ingen kommandoer, og ja, jeg mener ingen. Har forsøkt å øve på sitt, slik jeg er vant til, godbit i hånda foran snuta og føre hånda bakover, så pleier de da å sette seg, eller i allefall prøve å gjennomføre noe for å få godbiten, men han sitter å ser dumt på meg, blikk stille uten å røre seg og lurer på når han skal få den dumme godbiten.? Forventer ingenting av han enda stakkars, men hvordan skal jeg lære han kommandoer, når han ikke forstår det å bruke godbiter? ?

2. Huskyen vi har fra før, er visst nok så eiesyk. Både ovenfor ting og mat, men spesielt mat. Han får liksom ikke gå å snuse en gang, før hu skal komme å "sette han på plass", (går mot han, stirrer, knurrer og kan flekke tenner). Han stakkars er jo ganske underdanig, han bare tar i mot, tar ikke igjen. Skal jeg la hu "holde på" eller skal jeg "ta" hu for det? Tenker at om jeg tar hu vekk og redder han fra situasjonen hver gang, vil han vel aldri lære å si i fra til henne? ? 

3. Papillonen bjeffer når de begynner å leke, virker som han tror de krangler og han da liksom skal ordne opp tror han. Dette fører til at den nye huskyen knurrer og blir sur på papillonen, og den andre huskyen skal da igjen forsvare papillonen. Blir en forferdelig ond sirkel. Tenker her at jeg må få papillonen til å drite i å bjeffe når de leker, men hvordan? Kjefting hjelper serdeles lite på det stabeistet ? forstår jo at han må trygges på et vis, for han er nok bare usikker når de begynner å herje, men hvordan..?

4. Angående matsituasjonen; bør de få mat samtidig, eller bør jeg gi de mat i forskjellige rom så det ikke blir et stressende element? Men føler da at jeg på en måte unngår problemet, for de må jo lære seg å kunne tolerere å spise i nærheten av hverandre.. 

Håper det ikke var alt for rotete formulert, og håper jeg kan få noen gode tips, gjerne av noen som har liknende erfaringer fra før. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...