Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har prøvd å søke litt i tidligere fora som er laget, men klarte ikke helt å finne svar på det jeg lurte på, så tar sjansen på å lage et nytt emne på det. 

Sheltien min har i ca 1 1/2 år nå hatt en veldig reaksjon på fôr som har gått veldig opp og ned og vi har egentlig ikke funnet noe sammenheng på hva han blir dårlig av, det eneste jeg egentlig vet med sikkerhet er at han tåler id. Vi har prøvd litt forskjellige fôr mens han fikk litt cytotox(?) samtidig, men han ble fortsatt ganske dårlig ganske fort (akutt diare) men heldigvis bedre når han kom tilbake på id og jeg hadde egentlig gitt opp noe annet fôr og slått meg til ro med at han får bare gå på id resten av livet. Så synes jeg at han liksom ble så slapp den siste måneden? Blodprøver tatt hos vet og alt er fint, så da faller tankene på om fôret kanskje ikke gir ham så mye energi som han kunne hatt og jeg innså at han har faktisk ikke fått prøve noe fôr som har fisk som protein. 

Da var egentlig spørsmålet mitt om det er noen som har hatt en lignende situasjon hvor det var verdt å prøve? Vi har forsøkt eliminasjonsdietten tidligere og det har gått ganske dårlig siden han alltid har klart å stjele noe/blitt syk på andre måter/ andre ting har forstyrret så jeg har ikke klart å kartlegge noe særlig på hva det er han ikke tåler. Vi har testet acana, orijien (ja, det var litt vel ambisiøst), proplan sensitive digestion og noen andre og han har som oftest blitt dårlig før vi har fått byttet fôr fullstendig til tross for veeeeldig langsom overgang (uker). 

På en side så er det verste som kan skje noen dager med akutt diare, opp flere ganger på natten for å gå ut, noen dager hvor det ikke er så kjekt å gå fra ham... men ellers er allmenntilstanden hans egentlig ganske grei, men ikke noe jeg ønsker å gjøre "bare fordi" heller. 

Noen med lignende erfaringer? 

  • 3 weeks later...
Skrevet

Det beste er å først sjekke alle ingrediensene i tidligere for, det kan være fisk der selv om det ikke er hovedproteinet. 

I mange tilfeller anbefaler de jo lam da det er lite brukt. 

Ellers er jeg selv fan av reinsdyr foret til tundra. Selges på nettdyret. 

Skrevet

Bra tips, skal gå igjennom innholdsfortegnelsene senere i dag. 

Han har prøvd fôr med lam, det funket ikke, og skal definitivt sjekke ut reinsdyrfôret ! Pleier det å funke for dem med sart mage?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...