Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann.

Har bestemt meg for å skaffe meg en ny hund, etter at den siste jeg hadde gikk bort i fjor.. Familien hadde rottweiler da jeg var liten, og har alltid elsket rasen. Vurderer denne sterkt nå, i og med at jeg har lyst til å drive med både litt lydighet og sportrening. Jeg er imidlertid glad i skog, fjell og mark, og prøver å komme meg ut på noen kortere og litt lengre teltturer med litt vandring inkludert. Lurer i den anledning på om det er noen som har erfaring med å ha med en rottweiler hannhund, i øvre sjikt på vekt, på tur som kløvhund i opptil en uke (gå kanskje alt fra 5 til 12 mil, avhengig av rute), forutsatt god helse?

:)

Skrevet
Just now, leolover said:

Heisann.

Har bestemt meg for å skaffe meg en ny hund, etter at den siste jeg hadde gikk bort i fjor.. Familien hadde rottweiler da jeg var liten, og har alltid elsket rasen. Vurderer denne sterkt nå, i og med at jeg har lyst til å drive med både litt lydighet og sportrening. Jeg er imidlertid glad i skog, fjell og mark, og prøver å komme meg ut på noen kortere og litt lengre teltturer med litt vandring inkludert. Lurer i den anledning på om det er noen som har erfaring med å ha med en rottweiler hannhund, i øvre sjikt på vekt, på tur som kløvhund i opptil en uke (gå kanskje alt fra 5 til 12 mil, avhengig av rute), forutsatt god helse?

:)

Jeg vet ikke mye om rasen, i alle fall ikke til slik bruk, men finner du en med gode foreldre, holder den slank og gir tid til tilvenning så kan jeg ikke tenke meg at det ikke går bra. Den var vel opprinnelig brukt til å drive kveg, noe som burde bety lange dager i ymse terreng.

Det jeg kom til å tenke på var hvordan det er for et menneske å ha 50-60kg hund med seg på langtur. Hva gjør man om hunden skader seg langt inne i fjellheimen? Hvor mye mat må man dra med seg? I verste fall vann? Om hunden kløver hjelper det jo, men i min bok er kløving ekstraservice og man må ta høyde for at man må bære selv om noe skulle skje. Så det er i alle fall ting jeg ville vurdert nøye før anskaffelse av hund til såpass lange turer. Uten at jeg på noen måte har konkludert - i alle fall ikke på andres vegne.

Skrevet

Så lenge hunden er frisk og godt trent så burde det gå greit, men hva mener du med øvre sjiktet på vekt? Hvis du ønsker en rottweiler til dette bruket så ville jeg jo absolutt skaffet meg en som var moderat i størrelsen, mer atletisk, enn i «øvre sjiktet». De største er nok også mer utsatt for feks HD enn de som er mer moderate. Og de har nok også dårligere utholdenhet. 

  • Like 3
Skrevet

Jeg ser ikke for meg at noen hunder, forutsatt at de er friske og er vant til å gå lange turer og evt kløve, har problemer med det du beskriver her, men ifht kløv så går det jo en grense for når en hunds størrelse og bygning ikke bare er en fordel ifht hvor mye man kan belaste dem. For små hunder vil jo åpenbart ha begrensninger, men for store hunder vil nok også være mindre utnytt are pr kg hund ifht pr kg på ryggen siden de jo har en del å bære med seg i utgangspunktet. Også vil det nok være fordelaktig å holde den slank, mye slankere enn de fleste rottiser man er vant til å se rundt om. For de er jo regelrett feite, ofte. Selv rottiser i øvre vekt sjiktet er nok en del lettere egentlig enn man skulle tro, om de ikke har mange kg ekstra på kroppen pga overforing. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...