Jump to content
Hundesonen.no

Valp 15 uker bjeffer og hyler ved besøk

Recommended Posts

Valpen min på 15 uker har funnet volumknappen på stemmebåndet sitt og elsker tidvis å høre sin egen stemme. Når vi er ute kan hun bli veldig forstyrret når hun ser folk og hunder og begynne å boffe og bjeffe litt i retning av dem, men jeg klarer som regel å dra henne ut av "transen" og heller vise henne noe annet vi kan finne på. Men problemet dukker så til de grader opp når det kommer folk på døra. Noen ganger bli hun kjempeglad for å få folk på besøk, andre ganger blir hun helt fra seg av usikkerhet. Hun uler, hyler, bjeffer og knurrer. Vi bruker bare å be besøkende  trekke seg helt tilbake og la henne finne ut av situasjonen selv. Det går som regel bare 5-10 minutter, så ligger hun på rygg i fanget på voksne og barn som hun først var usikker på. Alt dette er vel og bra, men jeg har helt ANGST for å få en bjeffehund. Jeg hater bjeffing og synes ingenting om direkte gauling uten grunn. Jeg ønsker absolutt ikke noe vakthund. Så mitt spørsmål er: 

Hvis vi lar henne bjeffe og hyle til hun finner ut av situasjonen selv nå, er dette noe som kan komme til å bli en stygg uvane senere, eller er det bare alderen som gjør henne så usikker at det ikke vil gagne seg å korrigere slik oppførsel? Jeg vil aldri presse henne inn i en situasjon hun er såpass ukomfortabel med, jeg vil bare bli kvitt det grusomme støynivået før hun finner ut at det er veldig viktig å varsle når det kommer folk. 

 

Jeg har også et spørsmål ang. stuerenslighet; 

vi har plutselig gått helt tilbake til start 😫 når vi fikk henne brukte hun å gjøre fra seg på snøen som dekte platten rett utfor døra. Der kunne hun "jobbe" uforstyrret, og doturene gikk som oftest smertefritt. Men nå er snøen regnet bort og hun har flyttet dostedet sitt til grøfta rett nedenfor bilveien, og der er det så ekstremt mye kule lukter. Jeg kan være ute i 15-30 min med henne uten resultat, og ofte begynner hun bare å tulle og dra i båndet og hoppe etter klærne mine, så da bærer jeg henne inn, temmelig irritert over situasjonen vi plutselig har havnet i. Og det går jo som det ofte gjør med valper som ikke går på do ute... de gjør sitt inne i trygge og stille omgivelser. Jeg ble plutselig rådvill. Hun er jo ikke 4 mnd enda, og jeg forventer ikke en stueren hund riktig  enda, men det er utrolig irriterende at vi har gått så til de grader tilbake til start, og aner ikke hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen. Vi har forresten ikke hage. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Valpen din trenger at du viser henne at de som kommer inn ikke er skumle eller stressende eller noe annet negativt. Jeg hadde gjort dette:

Når du får besøk kan de komme inn døra, ikke si noe til deg, du sier ikke noe til dem. Gjestene ser ikke på hunden. Hvis du klarer å se på hunden din rett før den skal til å bjeffe så sier du "bra" og gir godbit. Har du kontaktlyd eller klikker kan du bruke det. Hvis hunden din allerede bjeffer så hadde jeg lokket den med godbitsøk, også sagt bra og godbit så vidt den nærmet seg gjestene. Gjort dette til stresset var nede. Så kan gjestene gå rolig inn og sette seg i sofaen eller helst på gulvet, og fortsett. Gjestene ignorerer valpen hele tiden. Hvis valpen blir så avslappet at den ikke bjeffer, så kan gjestene begynne å gi godbiter. De kan også strø det rundt seg på gulvet.

Valpen sier fra, spesielt med knurring at dette er ekkel og jeg liker det ikke og kan du hjelpe meg med dette? Tar du ikke skikkelig tak i dette nå så kan du få en hund som blir redd for fremmede.

Hvilken rase er det? Og bjeffing er en selvforsterkende atferd, så griper du ikke inn kan det bli en større utfordring. Alderen er med på å gjøre henne ekstra usikker nå, og derfor er det ekstra godt og viktig med støtte. Hvis du korrigerer med mye kjefting og lignende så kan du forsterke bjeffingen. Hvis du heller gjøre noen gøye greier, som godbitsøk og kontakttrening så kan valpen forbinde besøk og fremmede med at noe moro skal skje og at den opplever mestring og får opp selvtillitten.

Angående stuerent, så hadde jeg gått inn og ut oftere og hatt korte turer ute. Hver ute 5 min, gå inn, se på valpen din om hun viser noen tegn til å gjøre fra seg, også gå ut 5 min igjen. Ofte kan det løsne for valpen å bare komme inn i det trygge også ut igjen. Og ja, 4 måneder er kjempeungt. Valpen er fortsatt en liten baby.

Share this post


Link to post
Share on other sites

På tur kan du også trene kontakttrening. Når det kommer en hund eller menneske forbi kan du si bra og gi godbit. Er hun veldig stresset kan du roe ned med godbitsøk først.

Share this post


Link to post
Share on other sites
På 11/30/2019 at 9:14 AM, Schnauzernoob skrev:

Valpen din trenger at du viser henne at de som kommer inn ikke er skumle eller stressende eller noe annet negativt. Jeg hadde gjort dette:

Når du får besøk kan de komme inn døra, ikke si noe til deg, du sier ikke noe til dem. Gjestene ser ikke på hunden. Hvis du klarer å se på hunden din rett før den skal til å bjeffe så sier du "bra" og gir godbit. Har du kontaktlyd eller klikker kan du bruke det. Hvis hunden din allerede bjeffer så hadde jeg lokket den med godbitsøk, også sagt bra og godbit så vidt den nærmet seg gjestene. Gjort dette til stresset var nede. Så kan gjestene gå rolig inn og sette seg i sofaen eller helst på gulvet, og fortsett. Gjestene ignorerer valpen hele tiden. Hvis valpen blir så avslappet at den ikke bjeffer, så kan gjestene begynne å gi godbiter. De kan også strø det rundt seg på gulvet.

Valpen sier fra, spesielt med knurring at dette er ekkel og jeg liker det ikke og kan du hjelpe meg med dette? Tar du ikke skikkelig tak i dette nå så kan du få en hund som blir redd for fremmede.

Hvilken rase er det? Og bjeffing er en selvforsterkende atferd, så griper du ikke inn kan det bli en større utfordring. Alderen er med på å gjøre henne ekstra usikker nå, og derfor er det ekstra godt og viktig med støtte. Hvis du korrigerer med mye kjefting og lignende så kan du forsterke bjeffingen. Hvis du heller gjøre noen gøye greier, som godbitsøk og kontakttrening så kan valpen forbinde besøk og fremmede med at noe moro skal skje og at den opplever mestring og får opp selvtillitten.

Angående stuerent, så hadde jeg gått inn og ut oftere og hatt korte turer ute. Hver ute 5 min, gå inn, se på valpen din om hun viser noen tegn til å gjøre fra seg, også gå ut 5 min igjen. Ofte kan det løsne for valpen å bare komme inn i det trygge også ut igjen. Og ja, 4 måneder er kjempeungt. Valpen er fortsatt en liten baby.

Hei, og takk for svar! Vi har akkurat flyttet i blokk som enda ikke er ferdigstilt, så vi bor stort sett på en byggeplass om dagen, men hun ser ut til å ta det helt fint. Når hun blir urolig av alle mulige bankelyder, tar jeg henne med til de stedene i leiligheten det er mest lyd og trener triks med henne. Jeg ser at hun føler mestring på den måten og glemmer etter hvert lyden. Det samme har jeg gjort med vaskemaskin, tørketrommel, TV osv. Nå bryr hun seg stort sett ikke om disse hverdagslige lydene i ny leilighet mer. Hun kommer nok ikke til å bli redd fremmende etter hvordan jeg ser at hun reagerer på andre mennesker, men jeg må trene med henne på hva som er rett å gjøre når det ringer/banker på. Det er da hun blir usikker, for hun hører jo bare på en høy, plutselig lyd. Stakkars naboer når vi skal trene på det, tenker jeg...… Hun er en amerikansk cocker spaniel. Og etter tidligere erfaringer tror jeg det gjerne er litt lyd i dem, hehe. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg ville først hørt med en fysioterapeut eller veterinær om det faktisk er tilfelle at hunden har svake mellomhender 😊 Man kan få mye rart på en utstillingskritikk som ikke nødvendigvis stemmer. Vi fikk også det på en kritikk, så vi hørte med en fagperson som sa det ikke stemmer. Slike kritikker må man ta med en klype salt og heller se an om kritikkene viser en trend over tid. Husker vi var med på tre utstillinger i løpet av en måneds tid hvor hunden først fikk "for lavt ansatt hale", neste utstilling fikk han "bra ansatt hale" og på den tredje fikk han "for høyt ansatt hale" 😂
    • Takk for svar @Kristin_nord og mange gode tips @tillien! Det jeg bør huske er altså at blenderåpning er viktigst dersom dybdeskarphet er målet, lukkertid er viktigst hvis motivet er i bevegelse, og at høy ISO kan gi mye støy.  Skal sjekke ut GIMP!
    • Hvordan har du jobbet inn ståen? Jeg syns hoppstå gjør det veldig tydelig for hunden at han skal bli stående.  Har du jobba noe særlig med selvkontrolløvelser og omvendtlokking? Jeg syns det hjelper for å lære hunden at noen ganger skal man fryse i posisjon. Omvendtlokking, som dette, men i stå:     Denne leken er også fin, og man kan gjøre den i alle posisjoner:    Det blir jo også en hjelp man må fade ut. Jeg ville prøvd å gjøre omvendtlokking (når hunden kan det) i det hunden står i to repetisjoner, så en repetisjon uten hjelp, så to med hjelp igjen. Bare et halvt sekund i starten og øke sakte. Og jeg ville parallelt trent på selvkontrolløvelser som indianerleken for å hjelpe hunden å forstå at det er riktig at han skal bli igjen mens du går unna selv om du ikke har sagt bli. Når han begynner å skjønne det er riktig å stå, kan du begynne å ta steg til hver side og belønne at han står, først bare et halvt steg og så øke til du kan løpe runder rundt ham mens han står. 
    • Hei, på en utstilling fikk vi på kritikken at hunden vår hadde svak mellomhånd. Er dette noe vi kan gjøre noe med, og trene opp? Hvis ja, hvordan? Eller er dette noe medfødt?
    • Jeg har nylig begynt å trene på øvelsene til bronsjemerket og LP1, for å få litt avveksling. Jeg sliter litt med stå under marsj. Han står som en prest, men må ha et "bli" for å skjønne at han skal stå igjen. Sier jeg bare "bli", ikke "stå", setter han seg. Jeg har en stund tenkt at det vil komme etter hvert, at jeg gradvis kan fade ut "blien", men han er fremdeles like avhengig av å få beskjed om å bli som han var da vi begynte å øve i april. Er det noen gode ideer til hvordan jeg kan få "stå" til å bety både stå og bli? Det skal sies at stå i seg selv var utfordrende for oss, det tok lang tid før han skjønte hva det ville si å stå, så jeg vil nødig krølle det til for mye for han heller. 
  • Nylig opprettede emner

×