Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hentet i februar hjem min kjære kjære Caizer. Jeg har ikke ropt så høyt om dette problemet vi har, men nå er jeg ferdig med å legge lokk på det - fordi jeg trenger alle tips jeg kan få. 

 

Jeg hentet caizer på en fredag, kom hjem ved 17 tiden. Allerede da forstod jeg noe var galt, fordi han tissa hele tiden og drakk hele tiden. Så min tanke var uvi siden jeg har opplevd det før. Leverte prøve på fk mandag og fikk beskjed om at han ikke hadde uvi, men at konsentrasjonen var dårlig. Noe de ville sjekke videre, i tilfelle. Vi leverte nye urinprøver, det ble tatt ul av blære og nyrer. Samt tatt masse blodprøver. 

Alle prøvene var helt superdupert, så vi sjekket worst case diabetes insipidus. Som heldigvis var negativt. 

Har siden den tid regulert vannmengde, da han rett og slett drikker alt han kommer over uansett hvor mye det er. (jeg forstod ganske raskt i sommer at badebassenget hans i hans øyne ble til ei stor vannskål og jeg måtte fjerne det) 

Han tisser delvis ukontrollert inne. Samtidig som man ser at han skammerr seg. Så jeg tok han med til Tore Berg, og får beskjed om at dette mest sannsynlig kommer fra valpekassa. Og at han regner med at vanntilgangen har vært veldig begrenset. 

Caizer har hatt en veldig bra periode på ca 2 mnd nå uten tissing inne. Men nå er det pån igjen. (han er nå straks 9 mnd, sp jeg regner med det henger litt sammen med hormoner og hodebry ellers) men det som utløser tissinga er f eks at han ikke får viljen sin (og nei, han har aldri fått lov til alt), når jeg er ute av synet og til slutt han krymper seg når vi skal ut - da fosser det. Har prøvd å godsnakke med han på vei ut, har prøvd å ikke si en døyt, har prøvd å bære med meg leke ut osv. 

Og ja, jeg vet at mange ikke blir renslige med en gang, men jeg må si at det her er slitsomt. Og flere ganger har jeg måttet ut på trappa og puste for å ikke kjefte. For jeg vil ikke kjefte. Jeg vil bygge selvtilliten hans, så han forstår at man ikke behøver tisse inne...? 

Noen kan sikkert noen knep, eller har noen tips... Håper jeg! 

Skrevet

Terkel var "stressdrikker" som ung - kom fra et stort oppdrett med mye valp og sikkert som du sier begrenset vanntilgang pga gris etc. Vi kan heldigvis ha døra åpen ut men det var som du skriver , han bæljet i seg vann , blæra ble stappfull og tisset ca hvert 15 min på det værste. Det gikk seg til, han er ikke noen lettstresset hund i utgangspunktet men situasjonen rundt flytting hit og mye nytt å forholde seg til gjorde at han bældrakk og tisset hele tiden ca første halvåret. Så gav det seg gradvis og kom ikke tilbake, eller en gang hadde jeg lagt et reinsdyrskinn på soveplassen hans for at han skulle ligge mykt på sine eldre dager - da ble han så stresset av å ikke få lagt seg ( fordi det var feil med skinn der) så da gikk han ut og tømte doen men det er eneste gangen på ni år. . Nå hadde jeg to hunder til så å begrense tilgang på vann var ikke tema . Så her handlet det om stress at han drakk så mye og gikk det seg til av seg selv altså tilslutt . 

Skrevet
1 time siden, yurij skrev:

Terkel var "stressdrikker" som ung - kom fra et stort oppdrett med mye valp og sikkert som du sier begrenset vanntilgang pga gris etc. Vi kan heldigvis ha døra åpen ut men det var som du skriver , han bæljet i seg vann , blæra ble stappfull og tisset ca hvert 15 min på det værste. Det gikk seg til, han er ikke noen lettstresset hund i utgangspunktet men situasjonen rundt flytting hit og mye nytt å forholde seg til gjorde at han bældrakk og tisset hele tiden ca første halvåret. Så gav det seg gradvis og kom ikke tilbake, eller en gang hadde jeg lagt et reinsdyrskinn på soveplassen hans for at han skulle ligge mykt på sine eldre dager - da ble han så stresset av å ikke få lagt seg ( fordi det var feil med skinn der) så da gikk han ut og tømte doen men det er eneste gangen på ni år. . Nå hadde jeg to hunder til så å begrense tilgang på vann var ikke tema . Så her handlet det om stress at han drakk så mye og gikk det seg til av seg selv altså tilslutt . 

Jeg har vært i kontakt med de som tidligere har hatt valp og mange har samme problem. Men ja, eurasier er ofte store kull og i caizer sitt var dem 9. Jeg har en del kontakt med 4 andre da vi har møttes en del på utstilling å sånn og det virker som om alle har samme problem. 

De som har hatt valp tidligere har nevnt at dette går over mellom 8-12 mnd alder. Men jeg liker ikke at den tissinga komme så i bølger. Skulle ønske jeg var synsk og kunne finne hva som utløste det. Nå lurer jeg jo på om det er utløsende at jeg var borte i en dag, mens han var hos mamma? Selv om han er veldig vant til hele familien? For han hadde nærmest stura hele dagen ?

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...