Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hentet i februar hjem min kjære kjære Caizer. Jeg har ikke ropt så høyt om dette problemet vi har, men nå er jeg ferdig med å legge lokk på det - fordi jeg trenger alle tips jeg kan få. 

 

Jeg hentet caizer på en fredag, kom hjem ved 17 tiden. Allerede da forstod jeg noe var galt, fordi han tissa hele tiden og drakk hele tiden. Så min tanke var uvi siden jeg har opplevd det før. Leverte prøve på fk mandag og fikk beskjed om at han ikke hadde uvi, men at konsentrasjonen var dårlig. Noe de ville sjekke videre, i tilfelle. Vi leverte nye urinprøver, det ble tatt ul av blære og nyrer. Samt tatt masse blodprøver. 

Alle prøvene var helt superdupert, så vi sjekket worst case diabetes insipidus. Som heldigvis var negativt. 

Har siden den tid regulert vannmengde, da han rett og slett drikker alt han kommer over uansett hvor mye det er. (jeg forstod ganske raskt i sommer at badebassenget hans i hans øyne ble til ei stor vannskål og jeg måtte fjerne det) 

Han tisser delvis ukontrollert inne. Samtidig som man ser at han skammerr seg. Så jeg tok han med til Tore Berg, og får beskjed om at dette mest sannsynlig kommer fra valpekassa. Og at han regner med at vanntilgangen har vært veldig begrenset. 

Caizer har hatt en veldig bra periode på ca 2 mnd nå uten tissing inne. Men nå er det pån igjen. (han er nå straks 9 mnd, sp jeg regner med det henger litt sammen med hormoner og hodebry ellers) men det som utløser tissinga er f eks at han ikke får viljen sin (og nei, han har aldri fått lov til alt), når jeg er ute av synet og til slutt han krymper seg når vi skal ut - da fosser det. Har prøvd å godsnakke med han på vei ut, har prøvd å ikke si en døyt, har prøvd å bære med meg leke ut osv. 

Og ja, jeg vet at mange ikke blir renslige med en gang, men jeg må si at det her er slitsomt. Og flere ganger har jeg måttet ut på trappa og puste for å ikke kjefte. For jeg vil ikke kjefte. Jeg vil bygge selvtilliten hans, så han forstår at man ikke behøver tisse inne...? 

Noen kan sikkert noen knep, eller har noen tips... Håper jeg! 

Skrevet

Terkel var "stressdrikker" som ung - kom fra et stort oppdrett med mye valp og sikkert som du sier begrenset vanntilgang pga gris etc. Vi kan heldigvis ha døra åpen ut men det var som du skriver , han bæljet i seg vann , blæra ble stappfull og tisset ca hvert 15 min på det værste. Det gikk seg til, han er ikke noen lettstresset hund i utgangspunktet men situasjonen rundt flytting hit og mye nytt å forholde seg til gjorde at han bældrakk og tisset hele tiden ca første halvåret. Så gav det seg gradvis og kom ikke tilbake, eller en gang hadde jeg lagt et reinsdyrskinn på soveplassen hans for at han skulle ligge mykt på sine eldre dager - da ble han så stresset av å ikke få lagt seg ( fordi det var feil med skinn der) så da gikk han ut og tømte doen men det er eneste gangen på ni år. . Nå hadde jeg to hunder til så å begrense tilgang på vann var ikke tema . Så her handlet det om stress at han drakk så mye og gikk det seg til av seg selv altså tilslutt . 

Skrevet
1 time siden, yurij skrev:

Terkel var "stressdrikker" som ung - kom fra et stort oppdrett med mye valp og sikkert som du sier begrenset vanntilgang pga gris etc. Vi kan heldigvis ha døra åpen ut men det var som du skriver , han bæljet i seg vann , blæra ble stappfull og tisset ca hvert 15 min på det værste. Det gikk seg til, han er ikke noen lettstresset hund i utgangspunktet men situasjonen rundt flytting hit og mye nytt å forholde seg til gjorde at han bældrakk og tisset hele tiden ca første halvåret. Så gav det seg gradvis og kom ikke tilbake, eller en gang hadde jeg lagt et reinsdyrskinn på soveplassen hans for at han skulle ligge mykt på sine eldre dager - da ble han så stresset av å ikke få lagt seg ( fordi det var feil med skinn der) så da gikk han ut og tømte doen men det er eneste gangen på ni år. . Nå hadde jeg to hunder til så å begrense tilgang på vann var ikke tema . Så her handlet det om stress at han drakk så mye og gikk det seg til av seg selv altså tilslutt . 

Jeg har vært i kontakt med de som tidligere har hatt valp og mange har samme problem. Men ja, eurasier er ofte store kull og i caizer sitt var dem 9. Jeg har en del kontakt med 4 andre da vi har møttes en del på utstilling å sånn og det virker som om alle har samme problem. 

De som har hatt valp tidligere har nevnt at dette går over mellom 8-12 mnd alder. Men jeg liker ikke at den tissinga komme så i bølger. Skulle ønske jeg var synsk og kunne finne hva som utløste det. Nå lurer jeg jo på om det er utløsende at jeg var borte i en dag, mens han var hos mamma? Selv om han er veldig vant til hele familien? For han hadde nærmest stura hele dagen ?

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...