Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Nå har det seg sånn at jeg skal hente valp om én uke. For to dager siden fikk jeg beskjed om at valpen kanskje har en stram sene i den ene forlabben, og at han vokser ujevnt. Valpen skulle bli brukt til utstilling og spor, samt kanskje jakt. Men fikk beskjed om at hvis han har skaden, så kan han ikke bli brukt til det. Oppdretter skal først til veterinær kommende fredag, slik at vi ennå ikke helt hvordan caset er. Jeg fikk forslag om 3000kr avslag hvis jeg ville ha han, eller om jeg ville ha en annen valp fra et annet kull. 

Spørsmålet mitt er har dere noen erfaringer angående medfødte skader som stram sene, og om dette krever årelange utgifter som operasjoner og fysio? Jeg har flere spørsmål enn svar selv. Har blitt anbefalt å ringe både norgesklubb, NKK, snakke med en annen veterinær, snakke med oppdretter igjen, snakke med forsikringsselskapet, osv, osv. 

Skrevet

Jeg tenker at med de planene du har ville jeg definitivt ikke tatt en slik valp. Ihvertfall hvis det er viktig for deg å kunne bruke hunden slik som tenkt. Hvis det er ok for deg med risikoen for å få en "kose- og turhund" så er det en annen sak.

Jeg ville ikke uten videre tatt en valp fra et tilfeldig annet kull heller, men der kan du jo se på hvor bra de er. Lykke til!

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker at med de planene du har ville jeg definitivt ikke tatt en slik valp. Ihvertfall hvis det er viktig for deg å kunne bruke hunden slik som tenkt. Hvis det er ok for deg med risikoen for å få en "kose- og turhund" så er det en annen sak.

Jeg ville ikke uten videre tatt en valp fra et tilfeldig annet kull heller, men der kan du jo se på hvor bra de er. Lykke til!

At han blir ren kose- og familiehund går fint. Da han kan lære meg mye om hund. Men jeg er redd hvis skaden er for omfattende så kan det etterhvert gå utover livskvaliteten hans. Med tanke på at dette er en dachs, og de kan slite med ryggen etterhvert. Så tenker jeg halting evt kan gjøre det verre? 

Skrevet

Vet ikke om halting kan føre til ryggproblemer i seg selv, men dersom valpen allerede er disponert for å utvikle skiveforkalkninger vil halting kanskje kunne bidra negativt. Det eneste man kan gjøre for å øke oddsene for frisk rygg er å kjøpe valp etter linjer og foreldre som er ryggrøntget fri.

Dersom du ikke kan få en garanti fra veterinær om at dette vil rette seg opp eller at det ikke vil hemme hunden på noe vis, råder jeg deg til å ikke ta sjansen. I verste fall ender det med store veterinærutgifter og tidlig død for hunden.

En annen ting jeg håper du tenker godt over før du bestemmer deg, er om du vil være fornøyd med en kosehund. Dette er en hund du forhåpentligvis skal ha i potensielt 13+ år, ønsker du egentlig hund som setter så store begrensninger for deg allerede på dag 1? I verste fall kan et slikt problem føre til redusert bruk som turhund også. Du kan lære mye om hund og kose deg med en frisk valp også, og denne valpen kan få komme til et annet, godt hjem der defekten aldri vil bli noe issue annet enn for hunden selv.

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Tyttebæra skrev:

Vet ikke om halting kan føre til ryggproblemer i seg selv, men dersom valpen allerede er disponert for å utvikle skiveforkalkninger vil halting kanskje kunne bidra negativt. Det eneste man kan gjøre for å øke oddsene for frisk rygg er å kjøpe valp etter linjer og foreldre som er ryggrøntget fri.

Dersom du ikke kan få en garanti fra veterinær om at dette vil rette seg opp eller at det ikke vil hemme hunden på noe vis, råder jeg deg til å ikke ta sjansen. I verste fall ender det med store veterinærutgifter og tidlig død for hunden.

En annen ting jeg håper du tenker godt over før du bestemmer deg, er om du vil være fornøyd med en kosehund. Dette er en hund du forhåpentligvis skal ha i potensielt 13+ år, ønsker du egentlig hund som setter så store begrensninger for deg allerede på dag 1? I verste fall kan et slikt problem føre til redusert bruk som turhund også. Du kan lære mye om hund og kose deg med en frisk valp også, og denne valpen kan få komme til et annet, godt hjem der defekten aldri vil bli noe issue annet enn for hunden selv.

Tusen takk. Da skal jeg vente og se hva veterinæren sier. 

Skrevet

Jeg er skeptisk til "defekte" hunder av raser som er ment for mer enn å ligge i sofaen, eller som er utstillingsavla over tid (mye det samme). 
Defekte hunder med mye driv, fordi de er laga for å jobbe (jakt, trekk, gjeting etc etc), sliter jeg med å se for meg at får det strålende supert som sofapotet. 
Sånn i utgangspunktet (tryggere å kjøpe seg kosejakthund, som blir solgt fordi den ikke vil jakte feks.) ville jeg styrt unna, og med mindre man kan garantere at valpen blir ok senere, så holder ikke 3000 kr i avslag. Operasjoner vil neppe dekkes om de er relaterte til defekten (det er jo ikke en skjult feil, så man vet jo den er der ved tegning av forsikring). 
Ville uansett sjekka grundig hvordan forsikringsselskapet du velger, vil forholde seg til dette.

  • Like 3
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...