Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Nå har det seg sånn at jeg skal hente valp om én uke. For to dager siden fikk jeg beskjed om at valpen kanskje har en stram sene i den ene forlabben, og at han vokser ujevnt. Valpen skulle bli brukt til utstilling og spor, samt kanskje jakt. Men fikk beskjed om at hvis han har skaden, så kan han ikke bli brukt til det. Oppdretter skal først til veterinær kommende fredag, slik at vi ennå ikke helt hvordan caset er. Jeg fikk forslag om 3000kr avslag hvis jeg ville ha han, eller om jeg ville ha en annen valp fra et annet kull. 

Spørsmålet mitt er har dere noen erfaringer angående medfødte skader som stram sene, og om dette krever årelange utgifter som operasjoner og fysio? Jeg har flere spørsmål enn svar selv. Har blitt anbefalt å ringe både norgesklubb, NKK, snakke med en annen veterinær, snakke med oppdretter igjen, snakke med forsikringsselskapet, osv, osv. 

Skrevet

Jeg tenker at med de planene du har ville jeg definitivt ikke tatt en slik valp. Ihvertfall hvis det er viktig for deg å kunne bruke hunden slik som tenkt. Hvis det er ok for deg med risikoen for å få en "kose- og turhund" så er det en annen sak.

Jeg ville ikke uten videre tatt en valp fra et tilfeldig annet kull heller, men der kan du jo se på hvor bra de er. Lykke til!

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker at med de planene du har ville jeg definitivt ikke tatt en slik valp. Ihvertfall hvis det er viktig for deg å kunne bruke hunden slik som tenkt. Hvis det er ok for deg med risikoen for å få en "kose- og turhund" så er det en annen sak.

Jeg ville ikke uten videre tatt en valp fra et tilfeldig annet kull heller, men der kan du jo se på hvor bra de er. Lykke til!

At han blir ren kose- og familiehund går fint. Da han kan lære meg mye om hund. Men jeg er redd hvis skaden er for omfattende så kan det etterhvert gå utover livskvaliteten hans. Med tanke på at dette er en dachs, og de kan slite med ryggen etterhvert. Så tenker jeg halting evt kan gjøre det verre? 

Skrevet

Vet ikke om halting kan føre til ryggproblemer i seg selv, men dersom valpen allerede er disponert for å utvikle skiveforkalkninger vil halting kanskje kunne bidra negativt. Det eneste man kan gjøre for å øke oddsene for frisk rygg er å kjøpe valp etter linjer og foreldre som er ryggrøntget fri.

Dersom du ikke kan få en garanti fra veterinær om at dette vil rette seg opp eller at det ikke vil hemme hunden på noe vis, råder jeg deg til å ikke ta sjansen. I verste fall ender det med store veterinærutgifter og tidlig død for hunden.

En annen ting jeg håper du tenker godt over før du bestemmer deg, er om du vil være fornøyd med en kosehund. Dette er en hund du forhåpentligvis skal ha i potensielt 13+ år, ønsker du egentlig hund som setter så store begrensninger for deg allerede på dag 1? I verste fall kan et slikt problem føre til redusert bruk som turhund også. Du kan lære mye om hund og kose deg med en frisk valp også, og denne valpen kan få komme til et annet, godt hjem der defekten aldri vil bli noe issue annet enn for hunden selv.

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Tyttebæra skrev:

Vet ikke om halting kan føre til ryggproblemer i seg selv, men dersom valpen allerede er disponert for å utvikle skiveforkalkninger vil halting kanskje kunne bidra negativt. Det eneste man kan gjøre for å øke oddsene for frisk rygg er å kjøpe valp etter linjer og foreldre som er ryggrøntget fri.

Dersom du ikke kan få en garanti fra veterinær om at dette vil rette seg opp eller at det ikke vil hemme hunden på noe vis, råder jeg deg til å ikke ta sjansen. I verste fall ender det med store veterinærutgifter og tidlig død for hunden.

En annen ting jeg håper du tenker godt over før du bestemmer deg, er om du vil være fornøyd med en kosehund. Dette er en hund du forhåpentligvis skal ha i potensielt 13+ år, ønsker du egentlig hund som setter så store begrensninger for deg allerede på dag 1? I verste fall kan et slikt problem føre til redusert bruk som turhund også. Du kan lære mye om hund og kose deg med en frisk valp også, og denne valpen kan få komme til et annet, godt hjem der defekten aldri vil bli noe issue annet enn for hunden selv.

Tusen takk. Da skal jeg vente og se hva veterinæren sier. 

Skrevet

Jeg er skeptisk til "defekte" hunder av raser som er ment for mer enn å ligge i sofaen, eller som er utstillingsavla over tid (mye det samme). 
Defekte hunder med mye driv, fordi de er laga for å jobbe (jakt, trekk, gjeting etc etc), sliter jeg med å se for meg at får det strålende supert som sofapotet. 
Sånn i utgangspunktet (tryggere å kjøpe seg kosejakthund, som blir solgt fordi den ikke vil jakte feks.) ville jeg styrt unna, og med mindre man kan garantere at valpen blir ok senere, så holder ikke 3000 kr i avslag. Operasjoner vil neppe dekkes om de er relaterte til defekten (det er jo ikke en skjult feil, så man vet jo den er der ved tegning av forsikring). 
Ville uansett sjekka grundig hvordan forsikringsselskapet du velger, vil forholde seg til dette.

  • Like 3
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...