Jump to content
Hundesonen.no

Hvordan unngå at ungdomsfakter blir uvaner

Recommended Posts

Vår Ceres er nå blitt ni måneder, og vi begynner å tro at vi har fått en tenåring i hus. Hun har vært ganske rolig og enkel å ha med å gjøre i to måneder nå, men de siste ukene har det skjedd en forandring på noen områder. For det første ønsker jeg gjerne tips på hvordan jeg skal håndtere nevnte utfordring, og for det andre, hvordan unngå at ungdomsadferd blir en fast uvane.

Det vi sliter med er:

1. Hun er utrolig stresset før vi skal ut. Når vi går for å ta på oss sko setter ulekoret i gang. Hun peser frem og tilbake og uler og piper i ett sett. Når vi kommer ut er hun også fæl til å trekke i starten og bjeffer el del når hun kommer ut. Men roer seg etter kort tid på tur. Må påpeke at det verste her er lyden i gangen, da hun piper/uler veldig høyt.

2. Hun bjeffer mer på folk/dyr ute. Hun blir veldig gira når hun treffer dyr ute, og bjeffer mye og bykser mot dem. Jeg prøver å få henne til å sette seg, og få kontakt, men det er ikke lett. Jeg setter meg ofte ned med henne og prøver å ha rotrening. Men når vi da prøver å gå videre, så bykser hun fremover og trekker mye.

3. Hun ødelegger ting. Vi har hittil priset oss lykkelig fordi vi ikke har hatt en hund som har ødelagt tingene våre. Men nå de siste ukene har hun både gnagd i stykker dørkarmen på badet, og to hundesenger er revet i fillebiter. 

4. På slutten av hver tur skal hun leke med båndet sitt. Det spiller ingen rolle om det er en to timers skogstur eller ti minutters tissetur, men når vi nærmer oss hjemme begynner hun å hoppe etter båndet sitt og ha dralek. Hun kan også finne på å nappe i jakka og skoene mine. Jeg har byttet litt på å ignorere, og å si tydelig «nei». Jeg har også forsøkt å få henne i sitt og bruke «gå pent»-kommando, noe som funker av og til. Men da må jeg ha godbit tilgjengelig.

Share this post


Link to post
Share on other sites

1. Vet ikke hva du gjør når dette skjer, men jeg ville muligens prøvd å holde hendene på hver side av hunden (ved skuldrene), og holde fast, men ikke hardt, og samtidig be om ro. Eller noe annet som eventuelt tidligere har fungert for å roe. Og så bare gjøre samme greia over tid. Ofte gir man opp for tidlig (fordi man gjerne venter resultat raskere enn hunden klarer). Jeg ville også krevd et sitt, som det siste før man går ut døra.

2. Trekk deg (og hunden) litt unna det hun bråker på/mot, og jobb videre med kontakt. Om du setter deg med henne, så er det fint (for de som da blir tvunget til å passere dere) om hun ikke får mulighet til å sitte å stirre på de som går forbi. 
Når passeringen er over, så bli stående til hun gir seg med å bykse frem. Stopp hver gang bykset kommer. Gi henne gjerne tid, på stedet, til å få rista seg. 


Har hatt en periode med mine, der de styra noe voldsomt i passeringer, både med trekking og med lyd. 
Verste vi kunne komme ut for da var de som klaska bikkja si i sitt midt på veien, og lot meg være den som skulle taue med meg to hunder med hilselyst forbi 😛 Hjalp svært lite at det satt hund og stirra på dem. Mine får IKKE lov til å stirre på andre hunder, så om jeg setter mine, så SKAL de ha fokus på meg (og bæreposen med godis 😛 jeg sørger for å belønne dem med).
Uansett... brått en dag slutta de å fjase, og nå funker ting veldig bra, egentlig :) 
Oppdaga det her om dagen, faktisk, hahaha.

3. Mens dere er hjemme, eller når hun er alene?

4. Dette gjør hoppedillen min fremdeles, til tider. Ikke noe er så digg som å få et strikkobbel smelt over lårene 😛  Jeg har slutta å vente henne ut (funker ikke, og gjør vondt og gjør meg sur), nå bare "brekker jeg opp" krokodillekjeften og ber henne gå fremover. 90% av gangene funker dette aldeles utmerket. Jeg gidder ikke dille med ting jeg ikke vil ha noe av. 
Når hun gjør som hun får beskjed om får hun belønning. Jeg har alltid med godbiter, og belønner rikelig det som er bra :) 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Grattis med fjortis i hus. :P

1. Her ville jeg ventet henne ut og ignorert henne fullstendig til hun er i en roligere sinnstilstand. Krever en god dose tålmodighet, særlig de første gangene til hun forstår hva som leder til det hun vil, men man får igjen for dette arbeidet. For å ytterligere dempe forventningene til selve påkledningssituasjonen kan det være en idé å kle på deg og hunden, for så å kle av igjen uten å gå ut eller gjøre noe spennende.

2. Her virker det som du holder på med sladretrening(?), så da er du på rett spor. Mine tips ut fra egen erfaring: Prøv å stopp på steder med god avstand til det som passerer, lettere for hunden å holde kontakten da. Bruk bare godbiter hunden er veldig glad i. Stapp i henne mens det går om det trengs, evt. la henne arbeide litt for å få tak i godbiten i hånda om det fungerer for henne, særlig i selve passeringen har jeg hatt nytte av dette. Ikke bry deg så mye med at hun skal sitte eller gjøre noe annet hvis det blir for vanskelig, bare ha fokus på kontakten.

Når passeringa er over kan det også være greit å vente litt for å skape ro i situasjonen. Da forsterker man litt de assosiasjonene og følelsene man vil ha under passering.

3. Er dette noe som skjer vilkårlig eller kun i enkelte situasjoner (hjemme alene f.eks)? Ha henne på et avgrenset område uten verdifulle ting når dere ikke kan følge med på henne. Sånt som dette går som regel over av seg selv. Ha gjerne diverse leker hun heller kan tygge på.

4. Gikk over hos min ene uten at jeg laget noe styr ut av det. Han holdt i båndet kanskje 60m så jeg gikk bare videre og latet som ingenting. Hun andre derimot var sånn som raskt gikk fra båndet til å henge i klær og meg, så det måtte stoppes. Med henne fungerte verken avledning med kommando (som du bruker) eller "nei", så jeg tråkket på båndet slik at det ble så kort at hun ikke klarte å bite meg eller det. Tanken bak var å gjøre det kjedelige, da hun fant det gøy å "kampe". Ventet til hun sluttet og var rolig før vi gikk videre.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg slenger meg inn i denne tråden. Valpen min er snart 9 mnd og jeg kjenner meg godt igjen i punkt 2. 3. og 4. Jeg har egentlig bekymret meg sykt over problemene han har med passering. Han girer seg så vilt opp i passeringer av andre hunder. Det er mye hunder i området vårt og jeg prøver så hardt jeg kan på sladretrening, men med variert resultat. Jeg har også en hund til som girer seg opp i passeringene på grunn av alt tullet til valpen, så det føles ganske håpløst der jeg står med to hunder som bjeffer og piper mot andre hunder, men vi jobber med det hver eneste dag. Valpen holdt på sånn mot mennesker og, men det har vi klart å få kontroll på. Skal følge tipsene som er beskrevet her videre, selv om det i blant er vanskelig å holde motivasjonen oppe når vi plutselig får helt krisepasseringer fordi vi må passere noen. 

Det her var vel ikke så mye til hjelp Sunivamb, men du er i hvert fall ikke alene om frustrende valpeatferd 😝  Vi får bare krysse fingrene for at vi klarer å få kontroll over det og at det bare er en periode 😅

Share this post


Link to post
Share on other sites

1. Spørs hvor tålmodig du er. Jeg hadde kanskje prøvd å fått til sitte/ligge i ro og uten lyd, men vet med meg selv hvordan gjennomføringsevnen blir, noen ganger har man det mer travelt og da blir det fort krøll om det blir veldig lite konsekvent. Men jeg hadde prøvd å starte der å se hvor dypt det sitter. Kanskje sitter det ikke så dypt og har seg ganske fort når man bare tar tak i det, og da er det jo greit. Viss ikke hadde jeg personlig nøyet meg med at hunden skal sitte/ligge i ro mens vi ordner oss samt litt selvkontroll på vei ut når vi kommer så langt, ikke bare ruse ut døra når de blir løst ut fra sitt/dekk. Tenker at generell ro er det viktigste, det vil ha en viss smitteeffekt uansett, også på lyd m.m. og ting vil roe seg noe når denne perioden er over igjen. Om det så da er igjen noe lyd så vil det være lettere å ta tak i siste rest når hode og kropp har roet seg, selv om det kanskje vil gjenstå en liten jobb. Men kanskje forsvinner det helt igjen også.

2. Her ville jeg nok lagt om litt én stund. Om jeg ønsker å gå tur bare for å gå tur, uten å trene eller tenke så mye på hadde jeg oppsøkt plasser det er lite folk og hunder å møte. Øvrig ville jeg tatt turen mer som ei treningsøkt enn en tur. Jobbe med fokus og ro også der det ikke er forstyrrelser eller konkrete problemer å jobbe med. Ikke trekke i bånd, ikke vær helt oppslukt av alt rundt, lukter, syn eller gå å lete etter spennende ting. Men fokus på deg. Lad opp med godis og leke, stopp å vent når hun hiver seg frem, Ikke bare vent til båndet er slakt, men til du ser at hjernen skrur seg på igjen at kroppsholdningen endres og at hun begynner å ofre noen tanker til deg som henger bak der. Bruk enkle lydighetsøvelser, triks, bruk miljøet rundt dere til noe positivt, man kan hoppe opp på ting, løpe rundt, gå slalåm mellom eller mye annet som gjør at man får ting å belønne, bygger samarbeid og jobber med å holde fokus på noe annet enn å fyre seg opp å stresse avgårde eller falle ut på andre hunder etc. Ikke sikkert de får de helt store resultatene før perioden roer seg, men du vil ha mye igjen for arbeidet her i ettertid uansett og det vil definitivt være en faktor i favør før at dette ikke blir en adferd hunden lærer seg å ha og tar med seg videre. Fordi hun ikke får utøvd den så mye når du holder henne opptatt med andre ting. Jeg ville nok også lagt turer i befolke områder til steder hvor det er forholdsvis oversiktlig og finnes en del muligheter til å trekke seg litt unna og gitt litt avstand i passeringer osv for å gjøre det enklest mulig. Der man ikke har sjans til å nå igjennom ville jeg bare kortet inn båndet å gått forbi uten å gjøre noe mer utav det i hverken den ene eller andre retningen. Å sitte i en park e.l. å se på livet, kan også være fordelaktig, men ikke alltid like lett eller behagelig på denne årstiden. 

3. Finn en måte å unngå slikt på mens det står på. Ha med på jobb, ha med i bilen, kompostbinger eller lignende, bur om nødvendig. Test gjerne litt økt aktivitet nå, fortrinnsvis før hun skal være alene, slik at hun er sliten og kanskje sover godt. Det kan være slitsomt mens det står på om man begynner tidlig på jobb etc, men det er fordi en periode også kan man kutte ut igjen. Og det er verdt det for å slippe å komme hjem til rasert hus. Har også sett folk legge igjen en bunke med aviser som hunden kan rive istykker forn skåne andre ting og lettere å bare rydde opp. Eller melkekartonger pakket inni hverandre med noe godis innerst som hunden må jobbe for å komme til.  Etc. Ja gjerne tyggeting tilgjengelig og evt noen leker.

4. Jeg hadde bare avbrutt sånt. Avledning er fint om det funker og man har godis e.l. tilgjengelig, viss ikke hadde jeg bare sagt nei, løsnet henne rolig, men bestemt fra båndet eller tatt tak i halsbåndet å holdt til hun roer seg om hun hopper osv, igjen, bare rolig og bestemt. Det må helt sikkert gjentas en del ganger, men da får man bare være litt tålmodig å unngå at hun får holde på sånn selv om hun fortsetter å prøve seg. Også prøve å huske godis for avledning så ofte som mulig😊

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen
23 timer siden, Sunnivamb skrev:

1. Hun er utrolig stresset før vi skal ut. Når vi går for å ta på oss sko setter ulekoret i gang. Hun peser frem og tilbake og uler og piper i ett sett. Når vi kommer ut er hun også fæl til å trekke i starten og bjeffer el del når hun kommer ut. Men roer seg etter kort tid på tur. Må påpeke at det verste her er lyden i gangen, da hun piper/uler veldig høyt.

Trene ro, ro, ro. Kontakt trening. I tillegg jobb med sitt og bli. At hun skal sitte på en anvist plass mens dere kler på dere. Jobb henne ned på jorden først med kontakttrening. Jobb først med at hun skal ta kontakt, deretter at hun skal holde øyekontakt med dere. Jobb dere opp gradvis på sekunder inntil hun kan holde i hvert fall 5 sekunder om gangen. Det er her magien skjer og hun vil roe seg. Dette kommer til å ta litt tid, bare så det er sagt. Rett og slett fordi hun har fått lære seg å gire seg opp. Det tar litt tid å snu, men jo mer konsekvent dere er, jo fortere vil det bli bedre. 

Tren også noen repetisjoner med kontakt når dere har kommet på utsiden av døren. Det er høyt stressnivå som gjør at hunder trekker i båndet på tur. Stopp opp på turen og tren kontakt når hun trekker mye i båndet. Belønn all frivillig kontakt, eller at hun snur hodet mot dere på tur. 

Trenger dere en quick fix noen ganger der dere har det travelt og ikke kan trene, gi henne noe å tygge på mens dere kler på dere. 

23 timer siden, Sunnivamb skrev:

2. Hun bjeffer mer på folk/dyr ute. Hun blir veldig gira når hun treffer dyr ute, og bjeffer mye og bykser mot dem. Jeg prøver å få henne til å sette seg, og få kontakt, men det er ikke lett. Jeg setter meg ofte ned med henne og prøver å ha rotrening. Men når vi da prøver å gå videre, så bykser hun fremover og trekker mye.

Hvis du ikke får kontakt, så betyr det at du enten er for nærme forstyrrelsen og/eller at du har for lav kvalitet på godbitene. Snu deg med ryggen til det som skal passere og ha hunden foran deg. Belønn så ofte du må for at hun blir værende hos deg (viktig at det ikke er kontinuerlig mating, da avleder du bare og hun lærer ingen ting). Når hun har landa såpass at hun ikke prøver å løpe forbi beina dine, begynner du med å belønne både at hun ser på deg OG at hun kikker på det som passerer. Det er viktig å belønne idet hun kikker bort på noe. Her er det en fordel å bruke en klikker for å markere det, eller et kort og presist "bra!". Dette fordi det er vanskelig å time selve godbiten når alt går så fort. Husk at du bør trene henne rolig etter hver passering, ellers vil du gå videre med forhøyet stress og hun vil reagere mye på neste passering også. Det gjør du ved kontakttrening og å holde øyekontakt. 

Her er en film av hvordan det ser ut i praksis. Regn med at du trenger mer avstand på en utrent hund.

 

23 timer siden, Sunnivamb skrev:

3. Hun ødelegger ting. Vi har hittil priset oss lykkelig fordi vi ikke har hatt en hund som har ødelagt tingene våre. Men nå de siste ukene har hun både gnagd i stykker dørkarmen på badet, og to hundesenger er revet i fillebiter. 

Det kan være hormonelt og vil mest sannsynlig gå over med alderen. Steng av slik at hun ikke har mulighet til å ødelegge. Ha kompostgrinder foran døråpninger/lister osv. der hun har tilgang eller bruk en grind inne hun kan være i når hun er alene fram til det gir seg. La henne ha tepper å ligge på framfor hundesenger. 

23 timer siden, Sunnivamb skrev:

4. På slutten av hver tur skal hun leke med båndet sitt. Det spiller ingen rolle om det er en to timers skogstur eller ti minutters tissetur, men når vi nærmer oss hjemme begynner hun å hoppe etter båndet sitt og ha dralek. Hun kan også finne på å nappe i jakka og skoene mine. Jeg har byttet litt på å ignorere, og å si tydelig «nei». Jeg har også forsøkt å få henne i sitt og bruke «gå pent»-kommando, noe som funker av og til. Men da må jeg ha godbit tilgjengelig.

Den enkleste løsningen er å gå til innkjøp av kjettingbånd, det er ekkelt å bite i. Du kan også stoppe opp og gi et godbitsøk når hun begynner med dette, eller trene kontakt. Se litt hva som fungerer best. Når min unghund finner ut at hun skal bølle med sambo, avleder jeg henne med godbitsøk eller trening. 

 

Mye av dette dere går igjennom er ting man fort kan forvente at skjer når valpen blir unghund. Så det aller beste tipset til framtidige hunder, er å forebygge det. Jobbe med ro og kontakttrening fra dag en. Både i passering, før tur og på tur. På den måten rekker de ikke å utvikle uvanen før de har lært seg gode vaner. Dette hjelper selvfølgelig ikke deg en dritt nå, men du skal kanskje ha flere hunder i framtiden :)

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Kjenner meg veldig igjen i pkt. 2! Har en 5 mnd gammel valp som også har fått den uvanen og bjeffe på hunder, men hun bjeffer fordi hun er usikker, så blir jo litt annerledes igjen. Hun reagerte også en periode på mennesker som gikk på ski, det var jo døds skummelt, men dette har hun heldigvis sluttet med nå ved hjelp av trening. 

Måten vi trener på er veldig lik den måten Sprettballen over foreslår. Vi prøver å ta god avstand, og jeg belønner kontinuerlig når hun ser på hunden/personen på ski. Nå har vi kommet til det punktet at hun kun bjeffer akkurat i det hunden passerer når vi ikke har god nok avstand. 

Du er ihvertfall ikke alene! 😅

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Takk for mange gode tips! Har ikke tid til å svare hver enkelt av dere, men kan forsøke å lage et generelt svar.

Kan først og fremst nevne det at vi har egentlig jobbet mye med både kontakt og passering siden Ceres var liten, og vi har gått på to kurs. Grunnen til at jeg ønsket flere tips her, var at det var adferd som ikke var så lett å løse med den måten jeg tidligere har brukt. Setter derfor veldig stor pris på alle tips, og tror nok vi skal få til å trene bort ting før det blir en uvane! Det er vel litt slik det er å ha unghund.

Tror forsåvidt også at gjengangeren for alle disse situasjonene er at hun stresser seg opp, og at vi må jobbe med ro.

Har prøvd litt av tipsene deres, så kan gi en tilbakemelding på hvordan det går:

1. Jeg har prøvd det å holde henne litt på ryggen og si at hun skal være rolig. Det hjelper egentlig ganske mye, men gjør det ikke perfekt enda. Som mange påpeker er det ikke alltid jeg kan ta meg tiden til å vente til det er helt stille, fordi ofte er det jo en grunn til at man skal ut. Men vi skal prøve å øve mer på ro, og også øve på dette i en «falsk» situasjon der vi bare kler av oss igjen også. Kan også prøve sitt og bli.

2. Til dette punktet skjønte jeg det som at jeg var litt på riktig vei. Og det tenker jeg jo kanskje selv også, for det er ikke sånn at hun blir gira hver gang hun møter andre, bare av og til. Og særlig med en gang vi kommer ut. Har hvertfall begynt å ta med godbiter også for de små tisseturene, slik jeg kan prøve å ha sladretrening og jobbe med kontakt.

3. Det er helt sikkert hormonelt, og vi er på ingen måte veldig hysteriske for dette. Hun har forsåvidt heller ikke ødelagt noe siden jeg skrev denne posten, men så har vi ikke hatt henne mer på badet alene heller (har testet ut andre steder i leiligheten). Tror det som kan være med dørkarmen på badet var at den minte veldig om en pinne (haha). Kan for øvrig også nevne at hun bare ødelegger når hun er alene, noe jeg tenker betyr at hun ikke bare sover lenger, men at hun blir leken og rampete. Det handler jo kanskje også med å finne ro. 

4. Det med båndleking er vel det eneste jeg ikke klarer å være konsekvent på. Rett og slett fordi jeg blir litt pissed, og ikke gidder av og til. Det er utrolig kaldt ute, og da er det lett å bare skyndte seg inn, mens hunden leker drakamp bak ryggen min. Men når jeg tar ordentlig tak i det, øver på ro-trening og gjør gå pent-kommando med godbiter på den siste strekningen hjem så går det fint. Tror nok kanskje det gjelder å være føre var og bare sette i gang med det før hun skal begynne å leke. Eller kanskje ha med en tyggeleke som hun kan få ha i munnen sin det siste stykket hjem.

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg ble litt glad av denne tråden, godt det ikke bare er min som har slike unoter.  Min tenåring er både kreativ-destruktiv og liker å herje med båndet en gang i mellom. Ødeleggelsestrangen har blitt kanalisert til i hovedsak vedpinner stjålet av vedkurven, det er greit nok. Og når hun vil herje med båndet er vi stort sett på gårdsplassen hjemme, så da bare slipper jeg hele båndet og går til døra. Da er det ikke gøy mer, gitt 😂 Så lenge jeg ignorerer og helst slipper båndet så er det over på få sekunder.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Min er like gammel som din, og jeg har hele veien slitt med det at han jager bånd og skal bite i bein 🙈 det har heldigvis blitt MYE bedre, så nå gjør han det kun noen ganger når han går løs på tur og rett før vi kommer hjem (som din).

Jeg har rett og slett bare stoppet hver gang han har tatt i båndet (eller beina). Det er kjedelig som pokker hvis de holder på en stund, men det funker som gull. Om han har vært veldig gira på bein, så har jeg tatt tak i selen hans og bare stått en stund slik at han roer seg. Da har han ofte bare løpt videre når vi begynner å gå igjen. :)

 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



×